Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva heter denne fargen?


Blondiemamma

Recommended Posts

Mener det er Particolor eller Irish spotting/mantle. Husker ikke helt, lenge siden jeg var inni salukifargene :angry:

Vet ikke hva de heter på norsk da :lol:

Edit: Particolor Rød/hvit tror jeg salukien på bildet ditt er. Ligner ivertfall fargen på denne: http://saluki-norway.com/arkiv/importer/badavie_halfway_to_heaven.html :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke pigmentflekker/fregner har noe eget navn blant salukifargene. Antar at det er med salukien som en del andre mynderaser, at det finnes litt ulike betegnelser på samme farge. Fargene anses som regel ikke som særlig viktige. Den eneste fargen jeg vet det har vært kontroverser om på saluki er brindle.

Her er en fin oversikt over en del salukifarger (mulig det finnes flere kombinasjoner og varianter):

http://www.saluki.se/index.php?option=com_content&view=article&id=55&Itemid=73

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke dette blue merle? :wub: Syns ihvertfall den kledde den fargen veldig bra! Og med blått øye også, ser det ut som. FIIIIIN!

Visst er den merle - derfor tror jeg egentlig det er en lurcher (dog med mye greyhound i seg). Du har ikke link til siden du fant bildet på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som vet hva den heter på norsk? Er fargen vanlig?

11046_101282396561887_100000403804848_31121_1966991_n.jpg

Particolor hvit/rød og det er en vanlig farge :) Dog har vi hittil ikke være overbesalukiet av parti-fargene de siste årene, men det virker som de er på g.. igjen nå.

Mener det er Particolor eller Irish spotting/mantle.

Irish mark er hvis hunden har en krave liksom :wub:

Jeg har en fantastisk flott link et sted som virkelig viser de forskjellige fargene og kombinasjonene, men hvor pokker har jeg gjort av den :lol:

Tror ikke pigmentflekker/fregner har noe eget navn blant salukifargene. Antar at det er med salukien som en del andre mynderaser, at det finnes litt ulike betegnelser på samme farge. Fargene anses som regel ikke som særlig viktige. Den eneste fargen jeg vet det har vært kontroverser om på saluki er brindle.

Nei, pigmentflekker har ikke eget navn, men flekker/fregner kan ha noe å si hvorvidt hunden er enten fx black/tan eller tricolor.

Og kontroverser om brindle ja. Den er tillatt, men ikke ønsket. Tøys spør du meg, det er en farge som er helt ok fra salukiens opprinnelsesland, men noen kloke hoder her i vesten har funnet ut at det er feil. Har selv sett den og den var vakker som tusan.

Jaggu er det mye fine farger på salukiene... Bare sett de mest "vanlige" jeg :lol: Fant denne fine jenta også da jeg var inne å så på hjemmesiden til valpen til Kristin..

Xass Farah Elaheh:

P6202052.JPG

P6202006.JPG

(Bildene er hentet fra alwathbasaluki.com)

Saluki har et fargespekter som selv de mest garva kan gå seg vill i :)

Og denne frøkna her er en av to sjoko i dette kullet og faktisk er hun halvsøster til Ida's Kajsa, de har samme pappa. I Kajsa's kull kom det også to sjoko glatte :lol:

Bardmand: jeg tenkte også lurcher da jeg så bildet, men nå er jeg heller ikke mye inne i Grey farger da.... Tenkte også bittelitt Polsk, men der har jeg kanskje bommet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg tenker lurcher når jeg ser en merle mynde/"mynde", er at man ofte blander collie-typer inn i lurchere (for arbeidsmoral og lydhørhet ...). Har aldri sett bilder av renrasete, merle greyhounds, men en hel del av merle lurchere med collie-bakgrunn. Har heller aldri sett bilder av merle polakker, men er enig i at hode og det lille man ser av typen ellers kan være snarlik en polakk. For øvrig må man huske på at det ikke akkurat er utstillingsgreyhounds som brukes i lurcheravlen, så de kan se litt hvordan som helst ut, sikkert også som polakker. At jeg aldri har hørt om eller sett renrasete merle mynder betyr selvsagt ikke at det ikke finnes, men jeg tviler ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er ikke akkurat noen vanlig grey farge, derfor den fikk min oppmerksomhet. Skal høre med eieren om det er en blanding hun har. Tenkte litt tanken om at det kunne ha oppstått noen slags feilfarge i et kull eller noe, men det må vel visse regler til for at det skal bli merle uansett.. (er ikke så inne på det der :wub:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelige farger :wub:

Nå er dette Greyhound da, men jeg har aldri sett en slik farge på en før:

link til bilde

Er ikke dette blue merle? :lol: Syns ihvertfall den kledde den fargen veldig bra! Og med blått øye også, ser det ut som. FIIIIIN!

Den var fiiin :lol: Jeg er jo ikke svak for blåeøyne i det hele tatt... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest mye om fargene på saluki og de kan virkelig være i utrolig mange farger. Selv syns jeg mi er litt spesiell som er så utrolig dyp rød. De fleste som er røde har litt "gråere" partier på beina og snuten blant annet.

Oppdretteren min hadde en korthåret som nesten så ut som en korthåret tricolour collie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Jane. Ja jeg har visst det:-) Har alltid vært så fasinert av de. Når jeg da fant en oppdretter som virket seriøs g i tillegg hadde ei nydelig rød snuppe til salgs, ja så slo jeg til.

Hun er veldig ulik Lykke både i oppførsel og utseende. Men samtidig så går de godt sammen. Hun begynner å bli husvarm og kan være virkelig vilter i flekkene. Det eneste de har til felles er at de er korthåret og rød på farge, hi hi:)

Foreløpig syns jeg Lykke og Lady komplimenterer hverandre godt. Og så er det ufattelig spennende å bli ordentlig kjent med en ny rase. Rett og slett godt med litt forandring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bilde av henne nå og var er vakker! :innocent:

Kan tenke meg det er en forandring fra Boxer ja, men sikkert artig å prøve noe annet også. Hyggelig å høre at jentene dine går godt sammen også, de var jo bare herlige der de lå i sofaen på bilde, blir spennende å høre hvordan livet blir nå med Mynde og Boxer i hus :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...