Det er ikke meg!

[ingar]

Av og til faller uttalelsen. "Det er ikke meg å være slik". Jeg har kurset hund og folk i en menneskealder og spørsmålet blir stadig tydligere..Hvorfor går folk egentlig på kurs? Er det for å få løst et akutt problem eller er det for å lære hvordan de endelig skal lære å trener sin hund? Jeg kjenner mange mennesker som stadig drar til den ene "guruen etter den andre for å gå på kurs. Og stadig ser jeg det gjentar seg, de fortsetter å slite med de samme problemene de hadde i utgangspunktet. Hva er egentlig poenget med å gå på kurs da? Forstå meg rett. Å tilegne seg lærdom er viktig, men når man ikke har en helhetlig filosofi,eller en rettesnor, så vil de ulike guruers filosofi bare virke forstyrrende på din egen. Om man har noen vel og merke og om ikke så går man bare i ring.

Jeg leste nettopp et innlegg fra en frustrert hundeeier som etter å ha trent tradisjonellt over tid, gikk på en Canis kurs og hunden kunne pluttselig ingenting. Det er logisk fordi hunden tidligere hadde lært å være passiv og å vente på kommando før den gjorde som den fikk beskjed om, til nå og skulle finne ut hva den skulle gjøre helt på egenhånd.

Og så hører man..det er ikke helt meg å være være slik. Ofte er det ikke nok å pukke på å være seg selv for enhver pris.

De problemer enkelte har med sitt hundehold, skyldes ofte at eieren til en hver pris, er seg selv. Derfor er det viktig å ha evnen til å endre sine forhåndskonklusjoner. Er de fastlåste så stanger man bare hodet i veggen og man kjøper dermed bare de argumentene som stemmer med det man allerede har konkludert med. Når jeg hører noen si; Det er ikke meg, så svarer jeg. "Da må det bli deg".

[Kennel XO]

Tja... Hvorfor "må det bli deg"...? Noen går på kurs for å lære noe nytt, bruke deler av en filosofi og ta den inn i treningen sin og gjøre det om til noe som passer seg selv. Til dags dato har jeg ikke møtt en eneste instruktør hvor jeg "kjøper" alt denne har å si, nettopp fordi det ikke passer meg som person. Om en instruktør ikke klarer å tilpasse seg individene og treningen til den enkelte som er på kurs vil jeg heller påstå at kanskje instruktøren har mangler... Ikke at det nødvendigvis er en dårlig instruktør, men at den ikke klarer å tilpasse seg treningsmetoder som ikke er ens egne. Å ta utgangspunkt i en kursdeltagers ståsted og kunnskaper er i mine øyne viktigere enn å selge "sin egen" metode.

[Carina]

Tja... Hvorfor "må det bli deg"...? Noen går på kurs for å lære noe nytt, bruke deler av en filosofi og ta den inn i treningen sin og gjøre det om til noe som passer seg selv. Til dags dato har jeg ikke møtt en eneste instruktør hvor jeg "kjøper" alt denne har å si, nettopp fordi det ikke passer meg som person. Om en instruktør ikke klarer å tilpasse seg individene og treningen til den enkelte som er på kurs vil jeg heller påstå at kanskje instruktøren har mangler... Ikke at det nødvendigvis er en dårlig instruktør, men at den ikke klarer å tilpasse seg treningsmetoder som ikke er ens egne. Å ta utgangspunkt i en kursdeltagers ståsted og kunnskaper er i mine øyne viktigere enn å selge "sin egen" metode.

Jeg synes dette var et bra svar.

Hvis en ser vekk fra RIK grunnkurs og agilitykurs som jeg har måttet ha for å kunne trene disse tingene, har jeg vært på ett hundekurs. Det var et runderingskurs på Sølen i sommer. Jeg ville på kurs i hovedsak for å løse et problem jeg hadde. Derfor setter jeg stor pris på at instruktøren på det kurset var så dyktig at hun fant løsninger som passet meg og hunden, og ikke ville at vi skulle begynne helt på nytt med en annen metode. Hun lyttet i tillegg til det jeg hadde å si om min egen hund og meg, vårt samspill og vår måte å trene på.

Forresten så kom jeg på noe fra det grunnkurset i agility som jeg måtte ha for å få trene i klubben det var snakk om. Var der med pointeren min og hadde kommet dit at jeg skulle begynne med slalåm. Ene instruktøren viste meg en metode for innlæring av denne som jeg på det tidspunktet ikke mestret. Da jeg spurte etter andre måter å gjøre det på, fordi dette ikke passet meg og min hund, tok hun hunden fra meg og viste meg at hun fikk det til med min hund - samtidig som hun fikk et småhånlig smil om munnen. Jeg synes ikke det hjalp meg i det hele tatt, for jeg fikk det jo fortsatt ikke til. Det endte jo med at en annen instruktør, som så dette, kom bort og viste meg en alternativ metode, som forøvrig fungerte veldig bra for oss.

[Guest Jonna]

Jeg har selv stått på kurs jeg og funnet ut at metodene ikke passer meg overhode.

Man melder seg på kurs for man er nyfiken på noe nytt, ønsker å prøve med veiledning e.l. Og iblandt så er det slik at man oppdager at det ikke funker. Eller rett og slett instruktørene ikke klarer svare på det man spør om og "ror" seg unna ved å si slike ting som du skriver her.

En instruktør bør i det minste klare innse at alle metodene faktisk ikke passer for alle hundeførerene (eller hundene for den del). Det handler faktisk om å være ydmyk, og ikke minst være ærlig med seg selv om man ikke har noe å lære bort til ekvipasjen.

[Margrete]

En instruktør bør i det minste klare innse at alle metodene faktisk ikke passer for alle hundeførerene (eller hundene for den del). Det handler faktisk om å være ydmyk, og ikke minst være ærlig med seg selv om man ikke har noe å lære bort til ekvipasjen.

Helt enig! Og det er ikke bare hunden treningen skal tilpasses, det er faktisk fører også. Klarer ikke fører å gjøre ting som instruktør prøver å forklare, så må man som god instruktør finne på en annen måte eller en annen vinkling på treningen.

Jeg har å vært på kurs, der jeg med hånden på hjertet kan si at det er ikke meg å trene slik. Nordenstam var ett slikt kurs, det er ikke meg å trene med kjetting og tanker om lederskap, det er fortsatt ikke meg å trene på den måten. Det er heller ikke meg å være rigid klikkertrener, rett og slett fordi jeg ikke klarer å være konsekvent i hverdagen. Og nei, det er ikke noe jeg skal bli bare fordi en instruktør sier jeg skal det. Mange av de kursene jeg har gått er fordi jeg er nysgjerrig på å se om dette er noe for meg, om kanskje denne instruktøren har noe lurt å komme med i forhold til ett problem jeg har osv.

[ingar]

Tja... Hvorfor "må det bli deg"...?

Nei man må vel ikke det, men utgangspunktet var at mange sliter med de samme problemene uansett hvor mye de kurser seg og det skyldes ofte at de ikke evner å endre seg. For eksempel de som vil prøve klikketrening for å se om det er noe. Som regel ender det dårlig fordi de beholder sine gamle innstilling. Skal man bli en effektiv klikketrener for eksempel, så må man rett og slett helt intuitivt tenke klikkersk. Den crossoverperioden som hunden ev har, den gjelder også for eiere. Å endre sin filosofi, er en prosess som tar tid. Som regel er aktive hundefolk bevisst på hva de gjør og problemet er ikke så påfallende der.

En jeg kjenner forteller at han var blitt fortalt om og om igjen og vist hvordan og hvorfor, men det gikk bare over hode hans uten å feste seg. Årsaken var åpenbar. Han forsto intellektuellt at det var logisk og riktig, men der kolliderte en smule med hans forhåndskonklusjon og han falt tilbake til sine gamle "synder" for å si det slik. Han var ikke mentalt innstillt på å endre noe og lærte seg på en måte å leve med sine problemer og så på kurser mer som en sosial foreteelse mer enn å lære hundetrening. Og et og annet kunne han jo plukke opp som han sa. Det som fikk det til å løsne for den karen var da han selv plukket opp hansken på eget initiativ og var bestemt på å virkelig ta det seriøst. Først da begynte aha opplevelsene å komme og ting han tidligere hadde hørt omatt og omtatt, fikk pluttselig en helt ny mening. Han endret seg og "ble slik"! Jeg mener det blir fryktelig galt om man på kurs, ikke er enig i den filosofien som brukes. Enten har kurstilbyderen ikke vært dyktig nok til å formiddle sin filosofi eller så har deltageren ingen formening i det det hele tatt. En kommunikasjonssvikt altså. Jeg vil for eksempel ikke ha noen på mine kurs som ikke vil bruke den filosofien jeg tilbyr. De må gjerne finne sine egne teknikker og løsninger, det er bare positivt, men ikke på bekostning av grunnfilosofien. Den tiden mener jeg er forbi da et dressurkurs er et dressurkurs.

[Djervekvinnen]

Jeg drar på kurs med åpent sinn og hører på det instruktøren sier. Jeg har selv ikke vært enig i flere ting de har sagt og framgangsmåter de har hatt, men jeg gjør det slik de beskrivet og tar det inn over meg. På ting jeg er helt grønn på, er jeg nok mer ydmyk, men som eksempel da jeg var på valpekurs sist, var det flere ting jeg var uenig i (inni meg), men da var det ikke er kurs jeg var helt nybegynner på og var der mest av andre årsaker enn akkurat min egen læring. Men jeg pleier også å diskutere litt på ulike metoder og hvordan vi kan løse en sak. Jeg liker ikke de som står og sier at det de gjør, ER det beste måten, men at de heller sier: dette er MIN måte å gjøre det på.

Ser flere nybegynnere på kurs ser nesten opp på instruktøren som en guru og en som kan alt, og hvor mye de stoler på en instruktør. Derfor er det viktig av en instuktør bør ha en litt utvidet horisont og kan dele med de at det finnes ulike måter å gjøre ting på, men de kan prøve den metoden de blir vist. (ser på dressurkus spør jo ferske folk om ALT innen hundeholdet)

Så jeg foretrekker visse måter å trene på, og som er litt min stil, men jeg er åpen for andre sine måter også, men bunn i grunn faller man nok tilbake på det man selv liker best.

[Guest Jonna]

Enten har kurstilbyderen ikke vært dyktig nok til å formiddle sin filosofi eller så har deltageren ingen formening i det det hele tatt.

Eller for å tjene penger? Jeg spesiefiserte igjennom mail og tlf en gang jeg hva jeg kunne fra før av, hva jeg hadde gjort og hva jeg var ute med meget spesifikke spørsmål og ble fortalt at dette var det rette kurset for meg. Dette er en hundeskole med ett meget godt rykte på seg, så jeg betalte det 5 siffrete beløpet og kom to ganger. For det første var nivået lavt og for det andre kunne ikke instrurtørene svare på spørsmålene mine.

Men selvsagt det er jo min feil..

Og syns du det er rart at helt ferske hundetrenere ikke vet hva slags filosofi dem vil bruke og prøver litt av hvert? Tror du alle har så gode kontakter at dem finner ut akkurat hvilken instruktør som passer dem?

Eller når du begynner med en ny gren at du er så kjent at du vet hvem du skal gå hos? Ofte ender man med å gå hos kjente navn som har resultater å vise til, men det er slettest ikke slik at de er dyktige instruktører av den grunn.

Også er det nå også slik at man er individ, og det skal være en viss kjemi imellom instruktør og elev for at man skal få noe ut av kurset, og da tenker jeg ikke bare på filosofien i treningen.

[ingar]

Og syns du det er rart at helt ferske hundetrenere ikke vet hva slags filosofi dem vil bruke og prøver litt av hvert? og elev for at man skal få noe ut av kurset, og da tenker jeg ikke bare på filosofien i treningen.

Ja egentlig fordi de burde være en enkel og grei ting å finne ut av. Det handler om to filosofier bare. Enten lærer man hunden å sette seg for å oppnå noe, eller så lærer den å sette seg for å unngå noe. Og spør man ferske hundeeiere om hvordan de ønsker å trene så svarer omtrent alle at de ønsker å trene positivt. Valget burde være enkelt.Prøver man litt av hvert så blir resultatet ditto som regel. Ingen seriøs instuktør som har grunnfilosien positiv forserkning eller klikkersk lærer bort metoder som medfører positiv straff. Det skulle bare mangle..

[Guest Jonna]

Ja egentlig fordi de burde være en enkel og grei ting å finne ut av. Det handler om to filosofier bare. Enten lærer man hunden å sette seg for å oppnå noe, eller så lærer den å sette seg for å unngå noe. Og spør man ferske hundeeiere om hvordan de ønsker å trene så svarer omtrent alle at de ønsker å trene positivt. Valget burde være enkelt.Prøver man litt av hvert så blir resultatet ditto som regel. Ingen seriøs instuktør som har grunnfilosien positiv forserkning eller klikkersk lærer bort metoder som medfører positiv straff. Det skulle bare mangle..

Så du mener faktisk at ferske hundeeiere skal vite hva man snakker om når man sier at man trene positivt?

Det å trene positivt kan jo være så mangt, for noen betyr det faktisk at man ikke slår eller sparker hunden..

[occurrence]

Nå høres jeg sikkert fryktelig frekk ut, men jeg kan også forstå frustrasjon hos hundetrenere som er på kurs med instruktører som ser helt svart-hvitt på ting. Enten så bruker man kun PF og NS eller kun PS og NF. Faktum er at de færreste er helt i enden (hvilken det måtte være) av denne skalaen. Og hvorfor tror du det er så få som kun holder seg i endene?

Har du forresten ikke fått med deg at alle trener positivt i dag? Det mener dem selv i alle fall.

[Kennel XO]

Ja egentlig fordi de burde være en enkel og grei ting å finne ut av. Det handler om to filosofier bare. Enten lærer man hunden å sette seg for å oppnå noe, eller så lærer den å sette seg for å unngå noe. Og spør man ferske hundeeiere om hvordan de ønsker å trene så svarer omtrent alle at de ønsker å trene positivt. Valget burde være enkelt.Prøver man litt av hvert så blir resultatet ditto som regel. Ingen seriøs instuktør som har grunnfilosien positiv forserkning eller klikkersk lærer bort metoder som medfører positiv straff. Det skulle bare mangle..

Nå finnes det utrolig mange måter å trene positivt på også og infallsvinkelen på forskjellige øvelser er forskjellige fra instruktør til instruktør.. og takk Gud for det, ellers ville det blitt kjedelig Også innen for positiv trening finnes det mange infallsvinkler og metode valg som en ikke føler er noe for seg.

Jeg føler litt at "kua har glemt at den har vært kalv" her... Som fersk hundeeier handler det mye om å finne sin egen identitet. Finne ut hva man er god til og hva man er mindre god til, hva man liker og ikke liker. Ferske hundeeiere kan ofte være mer bastante enn de mer erfarne nettopp fordi de er ferske å TROR på de de har lært, men samtidig mangler litt forståelse slik at de ikke klarer å se hele bildet. Å skal selge sin metode til slike hundeeiere er i mine øyne ofte vanskelig og man bør heller forklare slik at de får mer forståelse

Nei man må vel ikke det, men utgangspunktet var at mange sliter med de samme problemene uansett hvor mye de kurser seg og det skyldes ofte at de ikke evner å endre seg. For eksempel de som vil prøve klikketrening for å se om det er noe. Som regel ender det dårlig fordi de beholder sine gamle innstilling. Skal man bli en effektiv klikketrener for eksempel, så må man rett og slett helt intuitivt tenke klikkersk. Den crossoverperioden som hunden ev har, den gjelder også for eiere. Å endre sin filosofi, er en prosess som tar tid. Som regel er aktive hundefolk bevisst på hva de gjør og problemet er ikke så påfallende der.

En jeg kjenner forteller at han var blitt fortalt om og om igjen og vist hvordan og hvorfor, men det gikk bare over hode hans uten å feste seg. Årsaken var åpenbar. Han forsto intellektuellt at det var logisk og riktig, men der kolliderte en smule med hans forhåndskonklusjon og han falt tilbake til sine gamle "synder" for å si det slik. Han var ikke mentalt innstillt på å endre noe og lærte seg på en måte å leve med sine problemer og så på kurser mer som en sosial foreteelse mer enn å lære hundetrening. Og et og annet kunne han jo plukke opp som han sa. Det som fikk det til å løsne for den karen var da han selv plukket opp hansken på eget initiativ og var bestemt på å virkelig ta det seriøst. Først da begynte aha opplevelsene å komme og ting han tidligere hadde hørt omatt og omtatt, fikk pluttselig en helt ny mening. Han endret seg og "ble slik"! Jeg mener det blir fryktelig galt om man på kurs, ikke er enig i den filosofien som brukes. Enten har kurstilbyderen ikke vært dyktig nok til å formiddle sin filosofi eller så har deltageren ingen formening i det det hele tatt. En kommunikasjonssvikt altså. Jeg vil for eksempel ikke ha noen på mine kurs som ikke vil bruke den filosofien jeg tilbyr. De må gjerne finne sine egne teknikker og løsninger, det er bare positivt, men ikke på bekostning av grunnfilosofien. Den tiden mener jeg er forbi da et dressurkurs er et dressurkurs.

Slik du beskriver personen ovenfor tror jeg vel de fleste av oss som har drevet med hund en stund en eller annen gang har følt...? De fleste av oss har vel vært låst til en metode og trodd det var det eneste rette en eller annen gang, og i dag kan vi se tilbake og trekke på smilebåndet av at vi en gang var så sneversynte og bastante på hva som var rett. Det handler rett og slett om utvikling og kunnskap. Noen tar det fort mens andre trenger år for å komme dit...

Et av de kursene jeg har lært mest på de siste årene var til en person som har et helt annet syn på hundetrening enn meg. Metodene etter innlæring var i mine øyne stygge og ikke likte jeg mannen heller. Alikevel hadde han utrolig mange finesser og detaljer som jeg tok med meg i videre trening og fortsatt bruker. Så fordi om treningsfilosofiene våre kresjet på veldig mange områder var det ikke tvil om at mannen var dyktig med hund og jeg reiste hjem med masse ny kunnskap og gode tips til trening videre. Så i mine øyne hadler det om å være åpen for instruktører som har en annen filosofi enn meg og på den måten blokkerer jeg heller ikke ut kunnskap fra andre typer miljø enn det jeg selv trener i.

Jeg føler det er en trend at folk skal gå på kurs til "resultat" instruktører... Har ikke instruktøren papirer og tittler opp og ned i mente så er det liksom ikke verdt å gå på kurs til de heller. Jeg tror dessverre at de med en sånn filosofi misser mye bra kurs. For det er ikke sånn at jo mere tittler instruktøren har å vise til jo bedre instruktør er den, det sier bare noe om hvor flink den er med egen hund eller hvor godt treningsmiljø den personen har rundt seg. Det sier i alle fall ikke noe om hvordan denne personen er til å formiddle kunnskap. Jeg har gått på bra kurs til forholdsvis ferske instruktører og jeg har vært på ellendige kurs til personer med flust i NM tittler osv... Men dette ble kanskje litt OT

[ingar]

Nå finnes det utrolig mange måter å trene positivt på også og infallsvinkelen på forskjellige øvelser er forskjellige fra instruktør til instruktør.. og takk Gud for det, ellers ville det blitt kjedelig Også innen for positiv trening finnes det mange infallsvinkler og metode valg som en ikke føler er noe for seg.

Ja det er jeg enig i men om man trener positivt eller ikke, er det liten vits å spørre hundeeiere om. De trener "alle" positivt, selvfølgelig. Derfor observerer jeg heller hunden for da får jeg korrekt svar tilbake. Hundekurs i dag går mer på å utvikle mennesket fremfor hunden. Det er tross alt hundeeieren som skal gjøre jobben i hverdagen og da er det viktig å ikke være fastlåst i sine forhåndskonklusjoner ala ""det er ikke meg" Da stanger man bare hodet i veggen. De fleste aktive hundeeiere har den egenskapen, men jeg snakker mer om herr Olsen nede i gata. De trenger egentlig ingen hundekurs, de trenger mer et kurs i personlighetsendring. Hundeieren må selv etter kurs for eksempel kunne plukke opp det riktige verktøyet og forstå hvordan det brukes. Instuktører må være dyktige til å rettlede og se de ulike behov hos de ulike ekvipasjer, men selvfølgelig innenfor den fastsatte filosien. Det er det jeg mener og ikke tilte fra strømming til klikker for å si det slik. Grunnen til at jeg fokuserer på dette, er fordi jeg ser veien for de fleste hunder og deres eiere. Jeg ser deres potensiale og vet at de ved å være konsekvent og målrettet, vil nå sine mål...Om de så ikke gjør det, så er årsaken vanligvis "nei,det er ikke meg"! Så ser man de melder seg på kurs etter kurs i håp om å finne sitt Narnia.

[ida]

Vet du hva? Det er ikke meg å ha en tulling til bikkje. Jeg har også hatt hund i en mannsalder og så sto vi der en dag med galskapen sjøl. Jepp, vi dro på kurs og oppdaget at det var masse å lære. Nå var det ikke helt oss å trene i dyre dommer i en iskald hall sammen med femti andre ekvipasjer, så det ble med et par kurs. Metoden var positiv, med innslag av en "stopp`" og trampe i bakken kommando, i tilfelle slossing eller andre hendelser som fordrer brannslukking. Nå brøler jeg skjelden for det er ikke helt meg ( ), men trene på redusering av uartig atferd har funket aller best utenom kurs, mens innlæring av alternativ atferd foregår etter metoder lært på kurs. Kurs er bare ikke helt meg.

EDIT: En ting til. Kursholdere utfører en pedagogisk oppgave. De skal formidle kunnskap. Det er ikke kursdeltakernes oppgave å ta alt de hører for god fisk, men pedagogens oppgave å formidle kunnskap på en slik måte at kursdeltakerne gjør det til sitt. Det er ikke alle forunt å inneha evnen til å lære bort sine egne ferdigheter, uansett hvor riktige de er.

[mene]

Jeg leser innlegget ditt slik at du etterlyser kursdeltakere som er villige til å prøve de metodene en instruktør anbefaler jeg.. Beklager hvis jeg misforstår. Jeg er umåtelig lei av instrukter som forteller meg at "hvis du gjør sånn - så skjer det."

Jeg har ved gjentatte anledning nektet å utføre noe en instruktør forteller meg at jeg skal utføre med min hund, nettopp fordi det ikke "er hunden min". "Klassisk" trent som jeg er, så er nok det jeg i dag ikke gjør mindre "meg" og mer hunden min...

Bl.a. annet fikk jeg engang beskjed om at jeg måtte si nei til hunden, eller så kom han aldri til å lære å utføre øvelsen riktig. Jeg ble etterhvert veldig god på å ignorere den instruktøren, og vet at jeg nå er såpass trygg på "hvem hunden min er" at jeg ikke ville fullført et slikt kurs i dag.

Synes du jeg gjorde feil i settingen over her? Går man på kurs har man lov å tenke selv mener jeg, det er vi som kjenner hundene våre best, og vi har lov å si at "det er ikke hunden min", alternativt "det er ikke meg". Er det mer riktig å si til instruktøren: "Jeg kan ikke bruke sånne metoder?" Er det greit å si nei til treningsmetoden som innebærer positiv straff - og ikke til positive innlæringsmetoder?

At frustrasjonen kan bli høy som instruktør når vi vet at noe vil virke, og ikke får kurseleven til å gjøre det, det er instruktørens problem. Da er det kanskje på tide å gå hjem og lese pedagogikkboka en gang til. At vi mislykkes skal man ikke skylde på elevene for.

[Shilamon]

I forhold til startinnlegget tenker jeg at det er to måter å tenke "det er ikke meg på".

Den ene er den som gjør oss rikere på erfaring. Der man drar på ulike kurs, møter ulike folk, lærer ulike ting og finner ut hva man ønsker å ta med seg videre. det blir litt sånn "dette er meg" "dette er ikke meg", man finner ut hvem man er på ett vis.

Det andre er å dra på kurs for så å oppdage at kursholder ikke trener/ tenker likt som en selv og så tenke "dette er ikke meg" uten vilje til å se om kursholder kanskje har noe i sin læring og filosofi som passer for "meg" alikevel?

Jeg synes, som en del andre her, det er viktig at instruktøren evner å respektere sine elvers ulikheter og tilpasse sine egne metoder og teorier i forhold til dette. Er du innbitt klikkertrener og drar på nordenstamkurs ber du vel på mange måter om å oppleve ett kurs du på ingen måte vil like, rett og slett fordi du er fastlåst på egne metoder i forkant og går til ett kurs der andre metoder blir brukt. Likefullt bør instruktøren prøve å finne frem metoder i sin egen teori som også passer deg. Jeg er enig i at om man drar på kurs med nye instruktører med en annen filosofi enn man er vant med/ bruker selv må man stille med åpent sinn og prøve å ta innover seg det man får av ny kunnskap. Men det er ikke gitt at den nye kunnskapen er bedre, eller passer en selv bedre, enn den gamle. Dette må instruktøren respektere.

Jeg har gått på ett kurs der teorien passet med mine egne tanker, men praksisen utført av instruktørene var så dårlig at jeg bare var med på halve kurset. Instruktørene brukte ulike metoder på samme hundene på samme kurskveld (forvirrende? jepp), og metodene stemte ikke overens med teoriene de hadde forelest om tidligere. Det synes jeg er dårlig læring.

Og Ingar: man trener ikke enten positivt eller negativt. Man kan bruke både straff og belønning, bare straff eller bare belønning i treningssammenheng. Hunden kan dermed bli påvirket av ulike forsterke ved ulike momenter og i ulike situasjoner. verden er ikke svart hvitt, enten eller.

[ingar]

Og Ingar: man trener ikke enten positivt eller negativt. Man kan bruke både straff og belønning, bare straff eller bare belønning i treningssammenheng. Hunden kan dermed bli påvirket av ulike forsterke ved ulike momenter og i ulike situasjoner. verden er ikke svart hvitt, enten eller.

Ja både og. En atferd kan bare være styrt av en konsekvens. Det vil si at hunden setter seg på kommando enten for å oppnå noe eller for å unngå noe. Aldri begge sammtidig. Derfor er det egentlig ganske så svart hvitt. Men som du sier i en annen situasjon kan kriteriene være ulike og hunden blir dermed styrt av en annen konsekvens. Trener man slik med ulike filosfier, så mener jeg man bare forvirrer hunden. Og ja noe er grunnleggende galt om man ønsker å klikketrene og så havner opp på en N kurs. Da burde kursholder raskt sende den hundeeieren til et mer passende kurs. Men la dette ligge for det har vi vært igjennom så mange ganger at det er utdødd tema.

[Carma]

Synes dette bare er et sånn "sånn er folk, vi er alle forskjellige" tema jeg... Noen mennesker mener de har alle svar og vet hvordan ting er og nåde den som måtte prøve å motsi dem, uansett hvor feil det måtte være. Innen hund vil jeg vel påstå at denne typen mennesker er hyppig representert hos de som har vokst opp med hund. Kjenner mange som fremdeles mener at en hund bare skal gjøre det du sier "bare fordi" og at alle hunder forstår kommandoen "sitt" av seg selv. Om den ikke utfører ordre er den trassig og må tuktes til den lærer seg hvem som er sjef. Prøver man å si noe annet så ser de på en som at man virkelig trenger å få hodet undersøkt, de vet da virkelig bedre enn å høre på sånt nymotens vås - de har da hatt hund siden de var små og hjemme var det da virkelig ingen som pjattepratet med hundene! Sånne mennesker vil nok ha vanskelig for å få særlig utbytte av et hundekurs med en instruktør som har en helt annerledes holdning enn den de har fått med morsmelka! Men jeg synes faktisk det er instruktørs ansvar å være pedagogisk nok i sin omgang med kursdeltagere at den greier å finne en middelvei som både h*n selv og kursdeltager (kunden!) kan leve med og få noe ut av! Å være instruktør er en lærerjobb og ingen elever er like...

Forøvrig så anser jeg meg selv som den personen som kjenner min hund best. Om en instruktør (samme hva vedkommende måtte hete eller hvilke kurs h*n har eller hvilken aktelse vedkommende nyter!) ber meg gjøre noe mot/med min hund som jeg ikke ser nytten av/ikke tror hunden vil takle/etc så er det både min rettighet og min plikt å si nei! En god instruktør bør da kunne snakke med meg om dette og hjelpe meg å finne alternativer.

"Det er ikke meg!"?? Regner med at ts mener at folk skal få lov til å være seg selv, de er jo ikke deg...

[Debbie]

Jeg skjønner TS, men samtidig så synes jeg ikke det er så enkelt..

Jeg har nå så mange år på baken og erfaring at jeg tar til meg det jeg føler kan fungere for meg i et kurs.

Min erfaringer er at instruktører bør bli flinkere tii å ha flere alternativer til hvordan lære inn ting.. Selv om man trener klassisk, så burde en kunne flere alternativer enn kun det som har fungert for deg og din hund. Mener ikke at en skal lære bort klikker hvis en ikke liker eller tror på ideen.. Men litt mer åpen for andre vinkler kan gjerne flere instruktører være. Og samtidig synes jeg flere instruktører kan stige ned fra sin pidestall, og tør å se på sin egen trening.. Synes ikke det nytter å preke om positiv trening hvis en trener med slag og spark selv.

Men har også møtt instruktører som har lite titler å vise til, og vært tålig ferske, som jeg har lært mye av.. Rett og slett for de de er så ydmyke og lærevillige.

[ingar]

"Det er ikke meg!"?? Regner med at ts mener at folk skal få lov til å være seg selv, de er jo ikke deg...

Poenget er mer at for dem som opplever hundeholdet problematisk, så kan det være at manglende evne til å endre seg rett og slett være selve årsaken til at problemer oppstår. Et ordtak: "Om du i dag, gjør det samme som i går, så vil du i morgen få det slik som du har det i dag". Da gir svaret seg selv om dagen i dag oppleves problematisk.

[Carma]

Poenget er mer at for dem som opplever hundeholdet problematisk, så kan det være at manglende evne til å endre seg rett og slett være selve årsaken til at problemer oppstår. Et ordtak: "Om du i dag, gjør det samme som i går, så vil du i morgen få det slik som du har det i dag". Da gir svaret seg selv om dagen i dag oppleves problematisk.

Ser ikke at det automatisk er noen sammenheng her. Om "det er ikke meg" går på at jeg trener min hund etter en type tankegang (klikkertrening, negativ forsterkning whatever) og at du mener jeg må fullstendig snu om måten jeg trener min hund på for å få resultater, da er det dømt til å bli problemer. Om du mener at en hund som ikke lystrer gjør det fordi den "tester grenser og vil bli sjef" mens jeg mener at den bare ikke forstår, da kan vi aldri bli enige. Men jeg mener virkelig at det finnes flere veier til Rom og at innenfor alles tankegang og ideologi bør det finnes muligheter for å finne metoder som både fungerer og som ikke går på tvers av noe man tror på og/eller kan godta. Men kommer jeg på kurs hos deg så forventer jeg faktisk at det er DU som skal finne disse metodene, som skal kunne være mann nok til å se at vi kanskje ikke har de samme holdningene og ideene, men som likevel skal kunne hjelpe meg å finne en løsning vi alle kan leve med. Klart mange blir fastlåst i en treningsmetode som ikke fungerer (feks nappe i båndet for å få hunden til å slutte å dra, vel utprøvd metode gjerne gjennom mange år), men man kan likevel finne et alternativ (med hjelp) uten å føle at man må miste seg selv på veien... Spørsmålet er vel om man er på kurs (utgangspunktet var vel de som gikk på kurs for å få hjelp med noe, og som dermed er interessert i å forandre på noe for å få det til å funke?) med noen som er istand til å se bortenfor seg selv og sine tanker og ideer da...? Er vel ikke alltid bare kursdeltagerene som er fastlåst i treningsmetoder...

[ingar]

Ser ikke at det automatisk er noen sammenheng her. Om "det er ikke meg" går på at jeg trener min hund etter en type tankegang (klikkertrening, negativ forsterkning whatever) og at du mener jeg må fullstendig snu om måten jeg trener min hund på for å få resultater, da er det dømt til å bli problemer. Om du mener at en hund som ikke lystrer gjør det fordi den "tester grenser og vil bli sjef" mens jeg mener at den bare ikke forstår, da kan vi aldri bli enige. Men jeg mener virkelig at det finnes flere veier til Rom og at innenfor alles tankegang og ideologi bør det finnes muligheter for å finne metoder som både fungerer og som ikke går på tvers av noe man tror på og/eller kan godta. Men kommer jeg på kurs hos deg så forventer jeg faktisk at det er DU som skal finne disse metodene, som skal kunne være mann nok til å se at vi kanskje ikke har de samme holdningene og ideene, men som likevel skal kunne hjelpe meg å finne en løsning vi alle kan leve med. Klart mange blir fastlåst i en treningsmetode som ikke fungerer (feks nappe i båndet for å få hunden til å slutte å dra, vel utprøvd metode gjerne gjennom mange år), men man kan likevel finne et alternativ (med hjelp) uten å føle at man må miste seg selv på veien... Spørsmålet er vel om man er på kurs (utgangspunktet var vel de som gikk på kurs for å få hjelp med noe, og som dermed er interessert i å forandre på noe for å få det til å funke?) med noen som er istand til å se bortenfor seg selv og sine tanker og ideer da...? Er vel ikke alltid bare kursdeltagerene som er fastlåst i treningsmetoder...

Som du sikker forstår så er jeg ikke ute etter en debatt om ulike treningsfilosofier stillt opp i mot hverandre. Den debatten har jeg kjørt i så mange år nå at den er død og begravet. jeg opplever det som du ikke leser hva jeg skriver. Det er når folk opplever problem og når problemet ikke skyldes hunden ,noe det skjelden gjør i grunn, så må man se på folks holdninge og ja, det er viktig å endre den om det er det som må til.

[Carma]

Som du sikker forstår så er jeg ikke ute etter en debatt om ulike treningsfilosofier stillt opp i mot hverandre. Den debatten har jeg kjørt i så mange år nå at den er død og begravet. jeg opplever det som du ikke leser hva jeg skriver. Det er når folk opplever problem og når problemet ikke skyldes hunden ,noe det skjelden gjør i grunn, så må man se på folks holdninge og ja, det er viktig å endre den om det er det som må til.

Joda, jeg (tror da at jeg) forstår hva du mener (og er heller ikke ute etter å diskutere treningsmetoder), mulig jeg er litt klønete til å uttrykke meg i dag. Er helt enig i at mange er fastkjørte i en treningsmetode, men er ikke enige i at det nødvendigvis er "det er ikke meg" som er feilen. Jeg mener at uansett hvilken treningsmetode man bruker så vil man ikke greie å omstille seg eller godta et skifte i tankegang om den som skal hjelpe en med å endre metode mener at man skal gjøre noe helt radikalt forskjellig fra sånn man selv tenker (Jeg antar her at vi ikke snakker om Hvermannsen som ikke i utgangspunktet har noen interesse av å trene hunden sin uansett). Om jeg og du har totalt forskjellig holdning til hundetrening (uavhengig av hvem som mener hva eller hva vi egentlig mener) så vil ikke du akseptere min metode for å rette på et problem du måtte ha, og jeg ville ikke akseptere en metode du måtte ha av samme grunn. Det er jo det som gjør at jeg vet at enkelte kurs bare ikke er noe for meg, fordi jeg er fundamentalt uenig i "tanken bak". Mulig det er akkurat dette du mener med "Det er ikke meg", isåfall så mener jeg at alle har all mulig rett til å mene at det bare ikke er meg! Om jeg kom på kurs hos deg og hadde problem med at valpen min beit i båndet, jeg hadde prøvd lenge å leke det bort feks uten at det hadde gjort at den sluttet. Du gir meg så råd om at jeg må slå den på nesa hver gang, altså noe helt annet enn jeg har gjort før. Kanskje kunne rådet fungert (gidder ikke diskutere treningsmetoder for biting i båndet og feil eller galt her, dette er bare et eksempel), men det ville vært mot min overbevisning om hvordan jeg ville trent min hund og jeg ville dermed nektet å følge dine kanskje både velmente og veloverveide råd. Som en pedagogisk og god trener burde du da godta at jeg ikke ville følge dine råd fordi det ikke var den typen trening jeg ville bruke på min hund og hjelpe meg å finne andre metoder isteden.

Men mulig jeg er helt på bærtur og at dette ikke er hva du snakker om i det hele tatt...? *trøtt*

[ingar]

Men mulig jeg er helt på bærtur og at dette ikke er hva du snakker om i det hele tatt...? *trøtt*

Nei du er ikke helt på nett nei. Siden du selv kommer inn på det--

[Kennel XO]

Nei du er ikke helt på nett nei. Siden du selv kommer inn på det--

Jeg reagerer litt på måten du svarer Carma på her.. En tanke nedlatende. Hun har i to innlegg nå prøvd å forklare hva hun mener og bare fått svada til svar. Nå var det jo du som startet denne debatten, og om folk ikke "KJØPER" tankegangen din her, så er det kanskje ikke så rart de ikke gjør det på kurs helller.... Hva med å forsøke å forklare litt bedre..?