Gå til innhold
Hundesonen.no

Cirtaps Prins L-D Linux van Berk


Gjest
 Share

Recommended Posts

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Linux ble BIR på Dogs4all 2011, og har dermed fått tittelen Norsk vinner 2011:) NO UCH S UCH NV- 11 Cirtap's Prins L-D Linux Van Berk

Det er nok et av suksessfaktorene hvis du skal ha kooiker; å hete Marianne;) Vi syns Marvin gjorde en bra innsats vi, selv om han helst ville være på utstilling på SIN måte i helgen. Vi vet jo at han

For jeg jubla SKIKKELIG assa!

Posted Images

Jeg håper og tror det har fått fine hjem:) Hun i Holland er jo proff, og de andre er nok like gode selv om jeg ikke kjenner dem så godt. Håper å få møte noen av dem på sommerteff:)

Ja får håpe de kommer på treffet! Jeg kommer i september, kanskje noen av de norske kommer da :)

(OT: Så deg forresten i Hundesport :ahappy: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Da er vi hjemme fra kenneltreff og utstilling arrangert av Sødra Älvsborgs kennelklubb i Borås i Sverige, hvor Linux fikk sitt svenske Cert og ble SVENSK UTSTILLINGSCHAMPION! Og BIR!

På en serdeles varm og ubehagelig utstillingsdag, og med en handler fullstendig dekket av knottestikk så beviste han atter en gang at han kan:) Vi ble ikke til finalene, for veien hjem var lang og noen skulle på jobb i dag, men vi er veldig fornøyd med resultatet uansett:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, Marvin er altså RETT BAK Linux i fantastiskhet, men eier som jeg er så må jeg jo være litt partisk;) Det beste er at de begge har eiere som heter Marianne. Som selvfølgelig også kommer høyt på fantastiskhetsstigen. Det må være noe der altså...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forresten en hannvalp igjen etter denne fantastiske championhunden (Linux altså;), og den venter veldig på en eier, da den egentlige eieren ombestemte seg i siste liten:) Valpen heter Tomba og er en valp med masse vilje og en god porsjon action, som kanskje kommer til å gi litt mindre hodebry enn faren (og det er bare positivt), men som har potensiale til å bli en skikkelig bra hund for agility/spor/lydighet m.m (Hadde jeg hatt mulighet, er det ikke helt usannsynlig at jeg hadde tatt han med meg selv, og det var vanskelig å la vær da vi var der på besøk i helgen...;) Se forøverig Cirtaps.com for mer info...

Red; det er kanskje ikke lov å skrive sånt her? Isåfall får noen slette innlegget, for det kan vel ikke jeg gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Linux har vært på sin første lydighetsprøve i dag (bedre sent enn aldri), og med (etter min mening)et veldig godkjent resultat; 170 p., dvs 1. premie, og 3. plass i klassen... Vi har dermed sølvmerket og opprykk til klasse to på første forsøk! Og har fått en motivasjonsboost, samt at jeg har fått en liten aha opplevelse i forhold til hva slags potensiale som ligger i den lille mannen min (altså den ANDRE mannen min, bare for at ikke han andre skal bli fornærmet... Jeg kan vel egentlig si den lille GUTTEN min, kooikergutten, for at ingen skal bli støtt...) :) (Jammen meg tok han seg ikke til og med inn igjen etter å ha fått en litt over gjennomsnittet bråkete rottweiler over seg INNE i ringen, RETT før tannvisningen; Flinke kooikern:) Litt mer beskrivelse og poeng for hver øvelse ligger her;

http://www.123hjemmeside.no/mariannesimenoglinux/26610207

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Og i dag har vi tatt bronsjemerket i agility, med én (felt)feil. En veldig irriterende feil, men det var vel litt mye å håpe på at vi skulle gå feilfritt, nybegynnere som vi er;) Vi kom også på første plass av alle som stilte og fikk en fin pokal og en frisbee som Linux fikk prøve med en gang:) Fin fredag:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Gratulerer så mye igjen Marianne, dette er bare helt supert! :) Marvin bøyer seg i støvet og angrer sine pøbelstreker. Han lover mamsen og vise seg pent neste gang, men uansett var det Linux dommern likte i helgen. Og det skjønner jeg veldig godt!

Det er litt festlig at det er så mange Marianne'r med kooiker. Oss to, Bente Marianne, Marianne til Rossi osv.

Og denne Marianne som kom innom standen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok et av suksessfaktorene hvis du skal ha kooiker; å hete Marianne;) Vi syns Marvin gjorde en bra innsats vi, selv om han helst ville være på utstilling på SIN måte i helgen. Vi vet jo at han kan når han vil:) Og Mor gjorde en kjempegod handlingjobb (for vi vet veeeldig godt hvor vanskelig det er å handle en litt uvillig kooiker;)

Takk for gratulasjoner, det ble en veldig fin juleavslutning;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, trodde det var deg og Sandra, jeg. :P Skrev det på Facebooken din og. Så noen med rødt hår og noen med lyst hår som jubla da han kom inn, så da tenkte jeg det var dere, og knipsa litt. :lol:

Jeg byttet ut Monica med Sandra etterhvert :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...