Gå til innhold
Hundesonen.no

"Forplikter" man seg til kjøp om man besøker valpene


Petra

Recommended Posts

Skrevet

Jeg hadde en diskusjon med en venninne her om dagen angående takt og tone rundt valpekjøp, og har lyst til å høre hva dere andre her inne synes om saken. Må understreke at dette er et rent teoretisk spørsmål, ingen av oss er i eller har vært i en slik situasjon.

Si at du har tatt kontakt med en oppdretter angående et kull, dere har snakket mye frem og tilbake på telefon/mail og du gir uttrykk for at du er veldig interessert i kullet. Så kommer du på besøk til oppdretter, og alt virker helt OK. Valpene er friske og fine, oppdretter virker grei og seriøs, og h*n vil gjerne selge deg en valp. Allikevel er det en liten stemme som sier deg at valpen ikke er heeeelt som du ønsker at den skal være. Selv om du ikke har de største ambisjonene kunne du allikevel tenkt deg bittelitt mer arbeidsvilje, hakket bedre pigment eller noe slik. Eller bare at kjemien mellom deg og valpen kunne vært hakket bedre. Det er altså ikke noe galt med hunden, og den vil fungere greit nok til det du skal ha den til, men den er allikevel ikke helt det du ønsker deg.

Venninnen min, som i mine øyne er temmelig konfliktsky, mener at man bør kjøpe hunden allikevel. Hun sier at når oppdretteren har brukt masse tid på å svare på alle spørsmålene sine, invitert deg inn i hjemmet sitt osv osv, så ville det vært uhøflig å trekke seg pga bagateller. Jeg selv synes det hadde vært feil å kjøpe en valp fordi man føler seg forpliktet til det. Samtidig aner jeg ikke hvordan man skulle forklart dette for oppdretter uten av vedkommende blir sint, skuffet etc. Særlig hvis det dreier seg om en rase hvor det ikke er mange egnede valpekjøpere og kullet nærmer seg leveringsklar alder.

Hva mener dere? Er det greit å trekke seg i siste liten, eller har man forpliktet seg moralsk på et eller annen tidspunkt?

Skrevet

Selvsagt er man ikke forpliktet til å kjøpe den. Men "moralsk" bør man jo gjøre dette klart for oppdretteren så fort som mulig, såklart.

Hvis det har vært et veldig hyggelig besøk, dere har snakket om kjøpet (uten å love noe verken den ene eller andre veien), etc, vil nok oppdretter avvise evt. andre interessanter helt til h*n har hørt noe fra "deg". Derfor bør man gjøre det klart at man er i tvil så fort som overhode mulig.

Synes jeg...

Susanne

Skrevet

Man har ikke forpliktet seg før kontrakten er signert. Har man en god dialog med oppdretter, bør det ikke være noe stort problem å forklare hvorfor man tar valget. Har man ikke en så god dialog med oppdretter, vel så er det uansett ikke riktig oppdretter. Men det skal selvfølgelig snakkes med oppdretter om så fort tvilen melder seg. Såpass skylder man hverandre

Det at oppdretter kan brenne inne med valp fordi man trekker seg, det synes ikke jeg man skal tenke veldig mye på. Det bør være såpass viktig for oppdretter at valpene kommer til riktig hjem, ikke bare et hjem, at de uansett ikke ville solgt valp til noen som tviler på om dette er rette hund for dem.

EDIT: La til litt

Skrevet

Nei, en har ingen forpliktelser - det er bedre å backe ut, enn å ha en hund i ti-tolv år som en egentlig synes mangler noe. Jeg ville ikke solgt valpen til noen som egentlig helst ville hatt en annen valp, hadde jeg visst det, jeg vil at valpekjøper og valp skal starte med best mulig utgangspunkt.

Som oppdretter bruker en mye tid og energi og ressurser - en bruker tid på å undersøke potensielle valpekjøpere, og forkaster noen underveis. Jeg føler meg ikke forpliktet til å selge valp til noen, bare fordi vi har snakket sammen flere ganger og de har fått lov til å komme på besøk i valpekassa. Det går begge veier, altså, og det kan jo være at den valpen som valpekjøper ønsker ikke er den valpen de kan få - vil de da ha en av de andre i kassa, eller vil de gå et annet sted?

Når det er sagt, er det selvfølgelig redelig å si fra så fort som mulig at en ikke ønsker valp likevel, slik at oppdretter kan fortsette med kabalen "rett valp til rett eier". Om en vet det når valpen er fem uker, kan en si fra da, og ikke vente til en skulle ha hentet valpen.

Ellers er min erfaring at de aller fleste som skal ha en primært familiehund blir sjeleglad for den valpen de får i sine armer, og ikke kaster to blikk etter de andre når de har fått valpen "sin" i armene. Det er de som har mer kunnskap og ambisjoner som kan være kresne og tenke seg om - og de er i fåtall, når en tenker på de 40.000 (?) valpene i året som fødes.

Skrevet

Selvsagt er man ikke forpliktet til å kjøpe den. Men "moralsk" bør man jo gjøre dette klart for oppdretteren så fort som mulig, såklart.

Hvis det har vært et veldig hyggelig besøk, dere har snakket om kjøpet (uten å love noe verken den ene eller andre veien), etc, vil nok oppdretter avvise evt. andre interessanter helt til h*n har hørt noe fra "deg". Derfor bør man gjøre det klart at man er i tvil så fort som overhode mulig.

Synes jeg...

Susanne

Signerer. Det er ufint rett og slett, å la oppdretter tro at "du" skal kjøpe valp, og i "siste liten" trekke seg, uten noe videre om og men. Gi beskjed med én gang, at "dine" intensjoner om valpekjøp er med forbehold at "du" og valpen "klikker".

Vet om mange som setter seg på liste hos mange forskjellige oppdrettere, og trekker seg enten i dét valpene blir født (best egentlig, for da har oppdretter sjans til å finne andre), eller når de begynner å nærme seg leveringsklare. Noen gjør det kanskje fordi det ikke er et nøye gjennomtenkt valg og bare "har lyst på", ikke vet jeg.

Men det er klart, at om man ikke helt får den rette "feelingen" når man er på valpebesøk, så har man all rett til å trekke seg. Men de fleste oppdrettere setter nok pris på den ærligheten og respekten det står av, at man kan gi en klar beskjed på at man trekker seg og gjerne hvorfor.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg er enig med Emma og Susanne jeg, jeg forbeholder meg også retten til å ikke selge en potensiell valpekjøper en valp. Jeg gjorde det sånn når jeg hadde kull at de som kom på besøk og snakket om kjøp, så sa jeg at de kunne dra hjem og tenke på det og at vi skulle tenke på det og kontakte dem innen en spesifikk dag. De fleste ga også uttrykk for hvilken valp de kunne tenke seg, jeg hadde ikke noe problem med det, for jeg ledet dem jo dit :banana:

Det er aldri noen forpliktelse før man har sagt du kan få kjøpe valp og valpekjøperen sier jatakk.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...