Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten hund til en som liker de store?


Argyr

Recommended Posts

Jeg liker å ha en liten "flokk" hunder, trives godt med tre. Problemet er at jeg har jo to store, og enda en stor er ikke aktuelt, av flere grunner. Det største problemet er egentlig plass, det er et ork å få transport til dem.

En annen ting er at jeg har to gutter fra før av, den ene er ikke den mest tolerante når det kommer til hannhund-problematikk. Om jeg hadde skaffet meg en stor hannhund (f.eks. en KO) er jeg redd for å ødelegge den balansen som er her, det er Argyr som er sjefen og jeg kan ikke ha en hund som vil prøve å utfordre det. En tispe vil definitivt ødelegge balansen, da Argyr vil komme til å passe på henne som "sin" overfor Garm. Det går jo så fint mellom de to, mye fordi de ikke får noe å krangle om tror jeg.

Så altså, skulle jeg hatt hund nummer tre måtte det blitt en liten "maskot"gutt uten ambisjoner om å bestemme ting. Jeg er jo fan av store hunder, og de aller færreste små hunder tiltaler meg noe særlig. Jeg liker ikke utidig gneldring (varselbjeffing er noe annet enn å kjefte i vilden sky på alt og ingenting) og jeg synes pelsstell er drepende kjedelig. Jeg vil ha en normalt bygget hund uten ekstremer her eller der, som er frisk. Og så må den klare å ikke spise høns og helst ikke gnage på geitene. Den bør også like å sitte på fanget. :)

Den MÅ tåle store hunder, altså er de aller minste utelukket (ville vært livredd for at den lille saken skulle knuses). Men under ti kilo tror jeg den bør være.

Da skulle de fleste smårasene være ekskludert fra lista, ville jeg tro?

Nå er dette mest for moro skyld, har egentlig ingen planer om å skaffe hund nummer tre. Men kanskje, om noen år - når gutta begynner å dra på årene og det enda ikke er aktuelt med noen nye store tilskudd.

Basenjien har meg rundt lillefingeren, men jeg er ganske sikker på at den havner utenfor her. Etnahund ble foreslått, og gårdshund.

Såh, forslag? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

Jeg foreslo gårdshund i den andre tråden, egentlig uten å ha lest noe, bare så at folk kom med forslag til mindre hunder :whistle: Men ut i fra det du skriver så står jeg vel fortsatt på den meningen. Spm er om det er en hund du liker utseendemessig :)

Dette er en liten hund jeg mener kan gå fint sammen med store raser. Og det er en gårdshund som jeg tror ville gått fint sammen med de andre dyrene du har. (Er nok ennå lettere om man har den fra den er valp). Det er som sagt en gårdshund og varsler gjerne om det kommer noen og slike ting. Men den skal absolut ikke være gneldrete og bjeffe for alt og ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, gårdshund er jo nevnt, ellers er jo dvergpinscher og kanskje noen av de mindre terrierrasene også hunder som tåler en del. Manchester terrier, glatthåret fox terrier, glatthåret parson? Lancashire heeler er også en morsom og livlig liten rase. Det var hvertfall de jeg kom på i farta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: den er riktignok liten, men finner seg ikke i å bli hverken tråkket på eller bøllet med av andre hunder. :)

Nei, ingen skal finne seg i å bli bøllet med! Bølling er ikke lov (ikke at det hindrer schäfern i å bølle med Argyr *sukk*). Men den må tåle skumle digre bikkjer som er buldrete i leken uten å tisse i buksa eller gå i forsvar.

Kjekke forslag, kanskje særlig gårdshunden? Hva krever disse to rasene av aktivisering? En beleger i miniatyr er fint det, men ikke hvis den krever like mye som de store. :D

Lundehund?

Shiba?

Lancashire Heeler kan funke, men de er muligens litt aktive som "maskothund"

Hvordan er lundehund og shiba i gemyttet? Heeler blir nok feil ja, da hadde jeg heller gått for en cattledog. :whistle:

Tja, gårdshund er jo nevnt, ellers er jo dvergpinscher og kanskje noen av de mindre terrierrasene også hunder som tåler en del. Manchester terrier, glatthåret fox terrier, glatthåret parson? Lancashire heeler er også en morsom og livlig liten rase. Det var hvertfall de jeg kom på i farta.

Jeg er litt skeptisk til terriere på grunn av gemyttet. De skal tross alt bo sammen med høns og katter, og de skal ikke være "yppete" mot hannhunder. Ellers er jeg litt svak for DP og pinscher.

hva ser du på om litten da?? er sheltien liten?? :D har samme innstillingen om deg til liten hund :D men synes baseluskene er litt søte jeg da :)

Som sagt, under ti kilo er en miniatyr å regne i min verden. Ja, sheltien er liten (men gosj så mye pels da gitt). Hvis den faktisk passer på et fang, så er den liten. De jeg har fra før passer ikke på fanget, men de får på plass hodet eller rumpa likevel. Vil gjerne ha en som får plass til hele seg uten å tyte utover. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med Kooiker? Spørs litt hva du skal bruke den til, men jeg hadde samme utg.pt. som deg når jeg skaffet meg en kooiker. Var vant til store hunder, men hadde ikke plass, så da måtte jeg finne en liten, men ORDENTLIG hund... Jeg har skrivd litt om rasen på min egen tråd: http://hundesonen.no/forum/index.php?showtopic=49042

Han vi har takler fint store hunder (har en vorsther og en flat hjemme), men det tror jeg jo de fleste vil, når de vokser opp sammen med noen, eller blir vant til dem i oppveksten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet? :banana:

De blir vel for store? Italiensk mynde må det bli da, og de er ikke aktuelle. Alt for skjøre.

Hva med Kooiker? Spørs litt hva du skal bruke den til, men jeg hadde samme utg.pt. som deg når jeg skaffet meg en kooiker. Var vant til store hunder, men hadde ikke plass, så da måtte jeg finne en liten, men ORDENTLIG hund... Jeg har skrivd litt om rasen på min egen tråd: http://hundesonen.no/forum/index.php?showtopic=49042

Han vi har takler fint store hunder (har en vorsther og en flat hjemme), men det tror jeg jo de fleste vil, når de vokser opp sammen med noen, eller blir vant til dem i oppveksten.

Ingen verdens ting skal den brukes til! Et helt vanlig familiehund liv med turer i skog og mark og frislipp så mye den vil innenfor gjerdet på tomta sammen med de to andre. Jeg mener ikke at den ikke vil få det den trenger, men jeg er ute etter en hund som ikke krever å bli brukt så mye, den må ikke kreve noe særlig alenetid. Argyr brukes jo heller ikke til noe, annet enn at han er nyttig som vokterhund da.

Angående kooikeren er jeg skeptisk til gemyttet og jaktinstinktet, en andejeger er vel ikke førstevalget når man har høns.

Må si at gårdshunden er den som stikker seg mest ut foreløpig. Jeg synes de er litt "klumpete", men de er jo fine likevel da. Det blir jo også litt som en gårdstilværelse når man bor i skogen med geiter og høns. Hvordan er hannhundene med andre hannhunder? Og hvor mye krever de av aktivisering? Har ikke inntrykk av at de er så kompliserte av seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foreslo gårdshund i den andre tråden, egentlig uten å ha lest noe, bare så at folk kom med forslag til mindre hunder :banana: Men ut i fra det du skriver så står jeg vel fortsatt på den meningen. Spm er om det er en hund du liker utseendemessig :)

Dette er en liten hund jeg mener kan gå fint sammen med store raser. Og det er en gårdshund som jeg tror ville gått fint sammen med de andre dyrene du har. (Er nok ennå lettere om man har den fra den er valp). Det er som sagt en gårdshund og varsler gjerne om det kommer noen og slike ting. Men den skal absolut ikke være gneldrete og bjeffe for alt og ingenting.

Skriver under her. Eneste "ulempen" er at de må kles på litt når det blir kaldt, men ellers er det null pelsstell da. Den burde kvalifisere godt i forhold til hva du beskriver.

Det er en aktiv hunderase, og de vil nok gjerne ha litt hodearbeid for å trives. Men på en gård er det jo fort vekk en del stimulering for en hund uansett, da. De er også kosehunder som elsker å krype under dyna eller hvor det er varmt.

Klumpete? De er jo en pinscherrase, og har mye til felles med både pinscher og dp. :lol: De er også fine å ha sammen med andre hunder og dyr generelt sett. Min er vokst opp med store hunder rundt seg, og liker de mye bedre enn små hunder.

Dp er en fin rase, jeg tenkte på å foreslå den, men de bjeffer litt mer enn dsg (men det er individuelle forskjeller), og blir fort mer "sjefete". Men ta gjerne en titt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet er jo dritsmå da :banana: hihi

Bra tråd, har tenkt på det samme, og jeg er definitivt en stor-hund person, nesten så dalmatiner blir i minste laget (men har innsett at det er utrolig praktisk også, tre grand danois og kollektiv transport fungerer ikke helt)... Har stort sett de samme kriteriene som deg og, så her skal jeg følge mde (forbereder meg på pensjonisttilværelsen om hundre år jeg *fnis*)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, bortsett fra pelsstellet, så ville jeg anbefalt deg en valp etter Aynï og en potensiell hannhund som bare er helt utrolig god i språket sitt, og som overhodet ikke ypper, noe Aynï heller ikke gjør.  Men så skal jo ikke jeg ha noen valper på henne (ennå i alle fall), og jeg har ikke bestemt meg for hannhund heller.. :lol:  Men de ville ikke krevd mye (men kunne vært med på det meste), de ville vært en ypperlig maskot, lite gneldring og varsling, passet på et fang, og omgjengelig med nært sagt alle hunder.  Høns og katter ville de tålt å omgått hvis de hadde vokst opp med de, jeg tror de hadde passet perfekt hadde det ikke vært for pelsstellet.  (Hvis jeg skulle valgt den hannhunden jeg tenker på, ville de gått som rene familiehunder til noen som ikke hadde tenkt å bruke de "til noe", og eneste aberet jeg har mot den kombinasjonen er at det kanskje muligens ville blitt litt lite "terrier" faktisk..)   :banana:  

Men hva tenker du ang kulde; bør hunden tåle mye kulde - være ute lenge i lave temperaturer?  I så fall vil jo det utelukke endel raser da.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si at gårdshunden er den som stikker seg mest ut foreløpig. Jeg synes de er litt "klumpete", men de er jo fine likevel da. Det blir jo også litt som en gårdstilværelse når man bor i skogen med geiter og høns. Hvordan er hannhundene med andre hannhunder? Og hvor mye krever de av aktivisering? Har ikke inntrykk av at de er så kompliserte av seg.

Hva mener du med klumpete?

Vil bare si at jeg har fått med meg at det finnes litt forskjellige typer.

Vet om flere som jeg ikke ville betegnet som klumpete iallefall :banana:

Jeg kjenner noen og har et veldig godt inntrykk av rasen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva tenker du ang kulde; bør hunden tåle mye kulde - være ute lenge i lave temperaturer? I så fall vil jo det utelukke endel raser da.

En cairn terrier blir vel også vel mye terrier, er jo isåfall hannhund jeg skal ha.

Temperaturmessig er det jo mer praktisk jo mer de tåler, men jeg kler gjerne på i kulda hvis det trengs jeg. Om den heller vil ligge inne foran peisen får den jo lov til det, og under dyna mi er det god plass (god og god, flytte litt på schäferen så blir det plass) til en liten frysepinn. Men helt naken (kineser) vil jeg ikke ha, da blir det styr med solkrem og diverse om sommeren også.

Hva mener du med klumpete?

Vil bare si at jeg har fått med meg at det finnes litt forskjellige typer.

Vet om flere som jeg ikke ville betegnet som klumpete iallefall :banana:

Jeg kjenner noen og har et veldig godt inntrykk av rasen :lol:

Bare utseendemesig. De virker veldig fine, men jeg synes de alltid ser så tykke ut fordi de ikke har opptrukket buklinje og et lite hode i forhold til kroppen. :) Var ikke mer enn det egentlig, ikke noe som ville hindret meg i å skaffe en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En cairn terrier blir vel også vel mye terrier, er jo isåfall hannhund jeg skal ha.

Jeg er klar over at cairn kan være ganske terrier, men jeg tror ikke du ville tenkt på samme måte dersom du hadde møtt disse to (altså Aynï og den potensielle kandidaten), men det er en annen sak. :banana:  Jeg skjønner at cairn ikke er et alternativ, og på generell basis vil jeg heller ikke anbefale deg å skaffe deg en "hvilkensomhelst" cairn, det tror jeg ikke vil bli bra.  

Temperaturmessig er det jo mer praktisk jo mer de tåler, men jeg kler gjerne på i kulda hvis det trengs jeg. Om den heller vil ligge inne foran peisen får den jo lov til det, og under dyna mi er det god plass (god og god, flytte litt på schäferen så blir det plass) til en liten frysepinn. Men helt naken (kineser) vil jeg ikke ha, da blir det styr med solkrem og diverse om sommeren også.

Hva med Podengo, eller er det mye pelsstell på disse?  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjekke forslag, kanskje særlig gårdshunden? Hva krever disse to rasene av aktivisering? En beleger i miniatyr er fint det, men ikke hvis den krever like mye som de store. :banana:

Simira har sagt en del. Men ut i fra aktivitet så syns jeg det virker som de er flinke til å tilpasse seg. Bocca er en del med foreldrene mine og de gjør jo ikke stort annet enn å gå litt tur med henne (og leke litt :lol: ) og hun trives godt med det også. Hun er jo en hund som liker nærhet. Skal ligge på fanget, i senga under dyna, og kan bare ligge å kose seg og slappe av inne. Mens kommer hun ut og får lov, så er det i hundre. Hun er en morsom liten sak å trene med også, om man ønsker det.

Du sier du syns de er litt klumpete, og ja det er de (det er litt av sjarmen). Men det er stor forskjell på linjene også. F.eks Simira sin dsg hannnhund er ikke av den kraftige typen. Her kommer jo også det med utstilling inn, om man skal stille ut, så må man gå litt mer etter hva som foretrekkes i ringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen verdens ting skal den brukes til! Et helt vanlig familiehund liv med turer i skog og mark og frislipp så mye den vil innenfor gjerdet på tomta sammen med de to andre. Jeg mener ikke at den ikke vil få det den trenger, men jeg er ute etter en hund som ikke krever å bli brukt så mye, den må ikke kreve noe særlig alenetid. Argyr brukes jo heller ikke til noe, annet enn at han er nyttig som vokterhund da.

Angående kooikeren er jeg skeptisk til gemyttet og jaktinstinktet, en andejeger er vel ikke førstevalget når man har høns.

En Kooiker tåler å være familiehund, men høns kan nok bli litt for interessant, ivertfall hvis de er frittgående (de fleste har ingen interesse av ting som er "utilgjengelige". Vår ville for eksempel ikke kaste seg etter ender i en dam, for han vet han ikke får tak i dem, men frittgående høner ville nok være en for stor fristelse ja;)

Gemyttet er vel største ulempen, men det er også veldig avhengig av valg av oppdretter. De har litt terrier i seg (litt sta) men er mildere og mykere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schipperke :banana: Belger i liten kropp, må vel være akkurat det du er på utkikk etter!

EDIT: den er riktignok liten, men finner seg ikke i å bli hverken tråkket på eller bøllet med av andre hunder. :lol:

Min svært begrensede erfaring med schipperke er at de gneldrer noe infernalsk. Vi har nemlig hatt en schipperke-oppdretter til nabo, og det var søren meg lyd derfra konstant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg foreslår en schäfer til jeg, de tar ikke så stor plass, de er enkle og ukompliserte hunder. Dessuten er de så flokk orienterte at de tilpasser seg helt fint om du har tre hanner med god aldersklaring. Hvis du syns det allikevel er for heavy syns jeg du skal gå for en obos-schäfer; Corgi..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltie, vel :lol: Er jo bare å få hund fra linjer som ikke har så mye pels :) De er under 10 kg, passer godt på fanget (og i senga :banana: ) og er ikke gneldrebikkjer :) Og pelsstell, det kan da Caroline gjøre :) De er med på alt, og er generelt en sunn og frisk rase :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er klar over at cairn kan være ganske terrier, men jeg tror ikke du ville tenkt på samme måte dersom du hadde møtt disse to (altså Aynï og den potensielle kandidaten), men det er en annen sak. :)  Jeg skjønner at cairn ikke er et alternativ, og på generell basis vil jeg heller ikke anbefale deg å skaffe deg en "hvilkensomhelst" cairn, det tror jeg ikke vil bli bra.  

Jeg har ihvertfall blitt ovebevist om det Huldra sier her, hvis jeg skal ha en liten hund med mine større en gang så blir det høyst sannsynlig en cairn. Kjenner en cairntispe som bor med 30+ siberian husky og det går veldig bra. Jeg tenker faktisk at om det er en type hund som "tåler" bo sammen med store hunder med det det innebærer så må det jo være nettopp en terrier! :lol:

(og hvis det blir en cairn en gang så skulle den gjerne vært etter Aynï og.. :banana: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke noen gode tips - jeg er skrekkelig glad i terrierer. Men en ting jeg ville vært litt obs på er dette med lang rygg når du har to store hunder fra før. Vet ikke om det bare er inni hodet mitt - men jeg ser hvertfall for meg at en lang rygg på en liten kropp vil være mer utsatt for skader enn en kortere "normal" rygg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*snip*

Som sagt er ikke klumpetheten noe ville hindre meg i å skaffe en, de er jo ikke stygge liksom, bare litt rare. Hvilken variant er det som foretrekkes i ringen da?

Kan jo hende jeg ville stilt ut en sånn liten sak.

En Kooiker tåler å være familiehund, men høns kan nok bli litt for interessant, ivertfall hvis de er frittgående (de fleste har ingen interesse av ting som er "utilgjengelige". Vår ville for eksempel ikke kaste seg etter ender i en dam, for han vet han ikke får tak i dem, men frittgående høner ville nok være en for stor fristelse ja;)

Gemyttet er vel største ulempen, men det er også veldig avhengig av valg av oppdretter. De har litt terrier i seg (litt sta) men er mildere og mykere.

En hund med jaktinstinkt på fugl er ikke aktuelt nei. Hønsene får gå fritt utenom hønsehauksesongen stort sett.

Min svært begrensede erfaring med schipperke er at de gneldrer noe infernalsk. Vi har nemlig hatt en schipperke-oppdretter til nabo, og det var søren meg lyd derfra konstant.

Hvis det stemmer krysses den av lista..

Jeg foreslår en schäfer til jeg, de tar ikke så stor plass, de er enkle og ukompliserte hunder. Dessuten er de så flokk orienterte at de tilpasser seg helt fint om du har tre hanner med god aldersklaring. Hvis du syns det allikevel er for heavy syns jeg du skal gå for en obos-schäfer; Corgi..

1. En schäfergutt er ikke liten når den breier seg utover fanget og synger deg i øret, eller ligger med ryggen til i senga og spenner bena mot kanten, eller eller..

2. En schäfergutt kan ikke automatisk forventes å forstå at det Argyr sier er lov.

3. En schäfergutt kan ikke forventes å være frisk...

4. En schäfergutt er ikke en ukomplisert (vel er de enkle i huet, litt for enkle til tider) liten maskot til å sitte på fanget! De er slitsomme gå-i-veien-pipedyr, og hvis jeg får viljen min så blir det nok ikke flere (tror jeg, kanskje - de har jo så masse sjarm). Så det så. :)

Corgi.. Vel. Jeg synes bare synd på dem, der de går rundt med de store kroppene sine på beina til en betraktelig mindre hund. Selektert dvergvekst står ikke på ønskelista.

Forøvrig er det en annen kjekk ting med en liten maskot, lånehund til svigers. De vil ikke ha ansvaret med en egen hund igjen, men de elsker å låne Garm (Argyr tør de ikke ta ansvaret for, ikke får de lov heller). Men Argyr blir så muggen når han kommer tilbake etter å ha vært "konge på haugen" at det alltid blir gnisninger når pipedyret kommer og breier seg i heimen igjen.

Edit:

Sheltie, vel :lol: Er jo bare å få hund fra linjer som ikke har så mye pels :) De er under 10 kg, passer godt på fanget (og i senga :banana: ) og er ikke gneldrebikkjer :) Og pelsstell, det kan da Caroline gjøre :P De er med på alt, og er generelt en sunn og frisk rase :P

Ja, hvis Caroline (eller noen andre) har lyst å komme innom en gang i uka og ordne med pelsen, så gjerne for meg. :P

Jeg har ihvertfall blitt ovebevist om det Huldra sier her, hvis jeg skal ha en liten hund med mine større en gang så blir det høyst sannsynlig en cairn. Kjenner en cairntispe som bor med 30+ siberian husky og det går veldig bra. Jeg tenker faktisk at om det er en type hund som "tåler" bo sammen med store hunder med det det innebærer så må det jo være nettopp en terrier! :)

Men jeg har ikke 30+ huskier, jeg har en KO. Jeg er ikke ute etter en som skal være like tøff i gemyttet som det han er, tvert imot.

Har ikke noen gode tips - jeg er skrekkelig glad i terrierer. Men en ting jeg ville vært litt obs på er dette med lang rygg når du har to store hunder fra før. Vet ikke om det bare er inni hodet mitt - men jeg ser hvertfall for meg at en lang rygg på en liten kropp vil være mer utsatt for skader enn en kortere "normal" rygg.

Notert. Med lang rygg, tenker du da Corgirygg? Jeg liker hunder i normalvariant og det er ingen andre enn den som har slått meg som unormal i tråden her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang shiperke så har jeg desverre samme inntrykket som belgerguri- de har myye lyd.

Sånn OT, når er det "hønsehauk sesong"? Har ikke sett en eneste hauk i området mens vi har bodd her før i forrigårs, og i dag har hauken hatt party og spist Oscar...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...