Gå til innhold
Hundesonen.no

Blir det mindre aktivitet på hunde når det er mørk ute?


Renate A

Recommended Posts

tja,jeg bruker vel omtrent like mye tid på hunden nå,men på sommeren er vi selvfølgelig mere ute enn vi er når det blir kaldt. Så da blir kanskje svaret nei egentlig :icon_cry: Men så har jeg dekkenhund,og han vil helst ikke være ute i regn/snøstorm eller når det er bitende kaldt. Ihvertfall ikke så lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil egentlig ikke si det, er ofte enda mer aktiv ute med hundene på denne tiden, mye lettere å dra på lange turer når det er litt kjølig ute enn når det er varmt, og lyset, vel jeg har ett veldig godt "nattsyn" og bikkjene har på seg vært sitt refleksdekken, samt Turbo har på seg blinkende halsbånd og Bajaz har ett lys festet til refleksdekkenet. Da ser jeg de uansett hvor mørkt det er, og ikke minst er det jo veldig fredelig å gå tur nå, er jo så få mennesker ute! :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det mye tur, og for tiden en treningslyst på topp! Vi har mørketid ganske lenge her i nord, og 2-4mnd med lite tur og trening hadde blitt litt for lenge for meg. Dessuten er det godt å traske i skogen/på fjellet i mørket, se på stjernene, nordlyset, månen, og se på hundene, som man kan glimte i ny og ne, rase forbi.

Jeg liker mørketida; det er koselig å gå gatelangs også, titte på husene til folk, se om de har pyntet til jul, kjenne roen senke seg. Japp det er en behagelig tid på året!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merker det samme her. Møter nesten ingen på turene lengre! Nå kan jeg godt gå i skogen med hodelyst jeg da, men da sammen med noen :ahappy: Turer på fortau blir det mindre med når det er glatt. Er så lei av å skli rundt etter to hunder. Men trener dess mer inne. Så svaret - nei egentlig ikke mindre aktivitet på hundene. I tillegg er jeg MYE flinkere til å be med venner på tur slik at jeg slipper gå alene :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har begrenset seg litt med turmuligheter nå som det er bekmørt om ettermiddagene. Har en lysløype like ved, men de har brukt en halv evighet på å skifte lys, så der ser man ikke hånden framfor seg med mindre det er snø hele veien. Uansett er det litt skummelt å gå der selv om det er snø, man ser jo bare så vidt littegrann..

Det blir tur, men det er såå kjedelig å gå langs veien bare.. Og jeg liker å la bikkja løpe løs jeg også, det blir litt mindre muligheter til det nå på vinteren.

I helgene går vi i skogen på dagen, det blir liksom ukens høydepunkt for min del :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går like mye tur med hundene selv om det er mørkt, men er litt mørkeredd.. Driver å forestiller meg at det kommer en "skummel mann" bak meg hver gang jeg hører en mistenkelig lyd. Hjemme har jeg schæferen også, men her i Bergen har jeg bare mopsene og de er ikke akkurat bodygarder :ahappy: Akkurat perioden slutten av november - begynnelsen av desember er det jo eksamensperiode så da blir det nok mindre turer på hundene, kan vær det er det som er grunnen til at hundene er borte hos deg Antonia!?.. Om det bor mange studenter der selvfølgelig :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går like mye tur med hundene selv om det er mørkt, men er litt mørkeredd.. Driver å forestiller meg at det kommer en "skummel mann" bak meg hver gang jeg hører en mistenkelig lyd. Hjemme har jeg schæferen også, men her i Bergen har jeg bare mopsene og de er ikke akkurat bodygarder :ahappy: Akkurat perioden slutten av november - begynnelsen av desember er det jo eksamensperiode så da blir det nok mindre turer på hundene, kan vær det er det som er grunnen til at hundene er borte hos deg Antonia!?.. Om det bor mange studenter der selvfølgelig :icon_cry:

Var vel egentlig andre doggiser som sa at det var mindre hunder;) men på den andre siden er jeg selv og student, og kjenner eksamensperiodene så aaaalt for godt! men tur blir det likevel,selv om de kanskje er litt mer oppdelt enn ellers;) er liksom min form for avbrekk i løpet av dagen:) bare MÅ ut å strekke på bena å få litt frisk luft, viss ikke blir det friluftsabstinenser;) eneste plassen jeg klart ser at det er mindre hunder om høsten/vintern, er på marinen og festningen, der det om sommern er minst en million hunder!:)

Men sånn generelt, så vil jeg tro at det blir mindre utetid på hundene når det er kalt og uffent ute, selv om de kanskje får like mye tur! om sommern er det liksom så mye lettere å bedrive aktiviteter som hunden kan bli med på, som gjerne varer hele dagen! ser ikke for meg at jeg skal ta med hund å kjøre snowboard, men å ta med hunden på stranda når vi griller og bader er ingen problem:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja både og i grunn. Det blir selvsagt mindre skogsaktivitet i form av spor og felt fordi vi bor i et snøhøl. Vi trener mer lydighet på denne årstiden så lenge banen ikke er dekt av is. Turene er det ikke så stor forskjell på, men i år har det vært mye takket være timeplanen min. Har hatt (og får over jul) mye fri på dagtid og da er det jo fortsatt lyst.

Dagsrutinene forandrer seg derimot litt. Om vår/høst/sommer går vi helst lengre tur på ettermiddag/kveld mens nå som det er mørkt på den tiden går vi på dagtid. Det er største forskjellen for oss tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer litt her. Jeg prøver å følge den aktiviteten som vi har hele året, men det blir mindre turer i marka. Vår, sommer og høst går vi i marka stort sett hver dag, og nå blir det mindre av det da det er ulent terreng og vanskelig å gå der i mørket. Så da blir det mer turer i litt mer "urbane" strøk. Jeg bruker å feste på Dina sånn lykt som lyser mange hundre meter når det er mørkt, slik at jeg alltid ser hvor hun er. Tar også på hodelykt hvis jeg går i marka når det er mørkt. Jeg synes det er koslig å gå tur i mørket, og godt å komme inn igjen etter en tur i ruskevær. Jeg er veldig lite værsjuk, så det skal være rimelig ille før jeg dropper tur. Det blir jo allikevel litt mindre enn på sommeren, for da er hun stort sett med over alt, så da er vi ute hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varierer veldig her. Blir mindre spor pga snøen. Og vi har da ikke mulighet til å komme oss på fellestreninger, noe som gjør at det meste av trening gjøres alene. Før har vi trent trekk hele vinteren, og har derfor vært veldig mye fysisk aktive. Nå som hun er pensjonert blir det nok en del mindre, og en mørkredd eier gjør ikke saken bedre :whistle: Men trim blir det i hvert fall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig så syns jeg det alltid er koselig å gå på tur og trene hunden :whistle: Problemet er vell mer hva hun liker. Hun er mørkredd og liker ikke å sitte seg ned på bakken i regn. Dermed blir det lite lydighetstrening i regn, og helst unngår jeg å gå på tur i mørket da turen går for det meste til hun som snur seg for hver eneste lyd eller løper med halen hengende nede.

Men jeg foretrekker såklart å gå på tur når det er lyst. I dag sluttet vi tidlig på skolen, så egentlig burde jeg tatt turen når det var lyst. Men det ble mye styr med syk katt osv som måtte passes på, så det blir nok senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei egentlig ikke.For går "hovedturen" på et par timer etter jobb og da er det jo lyst.Går stort sett en fast plass på kvelden er litt mørkt men,det går bra.Eneste da er at på sommeren så hender det vi går på en tursti på kveldene også men,om skal gå dit nå går jeg enten med noen eller sykkler(eh,kommer oss raskere bort fra skummle folk i mørket!) og mere kontroll på frøken bjeffe biske i mørket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det mye tur, og for tiden en treningslyst på topp! Vi har mørketid ganske lenge her i nord, og 2-4mnd med lite tur og trening hadde blitt litt for lenge for meg. Dessuten er det godt å traske i skogen/på fjellet i mørket, se på stjernene, nordlyset, månen, og se på hundene, som man kan glimte i ny og ne, rase forbi.

Jeg liker mørketida; det er koselig å gå gatelangs også, titte på husene til folk, se om de har pyntet til jul, kjenne roen senke seg. Japp det er en behagelig tid på året!

Lucky you. Må vel få hodelykt til jul :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Her er det mye tur, og for tiden en treningslyst på topp! Vi har mørketid ganske lenge her i nord, og 2-4mnd med lite tur og trening hadde blitt litt for lenge for meg. Dessuten er det godt å traske i skogen/på fjellet i mørket, se på stjernene, nordlyset, månen, og se på hundene, som man kan glimte i ny og ne, rase forbi.

Jeg liker mørketida; det er koselig å gå gatelangs også, titte på husene til folk, se om de har pyntet til jul, kjenne roen senke seg. Japp det er en behagelig tid på året!

Enig! På denne tida er det faktisk veldig koselig å rusle gatelangs også. Ellers er jeg ikke så stor fan av det. Men nei, det blir ikke mindre turer på vintern. Eneste forskjellen er nok at en del av turene uten sti blir bytta ut med lysløypeturer. Å vase rundt i skogen utenfor sti i møket funker ihvertfall dårlig før det kommer skikkelig snø. Akkurat nå er jeg i eksamensdeppemodus, så da blir det mindre trening og mer tur. Å gå tur er en finfin unnskyldning for å ikke gjøre det jeg må og jeg trenger ikke kosentrere meg som når vi trener.

Og det aller fineste med denne tida er at ingen andre liker den :yawn: Er mye mindre folk ute i skogen nå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.. I år kan jeg heldigvis gå i skogen, da det nesten ikke er noe snø her nå :yes: I motsettning til tidligere år, da det har vært oppmot 1 m. Umulig å gå i skogen da! Så da går vi på veien, selvom det er drittkjedelig og gleder oss til snøen smelter..

Blir ikke så lange turer heller akkuratt, untatt i helgene. Men da prøver jeg å gå ekstra lange turer :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...