Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Basset Bleu De Gascogne er en jakthund.

Ca. 30 individer i Norge, og det samme i Sverige(kanskje noen fler der).

Litt om Rasen:

Basset Bleu de Gascogne's opprinnelse er i den baskiske regionen i Gascogne, Frankrike. Referanser finnes fra over 800 år siden den Fra den store blå Hounds of France (Grand Bleu De Gascogne) brukt til å jakte ulv, villsvin og hjort. Det er fra disse hundene at Bassets Bleu stammer. Mens noen antyder at den korte veksten av rasen var resultatet av en kryssing av Grand Bleu med Saintongeois Basset, mener adnre igjen at det skjedde en naturlig mutasjon av Grand Bleu, og deretter ved fremtidig avls arbeid produserte en hund med jaktelyst og en tregere hastighet. Før den franske revolusjon var jakt forbeholdt adelen, og sammensatte pakker(packs) av de store og raske hundene. Når de ordinære Borgerne fikk lov til å delta, trengte de en duft-hound som kunne følge dem til fots og den kort beinte Bassets Bleu fylte en nisje. I den senere tids nedgang i populariteten til jakt med packs har rasen nesten blitt utryddet. Innsatsen til oppdretter Alain Bourbon reddet den fra dens undergang, men rasen er fremdeles sjelden utenfor Frankrike. Den blå fargen kan ha utviklet seg som en genetisk respons for å beskytte hunden fra den sterkt sollys i Midi regionen og hengende ører tjene til å virvle opp og samle duft i nese når hodet senkes mot bakken ved sporing. I Storbritannia, Europa og ellers i Norden er Basset Bleu De Gacogne en sjelden rase å se på utstillinger og er relativt ukjent som en følgesvenn eller selskapshund.

Karakter:

Dette er en omgjengelig, hengiven hund med et godt og stabilt temperament. Den vil knytte tettebånd med sin flokk/familie og må behandles som en av familien og inngå i så mange aktiviteter som praktisk mulig, da trives den best. Bleuen er ikke egnet til et liv med minimal kontakt med mennesker, som degradert til en ensom tilværelse i bakgården, da vil den fort kjede seg, og atferdsvansker vil medføre. Den er god med barn, dens mildhet og entusiasme gjør seg fremtredende her. Den er ikke en naturlig vakthund, men vil vanligvis varsle om fremmede med bjeffing. Bleuen er utviklet for å arbeide i en pakke(pack) for å jakte hovedsakelig kanin og hare, den er derfor vanligvis verken sky eller aggressiv med andre hunder, men forsiktighet bør tas sammen med andre små kjæledyr.Bleuen holder god kontakt med fører under jakt, dette gjelder både når den jager i pack og alene. Den melodiøse stemmen til Basset Bleu er noe som bør tas med dersom man vurderer denne rasen. Den har en dyp, fyldig, langt bærene stemme, beskrevet av en kilde som "en vakker hylende stemme", dog kan den være noe entonet hos noen individer. Basset Bleu er en instinktiv jeger og vil spore sitt utvalgte bytte i flere kilometer, er meget spronøye og ikke for rask. I utgangspunktet er dette en klok og fornuftig rase og en fin følgesvenn for dem som forstår og kan imøtekomme en Hounds instinkter.

Øvelse/trening:

Rasen er avlet til å vandre i timevis og mil på jakt, derfor trenger den voksne Basset Bleu betydelig med trening - to lange turer hver dag som minimum. Valper bør ikke formelt gå svært langt, da dette kan føre til langsiktige skader på bein og ledd, valper bør ei heller få lov til å hoppe eller løpe opp og ned trapper. Bleu er en duft-hound det er derfor uklokt å la valpen løpe løs uten å ha dressur i orden, for den blir for engasjert i et spor og forsvinner døv, uten å huske alle kommandoene. Men den elsker å kunne utforske områder og analyserer hver minste duft. Dette vil gi den mental stimuli som er like viktig som dens fysiske velvære. Bleuens gode sporiingsenskaper og rolige arbeidstempo gjør at den derfor egener seg som ettersøkshund, og til tross for sine størelse og korte ben er den alikevel atletisk og ville være en utmerket tur-kompis.

Opplæring/dressur:

Grunnleggende lydighetstrening er nødvendig for at hund og mennesker trives sammen i hjemmet og akseptabel adferd for det generelle samfunn. Som med mange duft-og skue-Hounds, Basset Bleu kan bli lett distrahert, og det er opp til eieren å gjøre seg selv litt mer interessant en et gresstrå eller bladsom blåser i vinden. Selv om dette kan være en utfordring er det slett ikke umulig. All trening bør være basert på positiv forsterkning metoder og det må være gjensidig respekt mellom hund og eier. Harde verbale eller fysiske metoder vil ikke oppnå annet enn en hund som er forvirret og som kan "stenge" av frykt for å gjøre gale ting. Basset Bleuen er intelligent og vil raske lære til å svare når den forstår hva som kreves av den, særlig når den vet at eier/fører bærer med seg en belønning. Sosialisering fra en ung alder er like viktig. Utsett valpen for så mange som mulig forskjellige folk, biler, lyder og steder den kan støte på i løpet av livet, vil sikre at forblir glad, veltilpasset og trygg som voksen.

Dette er Diana, importert fra Frankrike.

ca 9 uker gammel

f4i68l.jpg

ca 13 uker:

DSC_0443.JPG

DSC_0237.JPG

ca. 18 uker:

DSC_0107.JPG

ca 14mnd

DSC_0148_edited.jpg

  • 1 year later...
  • 1 year later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...