Gå til innhold
Hundesonen.no

"Forplikter" man seg til kjøp om man besøker valpene


Petra

Recommended Posts

Jeg hadde en diskusjon med en venninne her om dagen angående takt og tone rundt valpekjøp, og har lyst til å høre hva dere andre her inne synes om saken. Må understreke at dette er et rent teoretisk spørsmål, ingen av oss er i eller har vært i en slik situasjon.

Si at du har tatt kontakt med en oppdretter angående et kull, dere har snakket mye frem og tilbake på telefon/mail og du gir uttrykk for at du er veldig interessert i kullet. Så kommer du på besøk til oppdretter, og alt virker helt OK. Valpene er friske og fine, oppdretter virker grei og seriøs, og h*n vil gjerne selge deg en valp. Allikevel er det en liten stemme som sier deg at valpen ikke er heeeelt som du ønsker at den skal være. Selv om du ikke har de største ambisjonene kunne du allikevel tenkt deg bittelitt mer arbeidsvilje, hakket bedre pigment eller noe slik. Eller bare at kjemien mellom deg og valpen kunne vært hakket bedre. Det er altså ikke noe galt med hunden, og den vil fungere greit nok til det du skal ha den til, men den er allikevel ikke helt det du ønsker deg.

Venninnen min, som i mine øyne er temmelig konfliktsky, mener at man bør kjøpe hunden allikevel. Hun sier at når oppdretteren har brukt masse tid på å svare på alle spørsmålene sine, invitert deg inn i hjemmet sitt osv osv, så ville det vært uhøflig å trekke seg pga bagateller. Jeg selv synes det hadde vært feil å kjøpe en valp fordi man føler seg forpliktet til det. Samtidig aner jeg ikke hvordan man skulle forklart dette for oppdretter uten av vedkommende blir sint, skuffet etc. Særlig hvis det dreier seg om en rase hvor det ikke er mange egnede valpekjøpere og kullet nærmer seg leveringsklar alder.

Hva mener dere? Er det greit å trekke seg i siste liten, eller har man forpliktet seg moralsk på et eller annen tidspunkt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er man ikke forpliktet til å kjøpe den. Men "moralsk" bør man jo gjøre dette klart for oppdretteren så fort som mulig, såklart.

Hvis det har vært et veldig hyggelig besøk, dere har snakket om kjøpet (uten å love noe verken den ene eller andre veien), etc, vil nok oppdretter avvise evt. andre interessanter helt til h*n har hørt noe fra "deg". Derfor bør man gjøre det klart at man er i tvil så fort som overhode mulig.

Synes jeg...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man har ikke forpliktet seg før kontrakten er signert. Har man en god dialog med oppdretter, bør det ikke være noe stort problem å forklare hvorfor man tar valget. Har man ikke en så god dialog med oppdretter, vel så er det uansett ikke riktig oppdretter. Men det skal selvfølgelig snakkes med oppdretter om så fort tvilen melder seg. Såpass skylder man hverandre

Det at oppdretter kan brenne inne med valp fordi man trekker seg, det synes ikke jeg man skal tenke veldig mye på. Det bør være såpass viktig for oppdretter at valpene kommer til riktig hjem, ikke bare et hjem, at de uansett ikke ville solgt valp til noen som tviler på om dette er rette hund for dem.

EDIT: La til litt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, en har ingen forpliktelser - det er bedre å backe ut, enn å ha en hund i ti-tolv år som en egentlig synes mangler noe. Jeg ville ikke solgt valpen til noen som egentlig helst ville hatt en annen valp, hadde jeg visst det, jeg vil at valpekjøper og valp skal starte med best mulig utgangspunkt.

Som oppdretter bruker en mye tid og energi og ressurser - en bruker tid på å undersøke potensielle valpekjøpere, og forkaster noen underveis. Jeg føler meg ikke forpliktet til å selge valp til noen, bare fordi vi har snakket sammen flere ganger og de har fått lov til å komme på besøk i valpekassa. Det går begge veier, altså, og det kan jo være at den valpen som valpekjøper ønsker ikke er den valpen de kan få - vil de da ha en av de andre i kassa, eller vil de gå et annet sted?

Når det er sagt, er det selvfølgelig redelig å si fra så fort som mulig at en ikke ønsker valp likevel, slik at oppdretter kan fortsette med kabalen "rett valp til rett eier". Om en vet det når valpen er fem uker, kan en si fra da, og ikke vente til en skulle ha hentet valpen.

Ellers er min erfaring at de aller fleste som skal ha en primært familiehund blir sjeleglad for den valpen de får i sine armer, og ikke kaster to blikk etter de andre når de har fått valpen "sin" i armene. Det er de som har mer kunnskap og ambisjoner som kan være kresne og tenke seg om - og de er i fåtall, når en tenker på de 40.000 (?) valpene i året som fødes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er man ikke forpliktet til å kjøpe den. Men "moralsk" bør man jo gjøre dette klart for oppdretteren så fort som mulig, såklart.

Hvis det har vært et veldig hyggelig besøk, dere har snakket om kjøpet (uten å love noe verken den ene eller andre veien), etc, vil nok oppdretter avvise evt. andre interessanter helt til h*n har hørt noe fra "deg". Derfor bør man gjøre det klart at man er i tvil så fort som overhode mulig.

Synes jeg...

Susanne

Signerer. Det er ufint rett og slett, å la oppdretter tro at "du" skal kjøpe valp, og i "siste liten" trekke seg, uten noe videre om og men. Gi beskjed med én gang, at "dine" intensjoner om valpekjøp er med forbehold at "du" og valpen "klikker".

Vet om mange som setter seg på liste hos mange forskjellige oppdrettere, og trekker seg enten i dét valpene blir født (best egentlig, for da har oppdretter sjans til å finne andre), eller når de begynner å nærme seg leveringsklare. Noen gjør det kanskje fordi det ikke er et nøye gjennomtenkt valg og bare "har lyst på", ikke vet jeg.

Men det er klart, at om man ikke helt får den rette "feelingen" når man er på valpebesøk, så har man all rett til å trekke seg. Men de fleste oppdrettere setter nok pris på den ærligheten og respekten det står av, at man kan gi en klar beskjed på at man trekker seg og gjerne hvorfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg er enig med Emma og Susanne jeg, jeg forbeholder meg også retten til å ikke selge en potensiell valpekjøper en valp. Jeg gjorde det sånn når jeg hadde kull at de som kom på besøk og snakket om kjøp, så sa jeg at de kunne dra hjem og tenke på det og at vi skulle tenke på det og kontakte dem innen en spesifikk dag. De fleste ga også uttrykk for hvilken valp de kunne tenke seg, jeg hadde ikke noe problem med det, for jeg ledet dem jo dit :banana:

Det er aldri noen forpliktelse før man har sagt du kan få kjøpe valp og valpekjøperen sier jatakk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...