Gå til innhold
Hundesonen.no

Underbitt


Marthe

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en valp her på snart 6 mnd med ganske stort underbitt (nesten 1 cm). Er det noen som helst mulighet for at dette retter seg opp? Han er ikke ferdig med tannfellingen enda.

Skrevet

Min eneste erfaring med overbitt er at det bare forverret seg,fra noen få millimetere til nesten tre centimeter :D

Kanskje det finnes noen her inne med bedre nyheter til deg. :whistle:

Skrevet

1 cm hørtes mye ut. Decoy hadde overbitt i en periode som valp, men det var ikke så stort som 1 cm. Han fikk forøvrig helt korrekt bitt da underkjeven også bestemte seg for å vokse litt.

Edit: Her er bilde av overbittet, dette var vel på det "verste" mener jeg å huske.

IMG_6529copy.jpg?t=1259361341

Skrevet

Tinka hadde overbitt da vi kjøpte henne, og da hun var seks måneder gammel hadde både oppdretter og jeg gitt opp at det skulle vokse seg normalt igjen. Nå har hun mer enn én cm (det er snakk om veldig mye hos henne, hjørnetennene i overkjeven ligger foran hjørnetennene i underkjeven liksom), men jeg tror nok det er optimistisk at en cm skal vokse normalt på en så gammel hund...

Skrevet

hehe trodde det var jeg som var gær'n i hodet jeg :hmm: hvordan rase er det egentlig du har?? malle??

skreiv først underbitt, for det sto vel i tråden og overbitt i ditt første innlegg :hmm:

Skrevet

hehe trodde det var jeg som var gær'n i hodet jeg :hmm: hvordan rase er det egentlig du har?? malle??

skreiv først underbitt, for det sto vel i tråden og overbitt i ditt første innlegg :hmm:

Dette er en Hollendervalp :D

Skrevet

Ulrik hadde antydning til underbitt når han hadde valpetennene, jeg så ikke dette, men dyrlegen sa det. Det vokste seg litt verre når han fikk voksentennene. Men ikke noe overdrevent da. Men ble hvertfall ikke borte hos han. Nå er det vanlig med moderat underbitt hos Lundehund, så jeg ble ikke sjokkert i grunnen, og syntes egentlig bare det var råsjarmerende på han! :hmm:

Skrevet

Ah, underbitt blir noe annet - det har jeg ingen erfaring med. :hmm: Men 1 cm over eller underbitt har jeg mine tvil om at vokser seg normalt.

Skrevet

Det sies at underkjeven utvikler seg senere enn overkjeven - så er du "heldig" får du et enda større underbitt.

Det er klart, jeg vet om en berner som hadde underbitt lenge, men til slutt jevnet det seg ut såpass at det kan kalles "uryddig" eller noe sånt. Og jeg vet om de som har klart å massere tenner i riktig posisjon på unge hunder, så bittet framstår mer korrekt. Men de fleste underbitt forblir underbitt - da hadde jeg hatt større tiltro til at et overbitt kunne rette seg. Men en centimeter er fremdeles mye.

Skrevet

På boxer foretrekker vi ofte 8-ukers valper nesten uten underbitt i det hele tatt. For erfaringen viser at underbittet kommer alltid og er noe av det som er senest med å bli ferdig. En liten valp med rimelig stort underbitt vil ofte utvikle for stort underbitt som voksen.

Så om hollenderen din har en cm nå så er jeg redd for at om det forandrer seg vil det ikke bli til det bedre.

Skrevet

Har selv hatt og hørt om valper med overbitt der underkjeven har utviklet seg slik at de fikk saksebitt. Har ikke hørt om underbitt som har rettet på seg, men man skal jo aldri si aldri.

Skrevet

Det som Decoy-bildet her viser er ganske vanlig på beardisen, og det pleier å gå greit.. Underbitt går sjelden, eller aldri, riktig vei på min rase i alle fall.

Beklager - jeg skulle gjerne beroliget deg med at det sikkert blir bra, men det kan jeg desverre ikke. Og 1 cm er et ganske stort underbitt også, da...

Susanne

Skrevet

Jeg må vel bare også henge på de andre som sier at underbitt i så ung alder sjelden retter seg slik som overbitt oftest gjør om det ikke er for stort. Dette bunner jo i at underkjeven oftest vokser seinere enn overkjeven og dermed utvikler seg lenger, så underbittet vil i verste fall bare bli verre...

Skrevet

Tviler på om det vil rette seg når det er så mye nå.... Men man skal aldri si aldri, du må bare ta tiden til hjelp og se hvordan det blir når valpetennene er borte.

Guest Belgerpia
Skrevet

Var den underbitt 8 uker gammel?

Bittet til Noah har jo vandret litt og han var underbitt en periode, men ikke 1 cm, han hadde saksebitt når jeg hentet han.

En valp fra meg hadde klart underbitt 8 uker gammel, dette er i dag VELDIG underbitt - på en sånn måte at du faktisk ser veldig veldig godt at han er underbitt (dritasurt fordi hunden er pen). Det ble bare værre.

Ett knapt underbitt kan rette seg på en hollender, men ikke så mye tror jeg nok ikke - dessverre.

Skrevet

Hmmm, den groenedaelen som vant vant klassen foran Stitch i Drammen var underbitt, men dommeren lot det gå, fordi han sansynligvis ville "vokse seg til", sa hun???

Skrevet

Hmmm, den groenedaelen som vant vant klassen foran Stitch i Drammen var underbitt, men dommeren lot det gå, fordi han sansynligvis ville "vokse seg til", sa hun???

Hvor gammel er den da? Kan jo være så enkel forklaring på dette som det er med bløte ører på sch, dei blir ikke "tatt" for det alltid fordi dei ikke er voksne...

Skrevet

Hvor gammel er den da? Kan jo være så enkel forklaring på dette som det er med bløte ører på sch, dei blir ikke "tatt" for det alltid fordi dei ikke er voksne...

Støtter - på valpeshow er en ofte mer "slepphendt" og håper at ting skal rette seg med alderen. For eksempel slår ikke alle dommere ned på testikkelmangel på valpeshow, i den forstand at det noteres i kritikken, men om hunden ellers er best kan den vinne. Bitt og tenner er også i utvikling, så det er også noe dommere kan se bort fra.

Dog er det forskjell på om valpen er fire eller ni måneder i slingringsmonn, en som er junior om få dager skal jo ha både tenner og baller og bitt og ører og alt. :wub:

Skrevet

Kineseren min hadde ett ganske stort underbitt som valp, var vel oppe i 4-5 mm på det værste, det rettet seg til hun var omlag 6-7 mnd, husker ikke helt. Så mest ut som overkjeven var litt treig å vokse - så da den vokste seg normal så ble bittet bra, Var ganske kort i nesa inntil da.

Skrevet

Hvor gammel er den da? Kan jo være så enkel forklaring på dette som det er med bløte ører på sch, dei blir ikke "tatt" for det alltid fordi dei ikke er voksne...

Jeg mener å huske at den var på samme alder som Stitch, altså ca femten månder - og da er vel sjansen for at dette retter seg minimal.

Edit: Sjekket litt og han var 10,5 måned, men burde ikke slik være på "plass" da.

Dette blei litt OT da

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...