Gå til innhold
Hundesonen.no

Lukeparkering


Ingvild

Recommended Posts

Skrevet

Jeg hater pirkekjøring, og med en stor stasjonsvogn er det heller ikke alltid like lett å ha hundre prosent sikt. Needless to say - jeg suger på å lukeparkere.

Kjørelæreren min lærte meg en fin "oppskrift" på hvordan man går fram når man skal lukeparkere, men denne har jeg selvfølgelig glemt, fordi jeg hater å lukeparkere, og derfor aldri gjør det. Men innimellom MÅ man jo, og det hadde derfor vært kjekt om noen kunne komme med sine tips til hvordan man får til en vellykket lukeparkering uten å bruke tjue minutter på å kjøre to centimeter den ene veien og fem millimeter den andre...

Skrevet

Jeg er like dårlig som deg, men kjører så jeg står parallelt med bilen foran - vrir så mye at jeg tror jeg vrir for mye, også retter jeg opp. For å si de slik - så hadde jeg aldri lukeparkering når jeg tok kjøretimer...

Men vil gjerne høre en idiotsikker oppskrift! :)

Skrevet

Husker jeg elsket å lukeparkere når jeg kjørte opp - fordi kjøreskolen hadde glassvinduer som gjorde jobben easy-peasy :)

Mitt beste tips er å alltid se etter en enklere løsning enn å lukeparkere. Hvis du ikke har noen andre valg burde du se om parkeringsområdet har glassvinduer eller andre referansepunkter som kan hjelpe deg, hiv passasjeren ut av bilen slik at den kan hjelpe deg eller liknende.

Når jeg lukeparkerer er alfa omega plasseringen før ryggingen begynner. Helt parallelt med bilen foran, ikke for mye mellomrom så du havner alt for langt ut i svingradiusen. Har laget min egen vri på noe jeg svakt erindrer som "å ha et fokuspunkt i bakvinduet" - nemlig å forsøke å komme i en så god skrå vinkel som overhodet mulig inn i luka. Passe på avstanden til bilen bak, og også foran så du ikke smeller i den når du vrir om for å få forparten inn og ræva på plass :)

Skrevet

Vi fikk også en oppskrift på kjøreskolen som jeg har funnet ut at fungerer 90% av gangene- så lenge man kjører en "normal bil" (vet ikke hvordan den er på store SUVer f.eks). Man stiller seg parallellt med bilen foran luken, ca en meter i mellom, speilene på linje med hverandre. Vri rattet helt over, og trill bakover til bilen din står i nitti graders vinkel mot den andre bilen (ikke fullt nitti her, har jeg funnet ut ... Mer et litt stort kakestykke). Vri helt om, og gli på plass. Tadaaa!

Skrevet

jøss,nå skal jeg faktisk prøve å lukeparkere litt mer :) Hadde kjørelæreren min forklart meg dette (og latt meg prøve mer enn en hel gang :) ) så hadde jeg nok kunnet det her jeg og. Har lukeparkert kun en håndfull ganger siden jeg kjørte opp i 2004, og alle gangene hadde jeg funnet andre alternativer om jeg måtte.Men med litt lirking og luring har det da gått bra :)

Skrevet

Det er en idiotsikker måte å lære det på - trene, trene og trene!

"Oppskriften" jeg har hørt - kjør så du står parallelt m bilen som står parkert - rygg til du har bakre hjørne av den bilen v din framdør - sving heeeelt maksimalt mot fortauet, kjør ca en meter også retter du opp bilen. Dvs. da følger du med på din egen forskjerm - og lar den komme så nærme den andre bilens "ytterhjørne" som mulig.

Huff, og huff - så umulig å forklare skriftlig!

Susanne

(som er virkelig BRA på lukeparkering, av en eller annen grunn...)

Skrevet

Stå parallellt med bilen foran, legg helt over og rygg inn i luka. Når du ser nummerskiltet til bilen bak i venstre sidespeil er det på tide å rette opp.

Skrevet

Jeg har dessverre ingen oppskrift, men gjør det omtrent på samme måte som SusanneL forklarer. Mitt problem er at jeg ikke får til å lukeparkere om luka er på høyre side av veien :) Om det er ei stor luke går det greit, er den trang gir jeg opp uten å prøve og leter etter ei på venstre side av veien :)

Skrevet

Det jeg fikk forklart av min kjørelærer var å først sjekke at bilen passet inn i luka, så kjør frem til du er på lik linje med bilen foran det, sving så inn bakover til du ser nummerskiltet, da svinger du motsatt vei slik at du retter opp bilen igjen :) Tror det ble riktig iallefall, mye enklere å forklare i praksis :)

Skrevet

"Hvor stor luke?" ja - interessant spørsmål.

Svaret er jo såklart: Jo flinkere sjåfør = jo mindre luke!

Men hvis man kjører veeeeldig sakte (alt. stopper) ved siden av luken, så bør man kunne se om det er mulig å komme inn der eller ikke, da. JEG ville jo sagt at man bør ha minst en meter ekstra for å komme inn skikkelig, men selv da er det jo ganske "snaut" da. Tror kanskje at to meter er enklere - likevel vil de som trøbbler med teknikken ha problemer, liksom..

Eller: http://www.sol.no/klipps/video/lukeparkering2

Funker jo dèt også...

Susanne

Skrevet

"Hvor stor luke?" ja - interessant spørsmål.

Svaret er jo såklart: Jo flinkere sjåfør = jo mindre luke!

Men hvis man kjører veeeeldig sakte (alt. stopper) ved siden av luken, så bør man kunne se om det er mulig å komme inn der eller ikke, da. JEG ville jo sagt at man bør ha minst en meter ekstra for å komme inn skikkelig, men selv da er det jo ganske "snaut" da. Tror kanskje at to meter er enklere - likevel vil de som trøbbler med teknikken ha problemer, liksom..

Eller: http://www.sol.no/klipps/video/lukeparkering2

Funker jo dèt også...

Susanne

ja ikke sant :) og når man kjører caravelle blir konklusjonen, finn et annet sted å parkere :) neida, må jo si den er forholdsvis grei å manøvrere, men ikke noe bybil tror jeg :) tror jeg skulle hatt minst ett par meter foran og bak bilen min :)

Skrevet

Hmm.. jeg tror jeg synes det er enklere å lukeparkere på høyre side av veien, og jeg liker å "briefe" (hvem er det egentlig som står og ser på? :hmm: ) med at en dame klarer å lukeparkere! :wub: Men jeg lukeparkerte på venstre side sist søndag, og det gikk da sånn passe bra det også. Men jeg gjør det tydeligvis helt motsatt; jeg kjører meg inn med fronten først. Strengt tatt høres det enklere ut å rygge seg inn.. Og det er nok en stor fordel å rygge etter speil da - og det er det bare å lære seg - speil er til for å brukes! :whistle:

Sånn generelt støtter jeg meg til teorien om å helst finne et annet alternativ da, haha! Og spesielt når det er snakk om nye biler (som man ikke har kjørt så mye).. :lol:

Skrevet

*klippe*

Eller: http://www.sol.no/klipps/video/lukeparkering2

Funker jo dèt også...

Susanne

Sånn vil jeg lære å lukeparkere! :wub:

Jeg lærte også den "oppskriften" med å stå parallellt med bilen forran, legge helt over osv osv som andre har forklart her. Men jeg har angst for lukeparkering så jeg finner alltid andre alternativer. Om jeg så må gå halvebyen gjennom for å komme dit jeg skal, jeg lukeparkerer IKKE. :whistle:

Skrevet

Det er i hvertfall enklest å IKKE kjøre inn med fronten først, men å sette "rompa" inn først for så å rette opp fronten litt eller litt. Det synes i alle fall jeg :ahappy: Har blitt bra på lukeparkering i det siste føler jeg. Økende antall venner som flytter til osloområder med crappy parkeringsmuligheter er årsaken til det.

Skrevet

Stemmer i at en trenger trening på det! Jeg fikk høre en oppskrift den gangen jeg tok lappen, men ikke søren om jeg husker det...

Er forresten rå på lukeparkering og annen parkering. Ikke et sted jeg ikke klarer å parkere :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...