Gå til innhold
Hundesonen.no

Slemt av dommer å ikke gi brukshunder blått?


SoppenCamilla

Recommended Posts

Så sitter man i nattetimene og snakker om utstilling, og tankene begynner å svirre..

Hvis en utstiller kommer inn i ringen med et "takras" av en hund, og det er tydelig at det er en brukshund/bruksmenneske som kun stiller for å få en blåsløyfe for å oppfylle et eller annet krav til noe ( :ahappy: ), er det da "slemt" av dommeren å gi gult fordi bikkja er så "stygg"? Eller burde de være litt snillere, siden hunden tross alt "bare" stilles for å kunne fortsette med bruksarbeidet med blåsløyfa si?

Det er jo brukslinjer og utstillingslinjer på veldig mange raser i dag, er det feil å smøre på litt og gi en brukshund blåsløyfe dersom den ikke er et fint eksemplar, men man tross alt kan se at det er den rasen det skal forestille?

Edit: Endret tittelen fordi den var så lang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en utstiller kommer inn i ringen med et "takras" av en hund, og det er tydelig at det er en brukshund/bruksmenneske som kun stiller for å få en blåsløyfe for å oppfylle et eller annet krav til noe ( :ahappy: ), er det da "slemt" av dommeren å gi gult fordi bikkja er så "stygg"? Eller burde de være litt snillere, siden hunden tross alt "bare" stilles for å kunne fortsette med bruksarbeidet med blåsløyfa si?

Nei, det synes jeg overhodet ikke. Dommeren skal ikke dømme hva hunden ellers måtte ha av kvaliteter, den dømmer kun utseende, og er bikkja schtøgg som nøkken og knapt nok ligner rasen den skal forestille, så skal den selvsagt ikke ha noen høyere premiering bare fordi den muligens skulle blitt champion i en annen hundesport. På samme måte er det jo ikke sånn at en dommer på jakt/i bruks er litt snillere med den pene bikkja til fru Hansen bare fordi den skulle hatt en bruksmeritt for å bli champion heller ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, absolutt ikke slemt. Utstillingsmeritten er jo til for at man skal bevare utseende og da blir det feil om man skal være snill bare fordi noen skal ha en blå eller gul sløyfe til et championat.

Og stiller man nok, så tror jeg de fleste burde få det til. Kokos fikk blåsløyfe på andre forsøket av en engelsk rasedommer på norsk vinner:

IMG_6051.jpg

Og hun er vel strengt talt ikke veldig lik en vanlig golden...

Kenya derimot vil jeg nok få store problemer med :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg synes ikke det

Selv brukshunder bør ha rasepreg. Og er de ikke gode nok for blått skal de heller ikke ha det.

På min rase tror jeg at uansett hvor stygg hund du har så vil du klare å få blått i løpet av noen utstillinger, så sant hunden ikke har diskvalifiserende feil ( som eks for høy/lav, fargefeil etc )

Opplever folk med brukshunder at det er vanskelig å få blått ???

( sannsynligvis siden man har denne diskusjonen )

Føler at det er litt skremmende utvikling brukshund folket har om man ikke klarer å få blått på utstilling. Da har man mistet mye av rasepreget og det er ikke bra. Vi har jo en rase standar for en grunn.

Fuglehunder er kanskje heldige siden vi har rene brukshunder og rasestandar gjenspeiler dette. Men likevel ...gjentatt ganger med gult er jo ikke bra - uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min rase tror jeg at uansett hvor stygg hund du har så vil du klare å få blått i løpet av noen utstillinger, så sant hunden ikke har diskvalifiserende feil ( som eks for høy/lav, fargefeil etc )

Jeg tror vel nesten det er for lett å få blåsløyfa si, jeg... Jeg stilte en helt nedklipt briard med gigantisk overbitt på spesialutstillingen vår, jeg, bare for moro liksom - og han fikk faktisk blå sløyfe ! Han skulle jo hatt 0 både pga bittet og pelsen liksom. Dommeren utbrøt bare: "I have never seen them like that before - a real workmanlike dog".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nei, jeg synes ikke det

Selv brukshunder bør ha rasepreg. Og er de ikke gode nok for blått skal de heller ikke ha det.

På min rase tror jeg at uansett hvor stygg hund du har så vil du klare å få blått i løpet av noen utstillinger, så sant hunden ikke har diskvalifiserende feil ( som eks for høy/lav, fargefeil etc )

Opplever folk med brukshunder at det er vanskelig å få blått ???

( sannsynligvis siden man har denne diskusjonen ) Føler at det er litt skremmende utvikling brukshund folket har om man ikke klarer å få blått på utstilling. Da har man mistet mye av rasepreget og det er ikke bra. Vi har jo en rase standar for en grunn.

Fuglehunder er kanskje heldige siden vi har rene brukshunder og rasestandar gjenspeiler dette. Men likevel ...gjentatt ganger med gult er jo ikke bra - uansett.

Nei det opplever jeg ikke. Jeg syns at det er ganske fair dømming på blå og brukshunder. Jeg har selv en tispe som er for rasen en meget god representant og som brukshundavlet ett meget pent eksemplar, men hun får ikke mer enn blå fordi hun er for liten (1.5 cm)ift til standarden, noe jeg syns er litt trist, ikke for min egen del, men fordi jeg ser at hunder som er langt over grensen på +-1cm får rødt stadigvekk, mens de som er mindre av type får blå. En utvikling jeg syns er uheldig da de små hundene ( i mine øyne) er mer bruksdugelige i sin fysikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det opplever jeg ikke. Jeg syns at det er ganske fair dømming på blå og brukshunder. Jeg har selv en tispe som er for rasen en meget god representant og som brukshundavlet ett meget pent eksemplar, men hun får ikke mer enn blå fordi hun er for liten (1.5 cm)ift til standarden, noe jeg syns er litt trist, ikke for min egen del, men fordi jeg ser at hunder som er langt over grensen på +-1cm får rødt stadigvekk, mens de som er mindre av type får blå. En utvikling jeg syns er uheldig da de små hundene ( i mine øyne) er mer bruksdugelige i sin fysikk.

Har samme erfaring som deg...små hunder er lik blå sløyfe eller gul. Også om de er innenfor standard på minstemål. Det samme gjelder ikke motsatt vei... Ellers så synes jeg ikke hunder som ikke er innenfor standard skal få blå sløyfe og problemet er ikke der for meg. Problemet er de hundene som er rasetypisk som får gul pga politik. Det opplever jeg litt i min rase, vet feks om hund som er stil for samme dommer to ganger med to forskjellige handlere. Med ukjent handler gulsløyfe og med kjent handler blå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplever folk med brukshunder at det er vanskelig å få blått ???

( sannsynligvis siden man har denne diskusjonen )

Neinei, sånn må du ikke tenke! Jeg har ikke brukshunder, og jeg kjenner igrunn ingen som har hatt problemer med å få blåsløyfe på bikkja si pga bruks heller. Som jeg skrev i førsteinnlegget, så var det bare tankene som begynte å vandre, også måtte jeg bare spørre. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo en rase hvor dette kan være aktuelt (springeren altså), og selv om jeg utmerket skjønner det kan være surt å få en gul (eller 0), og trist for eieren som tross alt har jobbet mye med hunden på andre områder, så mener jeg at det er helt riktig.  Hos oss finnes det workingspringere som er mer eller mindre lik dual purpose, så det er fullt mulig å avle på mer rasetypiske hunder enn hunder som ligner mer på breton eller münsterländer av utseende.  

En annen side av saken er jo jaktprøver; jeg har ikke deltatt på noen selv, men har hørt fra andre at det kan virke som om de dømmes mer og mer slik at kun jaktvarianten av rasen har mulighet til å oppnå premiering.  De legges til slikt terreng og det forventes en slik fart at hunder av normal springer-størrelse (dual purpose) ikke har sjans til å klare det.  Siden jeg ikke har deltatt på noen selv, skal jeg ikke uttale meg så mye mer om det, eller komme med meninger/tanker om ting som kanksje kunne vært gjort annerledes.  Spørsmålet er vel om dual purpose-springeren har forandret seg, og at det er derfor den har problemer med jaktprøvene, eller om det er jaktprøvene som har forandret seg og gjør dual purpose-springeren "ubrukelig" der?  Det er jo mange dual purpose-springere som brukes på praktisk jakt, så det er jo ikke dèt det står på..  Har forstått det sånn at en lignende problemstilling finnes hos setter-rasene; hvor de minste gjør det best, men det er visst ikke alle som er enige der heller.  Men dette var en digresjon, beklager.  :ahappy:  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er aldeles ikke slemt."Brukshundfolket" innenfor diverse raser sabler jo "utstillingsfolket" og vnstresvingløperne deres nord og ned? Og så går de selv på disse teite arrangementene og venter at de flinke, men akk så stygge, superhundene deres skal få en bra premie? (En blå sløyfe er pr.definisjon en bra premie.) Er ikke det ganske selvmotsigende? Nå er det jeg som er litt slem, men jeg har litt vanskelig for å se logikken her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er aldeles ikke slemt."Brukshundfolket" innenfor diverse raser sabler jo "utstillingsfolket" og vnstresvingløperne deres nord og ned? Og så går de selv på disse teite arrangementene og venter at de flinke, men akk så stygge, superhundene deres skal få en bra premie? (En blå sløyfe er pr.definisjon en bra premie.) Er ikke det ganske selvmotsigende? Nå er det jeg som er litt slem, men jeg har litt vanskelig for å se logikken her.

Grunnen for at disse brukshundfolket går på disse "teite arrangementene" er jo fordi det kreves en utstillingpremiering for å oppnå brukshundchampionat eller avlskåring. Og det er i mine øyne greit, men om det er helt rettferdig når det feks ikke kreves bruksmerritering på bruksrase feks for å gå i avl...? På min rase er det fullt mulig å få en avlsgodkjenning på en hund som aldri så mye som har sett eller luktet på noe som ligner bruks. Samtidig blir politikken om at hunder med "feil" farge er feil type og ikke ønskes på utstilling selv om de er langt innenfor rasestandard. Spørsmålet mange stiller seg blir da...er det lengst i fra rasestandard å ikke ha en farge av ønsket type, men som er godkjent i følge rasestandard eller en hund av ønsket type eksteriørt men som ikke er i følge rasestandard mentalt og egenskapsmessig? Jeg har som sagt ingen problemer med å stille mine hunder for å oppnå de krav som stilles, men jeg ønsker en rettferdig og objektiv bedøming uten innblandet politikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...