Gå til innhold
Hundesonen.no

HD/AD og katarakt


Malamuten

Sjekker dere bare HD eller HD og AD og sjekker dere katarakt?  

24 stemmer

  1. 1. Sjekker dere bare HD eller HD og AD og sjekker dere katarakt? Kan velge flere alternativer



Recommended Posts

Selv er jeg veldig nøye med å sjekke hundene mine og evt innleid hannhund. Synes ikke det er nok at foreldre er hd/ad frie, det bør ikke forekomme mye ellers i slekta heller(onkler, tanter, besteforeldre osv) sjekker også katarakt. Vet det er mange forskjellige meninger om dette og jeg kunne tenkt meg og høre hva dere synes. Hvor mye vekt dere legger på slike ting, både som oppdretter og som kjøper:) gjerne ta opp andre arvelige skavanker(fysisk/psykisk) også! Spennende tema

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kun sjekket AD/HD + Ocd på min tispe - men nå er ikke hun noe avlsmateriale. Skulle hun vært brukt i avl ville hun blitt øyenlyst og mentaltesta og muligens sjekket thyroxinnivået i kroppen. Vanlig for norske oppdrettere på riesen er å sjekke HD (virker ikke som så mange sjekker albuer) samt øyenlyse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer til å sjekke HD, AD, rygg og øyner på min hund. Samtidig vil hun bli mentaltestet, MH i første omgang.

Som valpekjøper ser jeg etter oppdrettere som bruker hunder som er minimum HD/AD-testet, øyenlyst og har en eller annen mentaltest. Helst også resultater fra både utstilling og annen type hundesport (LP, bruks, osv). Trenger ikke være supre utstillingsresultater med mange titler, bare kritikker og greie resultater. Jeg vil gjerne se at de kan fungere i konkurranser, da jeg selv vil ha hunder til å konkurrere med.

Tror jeg husket alt, hehe. Er ikke lett å velge, og jeg går gjerne veldig på magefølelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder er HD, AD, Partella undersøkt og Øyenlyst. Dem er også mental testet.

Det er kun krav om HD på rasen min.

Mine hunder skal også ha resultater som viser at dem kan jobbe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreløpig er det kun hoftene på mine som er sjekket, men fra nå og framover kommer jeg til å røntge både foran og bak. I tillegg øyelyses de, ikke nødvendigvis for katarakt, da det er heller sjelden på sheltie, men for CEA som valper (CRD/colobom) og PRA som voksne. Aussien kommer også til å bli mentaltestet, og man skal slett ikke se bort fra at jeg kommer til å teste shelties i framtiden, spesielt dersom jeg beholder en hannhund som skal gå i avl. Nå har jo ikke jeg noen "bruksrase" (sheltie) men jeg liker at de kan bruke hodet sitt likevel, og ønsker å oppdrette valper som er arbeidsvillige. Det er forøvrig kun krav om øyelysning på rasen ved siden av de eksteriøre kravene (som ikke akkurat er høye). Av eksteriøre krav ønsker jeg kun å avle på hunder av CK-kvalitet, selv om dét er et helt annet tema :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ganske forskjellig hva ulike raser er utsatt for av sykdom.

På Portugisisk vannhund sjekker de for en del ting før de avles på, og det blir dessverre fler og fler ting man må sjekke pga. relativt nyoppdagede recessive sykdommer og nye muligheter for testing av disse.

De fleste sjekker Portugisksk vannhund for følgende før de brukes i avl:

- HD (noen tester også AA, men dette har ikke vært noe problem hos rasen før)

- PRA (optigen-test)

- JDCM (cardio - arvelig hjertesykdom)

- GM1 (noen få tester for dette)

De tre førstnevnte er vel så og si et must for å få avle på min rase. De to i midten behøver man ikke teste for om hunden er etter TO frie foreldre (optigen A og JDCM probably normal), men det er recessive sykdommer som sprer seg fort om man ikke sjekker foreldrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg røntger mine hunder for HD/AA og øyenlyser dem. I tillegg mentaltester jeg dem og meritterer dem i bruks.

Ting jeg kikker etter når jeg skal ha valp er at foreldrene er røntget fri foran og bak, er øyenlyst og mentaltestet og bruksmerittert. Hannhunden min har en fransk pappa, der er det ikke vanlig med like mye helsesjekking etter hva jeg har forstått. Derfor har jeg der gått mest etter bruksresultater, men faren har konkurrert i høyeste klasse fransk ring og mondioring i høy alder og han har da neppe selv noen alvorlige leddfeil el.

Edit: Glemte å nevne at jeg ikke bare sjekker foreldre, men så mange av hundene i stamtavlen som jeg klarer å finne info om. I tillegg leter jeg etter defekter/sykdommer som går igjen, feks epilepsi, testikkelmangel, tannmangel osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...