Lyder

[BClykke]

Bjeffing, ja stort sett på det meste. Han er 6 måneder, så dette har kanskje også noe med aldern hans å gjøre. Men om det er det, er det viktig at vi allikevel håndterer dette på riktig måte. I dag er det den minste ting han bjeffer på. Når potene koker, når ketsjupflasken brukes, ja, you name it..

Har lest at bjeffing ikke skal gis oppmerksomhet, men harn blir tett opp til "pansik" eller "febrisk". Det er ikke noe godt verken se på eller høre på.

Er det noen som også har erfaring med dette "fenomenet"?

[Bambi]

Får du avledet oppmerksomheten hans ved leker, godbiter, lyd og, eller gjøre deg spennende?

[BClykke]

Får du avledet oppmerksomheten hans ved leker, godbiter, lyd og, eller gjøre deg spennende?

Har forsøkt det, men det aller meste er "luft" for han da

[ida]

Jeg har svart i den andre tråden, for jeg tror at dette henger sammen. Alt han bjeffer på, ville jeg ha "hilst" på og latt ham "hilse" på for å ufarligjøre det. Hvis han er i ferd med å bli "skyggejager", ville jeg virkelig ha droppet alt annet og bare konsentrert meg om å trene ro og "avknapp". Det er mye motor i hunden din og i utgangspunktet er jo det en god ting. Det er bare så fort gjort at det tipper over og blir mye tull og stress, hvis man ikke finner balansen...

[LeneG]

Min BC Bonnie var sånn. Hun reagerte på mixmaster, føner og masse forskjellige rare lyder.

Jeg tok henne bare ut av rommet hver gang hun begynte å bjeffe.

Etterhvert skjønte hun at hvis hun skulle få lov å være der måtte hun roe seg.

[antonia]

hehehe, jeg prøvde ignoreringsmetoden på pommen til en venninne her en dag.. DET var den største tålmodidhetsprøven jeg har opplevd! 2,5time, med mer eller mindre konstant bjeffing! men da ble han faktisk still til slutt, og var stille resten av dagen:D!(jeg passet han mens de var bortreist).

De har selv prøvd å ta han ut av rommet hver gang han bjeffer, men det å fagne en løpsk pomme i en stor leilighet er umulig!

skal sies at han kun bjeffer om det er folk der. Han løper bort til deg og bjeffer helt til noen gir han en form for oppmerksomhet... Da løper han unna, kommer tilbake og starter på nytt! vil tro han har fått mye forsterkning på dette ved at folk kjefter, siden han holdt ut i 2,5 time før han skjønte det ikke nyttet!

[Bambi]

Har forsøkt det, men det aller meste er "luft" for han da

Jeg sliter med samme problemet, men å ufarliggjøre ting har gjort henne en del bedre, fjerne henne ifra situasjonen funker også ganske bra Men jeg tar imot andre tips også.

ihnt til tålmodighetsprøven har ikke jeg denne muligheten helt.. er ikke så morro når hennes meget skingrende bejeffing og høye bjeffing runger ut kl. 00 på kvelden i ett borettslag.

[antonia]

Jeg sliter med samme problemet, men å ufarliggjøre ting har gjort henne en del bedre, fjerne henne ifra situasjonen funker også ganske bra Men jeg tar imot andre tips også.

ihnt til tålmodighetsprøven har ikke jeg denne muligheten helt.. er ikke så morro når hennes meget skingrende bejeffing og høye bjeffing runger ut kl. 00 på kvelden i ett borettslag.

I mitt tilfelle var vi oppe klokken 0800 på en lørdag, spiste frokost og gikk en laaaang tur, i håp om at han var så sliten at han ikke orket heldigvis er det bare kontorer rundt leiligheten, og et utested i kjellern.. så litt hundelyd måtte folk bare finne seg i;)

En venninne fikk sin hund en del stillere ved å forlate rommet hver gang han laget lyd. å så kom hun inn igjen så fort han var stille! gikk en helg med slik trening, og nå trenger hun bare å reise seg så er han still;)

[BClykke]

Jeg har svart i den andre tråden, for jeg tror at dette henger sammen. Alt han bjeffer på, ville jeg ha "hilst" på og latt ham "hilse" på for å ufarligjøre det. Hvis han er i ferd med å bli "skyggejager", ville jeg virkelig ha droppet alt annet og bare konsentrert meg om å trene ro og "avknapp". Det er mye motor i hunden din og i utgangspunktet er jo det en god ting. Det er bare så fort gjort at det tipper over og blir mye tull og stress, hvis man ikke finner balansen...

Takkk for mange gode råd fra mange. Det er vel akkurat dette vi sliter med, å finne balansen. Men når det går på dette å "hilse" på det som han bjeffer etter- skal vi bare ta tiden til hjelp? Om han bjeffer i to timer så skal vi la han holde på?

[Caroline&Lillemor]

Jeg støtter "hilse teorien". Begge mine hunder bjeffet på forskjellige rare ting (valpen gjør det enda), utrolig travelt, spesielt om du går tur i mørket alene! Jeg har bare stoppet å latt hunden i sin tid få snuse på det som var "farlig", da har den etterhvert skjønt at bjeffingen var unødvendig. Bjeffing er jo som regel en advarsel til noe hunden ikke er sikker på så da er det bare å få hunden trygg på det Kan nå nevne noe jeg slet med når første hunden min var valp; hun gikk å bjeffet på hver eneste søppelbøtte når vi gikk tur! Du kan nå tenke deg hvordan dette var når det var bosstømmingsdag!? Jeg endte opp med å gå å "klappe" på alle bossbøttene i nabolaget for å vise at den var ufarlig,hehe, såg sikkert ikke riktig klokt ut, men det virket

[ida]

Takkk for mange gode råd fra mange. Det er vel akkurat dette vi sliter med, å finne balansen. Men når det går på dette å "hilse" på det som han bjeffer etter- skal vi bare ta tiden til hjelp? Om han bjeffer i to timer så skal vi la han holde på?

Nei, jeg ville ikke latt ham holde på i det hele tatt. Ta på det han bjeffer på, og vær skikkelig glad for å se det. "Hei, du kule ketchupflaske, kom skal du få hilse på hunden min" . Senest i fjor vinter var jeg bortom og hilste strålende på en grill noen hadde satt fra seg mitt i skauen. Bikkjene mine så jo et monster som aldri hadde vært der før i tussmørket, så jeg fikk være den modige uberkule som trasket bort og klappet på grillen. Da kom de snart luskende og stakk snuta bortpå, de også. Neste kveld gikk vi selvsagt samme tur og da var grillen blitt til luft. "Nei, noe monster har vi ikke sett". Ufarliggjør alle tulletingene ved å selv være trygg. Ikke kjeft og brøl (sier ikke at du gjør det, men altså hvis...) når han bjeffer. Han er jo usikker og din "bjeffing" forsterker bare vissheten om at det er noe skikkelig skummelt på gang. Vær rolig og trygg, men bestemt og litt kjapp i avtrekkern. Er det ikke farlig, så er det ikke farlig og da kutter man ut tullet så fort som mulig, ikke sant?

[Symra&Pippin]

Nei, jeg ville ikke latt ham holde på i det hele tatt. Ta på det han bjeffer på, og vær skikkelig glad for å se det. "Hei, du kule ketchupflaske, kom skal du få hilse på hunden min" . Senest i fjor vinter var jeg bortom og hilste strålende på en grill noen hadde satt fra seg mitt i skauen. Bikkjene mine så jo et monster som aldri hadde vært der før i tussmørket, så jeg fikk være den modige uberkule som trasket bort og klappet på grillen. Da kom de snart luskende og stakk snuta bortpå, de også. Neste kveld gikk vi selvsagt samme tur og da var grillen blitt til luft. "Nei, noe monster har vi ikke sett". Ufarliggjør alle tulletingene ved å selv være trygg. Ikke kjeft og brøl (sier ikke at du gjør det, men altså hvis...) når han bjeffer. Han er jo usikker og din "bjeffing" forsterker bare vissheten om at det er noe skikkelig skummelt på gang. Vær rolig og trygg, men bestemt og litt kjapp i avtrekkern. Er det ikke farlig, så er det ikke farlig og da kutter man ut tullet så fort som mulig, ikke sant?

Griller i skogen er jo greit. Litt mer kjas å klatre opp på naboens tak for å hilse på de som banker og bråker oppå der, eller be gravemaskinen stå stille en stund mens vi klapper og lukter ... Toget som suser forbi er også en utfordring å få stoppet, og den veldig gamle damen med fryktelig skummel gåstol må vi visst bare holde oss unna, hun liker ikke hunder.

Men prinsippet er greit det.

[ida]

Griller i skogen er jo greit. Litt mer kjas å klatre opp på naboens tak for å hilse på de som banker og bråker oppå der, eller be gravemaskinen stå stille en stund mens vi klapper og lukter ... Toget som suser forbi er også en utfordring å få stoppet, og den veldig gamle damen med fryktelig skummel gåstol må vi visst bare holde oss unna, hun liker ikke hunder.

Men prinsippet er greit det.

Nei, derfor er det lurt å trene på alternative atferder til bruk ved passering. Å trene passering ser jeg dog på som noe litt annet enn å trene på avskumling (fint ord, fant det på nå). Avskumling trenes direkte på skumle objekt. Passeringstrening er innlæring av akseptabel atferd ved passering av utfallsobjekter (igjen et egenprodusert ord) og avskumling er mer tilnærming av det hunden er redd for. Ved passering av gåstoler, menn på tak,tog som kjører forbi, kondomsyklister, joggere etc er det lurt å ha hunden i fot eller sitt- Da har du kontakt med hunden, kan ha slakt -men kort- bånd og du formidler forsterker idet hunden har passert hva det nå er, eller det har passert hunden. Du forsterker kontakt med deg og utkonkurrerer forsterkeren som ligger i å ha utfall. Det er ikke alltid så lett, for hunden lykkes joalltid i å skremme vekk sykkelen, ikke sant? Men passeringsøvelser kantrenes hvorsomhelst og læres igrunnen først som en øvelse i seg selv, før den får flere funksjoner. Avskumling kan man bare trene når det oppstår situasjoner der hunden blir redd. Det er mulig at dette ikke ble helt klart, men passering og avskumling er altså ikke det samme.

[trps]

Kommer aldri på hvordan desinsitivi..- desensiver - desensitivi..skal skrives når det gjelder. Heretter skal det hete "avskumle" for min del, hvis det er greitt for deg? "Utfallsobjekter" lånes også gjerne.

Takk for begge, hvis det er OK?

[BClykke]

Her var det utrolig mange gode og ikke minst kjappe svar og tilbakemeldinger. Det er gøy:-)

Jeg må legge til at vi de siste ukene stort sett har vært syke i huset og ikke fått brukt så mye tid på hunden vår som vi pleier( rett og slett av mangel på overskudd). Det kombinert med hans alder kan vel også ha noe å si?

[ida]

Kommer aldri på hvordan desinsitivi..- desensiver - desensitivi..skal skrives når det gjelder. Heretter skal det hete "avskumle" for min del, hvis det er greitt for deg? "Utfallsobjekter" lånes også gjerne.

Takk for begge, hvis det er OK?

Værsågod

Her var det utrolig mange gode og ikke minst kjappe svar og tilbakemeldinger. Det er gøy:-)

Jeg må legge til at vi de siste ukene stort sett har vært syke i huset og ikke fått brukt så mye tid på hunden vår som vi pleier( rett og slett av mangel på overskudd). Det kombinert med hans alder kan vel også ha noe å si?

Sikket, men det at man kanskje muligens kan se noen bakenforliggende årsakssammenhenger (voldsomt til flotte ord, da), betyr jo ikke at man ikke må jobbe med saken. Som regel spiller ikke "hvorfor" så stor rolle når det kommer til hva man må trene på og hvordan. God bedring, forresten

[BClykke]

Værsågod

Sikket, men det at man kanskje muligens kan se noen bakenforliggende årsakssammenhenger (voldsomt til flotte ord, da), betyr jo ikke at man ikke må jobbe med saken. Som regel spiller ikke "hvorfor" så stor rolle når det kommer til hva man må trene på og hvordan. God bedring, forresten

Takktakk,

selvsalgt skal vi jobbe med det:-) "Angrepene" som jeg skrev om i en annen tråd har blitt redusert enormt mye, selv om formeni huset er såder, så jobbing nytter:-)

[Malamuten]

Ganske vanskelig og svare konkret på slike ting når man ikke vet akkurat hvordan bikkja oppfører seg. Jeg bruker og ignorere adferd som ikke er 'hysterisk' fordi da gi de seg som regel ganske fort, mens vis bikkjene tar helt av så sier jeg fra. Men det gjelder og gjøre det på en måte som ikke blir oppfatet som lek o.l. Feks, ikke se på de, ikke snakk til de, bare leie de bort til plassen sin eller en annen plass og få de til og legge seg, antageligvis må det en del repetisjoner til. Er de litt roligere går det an å bare si nei og/eller gå å legg deg, avled med noe o.l. Og selvfølgelig desensivisering på det skumle. Lykke til:D