Gå til innhold
Hundesonen.no

Slemt av dommer å ikke gi brukshunder blått?


SoppenCamilla

Recommended Posts

Skrevet

Så sitter man i nattetimene og snakker om utstilling, og tankene begynner å svirre..

Hvis en utstiller kommer inn i ringen med et "takras" av en hund, og det er tydelig at det er en brukshund/bruksmenneske som kun stiller for å få en blåsløyfe for å oppfylle et eller annet krav til noe ( :ahappy: ), er det da "slemt" av dommeren å gi gult fordi bikkja er så "stygg"? Eller burde de være litt snillere, siden hunden tross alt "bare" stilles for å kunne fortsette med bruksarbeidet med blåsløyfa si?

Det er jo brukslinjer og utstillingslinjer på veldig mange raser i dag, er det feil å smøre på litt og gi en brukshund blåsløyfe dersom den ikke er et fint eksemplar, men man tross alt kan se at det er den rasen det skal forestille?

Edit: Endret tittelen fordi den var så lang.

Skrevet
Hvis en utstiller kommer inn i ringen med et "takras" av en hund, og det er tydelig at det er en brukshund/bruksmenneske som kun stiller for å få en blåsløyfe for å oppfylle et eller annet krav til noe ( :ahappy: ), er det da "slemt" av dommeren å gi gult fordi bikkja er så "stygg"? Eller burde de være litt snillere, siden hunden tross alt "bare" stilles for å kunne fortsette med bruksarbeidet med blåsløyfa si?

Nei, det synes jeg overhodet ikke. Dommeren skal ikke dømme hva hunden ellers måtte ha av kvaliteter, den dømmer kun utseende, og er bikkja schtøgg som nøkken og knapt nok ligner rasen den skal forestille, så skal den selvsagt ikke ha noen høyere premiering bare fordi den muligens skulle blitt champion i en annen hundesport. På samme måte er det jo ikke sånn at en dommer på jakt/i bruks er litt snillere med den pene bikkja til fru Hansen bare fordi den skulle hatt en bruksmeritt for å bli champion heller ?

Skrevet

Nei, absolutt ikke slemt. Utstillingsmeritten er jo til for at man skal bevare utseende og da blir det feil om man skal være snill bare fordi noen skal ha en blå eller gul sløyfe til et championat.

Og stiller man nok, så tror jeg de fleste burde få det til. Kokos fikk blåsløyfe på andre forsøket av en engelsk rasedommer på norsk vinner:

IMG_6051.jpg

Og hun er vel strengt talt ikke veldig lik en vanlig golden...

Kenya derimot vil jeg nok få store problemer med :ahappy:

Skrevet

Nei, jeg synes ikke det

Selv brukshunder bør ha rasepreg. Og er de ikke gode nok for blått skal de heller ikke ha det.

På min rase tror jeg at uansett hvor stygg hund du har så vil du klare å få blått i løpet av noen utstillinger, så sant hunden ikke har diskvalifiserende feil ( som eks for høy/lav, fargefeil etc )

Opplever folk med brukshunder at det er vanskelig å få blått ???

( sannsynligvis siden man har denne diskusjonen )

Føler at det er litt skremmende utvikling brukshund folket har om man ikke klarer å få blått på utstilling. Da har man mistet mye av rasepreget og det er ikke bra. Vi har jo en rase standar for en grunn.

Fuglehunder er kanskje heldige siden vi har rene brukshunder og rasestandar gjenspeiler dette. Men likevel ...gjentatt ganger med gult er jo ikke bra - uansett.

Skrevet
På min rase tror jeg at uansett hvor stygg hund du har så vil du klare å få blått i løpet av noen utstillinger, så sant hunden ikke har diskvalifiserende feil ( som eks for høy/lav, fargefeil etc )

Jeg tror vel nesten det er for lett å få blåsløyfa si, jeg... Jeg stilte en helt nedklipt briard med gigantisk overbitt på spesialutstillingen vår, jeg, bare for moro liksom - og han fikk faktisk blå sløyfe ! Han skulle jo hatt 0 både pga bittet og pelsen liksom. Dommeren utbrøt bare: "I have never seen them like that before - a real workmanlike dog".

Guest Gråtass
Skrevet

Nei, jeg synes ikke det

Selv brukshunder bør ha rasepreg. Og er de ikke gode nok for blått skal de heller ikke ha det.

På min rase tror jeg at uansett hvor stygg hund du har så vil du klare å få blått i løpet av noen utstillinger, så sant hunden ikke har diskvalifiserende feil ( som eks for høy/lav, fargefeil etc )

Opplever folk med brukshunder at det er vanskelig å få blått ???

( sannsynligvis siden man har denne diskusjonen ) Føler at det er litt skremmende utvikling brukshund folket har om man ikke klarer å få blått på utstilling. Da har man mistet mye av rasepreget og det er ikke bra. Vi har jo en rase standar for en grunn.

Fuglehunder er kanskje heldige siden vi har rene brukshunder og rasestandar gjenspeiler dette. Men likevel ...gjentatt ganger med gult er jo ikke bra - uansett.

Nei det opplever jeg ikke. Jeg syns at det er ganske fair dømming på blå og brukshunder. Jeg har selv en tispe som er for rasen en meget god representant og som brukshundavlet ett meget pent eksemplar, men hun får ikke mer enn blå fordi hun er for liten (1.5 cm)ift til standarden, noe jeg syns er litt trist, ikke for min egen del, men fordi jeg ser at hunder som er langt over grensen på +-1cm får rødt stadigvekk, mens de som er mindre av type får blå. En utvikling jeg syns er uheldig da de små hundene ( i mine øyne) er mer bruksdugelige i sin fysikk.

Skrevet

Nei det opplever jeg ikke. Jeg syns at det er ganske fair dømming på blå og brukshunder. Jeg har selv en tispe som er for rasen en meget god representant og som brukshundavlet ett meget pent eksemplar, men hun får ikke mer enn blå fordi hun er for liten (1.5 cm)ift til standarden, noe jeg syns er litt trist, ikke for min egen del, men fordi jeg ser at hunder som er langt over grensen på +-1cm får rødt stadigvekk, mens de som er mindre av type får blå. En utvikling jeg syns er uheldig da de små hundene ( i mine øyne) er mer bruksdugelige i sin fysikk.

Har samme erfaring som deg...små hunder er lik blå sløyfe eller gul. Også om de er innenfor standard på minstemål. Det samme gjelder ikke motsatt vei... Ellers så synes jeg ikke hunder som ikke er innenfor standard skal få blå sløyfe og problemet er ikke der for meg. Problemet er de hundene som er rasetypisk som får gul pga politik. Det opplever jeg litt i min rase, vet feks om hund som er stil for samme dommer to ganger med to forskjellige handlere. Med ukjent handler gulsløyfe og med kjent handler blå.

Skrevet

Opplever folk med brukshunder at det er vanskelig å få blått ???

( sannsynligvis siden man har denne diskusjonen )

Neinei, sånn må du ikke tenke! Jeg har ikke brukshunder, og jeg kjenner igrunn ingen som har hatt problemer med å få blåsløyfe på bikkja si pga bruks heller. Som jeg skrev i førsteinnlegget, så var det bare tankene som begynte å vandre, også måtte jeg bare spørre. :ahappy:

Skrevet

Jeg har jo en rase hvor dette kan være aktuelt (springeren altså), og selv om jeg utmerket skjønner det kan være surt å få en gul (eller 0), og trist for eieren som tross alt har jobbet mye med hunden på andre områder, så mener jeg at det er helt riktig.  Hos oss finnes det workingspringere som er mer eller mindre lik dual purpose, så det er fullt mulig å avle på mer rasetypiske hunder enn hunder som ligner mer på breton eller münsterländer av utseende.  

En annen side av saken er jo jaktprøver; jeg har ikke deltatt på noen selv, men har hørt fra andre at det kan virke som om de dømmes mer og mer slik at kun jaktvarianten av rasen har mulighet til å oppnå premiering.  De legges til slikt terreng og det forventes en slik fart at hunder av normal springer-størrelse (dual purpose) ikke har sjans til å klare det.  Siden jeg ikke har deltatt på noen selv, skal jeg ikke uttale meg så mye mer om det, eller komme med meninger/tanker om ting som kanksje kunne vært gjort annerledes.  Spørsmålet er vel om dual purpose-springeren har forandret seg, og at det er derfor den har problemer med jaktprøvene, eller om det er jaktprøvene som har forandret seg og gjør dual purpose-springeren "ubrukelig" der?  Det er jo mange dual purpose-springere som brukes på praktisk jakt, så det er jo ikke dèt det står på..  Har forstått det sånn at en lignende problemstilling finnes hos setter-rasene; hvor de minste gjør det best, men det er visst ikke alle som er enige der heller.  Men dette var en digresjon, beklager.  :ahappy:  

Skrevet

Jeg synes ikke det er slemt, de skal jo dømme det de ser den dagen. Men for meg virker det ikke som det er noe stort problem å få den blå sløyfa, det er jo nesten bare å stille nok ganger ser det ut til.

Skrevet

Nei, det er aldeles ikke slemt."Brukshundfolket" innenfor diverse raser sabler jo "utstillingsfolket" og vnstresvingløperne deres nord og ned? Og så går de selv på disse teite arrangementene og venter at de flinke, men akk så stygge, superhundene deres skal få en bra premie? (En blå sløyfe er pr.definisjon en bra premie.) Er ikke det ganske selvmotsigende? Nå er det jeg som er litt slem, men jeg har litt vanskelig for å se logikken her.

Skrevet

Nei, det er aldeles ikke slemt."Brukshundfolket" innenfor diverse raser sabler jo "utstillingsfolket" og vnstresvingløperne deres nord og ned? Og så går de selv på disse teite arrangementene og venter at de flinke, men akk så stygge, superhundene deres skal få en bra premie? (En blå sløyfe er pr.definisjon en bra premie.) Er ikke det ganske selvmotsigende? Nå er det jeg som er litt slem, men jeg har litt vanskelig for å se logikken her.

Grunnen for at disse brukshundfolket går på disse "teite arrangementene" er jo fordi det kreves en utstillingpremiering for å oppnå brukshundchampionat eller avlskåring. Og det er i mine øyne greit, men om det er helt rettferdig når det feks ikke kreves bruksmerritering på bruksrase feks for å gå i avl...? På min rase er det fullt mulig å få en avlsgodkjenning på en hund som aldri så mye som har sett eller luktet på noe som ligner bruks. Samtidig blir politikken om at hunder med "feil" farge er feil type og ikke ønskes på utstilling selv om de er langt innenfor rasestandard. Spørsmålet mange stiller seg blir da...er det lengst i fra rasestandard å ikke ha en farge av ønsket type, men som er godkjent i følge rasestandard eller en hund av ønsket type eksteriørt men som ikke er i følge rasestandard mentalt og egenskapsmessig? Jeg har som sagt ingen problemer med å stille mine hunder for å oppnå de krav som stilles, men jeg ønsker en rettferdig og objektiv bedøming uten innblandet politikk.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...