Gå til innhold
Hundesonen.no

Kulde og frostskader på hund


Kermit

Recommended Posts

Endelig har vinteren kommet til Østlandet! :whistle: Og siden dette er min første vinter med hund, er jeg litt usikker på hvor mye kulde hunden tåler. Her i Østerdalen kan jo temperaturen krype under 30 minus.. :whistle:

Jeg vet at dette kommer an på rasen og at det er store individuelle forskjeller, men det hadde vært godt om noen kunne gi meg en pekepinn på når jeg bør belage meg på en kortere tur. For eksempel hvor kaldt kan det bli før en tur på et par timer kan gi frostskader på en hund.

Jeg tenker da særlig på snuten, potene og penis.

Hvis noen har erfaringer med overnatting ute hadde jo det vært greit også. Hunden min ligger inne til vanlig, men jeg prøver å komme meg ut på noen overnattingsturer på vinteren når det er mulig. Jeg setter grensa ved rundt 15 minus selv, men vil dette være for kaldt hvis hunden skal være ute et døgn eller to?

Og sånn forresten - jeg har en labrador. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel aldri fått frostskader på hunden min, men den minste hunden min har vært ute for lenge i slikt vær du beskriver (opptil 25 minus) og det resulterte i at hun plutselig hylte til og så helt funksjonshemmet ut. Jeg tror beina hennes verket alle sammen, og hun ble bare stående å hyle i smerte mens hun prøvde å dra beina oppunder magen uten stort hell. :whistle: Ryggen krummet seg og det hele så helt forferdelig ut. Hun hylte når jeg kom borti beina hennes, og det tok en stund før hun ble helt normal igjen.

Nå får hun ikke være med ut lengre når det er veldig kaldt, bare på småturer og tisseturer liksom. Og når det er halvkaldt, bare noen minus og slikt, så må hun ha på seg bobledekken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har opplevd at Amira har blitt veldig kald på potene/føttene i -20 til -35 kuldegrader. Da hinket hun på 2-3 bein, men det gikk over når hun fikk løpt litt. Jeg satte på henne dekken i de fleste pausene når det ble så kaldt i Pasvik, da hun har lite underull (ble mer iløpet av året, men hun er mer langhåret enn tykkpelset). Amira satte også pris på å ligge på isolasjon eller i varmepose (hundesovepose) i pauser etter en trekk-tur i spannet, da hun som sagt blir kald på labbene. Men så er dette en BC tispe med litt lite pels :whistle:

Når det er 0 til -15 grader (i Pasvik) kan hun stå ute i timesvis (uten dekken), men bør ha et hundehus med halm hvis hun er bundet. Her på østlandet er -10 mye kaldere enn i Pasvik hvor luften er tørrere. Derfor setter jeg et normalt dekken på hundene hvis de skal være bundet ute i -10 grader. På tur har de aldri noe på seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Strihåret Vorsteh som jeg hadde var ute i-15 -25 ute hele dagen og hun fikk forfryst en brystvorte. Ellers holdt hun koken. Men en hanhund så ville jeg sjekket pungen først og fremst. Den kan nemlig bli for kald

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en rhodesian ridgeback i huset (også temmelig korthåret), som er med oss på langturer (teltturer) på vinteren. Hun får på seg katahdindekken når hun er i bevegelse om det er veldig kaldt 15-20minus, eller om det blåser kald vind. Vind er det hun er mest utsatt for og tydelig synes er kaldest. Samt pattene hennes som ikke er noe isolert i det hele tatt, da hjelper katahdidekkenet. Det er laget for tisper og hannhunder så det varmer utstyret til hannhunden også.

Er på leting etter et godt dekken til å ha på i aktivitet når gradestokken kryper enda kaldere, men det er ikke lett å finne noe som sitter "som klistret" på, og som ikke samler snø når hun vasser i dypsnø. Som hviledekken har hun et dogman dekken, som hun endten har på alene, eller over katahdindekkenet. I pausene ligger hun bestandig på reinskinn, og er det kaldt (på kveldene/natta) så får hun ligge i hvileposen sin (helforet) som hun elsker.

En annen ting som hjelper veldig er potesokker, gjerne i fleece om det er tørt vær. Katahdindekkenet og potesokker og hun stortrives selv i ganske streng kulde. :whistle:

Aussien jeg hadde hadde god pels, ikke så lang, men med ok underull. Han fikk på seg potesokker i -20 hvis han var plaget med det. Han trengte det ikke i mye bevegelse, men når han trakk pulk ble det ofte litt rykk og napp gåing på oss, så da ble det litt kaldt når han ventet på oss. I pausene fikk han dekken på og fikk ligge på reinskinn (som han ikke ville ligge så mye på, men han hadde valget). Når gradestokken krøp under 20 minus fikk han ligge i hvileposen også, det var ikke bestandig han hadde så lyst til det. Han syntes det ble for varmt :whistle:

Det kaldeste begge disse har teltet i på vinteren har vært bortimot 40 minusgrader. De har vært varme og gode med litt klær på :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Settern min har vokst opp i folldal og løp rundt glad og lykkelig i både 20 og 30 minus, på tur kveldstid har han vel hatt en tendens til å fryse litt. Da har han blitt pakket inn i dekken og sovepose. Lå ute i fjor vinter i mer en 15 blå (var 15 i bygda og kaldere der vi var, men vi vet ikke hvor kaldt), bekymret som jeg var så pakket jeg han inn i ullgenser, jakke og dekken og la han ved siden av meg og delvis nedi soveposen. Iløpet av natten krabbet han ut av soveposen, la seg borterst på ligge underlaget og lå der med bare ullgenser og dekken.

Med dette prøver jeg vel egentlig å si at det handler litt om hva hunden er vant til. Tenker du å ha hunden mye ute senere bør du også ha den mye ute nå. Kjøp dekken og sovepose/ jervehiet (bikkja mi elsker sistnevnte) og ett billig liggeunderlag gjør mye for netter ute. Da klarer de fleste hunder seg etter min erfaring. La bikkja selv bestemme varmebehovet, de har en tendens til å tåle mer enn vi tror:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se ann litt hva hunden tåler og liker. Men vil nok tro de fleste hunder fint takler -15 på tur, om de ikke må ligge ute liksom :) Inne i telt sammen med dere må vel være fint?

selv har jeg ei aussiefrøken som syns det er kaldt og begynner å løfte på labbene ved -5 liksom... Så her er det på med sko om vi skal være ute over lengre tid.

den andre derimot ser ikke ut til å bry seg med noe, enda iallefall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to tynnpelsede, sydlandske frysepinne-dyr vil ikke være ute lenge om gangen i slikt vær. Nå er det mellom -5 til -10 grader her, og Lundii spesielt(4mnd nå) fryser veldig fort på labbene. Vi er derfor ikke ute mer enn max 20 min om gangen, vi, kanskje 30. Også er det selvsagt forskjell på om vi går tur og de da holder seg i bevegelse, eller om de løper løs på tunet/i innhegning og da blir kalde så fort de er lei av å leke. Men en labrador tåler selvsagt mye mer enn disse her. :wub:

Du må vel nesten se an hunden litt, og evt ha på dekken, hjemmesydd/modifisert om nødvendig for å varme de delene du tror trenger mest å varmes. :hmm:

Ellers så er det sikkert greit å ha ham med på overnattingsturer så lenge han har et varmt/lunt sted å sove, som f.eks hundesovepose. :whistle: Du må vel bare se an, og se hva han trives med og hva han tåler. Merker det rimelig fort om en hund fryser mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en rhodesian ridgeback i huset (også temmelig korthåret), som er med oss på langturer (teltturer) på vinteren. Hun får på seg katahdindekken når hun er i bevegelse om det er veldig kaldt 15-20minus, eller om det blåser kald vind. Vind er det hun er mest utsatt for og tydelig synes er kaldest. Samt pattene hennes som ikke er noe isolert i det hele tatt, da hjelper katahdidekkenet. Det er laget for tisper og hannhunder så det varmer utstyret til hannhunden også.

Er på leting etter et godt dekken til å ha på i aktivitet når gradestokken kryper enda kaldere, men det er ikke lett å finne noe som sitter "som klistret" på, og som ikke samler snø når hun vasser i dypsnø. Som hviledekken har hun et dogman dekken, som hun endten har på alene, eller over katahdindekkenet. I pausene ligger hun bestandig på reinskinn, og er det kaldt (på kveldene/natta) så får hun ligge i hvileposen sin (helforet) som hun elsker.

Vi har prøvd Katahdindekken til Jølle. Han hadde det på i dypsnøen og det kom snø inn i dekkenet som smeltet og frøs til is, så han kunne fått store gnagsår om ikke mamma hadde oppdaget det. Når han tisset kom tisset inn i dekkenet og det frøs også.

Mamma har funnet ut at det beste for våre hunder er å ikke ha noe dekken på når de er i aktivitet og å ha med seg tykke dekken når de hviler. Vi har forresten også prøvd kondomdress, men det kom snø inn i det også. Den ene størrelsen fra dogman var for liten og neste størrelse var for stor.

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste i en hundebok at minus 18 er den "magiske" grensen for å ha hunder ute. Uansett vil det jo komme an på tykkelsen på pelsen og om hunden står i ro eller ikke. Sokker er supert både mot kulde, slitasjeskade på potene på tur og eventuelle snøklumper som setter seg fast. Ved tørt vær er fleece sokkert fint, men ved vått vær vil de trekke til seg mye fukt. Fint å tape rundt sokkene for å få de til å sitte. Ellers er det vel ingen skam å ha med et varmeplagg til hunden i sekken i tilfelle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har prøvd Katahdindekken til Jølle. Han hadde det på i dypsnøen og det kom snø inn i dekkenet som smeltet og frøs til is, så han kunne fått store gnagsår om ikke mamma hadde oppdaget det. Når han tisset kom tisset inn i dekkenet og det frøs også.

Mamma har funnet ut at det beste for våre hunder er å ikke ha noe dekken på når de er i aktivitet og å ha med seg tykke dekken når de hviler. Vi har forresten også prøvd kondomdress, men det kom snø inn i det også. Den ene størrelsen fra dogman var for liten og neste størrelse var for stor.

:lol:

Hadde han rett størrelse? Har brukt det på flere huskyer, uten problem. Vi er heller ikke plaget med snø eller is i det på Zima, og det har blitt brukt temmelig mange døgn på fjellet :ahappy: Det er jo laget til huskyer da, så det passer nok ikke alle hundene.

Jeg leste i en hundebok at minus 18 er den "magiske" grensen for å ha hunder ute. Uansett vil det jo komme an på tykkelsen på pelsen og om hunden står i ro eller ikke. Sokker er supert både mot kulde, slitasjeskade på potene på tur og eventuelle snøklumper som setter seg fast. Ved tørt vær er fleece sokkert fint, men ved vått vær vil de trekke til seg mye fukt. Fint å tape rundt sokkene for å få de til å sitte. Ellers er det vel ingen skam å ha med et varmeplagg til hunden i sekken i tilfelle?

minus 18? Da kan ingen hunder være med oss på tur på vinteren :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde han rett størrelse? Har brukt det på flere huskyer, uten problem. Vi er heller ikke plaget med snø eller is i det på Zima, og det har blitt brukt temmelig mange døgn på fjellet :ahappy: Det er jo laget til huskyer da, så det passer nok ikke alle hundene.

Jølle ser jo ut mer som en dobermann enn som en husky. Tror størrelsen var rett. :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

minus 18? Da kan ingen hunder være med oss på tur på vinteren :ahappy:

Er vel noe med at hunder helst ikke skal presses i så streng kulde, men dette tenker jeg at er individuelt. Kjenner huskier som hadde frosset som abre det i 5 minus og fuglehunder som bor ute hele vinteren i 20 og 30 minus uten å plages. Viktigste for en hunds kuldetoleranse er, i likhet med oss, tilpasning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel noe med at hunder helst ikke skal presses i så streng kulde, men dette tenker jeg at er individuelt. Kjenner huskier som hadde frosset som abre det i 5 minus og fuglehunder som bor ute hele vinteren i 20 og 30 minus uten å plages. Viktigste for en hunds kuldetoleranse er, i likhet med oss, tilpasning.

Det er jeg forøvrig enig i, man presser ikke hunder som ikke er vandt til kulde når gradestokken kryper ned not 20 minus, dog er ikke det noe problem om hunden er trent og har de fysiske forutsetningene som skal til for å takle det (noen raser er jo ikke like gode på pusting som andre... :D ). Men til å være ute generelt er det jo ikke noe problem om det kaldt, så lenge man er flink til å varme opp og gå ned hunden etterpå, og at man ikke sprengkjører de. Hadde vært umulig å drive med hundekjøring aktivt om man skulle holdt seg inne ved 18minus :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...