Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i de forskjellige byene?


PhoNuLi

Recommended Posts

Til høsten skal jeg begynne å studere, og håper veldig på å få med meg en av valpene til Pheoebe. Så lenge jeg ordner med leilighet før jeg flytter, tror jeg det er ganske sikkert at jeg får det :lol: Men, jeg har enda ikke bestemt meg for hvor jeg vil.

Det som frister mest er kristiansand eller bergen (muuuligens Oslo), men jeg vil tenke mest mulig på hunden, og ønsker at det er fine turområder i nærheten.

Derfor spør jeg dere som bor i disse byene, hvordan er det egentlig å ha hund der? Ser for meg at kristiansand er litt mer landlig, men det finnes vel skogområder i Bergen også (som jeg ikke trenger å kjøre langt til)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vil nok finne hundefolk i alle byer og steder i Norge, og dertil områder som er mer eller mindre egnet til lufting og trening. ;)

På NKK kan du søke på klubber basert på fylke, og det kan jo gi deg en idé om aktive klubber i nærheten av de ulike stedene. Selv ville jeg definitivt valgt Kristiansand, siden jeg digger byen og det er fint rundt der, men Oslo er ganske bra det også. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er oppvokst i bergen, masse fine turområder rundt byen der! Har bodd 6 år i kristiansand, og der har man skogen et steinkast fra døra, det er uansett ikke langt å komme seg til skogen uansett hvor man bor der.. Nå har jeg bodd i Oslo i snart et år, finnes masse fine turterrenger og parker man kan gå i. Jeg bor rett ved Karl Johan og det er ikke altfor lange biten før man kommer seg til marka :lol: Men hadde jeg valgt hvor jeg skulle bo i forhold til hund hadde jeg nok flyttet til kristiansand igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har kun bodd i Kristiansand av disse byene du spør om. Der er det noen virkelig flotte turområder, turmessig stortivdes jeg der(var kun skole, hund og familie, så fikk ikke med meg noe annet av byen :lol: )

Hundeklubben var jeg innom, men der har det helt sikker kommet forandringer siden den gang. Var hyggelig folk der da, og sikkert mange av de som enda er der. Landskapet der nede er noe helt for seg selv ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vet ikke om du vurderer trondheim jeg? har jo to univeristet. Men ved ntnu er det utrolig landig, en kjempefin mark og masse tur muligheter :-)

Det er faktisk bare ett universitet her i Trondheim, men NTNU har tilholdssted både på Dragvoll og på Gløshaugen (hvor man oppholder seg er avhengig av hvilke fag man velger). I tillegg har vi jo høgskolen i Sør-Trøndelag med en rekke avdelinger rundt omkring i byen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Turmessig er Kristiansand en flott by, så lenge du sørger for å plassere deg litt i nærheten av de mange turområdene. MEN kristiansand er full av flått og i år har det regnet alt for mye (iallefall for en østlending som er er vant til vinter fra november til mars), så vi flytter herfra neste år. Naturen er knall, det finnes flere klubber her nede og studentmiljøet er vel normalt bra vil jeg si. Men jeg er ikke helt fornøyd med skolen, både fagmessig og servicemssig så for meg blir det med dette ene året. Men kjenner jo flere som har gått her flere år og elsker det, men for meg var dette ikke ett bra sted;)

Selv hadde jeg en solid utofrdring med å finne meg sted å bo. Det er hardt press på tilgjengelige boliger (noe man godt så da prisene gikk opp med nesten 2000 på en uke i det vi kom til august) og med hund stiller du fort bakerst i køen, så bestem deg for hvor du vil dra og begynn letingen tidlig. Selv endte jeg opp med å bo i Vennesla, går greit med buss og sånn men blir jo litt lite sosialt av og tiL.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk Bea mens jeg studerte i Bergen og angret ikke på det. Selv om vi bodde midt i Bergen sentrum var det ikke langt å komme seg til byfjellene og de flotte turområdene som er der. Eneste jeg har å utsette på Bergen er de strenge båndtvangsreglene og de få mulighetene som er til å ha hunden løs der. Ellers er turområdene fantastiske!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oslo har faktisk ganske mye grøntarealer..

Mener å huske at det er over 40kvm pr. innbygger.

Da er ikke marka regnet med..

Og stort sett uansett hvor i Oslo man bor har man jo marka innen kort avstand hjemmefra.

Jeg bor selv midt i sentrum, og kan på en halvtime komme meg til Nordmarka, Østmarka, Lillomarka..

Det er enorme grøntområder, i tillegg har jeg innen 10 minutter gangavstand hjemmefra minst 3 grøntområder, riktignok ikke av de største parkene..(Ankerparken, Slottsparken og Festningen)

Bygdøy med sine turområder har jeg også under 30 minutter hjemmefra, det samme med Frognerparken og flere andre parker..

For å si det sånn, Oslo er fantastisk for hunder, med unntak av den perioden de salter veiene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i Kristiansand er det masse flotte turområder! Mye skog og mark og timeslange turer.

Vi har nå 3 hunder og har bodd i Kristiansand i 2 år og vi har kun plukket 2 flått fra den ene hunden.

Hundeklubben er okei, ikke den mest aktive i forhold til de større byene.

De lokale avdelingene for rasene (foreks. retrieverklubben/ schæferklubben agder)er som regel mer aktive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det med flått glemte jeg å si ja.. Måtte plukke av minst 20 flått etter en tissetur, og når vi gikk skogturer så gikk jeg rett i dusjen for å plukke av flått fra meg selv.. Det er enooormt mye flått det, hvertfall der jeg bodde i kristiansand :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er knallfornøyd med Kristiansand (bor utenfor jeg da, midt i skogen, men jeg vet det er mye turområder også mer sentralt). Det er en fin by med koselige mennesker, selv om de innfødte bysbarna er litt vanskelige å komme inn på. Miljøet på skolen (uia) er kjempebra, det samme på Gimlekollen mediehøgskole, såvidt jeg vet. Kollektivtilbudet er bra, hundeklubbene skal være helt okey, men akkurat det miljøet er nok bedre i Bergen. Ag-miljøet skal være greit! Landskapet er nydelig, og jeg har ikke hatt mye problemer med flått, selv om jeg som sagt bor midt i skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs selvsagt litt hvor du bosetter deg, men i Bergen har vi jo flere flotte fjell å gå på, i kort avstand fra sentrum.

jeg vet ikke om du vurderer trondheim jeg? har jo to univeristet. Men ved ntnu er det utrolig landig, en kjempefin mark og masse tur muligheter :-)

Som Ingvild sier, kun ett universitet, men to forskjellige campus. Jeg studerte i to år ved NTNU selv, men da på Gløshaugen, og der var det slett ikke landlig :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...