Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny sportråd


Gjest

Recommended Posts

Har fremdeles masse å lære om spor, så håper denne tråden kan brukes til det :)

I den gamle tråden lurte jeg på spor i snø.

Jeanette svarte dette:

Du kan fint gå spor på parkeringsplass, men det er ikke alle hunder som kobler det med det samme :D

Jeg bruker begynne med ett helt enkelt spor når jeg starter den "sesongen" med en belønning tidlig. Bare pass på at ikke belønningen blir for synlig. Selv går jeg over til å klippe ball/kong i biter når jeg går slike spor. Dem er ikke synlige overhode (men kan også være vanskelig å ta for hunden da jeg klipper dem ned til rundt 0,5x0,5.

Fordelen med slikt spor er jo at du faktisk kan se nøyaktig hvordan hunden jobber i forhold til fotsporene og lukten blir veldig konsentrert da det ikke har andre omgivelser til å "feste" seg i enn snøen. For en hund som fort blir høy i nesen ved mye lukt er det "enklere" for den å finne gjenstander da den må gå dypt.

Selv er jeg forsiktig med å legge spor der det blir tydelige fordypninger etter meg som skiller seg fra resten av terrenget. Jeg setter en grense ved at jeg siger i snitt mer enn 2-3 cm ned. Eller du kan gå feks på samme jordet som du har luftet på dagen før og dermed er det mye spor som ikke blir "deres" spor.

Dette er jeg mest nøye med på unge hunder, spesiellt utpregete gjeterhunder har fort for å bruke blikket som problemløsning (det ser man både i spor og rundering).

Min generelle hovedregel er at om hunden ikke kan gå framover, men må hoppe for å komme fram i snøen. Da er det for mye snø til spor.

Liggetiden må du prøve deg fram på, det er alt etter hunden rett og slett. Tenk over hvor lenge du normalt lar ett skogspor ligge, halvver den tiden til første sporet og se hvordan det går. Syns det er en grei regel jeg. :lol:

Jeg ble utrolig glad for svar :( Tusen takk :o

Dessverre leste jeg dette litt sent, så la et spor idag i snøen på en parkerigsplass.

Den var måkt men det hadde snødd oppå igjen så var endel snø, men ikke så verst i forhold til det du skriver om 2 - 3 cm.

Men jeg glemte å senke kriteriene iforhold til det nye, og la et spor med to 90 graders vinkler.

Hun klarte ingen av vinklene men begynte å snuse godt utenfor istedet. Jeg måtte sette henne på sporet igjen for at hun skulle fortsette. Men velger å ta det på min tabbekvote og glede meg over at hun gikk godt og konsentrert på de rette strekkene. Hun fant sporslutt og ble veldig glad, for første gang sporet hun ikke videre og ignorerte belønningen :)

Løsningen ble leverpostei, noe jeg skal prøve flere ganger.

Neste gang skal jeg kjøre et rett spor med belønning mye tidligere. :D

Tror også jeg skal prøve å finne et enda bedre måkt sted for å være sikker på at hun ikke bruker blikket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste gang skal jeg kjøre et rett spor med belønning mye tidligere. :)

Tror også jeg skal prøve å finne et enda bedre måkt sted for å være sikker på at hun ikke bruker blikket.

De små leverpostei boksene er geniale :)

Ellers er snusbokser i plast (som kan vaskes) eller innom fotobutikker og spørre etter tomme filmbokser. Filmbokser blir det mindre og mindre av, men snusbokser fins det alltid å få tak i av mengder har jeg opplevd. Selv kan jeg bruke det til å legge i spor under mosen o.l. eller i rundering for å posjonere belønninger til fig.

Det blir også ekstra spennende for hunden å hente den, at du må åpne den og "dele ut" også kan de kastes og jaktes på. Talli syns det er superduper belønning som gir alt hun ønsker seg i denne verden "mat som kan jaktes og kampes med, og tilslutt spises" :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

lurer på hvordan dere går fram for å legge spor på grus/parkeringsplass... belønningen skal ikke være synelig, den delen er grei... Men funker det hvis man bruker ball eller kong som man kaster til hunden ved sporslutt??

Jeg pleier å legge det litt i kanten og gjemme det litt i buskaset som nesten alltid vokser der.

Vet ikke om det du sier kan funke, men tror litt av poenget er at hunden skal finne 'noe' selv, at det liksom skal være en mening i å følge sporet. Lurer på om man mister litt av den effekten hvis man kaster leken til hunden? Men jeg har egentlig ikke peiling :lol:

De små leverpostei boksene er geniale :D

Ellers er snusbokser i plast (som kan vaskes) eller innom fotobutikker og spørre etter tomme filmbokser. Filmbokser blir det mindre og mindre av, men snusbokser fins det alltid å få tak i av mengder har jeg opplevd. Selv kan jeg bruke det til å legge i spor under mosen o.l. eller i rundering for å posjonere belønninger til fig.

Det blir også ekstra spennende for hunden å hente den, at du må åpne den og "dele ut" også kan de kastes og jaktes på. Talli syns det er superduper belønning som gir alt hun ønsker seg i denne verden "mat som kan jaktes og kampes med, og tilslutt spises" :)

Det høres absolutt ut som noe Ellie hadde likt også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier å legge det litt i kanten og gjemme det litt i buskaset som nesten alltid vokser der.

Vet ikke om det du sier kan funke, men tror litt av poenget er at hunden skal finne 'noe' selv, at det liksom skal være en mening i å følge sporet. Lurer på om man mister litt av den effekten hvis man kaster leken til hunden? Men jeg har egentlig ikke peiling :lol:

Jeg er veldig enig med deg. Jeg liker ikke å kaste noe bakfra til hunden i spor. Jeg har sett noen resultater av det hvor hunden har blitt veldig fører orjentert og var for lyder bakfra. Jeg pleier å gå til jeg finner en natulig plass å legge ned sporgjenstander. En mulighet er jo å grave ned gjennstandene litt i snøen sånn at de ikke blir så synlige. Eller legge sporet veldig tett på en busk sånn at gjenstanden kan bli skjult av grener. Andre måter er å lære hunden å markere på små hvite tape biter, eller noe annet hvitt om man skal spore på snø. Når jeg har sporet på asfalt har jeg brukt en del blanke tape biter som går i ett med terrenget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig med deg. Jeg liker ikke å kaste noe bakfra til hunden i spor. Jeg har sett noen resultater av det hvor hunden har blitt veldig fører orjentert og var for lyder bakfra. Jeg pleier å gå til jeg finner en natulig plass å legge ned sporgjenstander. En mulighet er jo å grave ned gjennstandene litt i snøen sånn at de ikke blir så synlige. Eller legge sporet veldig tett på en busk sånn at gjenstanden kan bli skjult av grener. Andre måter er å lære hunden å markere på små hvite tape biter, eller noe annet hvitt om man skal spore på snø. Når jeg har sporet på asfalt har jeg brukt en del blanke tape biter som går i ett med terrenget.

Men jeg har en ganske fersk hund, veit ikke om ho ville blitt hoppende glad for å finne en tapebit liksom :lol: ikke at ho er klar for det ennå, jeg også er fersk, så vi går noen spor i skogen :D ikke kilometervis og ikke hundrevis av meter, men fra 50-150m :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig med deg. Jeg liker ikke å kaste noe bakfra til hunden i spor. Jeg har sett noen resultater av det hvor hunden har blitt veldig fører orjentert og var for lyder bakfra. Jeg pleier å gå til jeg finner en natulig plass å legge ned sporgjenstander. En mulighet er jo å grave ned gjennstandene litt i snøen sånn at de ikke blir så synlige. Eller legge sporet veldig tett på en busk sånn at gjenstanden kan bli skjult av grener. Andre måter er å lære hunden å markere på små hvite tape biter, eller noe annet hvitt om man skal spore på snø. Når jeg har sporet på asfalt har jeg brukt en del blanke tape biter som går i ett med terrenget.

Ok da tenkte jeg rett :)

Det med tapebiter var kjempelurt!

Men jeg har en ganske fersk hund, veit ikke om ho ville blitt hoppende glad for å finne en tapebit liksom :lol: ikke at ho er klar for det ennå, jeg også er fersk, så vi går noen spor i skogen :D ikke kilometervis og ikke hundrevis av meter, men fra 50-150m :D:(

Nei hun mente ikke at belønningen skulle være en tapebit :)

Men når man har kommet litt lenger i sporet skal hunden begynne å markere gjenstander, ofte pinner i bruks iallefall. Men hvis man går spor på en parkeringsplass kan man jo ikke legge ut pinner, det vil bli alt for synlig for hunden. Så da kan man bruke tape istedet :o

Legg ut en kong eller noe skikkelig godt du! :P

Edit: Vi har prøvd oss litt idag igjen.

Denne gangen med ett rett spor, vel dvs det var planen - men det ble en vinkel for å få gjemt belønningen litt lettere. Men da lå belønningen like etter vinkelen iallefall.

Hun vimset litt utenfor sporet med liggetiden var kun 10 min, så jeg tror luktbildet var stort eller hva man skal si.

Det var ikke mye utenfor, så det er kanskje greit , og hun klarte vinkelen :(

Ellie går egentlig bedre med lengre liggetid, men er det da negativt slik at jeg heller burde bruke pølsebiter for å få henne til å gå bedre i kjernen uansett?

Kanskje prøve lengre liggetid først? *tenke*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg har en ganske fersk hund, veit ikke om ho ville blitt hoppende glad for å finne en tapebit liksom :) ikke at ho er klar for det ennå, jeg også er fersk, så vi går noen spor i skogen :P ikke kilometervis og ikke hundrevis av meter, men fra 50-150m :P;)

Om en skal bruke det må en lære hunden at tap-bit er gøy først. Det tar ikke så lang tid å lære en hund og er vel verdt invisteringen. Klarer du å lære hunden at tape er lik ball eller godbit har du et godt verktøy i spor trening på underlag hvor gjennstander er lett synlig. Men om hunden din er vant med å finne leker o.l i sporet er spranget til en tape-bit stort og vil nok mest sannsynlig kanskje ta bort litt motivasjon, så man må gjøre en jobb med det først. I øynene til mine hunder er tape eller alt som lukter menneske lik lek og morro, men det må læres som alt annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om en skal bruke det må en lære hunden at tap-bit er gøy først. Det tar ikke så lang tid å lære en hund og er vel verdt invisteringen. Klarer du å lære hunden at tape er lik ball eller godbit har du et godt verktøy i spor trening på underlag hvor gjennstander er lett synlig. Men om hunden din er vant med å finne leker o.l i sporet er spranget til en tape-bit stort og vil nok mest sannsynlig kanskje ta bort litt motivasjon, så man må gjøre en jobb med det først. I øynene til mine hunder er tape eller alt som lukter menneske lik lek og morro, men det må læres som alt annet.

mhm skjønner :P vi har ikke trent på markering av gjenstand ennå :) trener på HELT grunnleggende ting. Akkurat begynt å prøve oss på vinkler :P

Men hvordan gjør du teip morro?? jeg kan jo begynne med det nå :P så når hunden markerer på teip, så får den belønning?? eller synes den å finne teipen er bra nok etter motivasjon på den??

Min lille Kita har for det meste gått spor etter en liten ball, kong wubba eller mennesker :P da med leik som belønning ved sporslutt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mhm skjønner :P vi har ikke trent på markering av gjenstand ennå :) trener på HELT grunnleggende ting. Akkurat begynt å prøve oss på vinkler :P

Men hvordan gjør du teip morro?? jeg kan jo begynne med det nå :P så når hunden markerer på teip, så får den belønning?? eller synes den å finne teipen er bra nok etter motivasjon på den??

Min lille Kita har for det meste gått spor etter en liten ball, kong wubba eller mennesker :P da med leik som belønning ved sporslutt ;)

Det finnes mange veier til rom når det kommer til markering... her er en metode... Jeg pleier å begynne utenfor sporet. jeg lærer mine hunder å dekkmarkere, men om du ikke ønsker det eller ønsker å komme lettere til mål kan man lære hunden å sette nesen på tapen som en target. Det kan være lettere å starte med noe litt større en tape til hunden kobler øvelsen, feks en skinnlapp, bit av en flat list el.l. Om du bruker klikker kan du klikke å belønne når hunden viser interesse, om du ikke bruker klikker ros og belønn når hunden viser interesse for gjenstand. jeg synes det er veldig greit å begynne innendørs med lite forstyrrelser. Etterhvert øke vanskelighetsgraden til at hunden skal sette nesen på gjennstanden før ros eller klikk blir utløst. Når dette fungerer generaliserer en på flere typer gjennstander. De fleste hunder kobler dette ganske fort om man har noen gode godbiter. Med dekk markering utvider jeg lære-rekken til at hunden skal dekke før belønning kommer. Jeg har ikke tålmodighet til å vente ut hunden her, så jeg pleier å hjelpe hunden i dekk de første gangene, ved å legge hånda over gjenstanden. Når jeg trener markering passer jeg veldig på i starten at hunden ikke får ros/klikk/tilbakemelding på å bite eller smake på gjenstanden, jeg ser ikke på det som noen fordel om hunden spiser så små gjenstander.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Legger dere sporet i bue eller vinkel når dere skal lære hunden å gå vinkler?

Selv har jeg alltid lagt i bue og etterhvert gjort den mer og mer skarp, mine hunder syns hvertfall det er mye enklere slik ved at de får en mer naturlig sving.

Tenker du skogsspor eller IPO spor..? I skogen kommer det jo naturlige rettningsforandringer med engang stort sett... I IPO spor legger jeg inn buer og rettningsforandringer når hunden har forstått fremdrift med ro, dypt søk og det å holde seg i sporkjernen, da pleier jeg å begynne med buer hvor jeg har mat i hvert fottråkk. Ofte blir hunden mer hektisk i rettningsforandringene og det er derfor jeg bruker mye mat der. Både for å registrere hvor mye intensiteten øker og for å ha et hjelpemiddel i å roe ned hunden. Bare pass på så at hunden ikke blir så hektisk at den begynner å ta maten på overvær...da ville jeg gått et skrittt tilbake i treningen.

Hvor mange meter bak hunden går dere? Gir dere noe som helst kommandoer?

Hvor langt unna hunden er litt individuelt fra hund til hund synes jeg. Hunder med mye kamp pleier ofte å kampe mer når vi er nær, det samme med litt usikkre hunder kan ofte bli mer usikkre om vi er for nær. Prøv deg litt frem å se hva som passer deg og din hund best. Jeg pleier å snakke minst mulig til hunden når jeg sporer i starten. Jeg ønsker at det er sporet i seg selv og gjennstandene som skal være motivasjon og interesant for hunden. Hunden har heller ikke i starten noe forhold eller forståelse for komandoord, men instinktene til å spore er der som oftest uten vår prating. Jeg kan av og til rose hunden rolig om jeg har en hund som ikke lar seg forstyrre av ros...Men om man ikke kan lese hund godt er det ikke bestandig så lett å rose på riktig plass og da kan det være like greit å la være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor langt unna hunden er litt individuelt fra hund til hund synes jeg. Hunder med mye kamp pleier ofte å kampe mer når vi er nær, det samme med litt usikkre hunder kan ofte bli mer usikkre om vi er for nær. Prøv deg litt frem å se hva som passer deg og din hund best. Jeg pleier å snakke minst mulig til hunden når jeg sporer i starten. Jeg ønsker at det er sporet i seg selv og gjennstandene som skal være motivasjon og interesant for hunden. Hunden har heller ikke i starten noe forhold eller forståelse for komandoord, men instinktene til å spore er der som oftest uten vår prating. Jeg kan av og til rose hunden rolig om jeg har en hund som ikke lar seg forstyrre av ros...Men om man ikke kan lese hund godt er det ikke bestandig så lett å rose på riktig plass og da kan det være like greit å la være.

Takk :) Jeg syns dette med spor er spennende, selv om jeg bare har gått noen få rette spor på 100 meter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker du skogsspor eller IPO spor..? I skogen kommer det jo naturlige rettningsforandringer med engang stort sett... I IPO spor legger jeg inn buer og rettningsforandringer når hunden har forstått fremdrift med ro, dypt søk og det å holde seg i sporkjernen, da pleier jeg å begynne med buer hvor jeg har mat i hvert fottråkk. Ofte blir hunden mer hektisk i rettningsforandringene og det er derfor jeg bruker mye mat der. Både for å registrere hvor mye intensiteten øker og for å ha et hjelpemiddel i å roe ned hunden. Bare pass på så at hunden ikke blir så hektisk at den begynner å ta maten på overvær...da ville jeg gått et skrittt tilbake i treningen.

Jeg har for det meste trent IPO-spor, men er det annerledes dersom man skal trene NBF-spor? Det er forskjell i innlæring, men jeg tenker at det for de fleste hunder vil være enklere å lære inn retningsendringer gradvis (som i buer) i stedet for å starte med 90 gradersvinkler med en gang. Jeg husker ikke hvem, men det var noen i den andre tråden som nevnte at de på kurs hadde lært at å bruke 90 gradersvinkler i stedet for buer var enklere for hunden når man skulle begynne å trene på vinkler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har for det meste trent IPO-spor, men er det annerledes dersom man skal trene NBF-spor? Det er forskjell i innlæring, men jeg tenker at det for de fleste hunder vil være enklere å lære inn retningsendringer gradvis (som i buer) i stedet for å starte med 90 gradersvinkler med en gang. Jeg husker ikke hvem, men det var noen i den andre tråden som nevnte at de på kurs hadde lært at å bruke 90 gradersvinkler i stedet for buer var enklere for hunden når man skulle begynne å trene på vinkler.

Jeg har i alle fall trent annerledes når jeg har trent inn skogsspor fra starten av. Jeg har lagt mye mindre vekt på hvordan hunden utfører vinklene i skogssporet enn i IPO sporet. Siden det ikke gir noen poeng i skogssporet om hunden øker tempo ut av vinkelen, kretser en runde rundt seg selv eller løfter nesen litt har jeg ikke brydd meg mye om det så lenge hunden har gått bra vinkler, mens i IPO ville noe sånt kostet for mye poeng. I skogen kommer jo dette med naturlige rettningsforandringer stort sett inn fra dag en, det er liksom noen trær og tuer i veien stort sett alltid. :) Siden jeg ikke er like grundig med vinkelne i skogssporet, tar jeg det også tidligere inn i treninga enn i IPO sporet hvor jeg bruker mye mer tid på sporadferden før jeg legger på vanskelighetsgradene. Je skal ikke uttale meg om hva som er lettest eller vanskeligst for hunden av buer eller vinkler... Jeg tror egentlig det kommer litt an på hunden og hvordan sporadferd den har. En litt travel hund vil mest sannsynlig kanskje gå over vinkelen et stykke før den registrerer at den har gått over og dermed bli veldig intens og aktiv i kroppen for å finne igjen sporet, på en slik hund vil kanskje buer hjelpe hunden å roe ned litt... Mens en hund som søker i et roligere tempo vil ta rettningsforandringene raskere fordi den rekker å registrere rettningforandringen før det har gått for lang tid. Og det vil da kanskje ikke ha så mye å si om en legger inn buer eller vinkler først...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har i alle fall trent annerledes når jeg har trent inn skogsspor fra starten av. Jeg har lagt mye mindre vekt på hvordan hunden utfører vinklene i skogssporet enn i IPO sporet. Siden det ikke gir noen poeng i skogssporet om hunden øker tempo ut av vinkelen, kretser en runde rundt seg selv eller løfter nesen litt har jeg ikke brydd meg mye om det så lenge hunden har gått bra vinkler, mens i IPO ville noe sånt kostet for mye poeng. I skogen kommer jo dette med naturlige rettningsforandringer stort sett inn fra dag en, det er liksom noen trær og tuer i veien stort sett alltid. :lol: Siden jeg ikke er like grundig med vinkelne i skogssporet, tar jeg det også tidligere inn i treninga enn i IPO sporet hvor jeg bruker mye mer tid på sporadferden før jeg legger på vanskelighetsgradene. Je skal ikke uttale meg om hva som er lettest eller vanskeligst for hunden av buer eller vinkler... Jeg tror egentlig det kommer litt an på hunden og hvordan sporadferd den har. En litt travel hund vil mest sannsynlig kanskje gå over vinkelen et stykke før den registrerer at den har gått over og dermed bli veldig intens og aktiv i kroppen for å finne igjen sporet, på en slik hund vil kanskje buer hjelpe hunden å roe ned litt... Mens en hund som søker i et roligere tempo vil ta rettningsforandringene raskere fordi den rekker å registrere rettningforandringen før det har gått for lang tid. Og det vil da kanskje ikke ha så mye å si om en legger inn buer eller vinkler først...

Jeg har gjort det på samme måte som XO. Da jeg skulle ha IPO-spor på Cane var jeg mye mer nøye på at han gikk nøye, også i vinkler. Mens nå som han går skogsspor, så er det ikke så viktig om han går 30 cm over vinkelen før han registrerer den, eller sjekker "feil vei" i vinkelen før han går rett vei. Så lenge det ikke blir så mye at det "koster tid" eller at de mister sporet så synes jeg ikke det er noen hensikt i å pirke på de minste tingene når man kun stiller i skogssporkonkurranser.

Nå har ikke jeg hatt så mange hunder enda, men jeg synes også det virker litt individuelt med hva som er enklest av buer og vinkler. Cane gikk veldig rolig fra starten av, og han syntes det var enklest med vinkler. Mens Zofia er litt mer travel i sporet, selv om vi går næringsspor, og på henne fungerer det å bruke buer.

Så konklusjonen er vel egentlig at jeg er har samme syn på disse tingene som XO.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Altså, jeg kunne tenkt å latt min lille snuppe"lure" prøve spor. Men når man er HELT nybegynner hvor begynner man å lese? Og hvor gammel må de være for å starte litt med spor, se hva det er osv..

Frost er nemlig så VELDIG på snusern, er sikker på at hu hadde elsket å gå¨litt spor etterhvert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Oki, spørsmål på gang. Sporutstyr. Hva er deres mening? Skal sporutstyr, altså selen du går spor i (og også sporlina) kun brukes til spor? Jeg fikk nemlig før på sporkurset at selen jeg bruker i spor, skal jeg kun bruke på spor, og jeg skal bare bruke den selen, ikke noen andre seler. Jeg har en normsele som jeg har gått spor i hitil. Men jeg hadde tenkt og bruke den selen til både spor og snøkjøring/trekk. Så, hva synes dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt opp til deg (som alt er :icon_confused: ) men jeg bruker bare Amiga sin sele til sporing, og når jeg tar i den blir hun heltent og vet akkurat hva vi skal. Det er den store fordelen jeg ser ved å bare bruke den til det.

Med borderen har vi en tur sele, og en sele til ski/trekk, og en til spor :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...