Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Basset Bleu De Gascogne er en jakthund.

Ca. 30 individer i Norge, og det samme i Sverige(kanskje noen fler der).

Litt om Rasen:

Basset Bleu de Gascogne's opprinnelse er i den baskiske regionen i Gascogne, Frankrike. Referanser finnes fra over 800 år siden den Fra den store blå Hounds of France (Grand Bleu De Gascogne) brukt til å jakte ulv, villsvin og hjort. Det er fra disse hundene at Bassets Bleu stammer. Mens noen antyder at den korte veksten av rasen var resultatet av en kryssing av Grand Bleu med Saintongeois Basset, mener adnre igjen at det skjedde en naturlig mutasjon av Grand Bleu, og deretter ved fremtidig avls arbeid produserte en hund med jaktelyst og en tregere hastighet. Før den franske revolusjon var jakt forbeholdt adelen, og sammensatte pakker(packs) av de store og raske hundene. Når de ordinære Borgerne fikk lov til å delta, trengte de en duft-hound som kunne følge dem til fots og den kort beinte Bassets Bleu fylte en nisje. I den senere tids nedgang i populariteten til jakt med packs har rasen nesten blitt utryddet. Innsatsen til oppdretter Alain Bourbon reddet den fra dens undergang, men rasen er fremdeles sjelden utenfor Frankrike. Den blå fargen kan ha utviklet seg som en genetisk respons for å beskytte hunden fra den sterkt sollys i Midi regionen og hengende ører tjene til å virvle opp og samle duft i nese når hodet senkes mot bakken ved sporing. I Storbritannia, Europa og ellers i Norden er Basset Bleu De Gacogne en sjelden rase å se på utstillinger og er relativt ukjent som en følgesvenn eller selskapshund.

Karakter:

Dette er en omgjengelig, hengiven hund med et godt og stabilt temperament. Den vil knytte tettebånd med sin flokk/familie og må behandles som en av familien og inngå i så mange aktiviteter som praktisk mulig, da trives den best. Bleuen er ikke egnet til et liv med minimal kontakt med mennesker, som degradert til en ensom tilværelse i bakgården, da vil den fort kjede seg, og atferdsvansker vil medføre. Den er god med barn, dens mildhet og entusiasme gjør seg fremtredende her. Den er ikke en naturlig vakthund, men vil vanligvis varsle om fremmede med bjeffing. Bleuen er utviklet for å arbeide i en pakke(pack) for å jakte hovedsakelig kanin og hare, den er derfor vanligvis verken sky eller aggressiv med andre hunder, men forsiktighet bør tas sammen med andre små kjæledyr.Bleuen holder god kontakt med fører under jakt, dette gjelder både når den jager i pack og alene. Den melodiøse stemmen til Basset Bleu er noe som bør tas med dersom man vurderer denne rasen. Den har en dyp, fyldig, langt bærene stemme, beskrevet av en kilde som "en vakker hylende stemme", dog kan den være noe entonet hos noen individer. Basset Bleu er en instinktiv jeger og vil spore sitt utvalgte bytte i flere kilometer, er meget spronøye og ikke for rask. I utgangspunktet er dette en klok og fornuftig rase og en fin følgesvenn for dem som forstår og kan imøtekomme en Hounds instinkter.

Øvelse/trening:

Rasen er avlet til å vandre i timevis og mil på jakt, derfor trenger den voksne Basset Bleu betydelig med trening - to lange turer hver dag som minimum. Valper bør ikke formelt gå svært langt, da dette kan føre til langsiktige skader på bein og ledd, valper bør ei heller få lov til å hoppe eller løpe opp og ned trapper. Bleu er en duft-hound det er derfor uklokt å la valpen løpe løs uten å ha dressur i orden, for den blir for engasjert i et spor og forsvinner døv, uten å huske alle kommandoene. Men den elsker å kunne utforske områder og analyserer hver minste duft. Dette vil gi den mental stimuli som er like viktig som dens fysiske velvære. Bleuens gode sporiingsenskaper og rolige arbeidstempo gjør at den derfor egener seg som ettersøkshund, og til tross for sine størelse og korte ben er den alikevel atletisk og ville være en utmerket tur-kompis.

Opplæring/dressur:

Grunnleggende lydighetstrening er nødvendig for at hund og mennesker trives sammen i hjemmet og akseptabel adferd for det generelle samfunn. Som med mange duft-og skue-Hounds, Basset Bleu kan bli lett distrahert, og det er opp til eieren å gjøre seg selv litt mer interessant en et gresstrå eller bladsom blåser i vinden. Selv om dette kan være en utfordring er det slett ikke umulig. All trening bør være basert på positiv forsterkning metoder og det må være gjensidig respekt mellom hund og eier. Harde verbale eller fysiske metoder vil ikke oppnå annet enn en hund som er forvirret og som kan "stenge" av frykt for å gjøre gale ting. Basset Bleuen er intelligent og vil raske lære til å svare når den forstår hva som kreves av den, særlig når den vet at eier/fører bærer med seg en belønning. Sosialisering fra en ung alder er like viktig. Utsett valpen for så mange som mulig forskjellige folk, biler, lyder og steder den kan støte på i løpet av livet, vil sikre at forblir glad, veltilpasset og trygg som voksen.

Dette er Diana, importert fra Frankrike.

ca 9 uker gammel

f4i68l.jpg

ca 13 uker:

DSC_0443.JPG

DSC_0237.JPG

ca. 18 uker:

DSC_0107.JPG

ca 14mnd

DSC_0148_edited.jpg

  • 1 year later...
  • 1 year later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
    • Ja det er pga. stress og frustrasjon. Tror hunden vil opp i rang og finner ikke ut av det. Hunden reagerer ikke på alle hunder. Hvis det hadde skjedd så hadde jeg tatt den med til Vetrinær. Men er usikker på om det er noe fysisk når den kun reagerer på noen av hundene.?
    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...