Gå til innhold
Hundesonen.no

Lyder


BClykke

Recommended Posts

Bjeffing, ja stort sett på det meste. Han er 6 måneder, så dette har kanskje også noe med aldern hans å gjøre. Men om det er det, er det viktig at vi allikevel håndterer dette på riktig måte. I dag er det den minste ting han bjeffer på. Når potene koker, når ketsjupflasken brukes, ja, you name it..

Har lest at bjeffing ikke skal gis oppmerksomhet, men harn blir tett opp til "pansik" eller "febrisk". Det er ikke noe godt verken se på eller høre på.

Er det noen som også har erfaring med dette "fenomenet"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har svart i den andre tråden, for jeg tror at dette henger sammen. Alt han bjeffer på, ville jeg ha "hilst" på og latt ham "hilse" på for å ufarligjøre det. Hvis han er i ferd med å bli "skyggejager", ville jeg virkelig ha droppet alt annet og bare konsentrert meg om å trene ro og "avknapp". Det er mye motor i hunden din og i utgangspunktet er jo det en god ting. Det er bare så fort gjort at det tipper over og blir mye tull og stress, hvis man ikke finner balansen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min BC Bonnie var sånn. Hun reagerte på mixmaster, føner og masse forskjellige rare lyder.

Jeg tok henne bare ut av rommet hver gang hun begynte å bjeffe.

Etterhvert skjønte hun at hvis hun skulle få lov å være der måtte hun roe seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehehe, jeg prøvde ignoreringsmetoden på pommen til en venninne her en dag.. DET var den største tålmodidhetsprøven jeg har opplevd! 2,5time, med mer eller mindre konstant bjeffing! men da ble han faktisk still til slutt, og var stille resten av dagen:D!(jeg passet han mens de var bortreist).

De har selv prøvd å ta han ut av rommet hver gang han bjeffer, men det å fagne en løpsk pomme i en stor leilighet er umulig!

skal sies at han kun bjeffer om det er folk der. Han løper bort til deg og bjeffer helt til noen gir han en form for oppmerksomhet... Da løper han unna, kommer tilbake og starter på nytt! vil tro han har fått mye forsterkning på dette ved at folk kjefter, siden han holdt ut i 2,5 time før han skjønte det ikke nyttet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har forsøkt det, men det aller meste er "luft" for han da

Jeg sliter med samme problemet, men å ufarliggjøre ting har gjort henne en del bedre, fjerne henne ifra situasjonen funker også ganske bra :) Men jeg tar imot andre tips også.

ihnt til tålmodighetsprøven har ikke jeg denne muligheten helt.. er ikke så morro når hennes meget skingrende bejeffing og høye bjeffing runger ut kl. 00 på kvelden i ett borettslag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter med samme problemet, men å ufarliggjøre ting har gjort henne en del bedre, fjerne henne ifra situasjonen funker også ganske bra :) Men jeg tar imot andre tips også.

ihnt til tålmodighetsprøven har ikke jeg denne muligheten helt.. er ikke så morro når hennes meget skingrende bejeffing og høye bjeffing runger ut kl. 00 på kvelden i ett borettslag.

I mitt tilfelle var vi oppe klokken 0800 på en lørdag, spiste frokost og gikk en laaaang tur, i håp om at han var så sliten at han ikke orket :) heldigvis er det bare kontorer rundt leiligheten, og et utested i kjellern.. så litt hundelyd måtte folk bare finne seg i;)

En venninne fikk sin hund en del stillere ved å forlate rommet hver gang han laget lyd. å så kom hun inn igjen så fort han var stille! gikk en helg med slik trening, og nå trenger hun bare å reise seg så er han still;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har svart i den andre tråden, for jeg tror at dette henger sammen. Alt han bjeffer på, ville jeg ha "hilst" på og latt ham "hilse" på for å ufarligjøre det. Hvis han er i ferd med å bli "skyggejager", ville jeg virkelig ha droppet alt annet og bare konsentrert meg om å trene ro og "avknapp". Det er mye motor i hunden din og i utgangspunktet er jo det en god ting. Det er bare så fort gjort at det tipper over og blir mye tull og stress, hvis man ikke finner balansen...

Takkk for mange gode råd fra mange. Det er vel akkurat dette vi sliter med, å finne balansen. Men når det går på dette å "hilse" på det som han bjeffer etter- skal vi bare ta tiden til hjelp? Om han bjeffer i to timer så skal vi la han holde på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg støtter "hilse teorien". Begge mine hunder bjeffet på forskjellige rare ting (valpen gjør det enda), utrolig travelt, spesielt om du går tur i mørket alene! ;) Jeg har bare stoppet å latt hunden i sin tid få snuse på det som var "farlig", da har den etterhvert skjønt at bjeffingen var unødvendig. Bjeffing er jo som regel en advarsel til noe hunden ikke er sikker på så da er det bare å få hunden trygg på det :lol: Kan nå nevne noe jeg slet med når første hunden min var valp; hun gikk å bjeffet på hver eneste søppelbøtte når vi gikk tur! Du kan nå tenke deg hvordan dette var når det var bosstømmingsdag!? Jeg endte opp med å gå å "klappe" på alle bossbøttene i nabolaget for å vise at den var ufarlig,hehe, såg sikkert ikke riktig klokt ut, men det virket :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takkk for mange gode råd fra mange. Det er vel akkurat dette vi sliter med, å finne balansen. Men når det går på dette å "hilse" på det som han bjeffer etter- skal vi bare ta tiden til hjelp? Om han bjeffer i to timer så skal vi la han holde på?

Nei, jeg ville ikke latt ham holde på i det hele tatt. Ta på det han bjeffer på, og vær skikkelig glad for å se det. "Hei, du kule ketchupflaske, kom skal du få hilse på hunden min" :P . Senest i fjor vinter var jeg bortom og hilste strålende på en grill noen hadde satt fra seg mitt i skauen. Bikkjene mine så jo et monster som aldri hadde vært der før i tussmørket, så jeg fikk være den modige uberkule som trasket bort og klappet på grillen. Da kom de snart luskende og stakk snuta bortpå, de også. Neste kveld gikk vi selvsagt samme tur og da var grillen blitt til luft. "Nei, noe monster har vi ikke sett". Ufarliggjør alle tulletingene ved å selv være trygg. Ikke kjeft og brøl (sier ikke at du gjør det, men altså hvis...) når han bjeffer. Han er jo usikker og din "bjeffing" forsterker bare vissheten om at det er noe skikkelig skummelt på gang. Vær rolig og trygg, men bestemt og litt kjapp i avtrekkern. Er det ikke farlig, så er det ikke farlig og da kutter man ut tullet så fort som mulig, ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg ville ikke latt ham holde på i det hele tatt. Ta på det han bjeffer på, og vær skikkelig glad for å se det. "Hei, du kule ketchupflaske, kom skal du få hilse på hunden min" :P . Senest i fjor vinter var jeg bortom og hilste strålende på en grill noen hadde satt fra seg mitt i skauen. Bikkjene mine så jo et monster som aldri hadde vært der før i tussmørket, så jeg fikk være den modige uberkule som trasket bort og klappet på grillen. Da kom de snart luskende og stakk snuta bortpå, de også. Neste kveld gikk vi selvsagt samme tur og da var grillen blitt til luft. "Nei, noe monster har vi ikke sett". Ufarliggjør alle tulletingene ved å selv være trygg. Ikke kjeft og brøl (sier ikke at du gjør det, men altså hvis...) når han bjeffer. Han er jo usikker og din "bjeffing" forsterker bare vissheten om at det er noe skikkelig skummelt på gang. Vær rolig og trygg, men bestemt og litt kjapp i avtrekkern. Er det ikke farlig, så er det ikke farlig og da kutter man ut tullet så fort som mulig, ikke sant?

Griller i skogen er jo greit. Litt mer kjas å klatre opp på naboens tak for å hilse på de som banker og bråker oppå der, eller be gravemaskinen stå stille en stund mens vi klapper og lukter ... Toget som suser forbi er også en utfordring å få stoppet, og den veldig gamle damen med fryktelig skummel gåstol må vi visst bare holde oss unna, hun liker ikke hunder.

Men prinsippet er greit det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Griller i skogen er jo greit. Litt mer kjas å klatre opp på naboens tak for å hilse på de som banker og bråker oppå der, eller be gravemaskinen stå stille en stund mens vi klapper og lukter ... Toget som suser forbi er også en utfordring å få stoppet, og den veldig gamle damen med fryktelig skummel gåstol må vi visst bare holde oss unna, hun liker ikke hunder.

Men prinsippet er greit det.

Nei, derfor er det lurt å trene på alternative atferder til bruk ved passering. Å trene passering ser jeg dog på som noe litt annet enn å trene på avskumling (fint ord, fant det på nå). Avskumling trenes direkte på skumle objekt. Passeringstrening er innlæring av akseptabel atferd ved passering av utfallsobjekter (igjen et egenprodusert ord) og avskumling er mer tilnærming av det hunden er redd for. Ved passering av gåstoler, menn på tak,tog som kjører forbi, kondomsyklister, joggere etc er det lurt å ha hunden i fot eller sitt- Da har du kontakt med hunden, kan ha slakt -men kort- bånd og du formidler forsterker idet hunden har passert hva det nå er, eller det har passert hunden. Du forsterker kontakt med deg og utkonkurrerer forsterkeren som ligger i å ha utfall. Det er ikke alltid så lett, for hunden lykkes joalltid i å skremme vekk sykkelen, ikke sant? Men passeringsøvelser kantrenes hvorsomhelst og læres igrunnen først som en øvelse i seg selv, før den får flere funksjoner. Avskumling kan man bare trene når det oppstår situasjoner der hunden blir redd. Det er mulig at dette ikke ble helt klart, men passering og avskumling er altså ikke det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer aldri på hvordan desinsitivi..- desensiver - desensitivi..skal skrives når det gjelder. Heretter skal det hete "avskumle" for min del, hvis det er greitt for deg? "Utfallsobjekter" lånes også gjerne.

Takk for begge, hvis det er OK?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det utrolig mange gode og ikke minst kjappe svar og tilbakemeldinger. Det er gøy:-)

Jeg må legge til at vi de siste ukene stort sett har vært syke i huset og ikke fått brukt så mye tid på hunden vår som vi pleier( rett og slett av mangel på overskudd). Det kombinert med hans alder kan vel også ha noe å si?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer aldri på hvordan desinsitivi..- desensiver - desensitivi..skal skrives når det gjelder. Heretter skal det hete "avskumle" for min del, hvis det er greitt for deg? "Utfallsobjekter" lånes også gjerne.

Takk for begge, hvis det er OK?

Værsågod :P

Her var det utrolig mange gode og ikke minst kjappe svar og tilbakemeldinger. Det er gøy:-)

Jeg må legge til at vi de siste ukene stort sett har vært syke i huset og ikke fått brukt så mye tid på hunden vår som vi pleier( rett og slett av mangel på overskudd). Det kombinert med hans alder kan vel også ha noe å si?

Sikket, men det at man kanskje muligens kan se noen bakenforliggende årsakssammenhenger (voldsomt til flotte ord, da), betyr jo ikke at man ikke må jobbe med saken. Som regel spiller ikke "hvorfor" så stor rolle når det kommer til hva man må trene på og hvordan. God bedring, forresten :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Værsågod :P

Sikket, men det at man kanskje muligens kan se noen bakenforliggende årsakssammenhenger (voldsomt til flotte ord, da), betyr jo ikke at man ikke må jobbe med saken. Som regel spiller ikke "hvorfor" så stor rolle når det kommer til hva man må trene på og hvordan. God bedring, forresten :lol:

Takktakk,

selvsalgt skal vi jobbe med det:-) "Angrepene" som jeg skrev om i en annen tråd har blitt redusert enormt mye, selv om formeni huset er såder, så jobbing nytter:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske vanskelig og svare konkret på slike ting når man ikke vet akkurat hvordan bikkja oppfører seg. Jeg bruker og ignorere adferd som ikke er 'hysterisk' fordi da gi de seg som regel ganske fort, mens vis bikkjene tar helt av så sier jeg fra. Men det gjelder og gjøre det på en måte som ikke blir oppfatet som lek o.l. Feks, ikke se på de, ikke snakk til de, bare leie de bort til plassen sin eller en annen plass og få de til og legge seg, antageligvis må det en del repetisjoner til. Er de litt roligere går det an å bare si nei og/eller gå å legg deg, avled med noe o.l. Og selvfølgelig desensivisering på det skumle. Lykke til:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...