Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i de forskjellige byene?


PhoNuLi

Recommended Posts

Til høsten skal jeg begynne å studere, og håper veldig på å få med meg en av valpene til Pheoebe. Så lenge jeg ordner med leilighet før jeg flytter, tror jeg det er ganske sikkert at jeg får det :lol: Men, jeg har enda ikke bestemt meg for hvor jeg vil.

Det som frister mest er kristiansand eller bergen (muuuligens Oslo), men jeg vil tenke mest mulig på hunden, og ønsker at det er fine turområder i nærheten.

Derfor spør jeg dere som bor i disse byene, hvordan er det egentlig å ha hund der? Ser for meg at kristiansand er litt mer landlig, men det finnes vel skogområder i Bergen også (som jeg ikke trenger å kjøre langt til)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vil nok finne hundefolk i alle byer og steder i Norge, og dertil områder som er mer eller mindre egnet til lufting og trening. ;)

På NKK kan du søke på klubber basert på fylke, og det kan jo gi deg en idé om aktive klubber i nærheten av de ulike stedene. Selv ville jeg definitivt valgt Kristiansand, siden jeg digger byen og det er fint rundt der, men Oslo er ganske bra det også. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er oppvokst i bergen, masse fine turområder rundt byen der! Har bodd 6 år i kristiansand, og der har man skogen et steinkast fra døra, det er uansett ikke langt å komme seg til skogen uansett hvor man bor der.. Nå har jeg bodd i Oslo i snart et år, finnes masse fine turterrenger og parker man kan gå i. Jeg bor rett ved Karl Johan og det er ikke altfor lange biten før man kommer seg til marka :lol: Men hadde jeg valgt hvor jeg skulle bo i forhold til hund hadde jeg nok flyttet til kristiansand igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har kun bodd i Kristiansand av disse byene du spør om. Der er det noen virkelig flotte turområder, turmessig stortivdes jeg der(var kun skole, hund og familie, så fikk ikke med meg noe annet av byen :lol: )

Hundeklubben var jeg innom, men der har det helt sikker kommet forandringer siden den gang. Var hyggelig folk der da, og sikkert mange av de som enda er der. Landskapet der nede er noe helt for seg selv ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vet ikke om du vurderer trondheim jeg? har jo to univeristet. Men ved ntnu er det utrolig landig, en kjempefin mark og masse tur muligheter :-)

Det er faktisk bare ett universitet her i Trondheim, men NTNU har tilholdssted både på Dragvoll og på Gløshaugen (hvor man oppholder seg er avhengig av hvilke fag man velger). I tillegg har vi jo høgskolen i Sør-Trøndelag med en rekke avdelinger rundt omkring i byen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Turmessig er Kristiansand en flott by, så lenge du sørger for å plassere deg litt i nærheten av de mange turområdene. MEN kristiansand er full av flått og i år har det regnet alt for mye (iallefall for en østlending som er er vant til vinter fra november til mars), så vi flytter herfra neste år. Naturen er knall, det finnes flere klubber her nede og studentmiljøet er vel normalt bra vil jeg si. Men jeg er ikke helt fornøyd med skolen, både fagmessig og servicemssig så for meg blir det med dette ene året. Men kjenner jo flere som har gått her flere år og elsker det, men for meg var dette ikke ett bra sted;)

Selv hadde jeg en solid utofrdring med å finne meg sted å bo. Det er hardt press på tilgjengelige boliger (noe man godt så da prisene gikk opp med nesten 2000 på en uke i det vi kom til august) og med hund stiller du fort bakerst i køen, så bestem deg for hvor du vil dra og begynn letingen tidlig. Selv endte jeg opp med å bo i Vennesla, går greit med buss og sånn men blir jo litt lite sosialt av og tiL.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk Bea mens jeg studerte i Bergen og angret ikke på det. Selv om vi bodde midt i Bergen sentrum var det ikke langt å komme seg til byfjellene og de flotte turområdene som er der. Eneste jeg har å utsette på Bergen er de strenge båndtvangsreglene og de få mulighetene som er til å ha hunden løs der. Ellers er turområdene fantastiske!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oslo har faktisk ganske mye grøntarealer..

Mener å huske at det er over 40kvm pr. innbygger.

Da er ikke marka regnet med..

Og stort sett uansett hvor i Oslo man bor har man jo marka innen kort avstand hjemmefra.

Jeg bor selv midt i sentrum, og kan på en halvtime komme meg til Nordmarka, Østmarka, Lillomarka..

Det er enorme grøntområder, i tillegg har jeg innen 10 minutter gangavstand hjemmefra minst 3 grøntområder, riktignok ikke av de største parkene..(Ankerparken, Slottsparken og Festningen)

Bygdøy med sine turområder har jeg også under 30 minutter hjemmefra, det samme med Frognerparken og flere andre parker..

For å si det sånn, Oslo er fantastisk for hunder, med unntak av den perioden de salter veiene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i Kristiansand er det masse flotte turområder! Mye skog og mark og timeslange turer.

Vi har nå 3 hunder og har bodd i Kristiansand i 2 år og vi har kun plukket 2 flått fra den ene hunden.

Hundeklubben er okei, ikke den mest aktive i forhold til de større byene.

De lokale avdelingene for rasene (foreks. retrieverklubben/ schæferklubben agder)er som regel mer aktive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det med flått glemte jeg å si ja.. Måtte plukke av minst 20 flått etter en tissetur, og når vi gikk skogturer så gikk jeg rett i dusjen for å plukke av flått fra meg selv.. Det er enooormt mye flått det, hvertfall der jeg bodde i kristiansand :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er knallfornøyd med Kristiansand (bor utenfor jeg da, midt i skogen, men jeg vet det er mye turområder også mer sentralt). Det er en fin by med koselige mennesker, selv om de innfødte bysbarna er litt vanskelige å komme inn på. Miljøet på skolen (uia) er kjempebra, det samme på Gimlekollen mediehøgskole, såvidt jeg vet. Kollektivtilbudet er bra, hundeklubbene skal være helt okey, men akkurat det miljøet er nok bedre i Bergen. Ag-miljøet skal være greit! Landskapet er nydelig, og jeg har ikke hatt mye problemer med flått, selv om jeg som sagt bor midt i skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs selvsagt litt hvor du bosetter deg, men i Bergen har vi jo flere flotte fjell å gå på, i kort avstand fra sentrum.

jeg vet ikke om du vurderer trondheim jeg? har jo to univeristet. Men ved ntnu er det utrolig landig, en kjempefin mark og masse tur muligheter :-)

Som Ingvild sier, kun ett universitet, men to forskjellige campus. Jeg studerte i to år ved NTNU selv, men da på Gløshaugen, og der var det slett ikke landlig :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...