Gå til innhold
Hundesonen.no

Marvin og Dany


Guest LXT
 Share

Recommended Posts

Det er nytt år og alle hjerter gleder seg. Ut på tur, aldri sur!

Mamsen skifter til turtøy og pelsene virrer lykkelig fram og tilbake. "Ut på tur, ut på tur, ut på tur.."
På med seler og turbelte, ut av døren og ned trappen. Idèt alle er utenfor og setter sine første ben og poter på glattisen, forstår hele gjengen at her er det bare å ta vare på seg selv og se hvordan det går. Samtlige så ut som diverse tegneseriefigurer som har tråkket på bananskall, men pelsene har fire ben å balansere på, litt værre for mamsen. Så mamsen sklir bortover og klarer så vidt å holde seg på bena idèt hun oppdager at hun heldigvis kommer til å deise rett i gjerdet. Meeen, det stod ikke fast det :P Gjerdet og mamsen dingler fram og tilbake. Falle den ene eller andre veien?
Supermamsen klarte å hente seg inn og ingen falt. Ikke gjerdet heller.

Så ned neste trapp, alles bein går i alle kanter. Og man må jo flire, for det kan ikke ha sett bra ut.

Ute på veien er føret bedre, for det er strødd og smeltet så mye at det er mulig å få fotfeste. I skogen er det nesten bart, så istedet for å :sint_01::sint_01: så kan man snu det og tenke at man kan ta opp sportreningen igjen..

Litt glatt her og der, hundene fyker av gårde med stadig et bein på avveie. Gjerne i været. De løper, sklir, tusler og leker. Så kommer vi til renna der det var tykt med snø sit. Dany tar fart og hopper nedi, men i grøfta er det jo bare pittelitt vann med is på igjen. Kelpisen går rett igjennom den tynne isen, det lager masse brak og knas, og hun får farten på seg. Fy fasan så artig!
Etter en lang strekke tar hun pause og kommer ut på veien til oss igjen.
"Så du det el muttern! Så du det el???Fett!"
Den lille brune, som ikke er så liten lenger, kommer gallopperende bort til mamsen for å fortelle mer.

Marvin vil også ha oppmerksomhet, så han tar turen innom mamsen han også. Han er også flink tenk!
Deretter setter de av gårde og rundt neste sving består en del av grusveien av sølepytt med tynt lag is på.
Man ser det brune ekornet tenker, kaster et blikk på mamsen og så tilbake på isen.
"Akai, skal-skal ikke? Klarer vi dette? Kommer vi oss levende fra det?" Hun tester isen med labben, og det sprekker i alle retninger. Øynene farer over hele den store pytten og følger sprekkene ettersom de blir til. Det ser ut som om hun jakter mus......

"Jepp, det går! Come an folks, sistemann er et råttent egg!"
Danger Mouse tar sats og hopper over som en hare i dypsnø, det bråker idet isen sprekker over alt. Hun er over, snur seg eplekjekt mot følget sitt. "Ja, kommer dere el?"
Marvin har funnet en mer vanlig vei, han går bare snedig på siden av pytten der det akkurat er plass til å sette noen poter. Så er han over han også. Dany har fått blod på tann, det ruser i årene. Hun må ha mer! Deretter tar hun fart og løper hele den lengste veien tilbake til start, og knuser hele dammen. "Driiitfett ass!"

Mamsen vet hun har en fjortis med seg på tur, men hun kan jo ikke annet enn å le av denne kinaputten.

Vel over spoler pelsene av gårde ogsetter fart mot bakken. Mamsen ser det er holke opp hele veien og lurer på hva planen deres er. Eller nei, hun lurer på hva planen til den brune er. Marvin er som vanlig mer forsiktig og bare går opp på siden der det er litt fotfeste. Så er han oppe. Mens kepien kan ikke ta en normal vei. Hun tar rennafart og spoler opp. Ikke så langt på vei sklir hun, og farten er så stor at hun sklir oppover bakken. Jepp, hun sklir oppover. Deretter ruller hun tre ganger rundt og lander litt på alle fire i der det er mulig å få fotfeste. Så snur hun seg mot mamsen og setter opp enda en eplekjekk positur; " Fyyyy flate, så du det el muttern!!"

Resten av turen forløp seg slik og vel hjemme deiset en stk brun pels rett ned på badegulvet og snorket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 260
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

OT, men merk shibaen som bare driver med sitt! Hahahaha - shibahumor

Noe må de vel holde fast i?

Ikke det helt supre BIS-bildet, men tror både hund, eier og fotograf var litt slitne BIR og BIM: Stort grattis til fineste Marvin!

Posted Images

Yo, my name is Dany!

post-4287-0-09830100-1357507082_thumb.jp

Dany the Danger Mouse

post-4287-0-12707200-1357507240_thumb.jp

Hansker opp med aussier og det som er!

post-4287-0-12470600-1357507389_thumb.jp

Men Arla er en hardere nøtt..

post-4287-0-68108100-1357507531_thumb.jp

Bella slipper ikke unna!

post-4287-0-50632100-1357507765_thumb.jp

Og vi holder selvsagt kontroll på...drage-aussier?

post-4287-0-19490700-1357507942_thumb.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

I stillheten, i det hvite, i akkurat nå.

Det slår meg plutselig hvor vakkert alt er. Jeg må stoppe og la det velte innover meg. Ikke en lyd. Teppet isolerer så godt at lyden fra liv dempes. Snøkrystallene har nettopp dalt ned og kledd landskapet i hvitt. Stien er borte, og passasjen er trangere når greinene lener seg utover med det tunge, hvite teppet på. Det er akkurat passe kaldt, og jeg er akkurat passe påkledd. Snøkrystallene ligger oppå hverandre og danner store, tykke greiner. Man ser faktisk tvers igjennom dem også, fordi snøen ligger så lett.

Jeg hører pusten min. Når verden står stille, høres hjerteslagene. Og pusten. Når det er kaldt, kjenner man varmen sin så godt. Blodpumpa er godt i gang og brer en varm følelse ut i alle kroppsdeler. Kaldt, men ikke kaldt. Jeg lever. Liv blir så synlig når alt annet står stille. Tid finnes ikke. Ingen ting er noen ting. Vi bare eksisterer, vi bare er. Og det var da det slår meg, hvor vakkert alt er. Hvor fredlig verden kan være.

Silkepelsen bærer tungt, men han ser ikke ut til å bry seg om det. Han synes også verden er ganske så fantastisk. I dag, som alle andre dager. Det er forskjellen. Alle andre dager. Stillhet. Fred. Hvitt.
Alle andre dager er ikke sånn. Vi er heldige, vi har gått inn i en portal. I skapet til Narnia.
Mens silkepelsen har en egenskap å beundre. Han opplever verden som vakker hver eneste dag. For han vet ikke om noen annet enn det han ser der og da. Det han opplever, der og da. Og da er det det man har.

Det hvite teppet er tungt. Jeg går tvers i gjennom, men gammasjene sørger for at jeg fortsatt er tørr. Den som la teppet har gjort en god jobb, for ingen har rukket å gå opp veien for oss. Det er rett og slett for mye på for kort tid. Bortsett fra en hest. Den har skrittet. Nytt stillheten, det hvite, alt det som ikke er. Men som allikevel er der, rett foran oss. Inni oss. Den har også gått igjennom portalen, til en hvitkledd verden der isdronningen ikke finnes. Der ondskap aldri har satt sine ben.

Trær har veltet, vi kommer oss over og under. Musevisa er lykkelig. Hun har ikke silkepels, men hun trenger ikke det. Hun er brun og synes godt i den hvite verden. Men kontrastene blir for store til at et menneskeøye kan se detaljene. Hun er oppglødd over at verden kan forandre seg slik. Kan det være virkelig? Den slukker tørsten også.

Musevisa løper mellom trærne, fram og tilbake. Stopper. Lytter. Ser. Løper. Hun sørger alltid for å være i nærheten, og hun venter på meg hvis jeg faller eller sklir. Hun tilbyr meg selen sin så jeg kan komme meg opp igjen. Hun venter til jeg er trygt nede i de bratteste bakkene hvor jeg nesten ikke klarer å gå på all isen. Så setter hun av gårde i sin egen lykkerus. I ingen ting.

Der oppe er det en blanding av farger. Turkis rett før lysstrålene titter opp over verdens ende og lager det orangerødt. Før resten dekkes av mørkeblått. Det er mørkt og det er lyst. Det er kontraster, og det er bare ingen ting. Hvordan kan vi bli, må vi følge på videre? Kan det ikke for alltid være akkurat nå? I alt det hvite?

Jeg setter foten foran, og den andre foran der igjen. De går av seg selv, jeg gjør ingen ting. De bare går. På teppet. Silkepelsen og Musevisa gjør det samme. Vi bare går, sammen. I ingen ting, for å finne veien til skapet.
Eller kanskje ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...

Deepeyes Dream of Spring lll "Dany" fyller 1 år i dag! Hun gratulerer alle kullsøsken med dagen også, og gleder seg til samlingen til høsten. Tiden flyr og valpen har blitt en ung dame... Dany er rock'n roll-jenta, hun som hiver seg ut i ting og sjekker hvordan det går etterpå, elsker alt og alle i denne verden. Det er aldri kjedelig med dette ekornet, hun får deg til å le og hun sjarmerer deg med sine tilgjort uskyldige, kulerunde øyne og ørene bakover når hun vil ha kos. "Duuu... atte...kan vi kose?" Dany er kruttet på lydighetsbanen og trekkoksen på tur. Livet er en eneste stor fest og jeg er så glad for at hun er min <3

Dany er klar for det nye året, men ved siden av alt dette er det godt å ligge inntill bestevennen sin også

post-4287-0-69800500-1362032637_thumb.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hipp hipp hurra for Dany! :D

Gratulerer Dany! :D Tenk at det har gått et år allerede. Håper du får en finfin dag!

Hipp hurra for lille Mus! :wub:

Tusen takk folkens! Det er tøft å bli 1 år altså.

Hilsen Danger Mouse :punk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...