Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan komme i kontakt med oppdretter


AnkiogBonita

Recommended Posts

Det siste året har jeg brukt mye tid på å velge rase på hund nummer to. Har sett på flere ulike raser jeg kunne tenkt meg, og no har jeg endelig blitt sikker i mitt valg av rase.

Og nå kommer det store spørsmålet: Hvordan komme i kontakt med oppdretter?

Er det best å ringe eller å sende en mail?

Jeg er ikke særlig glad i å prate i telefonen med folk jeg ikke kjenner, og kan dessverre raskt bli både nervøs og en klondrian når jeg skal få frem hvem jeg er og hva jeg vil frem til :icon_redface: .

Ved en mail kan man sitte i ro og mak skrive om seg selv, og hva man ønsker når det kommer til hunden. I tillegg kan man få ned spørsmål på ting man lurer på.

Jeg er usikker på hvordan jeg skal gå frem i og med at det er viktig at oppdretter får et bra inntrykk av meg som en eventuell valpekjøper. For jeg har inntrykk av at førstekontakt med valpekjøper avgjør om oppdretter vurderer å holde kontakt.

Jeg fikk Bonita gjennom omplassering da hun var 2 mnd, og har derfor ikke kj;pt hund hos en oppdretter f;r.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som kennel assistent så ser jeg at vi helt klart får mest mail fra folk som ønsker å kjøpe valp fra oss. Det greit å starte med mail, men de fleste oppdrettere vil på et eller annet punkt ønske å snakke med deg personlig,fordi det er lettere å luke ut uaktuelle valpekjøpere på den måten. Man kan skrive mye fint om seg selv på mail, uten at det nødvendigvis er slik, og man har også mulighet for å lyve og holde på en løgn på en annen måte en hvis man snakker med oppdretter på telefon, eller treffer vedkommende.

Send en mail du, men forbered deg på at oppdretter helt sikkert ønsker å snakke med deg personlig før h*n setter deg opp på liste :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først sende en prestentasjon på mail, og etter at jeg har fått svar, spør jeg om jeg kan slå på tråden og avtaler et tidspunkt. Jeg mener at man må snakke med noen på telefon på et eller annet tidspunkt uansett i en slik prosess, så det er bare å kaste seg ut i det. Bedre å få det overstått fort. De flese er trivelige å snakke med, og hvis man har et ark med spørsmål skrevet ned på, så går praten av seg selv.

lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja klart man må belage seg på å snakke med oppdretter også:angry: Det jeg gjorde var å sende en mail, for å i det hele tatt å høre om det var noen valper igjen, og om det var en sortprikket hanne, og det var det. Jeg skrev bare kort om meg selv, også skrev jeg at om det i det hele tatt ble aktuelt å ta dette videre (ikke ordlyden jeg brukte da), så kunne jeg fortelle mer om meg selv og sånn. Etter mailen ble det telefonsamtale og besøk :lol: og Casper :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar :angry:

Er verst å ta kontakt syns jeg :icon_redface: Men når man først har fått presentert seg så går det meste seg til :lol:

I kveld blir det kladding av mail ser det ut til, og kanskje får man tilbakemelding i løpet av de nærmeste to ukene.

Er ikke snakk om valpekjøp før om enda et års tid, men er vel en fordel å bli kjent med oppdretter i forkant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg hva en oppdretter foretrekker, men jeg som valpekjøper foretrekker å sende mail først. Og det er av samme grunner som du beskriver. Jeg hater å ta opp tlf og ringe til fremmede, og samtalen føles fort for meg som om den er unaturlig, jeg glemmer det jeg skulle ha sagt, og det jeg skulle ha spurt om.

I en mail til oppdretter begynner jeg kort å fortelle om meg og mitt. Så slenger jeg ut noen spørsmål jeg ønsker å få svar på, og får også med hva mine planer for kommende valp er.

Er nesten litt standard mail om jeg skal spørre en oppdretter om noe (selvom jeg bare er nysgjerrig). Og det virker som om det fleste er fornøyd med det, og har fått svar på nesten alle mailer jeg har sendt.

Så skader ikke å sende mail, svarer dem ikke innen en uke eller noe så bør man prøve å ringe. Ha spm klare (jeg skriver ofte ned det jeg vil få frem i en samtale, rett og slett fordi jeg blir så nervøs).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle tips er notert ned. Har fått skrevet en kladd på mail nå :lol: Skal få sendt den i starten av neste uke :wub:

Hvor mange oppdrettere er det vanlig å ta kontakt med når man er på utkikk etter valp? Det er 4 oppdrettere jeg kunne tenkt meg å tatt kontakt med. Har blitt anbefalt disse av flere valpekjøpere jeg har snakket med som har denne rasen. Vil være litt kresen i og med at dette er en forholdsvis ny rase her i Norge, og populariteten etter rasen har bidratt til at det avles mere på den.

Dette blir spennende :lol: Kan hende det blir en valp på Bonita og meg i løpet av de neste to årene :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har godt inntrykk av alle de hundene jeg har sett fra disse 4 oppdretterne. Både gemyttmessig og helsemessig virker å være bra :wub: Men det er 2 oppdrettere som skiller seg ut fra de to andre med tanke på å være interessert i å stille opp for valpekjøperne dersom det skulle være behov for det. Har ingenting å si på de hundene jeg har hatt med å gjøre fra disse 4 oppdretterne.

Dette blir ei spennende tid fremover :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...