Gå til innhold
Hundesonen.no

Tolk på Phoebe


PhoNuLi

Recommended Posts

På den andre siden vet kanskje ikke Tulla hva moren min heter?? :):lol:

Hun trur nok bare at hun heter "mamma", så det ble nok litt forvirring. :lol:

Jeg husker bare Maris uftrolige framstilling om da Tøddel ble tolket. :)

Men ja, jeg er skeptisk. Det blir litt som ukebladhoroskop. Det passer noen om man bare skriver det til mange nok. Og hvem vil vel ikke vite at hunden elsker de over alt på jord? Noen få har kanskje evner som andre ikke har, men det er for mange der ute nå som bare går et kurs og så starter å tjene penger på denne måten. Men hver sin lyst hva man liker å bruke penger på...

Når man tenker på hvor mye industrispionasje som foregår via åpne kilder, så blir liksom dyretolking ikke så avanserte greier føler jeg. Det er jo bare å lese litt om rasen, anta at hunden er rasetypisk, google etter hjemmesider og blogger og legge på litt klisjéaktige ting, så kommer man vel opp med noe som mange vil ta som god fisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har hatt tolk på hesten min, det eneste jeg sendte inn var bilde av hodet hennes (mitt valg for at tolken ikke skulle kunne se hvilken rase det var) og navnet, altså kallenavnet hennes og ikke stamtavle navnet. Jeg fikk ett svar som jeg i utgangspunktet ikke skjønte bæret av, men essensen dekket ihvertfall ikke slik jeg opplever min hest. Det tolken fant var ett smertepunkt som ble temmelig nøyaktig beskrevet, det er undersøkt i alle vinkler og finner absolutt ingenting som skulle tilsi at hesten har smerter, hverken der eller andre relaterte steder. Jeg syns det er interessant, men forbeholder meg fortsatt retten til å være skeptisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er utrolig skeptisk til dyretolking da jeg(igjennom andre) har vært borti de av typen useriøse tidligere. Til tross så bestemte jeg meg for å prøve dette på hesten min, etter mye positivt fra et par som hadde brukt samme tolken, og ble mektig imponert. Jeg bestemte meg for at 500kr kunne jeg avse, og det i beste fall så fikk jeg noe utav det, og det gjorde jeg. Det var liksom ikke bare gennerelt, men t.o.m. motsigende ting(altså en ganske stor sjanse og ta om man skal gjette). Det var ca 2 A4 sider med svar og 99% stemte på en prikk, den siste prosenten kan jeg ikke si så mye om da den innbefant spøkelser i stallen, men det jeg kan si er at hun som eier stallen her mener det stemmer.

Det som taler for er: Jeg oppga 'falskt' navn på hesten(så det er umulig og søke opp info), hun har ikke truffet meg, eller hesten noen gang. Jeg kjenner ingen som kjenner henne. Den eneste opplysningen jeg oppga var at hesten var traver, i et veldig åpent spm. Jeg la med et gammelt bilde så hun ikke er helt lik seg slik hun er i dag.

Like vell fikk jeg utfyllende innfo om alt fra A-Å når det gjaldt hesten og også en del info om meg selv og min livssituasjon.. Dette var ikke bare gennerelt, og hesten min er jo ikke helt generell, så det hadde hun ikke kommet langt med. :ahappy:

Jeg forstår det ikke, men kan ikke annet enn å tro på det etter dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forklaringen jeg har hørt på at alle kan ha evnen er visst at den ligger i oss, men pga vår moderne livstil har vi 'mistet' den mer og mer.

"Feilen"ligger ofte hos foreldre og andre voksenpersoner. Alle mennesker har dette i seg,men når vi er små og forteller om vår usynlige venn og andre "fantasifostre" får vi høre at dette er tull. Hører man det mange nok ganger tror man ofte på det selv og på den måten stenger man "sensorene" eller kall det hva du vil. :ahappy:

Jeg vet at dette er fullt mulig da jeg har gjort det selv på flere hunder,mennesker og et par katter. Skal ikke påstå at jeg er særlig dreven så en eller flere A4 sider klarer jeg nok ikke å hente inn, men jeg har inntrykk av at enkelte dyr rett og slett ikke er så snakkesalige at man får stort med info.Andre igjen er noen skikkelige bøllefrø som finner på masse tull for å forvirre den eventuelle tolken,frustrerende men morro om man gidder å bruke litt humor. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv vært på kurs med Olav Moldestad (han fra åndenes makt) en gang og selv om det var artig og interessant så var det absolutt ingen der som plutselig ble synske eller noe som helst annet mystisk.... :ahappy:

Litt ot, men Olav bor nå i Askim og er forlovet med en gammel arbeidskollega av meg og de driver noe ala healingsenter eller noe i den duren her i byen... :lol::D Kanskje jeg skal legge turen min innom dem en dag å få tolket Blondie litt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...