Gå til innhold
Hundesonen.no

Lyder


BClykke

Recommended Posts

Skrevet

Bjeffing, ja stort sett på det meste. Han er 6 måneder, så dette har kanskje også noe med aldern hans å gjøre. Men om det er det, er det viktig at vi allikevel håndterer dette på riktig måte. I dag er det den minste ting han bjeffer på. Når potene koker, når ketsjupflasken brukes, ja, you name it..

Har lest at bjeffing ikke skal gis oppmerksomhet, men harn blir tett opp til "pansik" eller "febrisk". Det er ikke noe godt verken se på eller høre på.

Er det noen som også har erfaring med dette "fenomenet"?

Skrevet

Får du avledet oppmerksomheten hans ved leker, godbiter, lyd og, eller gjøre deg spennende?

Har forsøkt det, men det aller meste er "luft" for han da

Skrevet

Jeg har svart i den andre tråden, for jeg tror at dette henger sammen. Alt han bjeffer på, ville jeg ha "hilst" på og latt ham "hilse" på for å ufarligjøre det. Hvis han er i ferd med å bli "skyggejager", ville jeg virkelig ha droppet alt annet og bare konsentrert meg om å trene ro og "avknapp". Det er mye motor i hunden din og i utgangspunktet er jo det en god ting. Det er bare så fort gjort at det tipper over og blir mye tull og stress, hvis man ikke finner balansen...

Skrevet

Min BC Bonnie var sånn. Hun reagerte på mixmaster, føner og masse forskjellige rare lyder.

Jeg tok henne bare ut av rommet hver gang hun begynte å bjeffe.

Etterhvert skjønte hun at hvis hun skulle få lov å være der måtte hun roe seg.

Skrevet

hehehe, jeg prøvde ignoreringsmetoden på pommen til en venninne her en dag.. DET var den største tålmodidhetsprøven jeg har opplevd! 2,5time, med mer eller mindre konstant bjeffing! men da ble han faktisk still til slutt, og var stille resten av dagen:D!(jeg passet han mens de var bortreist).

De har selv prøvd å ta han ut av rommet hver gang han bjeffer, men det å fagne en løpsk pomme i en stor leilighet er umulig!

skal sies at han kun bjeffer om det er folk der. Han løper bort til deg og bjeffer helt til noen gir han en form for oppmerksomhet... Da løper han unna, kommer tilbake og starter på nytt! vil tro han har fått mye forsterkning på dette ved at folk kjefter, siden han holdt ut i 2,5 time før han skjønte det ikke nyttet!

Skrevet

Har forsøkt det, men det aller meste er "luft" for han da

Jeg sliter med samme problemet, men å ufarliggjøre ting har gjort henne en del bedre, fjerne henne ifra situasjonen funker også ganske bra :) Men jeg tar imot andre tips også.

ihnt til tålmodighetsprøven har ikke jeg denne muligheten helt.. er ikke så morro når hennes meget skingrende bejeffing og høye bjeffing runger ut kl. 00 på kvelden i ett borettslag.

Skrevet

Jeg sliter med samme problemet, men å ufarliggjøre ting har gjort henne en del bedre, fjerne henne ifra situasjonen funker også ganske bra :) Men jeg tar imot andre tips også.

ihnt til tålmodighetsprøven har ikke jeg denne muligheten helt.. er ikke så morro når hennes meget skingrende bejeffing og høye bjeffing runger ut kl. 00 på kvelden i ett borettslag.

I mitt tilfelle var vi oppe klokken 0800 på en lørdag, spiste frokost og gikk en laaaang tur, i håp om at han var så sliten at han ikke orket :) heldigvis er det bare kontorer rundt leiligheten, og et utested i kjellern.. så litt hundelyd måtte folk bare finne seg i;)

En venninne fikk sin hund en del stillere ved å forlate rommet hver gang han laget lyd. å så kom hun inn igjen så fort han var stille! gikk en helg med slik trening, og nå trenger hun bare å reise seg så er han still;)

Skrevet

Jeg har svart i den andre tråden, for jeg tror at dette henger sammen. Alt han bjeffer på, ville jeg ha "hilst" på og latt ham "hilse" på for å ufarligjøre det. Hvis han er i ferd med å bli "skyggejager", ville jeg virkelig ha droppet alt annet og bare konsentrert meg om å trene ro og "avknapp". Det er mye motor i hunden din og i utgangspunktet er jo det en god ting. Det er bare så fort gjort at det tipper over og blir mye tull og stress, hvis man ikke finner balansen...

Takkk for mange gode råd fra mange. Det er vel akkurat dette vi sliter med, å finne balansen. Men når det går på dette å "hilse" på det som han bjeffer etter- skal vi bare ta tiden til hjelp? Om han bjeffer i to timer så skal vi la han holde på?

Skrevet

Jeg støtter "hilse teorien". Begge mine hunder bjeffet på forskjellige rare ting (valpen gjør det enda), utrolig travelt, spesielt om du går tur i mørket alene! ;) Jeg har bare stoppet å latt hunden i sin tid få snuse på det som var "farlig", da har den etterhvert skjønt at bjeffingen var unødvendig. Bjeffing er jo som regel en advarsel til noe hunden ikke er sikker på så da er det bare å få hunden trygg på det :lol: Kan nå nevne noe jeg slet med når første hunden min var valp; hun gikk å bjeffet på hver eneste søppelbøtte når vi gikk tur! Du kan nå tenke deg hvordan dette var når det var bosstømmingsdag!? Jeg endte opp med å gå å "klappe" på alle bossbøttene i nabolaget for å vise at den var ufarlig,hehe, såg sikkert ikke riktig klokt ut, men det virket :P

Skrevet

Takkk for mange gode råd fra mange. Det er vel akkurat dette vi sliter med, å finne balansen. Men når det går på dette å "hilse" på det som han bjeffer etter- skal vi bare ta tiden til hjelp? Om han bjeffer i to timer så skal vi la han holde på?

Nei, jeg ville ikke latt ham holde på i det hele tatt. Ta på det han bjeffer på, og vær skikkelig glad for å se det. "Hei, du kule ketchupflaske, kom skal du få hilse på hunden min" :P . Senest i fjor vinter var jeg bortom og hilste strålende på en grill noen hadde satt fra seg mitt i skauen. Bikkjene mine så jo et monster som aldri hadde vært der før i tussmørket, så jeg fikk være den modige uberkule som trasket bort og klappet på grillen. Da kom de snart luskende og stakk snuta bortpå, de også. Neste kveld gikk vi selvsagt samme tur og da var grillen blitt til luft. "Nei, noe monster har vi ikke sett". Ufarliggjør alle tulletingene ved å selv være trygg. Ikke kjeft og brøl (sier ikke at du gjør det, men altså hvis...) når han bjeffer. Han er jo usikker og din "bjeffing" forsterker bare vissheten om at det er noe skikkelig skummelt på gang. Vær rolig og trygg, men bestemt og litt kjapp i avtrekkern. Er det ikke farlig, så er det ikke farlig og da kutter man ut tullet så fort som mulig, ikke sant?

Skrevet

Nei, jeg ville ikke latt ham holde på i det hele tatt. Ta på det han bjeffer på, og vær skikkelig glad for å se det. "Hei, du kule ketchupflaske, kom skal du få hilse på hunden min" :P . Senest i fjor vinter var jeg bortom og hilste strålende på en grill noen hadde satt fra seg mitt i skauen. Bikkjene mine så jo et monster som aldri hadde vært der før i tussmørket, så jeg fikk være den modige uberkule som trasket bort og klappet på grillen. Da kom de snart luskende og stakk snuta bortpå, de også. Neste kveld gikk vi selvsagt samme tur og da var grillen blitt til luft. "Nei, noe monster har vi ikke sett". Ufarliggjør alle tulletingene ved å selv være trygg. Ikke kjeft og brøl (sier ikke at du gjør det, men altså hvis...) når han bjeffer. Han er jo usikker og din "bjeffing" forsterker bare vissheten om at det er noe skikkelig skummelt på gang. Vær rolig og trygg, men bestemt og litt kjapp i avtrekkern. Er det ikke farlig, så er det ikke farlig og da kutter man ut tullet så fort som mulig, ikke sant?

Griller i skogen er jo greit. Litt mer kjas å klatre opp på naboens tak for å hilse på de som banker og bråker oppå der, eller be gravemaskinen stå stille en stund mens vi klapper og lukter ... Toget som suser forbi er også en utfordring å få stoppet, og den veldig gamle damen med fryktelig skummel gåstol må vi visst bare holde oss unna, hun liker ikke hunder.

Men prinsippet er greit det.

Skrevet

Griller i skogen er jo greit. Litt mer kjas å klatre opp på naboens tak for å hilse på de som banker og bråker oppå der, eller be gravemaskinen stå stille en stund mens vi klapper og lukter ... Toget som suser forbi er også en utfordring å få stoppet, og den veldig gamle damen med fryktelig skummel gåstol må vi visst bare holde oss unna, hun liker ikke hunder.

Men prinsippet er greit det.

Nei, derfor er det lurt å trene på alternative atferder til bruk ved passering. Å trene passering ser jeg dog på som noe litt annet enn å trene på avskumling (fint ord, fant det på nå). Avskumling trenes direkte på skumle objekt. Passeringstrening er innlæring av akseptabel atferd ved passering av utfallsobjekter (igjen et egenprodusert ord) og avskumling er mer tilnærming av det hunden er redd for. Ved passering av gåstoler, menn på tak,tog som kjører forbi, kondomsyklister, joggere etc er det lurt å ha hunden i fot eller sitt- Da har du kontakt med hunden, kan ha slakt -men kort- bånd og du formidler forsterker idet hunden har passert hva det nå er, eller det har passert hunden. Du forsterker kontakt med deg og utkonkurrerer forsterkeren som ligger i å ha utfall. Det er ikke alltid så lett, for hunden lykkes joalltid i å skremme vekk sykkelen, ikke sant? Men passeringsøvelser kantrenes hvorsomhelst og læres igrunnen først som en øvelse i seg selv, før den får flere funksjoner. Avskumling kan man bare trene når det oppstår situasjoner der hunden blir redd. Det er mulig at dette ikke ble helt klart, men passering og avskumling er altså ikke det samme.

Skrevet

Kommer aldri på hvordan desinsitivi..- desensiver - desensitivi..skal skrives når det gjelder. Heretter skal det hete "avskumle" for min del, hvis det er greitt for deg? "Utfallsobjekter" lånes også gjerne.

Takk for begge, hvis det er OK?

Skrevet

Her var det utrolig mange gode og ikke minst kjappe svar og tilbakemeldinger. Det er gøy:-)

Jeg må legge til at vi de siste ukene stort sett har vært syke i huset og ikke fått brukt så mye tid på hunden vår som vi pleier( rett og slett av mangel på overskudd). Det kombinert med hans alder kan vel også ha noe å si?

Skrevet

Kommer aldri på hvordan desinsitivi..- desensiver - desensitivi..skal skrives når det gjelder. Heretter skal det hete "avskumle" for min del, hvis det er greitt for deg? "Utfallsobjekter" lånes også gjerne.

Takk for begge, hvis det er OK?

Værsågod :P

Her var det utrolig mange gode og ikke minst kjappe svar og tilbakemeldinger. Det er gøy:-)

Jeg må legge til at vi de siste ukene stort sett har vært syke i huset og ikke fått brukt så mye tid på hunden vår som vi pleier( rett og slett av mangel på overskudd). Det kombinert med hans alder kan vel også ha noe å si?

Sikket, men det at man kanskje muligens kan se noen bakenforliggende årsakssammenhenger (voldsomt til flotte ord, da), betyr jo ikke at man ikke må jobbe med saken. Som regel spiller ikke "hvorfor" så stor rolle når det kommer til hva man må trene på og hvordan. God bedring, forresten :lol:

Skrevet

Værsågod :P

Sikket, men det at man kanskje muligens kan se noen bakenforliggende årsakssammenhenger (voldsomt til flotte ord, da), betyr jo ikke at man ikke må jobbe med saken. Som regel spiller ikke "hvorfor" så stor rolle når det kommer til hva man må trene på og hvordan. God bedring, forresten :lol:

Takktakk,

selvsalgt skal vi jobbe med det:-) "Angrepene" som jeg skrev om i en annen tråd har blitt redusert enormt mye, selv om formeni huset er såder, så jobbing nytter:-)

Skrevet

Ganske vanskelig og svare konkret på slike ting når man ikke vet akkurat hvordan bikkja oppfører seg. Jeg bruker og ignorere adferd som ikke er 'hysterisk' fordi da gi de seg som regel ganske fort, mens vis bikkjene tar helt av så sier jeg fra. Men det gjelder og gjøre det på en måte som ikke blir oppfatet som lek o.l. Feks, ikke se på de, ikke snakk til de, bare leie de bort til plassen sin eller en annen plass og få de til og legge seg, antageligvis må det en del repetisjoner til. Er de litt roligere går det an å bare si nei og/eller gå å legg deg, avled med noe o.l. Og selvfølgelig desensivisering på det skumle. Lykke til:D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...