Gå til innhold
Hundesonen.no

Parson Russell


susan

Recommended Posts

Jeg har en Parson Russell tispe som jeg har tenkt å få valper på etter hvert.

Hvor gammel bør hunden være før hun skal ha sitt første kull?

Og er det noen på østlandet som har en Parson Russell hannhund til disposisjon...:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Parson Russell tispe som jeg har tenkt å få valper på etter hvert.

Hvor gammel bør hunden være før hun skal ha sitt første kull?

Og er det noen på østlandet som har en Parson Russell hannhund til disposisjon...:wub:

Jeg regner med at når du vil ha valper på hunden din, så er det fordi hun er så bra på alle måter at du mener at et valpekull vil bidra positivt for rasen? I såfall synes jeg du skal legge litt arbeid i å finne en hannhund som passer til henne, dvs utfyller det som ikke er perfekt og forsterker det som er bra. Det er mange oppdrettere her på forumet som sikkert kan gi deg noen råd om hvordan du går fram.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok rådført meg med tispas oppdretter (eller en annen oppdretter av samme rase som jeg har respekt for og stoler på), både for å avklare om man i det hele tatt bør ha et kull, og hva slags hanhund man bør bruke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel hunden din rundt 4 mnd om jeg ikke tar helt feil (hvis det var den du skrev om i en annen tråd), så du har jo lenge på å finne hannhund og sette deg inn i hva det vil si å være oppdretter. Det er ikke sikkert at hunden din i det hele tatt er egnet for avl, det vil du ikke se før hun er voksen, hverken eksteriør eller gemytt kan man si for mye om når de bare er valper. En tispe bør være minst to år før den får valper og ha hatt iallefall to løpetider, om jeg ikke tar helt feil. Men det er det andre som kan mer om.

Før du i det hele tatt vurderer å sette valper på tispen, bør du gå på et par utstillinger og se om hun er en god representant for rasen og om hun har noe å¨tilføre. Selvsagt skal hun oppføylle nkks krav, men hun bør jo også oppfylle raseklubbens, om de har noen. (På dalmatiner er de ganske lave, både tispe og hanne må være hd-fri og tispen må ha minst en 2.premie på utstilling, og hannen ha minst en 1-premie. ) På parson er det sikkert ikke så vanlig å hd-røntge (?), men kanskje det er øyensykdommer og sånn man må teste for. (aner ikke jeg)

Uansett, ikke ta den første og beste(?) hannen du kommer over, bare fordi den bor i nabolaget eller du har tilgang på den, se deg rundt, dra på utstilling, snakk med din oppdretter, andre oppdrettere, sett deg inn i linjene til aktuelle kandidater osv osv. Er ikke bare bare :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...