Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdrettere, hunder i hundegård?


PsychoLynx

Recommended Posts

Som en liten utdragelse fra forvært tråden...

Hvor normalt er det med hunder i hundegård blandt oppdrettere der ute? Eller evnt "ikke-oppdrettere" som har mange hunder?

Hvilke løsninger har dere selv? Eller "deres" oppdretter? De du kjenner til? Hvor ofte er hunden inne i stua sammen med deg? I sofaen eller under bordet? Hvor bor de på natta?

Hvor stor hundegård evnt? Osv osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvor mye jeg kan uttale meg om dette egentlig, men jeg har jo lyst å bli oppdretter en gang. Alle mine hunder er familiemedlemmer og skal være i huset med oss. Jeg har itillegg raser som ikke trives utendørs i hundegård heller. Så for min del må jeg enten ikke ha stort oppdrett eller få større hus hehe.

Men jeg vet om noen som har hundene utendørs eller kun i gangen på huset. Så får de kullene i et uthus.

Faren til Nitro kommer også ifra et oppdrett hvor eieren har mange hunder som bor i kennel.

Så det kommer an på størrelsen på det hele og antall hunder.

De fleste jeg har vært borti med kull, har hundene i stua og i huset som normalt. Var på besøk hos en oppdretter i høst som hadde 5 voksne hunder og 12 valper (to kull) i hus. Det var mange hunder omkring føttene, men det gikk bra. :icon_redface: (men ikke noe jeg ville hatt selv)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle våre hunder er familiemedlemmer,og være under bordet,eller rundt omkring der de ønsker.

Derfor vil jeg ikke ha mer hund i hjemmet enn at jeg føler de kan få være en del av familien.

De har egen reiseseng ting i stua,tilgang til sofa,og ellers et stort teppe de kan sove på...

Synes ikke det er noe strevsomt med de i stuen,og har for tiden en til besøkshund...noe som heller ikke er stress!

Vi har ikke hundegårder,eller hundehus...Tror aldri det kommer heller..Hundene bruker huset,gangen og hagen fordelt i perioder.Alle inne,alle ute,eller noen her og noen der...

Vi bruker hagen som lufting utenom turene.De går vel ute i hagen 3-4 timer daglig.

CA:En time morgen,en time ettermiddag og en time kveld..

Så går vi opp på en haug,eller rundt en vei utenom.Delt opp,eller alle.

Synes ikke det er noe galt i kennelhunder om man kan gi alle oppmerksomet,tur og stell..men hvis hundene bare kjenner mennesket sitt gjennom foringstiden,og "ut i luftegården" med deg...Så synes jeg det er trist.Har vært på endel kenneler der forholdet til hundene(Gjerne over 20) er sånnt.

Merker at en kennel kunne vært mer praktisk på de dager jeg ikke helt elsker og ta inn alle hundene i gangen,pga sorpen..Men jeg bruker heller gangen som "avsorpingsplass" og lar de komme inn når labbene er bedre.Mye vask og styr..meeeen det er min egen skyld som har valgt hundelivet!Jeg ville heller bygget et spesialhus som var skikkelig kennelaktig med fliser og sluk på hver side så man bare kunne skylle gulvene og ta svaber over enn og stenge hundene ut av livet så mye som en kennel fort kan gjøre...

Opplevde en kennel,der oppdretterene hadde egne hunder i hundegårder bak huset(innebyggd egentlig)...

Jeg kan ikke huske de hadde noe spesielt kontakt med dem..de fikk mat,og ble ellers behandlet like fremmed som kyr.

Luft og mat...Huff!

Klart alle som har kennel er jo ikke sånn.Jeg kunne nok fint hatt et lite kennelbygg av praktiske årsaker,men noen misbruker det synes jeg!

Bildet viser en vanlig kveld slik vi vil ha det,og hundene er litt long gone.Mangler en...han har jo sofaplass!:-)

Om natten ligger 3 i stua og to på gangen,for at det blir fort fest når vi ikke er der,selv om de vanligvis skjønner at kveld er kveld så gidder vi bare ikke lyd og mas om natten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her bor hundene inne med oss, og ingen oppdrettere jeg kjenner har hundene i hundegård mye. Noen ("private" og oppdrettere) har de i hundegård noen timer på dagen, men ellers bor alle inne og er mest inne. Ingen av de jeg kjenner har mange hunder heller samtidig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder har tilgang til hele huset(der jeg er)når jeg er hjemme.Sover på mitt soverom om natta.Når jeg er på jobb får de være i gangene,kan da velge om de vil være sammen eller hver for seg.Uansett har de god plass oppe og nede :)

Jeg har ganske stor hundegård med to vinterisolerte hus,men den blir aldri brukt lenger...

Kjenner flere oppdrettere som har hundene sine hovedsaklig ute,det virker for meg som om hundene trives med å være ute også,sånn stort sett.

Tispene bor inne fra parring til levering av valpene,da som helt vanlige hushunder :) Og det er aldri noen av dem som maser og vil være inne sånn ellers...

De blir såklart gått turer med og slippes ut for lek og løping veldig ofte :P og mangler absolutt ikke sosialisering.

Men hundehold for egen del betyr at de er rundt beina mine alle mine våkne,hjemmeværende timer.

Det er derfor vi er samboere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv vært på visning på et hus med skikkelig kennelannlegg. Husker ikke om det var belger eller schæfer de hadde oppdrett av der jeg (dette er en liten stund siden), og der bodde nok hovedsaklig hundene ute i kennelanlegget, men de hadde rom inne for valper / møkkete hunder eller annet. Et rom med mulighet til å spyle gulv og vegger, med nettingdør inn til stue/kjøkken. Flott sted for mange hunder, tenkte jeg. Og slik kunne jeg nok fint hatt hunder selv, om jeg hadde hatt "bruk for" mange hunder selv.

Ellers vet jeg jo om oppdrettere som har hundene boende i "kasser" på kanskje 1,5 x 3-4 m med 3 vegger og tak, og gulv med strøflis. Et sted hundene bor døgnet rundt, bortsett fra kanskje når de har valper og da bor på et rom innendørs. Slik kunne jeg IKKE hatt det...

Selv vil jeg nok i bunn og grunn ha hundene helst i senga hver natt og i sofaen på dagen. Men ser abolutt nødvendigheten i hundegård og kommer til å sette opp dette så fort vi bor et sted der det faktisk er plass til det. Hadde det her tidligere (npr vi hadde Buffy), men nå har visst hengern fått carport der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våre hunder er ute i hundegård på dagtid når det er jobb/skole. Mi er ellers inne, under bord, i seng, der jeg er. Mens den andre bikkja foretrekker å være ute dersom været er rimelig, da maser hun til hun får gå ut og da er hun gjerne ute LENGE. Begge hundene sover inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våre hunder har hundegård og eget rom. Men dei har og fri tilgang til heile huset. Hundegården blir mest brukt om sommeren og visst eg skal vaske eller gjere noko anna husarbeid.

Dei ligg på rommet sitt om natta og visst eg er vekke/på jobb. Der er to store båser som dei kan vere i, men dei kan og ligge på teppet på gulvet der. Men for det meste så er dei inne i huset sammen med oss til vi legger oss for natten.

Når vi har valpekull så blir dei født på stua og blir der heile tida i ca 5 uker. Då kan vi flytte dei ned på hunderommet sammen med mora om natten.

Sofaen og senga har dei ikkje lov å ligge i, men det hender av og til at dei "sniker" seg opp i sofaen... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sofaen og senga har dei ikkje lov å ligge i, men det hender av og til at dei "sniker" seg opp i sofaen... :)

Den høres kjent ut du.. Buffy fikk aldri ligge i sofa egentlig. men den var merkelig pelsete og varm når vi kom hjem etter å ha vært borte noen timer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den høres kjent ut du.. Buffy fikk aldri ligge i sofa egentlig. men den var merkelig pelsete og varm når vi kom hjem etter å ha vært borte noen timer :)

hehe, dei kjem seg ikkje inn på soverommet. Det er i andre etasje og der er døren alltid lukket, men sofaen er noe helt anna..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hundegård, men bruker den nesten aldri. Bruker den om det er tørrvær og frost/snø, da en halvtime + om dagen, de får stå ute så lenge de er stille. Hundegården er ca 50 kvadrat tror jeg, og hvis vi åpner dørene til låven har de rundt 300 kvadrat å herje på. Inne så ligger to av dem nede i stua, og Vixen ligger på soverommet. Sistnevnte har vi bare fortsatt med fra hun var valp, de gangene hun har vært sammen med de andre har det vært litt for mye herjing. Når vi er vekke så er de også i stua. Som regel så har jeg en hund i hver armkrok, og en hund ligger oppå en av de andre hundene der igjen, oppi sofaen. Vi har tre stykker.

Oppdretterne jeg kjenner til godt har alle sammen hundene inne sammen med seg, bortsett fra de av dem som driver med sledehunder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene våre bor innomhus sammen med oss, det samme gjør valpekullene våre. Vi har hundegård, men den brukes bare når jeg vil ha fred til å gjøre husarbeid. valpekullene har sin egen lille gård, avskjermet fra innsyn og klåfingrede nabounger. Om natten sover hundene der de vil(ikke i vår seng). Kunne aldri tenke meg å ha hundene stående og glo i en hundegård, det er ikke min form for hundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet egentlig ikke om jeg har kennelhunder...men det har jeg sikkert i følge mange. Vi har innredet stort hunderom i låven med 4 bokser. Der bor de fleste om natta. Vi rullerer på hvilke hunder som bor inne. Vi har hundegård som aldri blir brukt, men de går løse i flokk på 2 mål eiendom og er ute flere timer om dag. Grunnen for at vi har ordnet det sånn er ikke for at vi egentlig har for mange hunder, 3 stk pr i dag. På det meste har vi hatt 4. Men jeg er desverre allergisk mot hund og trenger litt pusterom innimellom når det står på som verst med allergien. Utslett, tette luftveier osv, stort sett holder jeg det i sjakk med allergi medisin, men av og til er det godt med litt *fri*. Inne får hundene lov å være på stue og kjøkken, mens andre etasje med soverom er forbudt...det også pga allergien. Optimalt skulle jeg ønske å ha hundene boende inne, men jeg tror ikke de lider noen nød. Vi er sammen med de mange timer om dag både på tur og trening og litt inne kveldskos får de flere ganger i uka. Ellers herjer og leker de med hverandre på 2 mål tomt. Valpekull blir født inne og vokser opp på kjøkkenet frem til de blir levert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hundene inne, og noe annet kommer heller aldri på tale. Når tiden kommer og vi får et "hunderom", skal det brukes til evt valper eller stell (pels,vask) av hundene, aldri noe mer. Hundene har mer eller mindre fri tilgang på hele huset, og får stort sett ligge der de vil. Dette er noe jeg har tenkt mye på, og tatt et standpunkt i forhold til.

Jeg vet om oppdrettere som har/har hatt kennelanlegg; hundene bor ute, kanskje en "favoritthund" bor inne. Jeg synes det høres stusselig ut, og ser for meg hunder som ikke får nok menneskelig kontakt og bare blir "tatt ut" når det er utstilling på gang.. :) Men jeg skjønner jo at det sikkert ikke er sånn, og i XOs tilfelle forstår jeg jo godt hvorfor hundene ikke bor inne i huset.

De fleste oppdretterne jeg kjenner, har hunderom. Noen har også en slags hundegård, men hundene har ikke fri tilgang til den fra hunderommet, og står heller ikke i den lenge om gangen. Hunderommet brukes som et "stort bur"; et sted de oppbevarer hundene, mulighet til å skille hannhunder og hannhunder og tisper, eller valper fra hverandre. De puttes på hunderommet når det kommer besøk (selv om de gjerne er hundevante), når de skal bort, om natten, osv osv. De oppdretterne jeg kjenner som har hunderom, har alt fra 2 til 7 hunder. Noen av disse oppdretterne hadde ikke hunderom da jeg ble kjent med de, og jeg blir skuffa når jeg ser hvor enkelt det er blitt å stue vekk hundene på hunderommet til alle døgnets tider; hunder som i utgangspunktet var kjempeenkle å ha i hus! Det skremmer meg på en måte litt, og gjør at jeg er veldig klar og bestemt på hvordan JEG vil ha det. Dog skjønner jeg at andre vil ha det på andre måter, og jeg ser jo også at et hunderom er å foretrekke anytime før et hvilket som helst bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsker meg hundegård jeg - enda jeg bare har en hund. En plass de kan være ute når jeg ikke kan/orker å være ute med dem, en plass de kan ligge og titte på verden istede for å ligge i sofaen ( selvsagt skal de også få ligge i sofaen) og mulighet til å gjøre huset hundefritt i perioder.

Ser ikke noe problem at oppdrettere, eller andre, har hundegård/kennelopplegg til hundene så lenge hundene ikke står der 24/7 - hunden kan fint være bra sosialisert og stimulert selv om den ikke sover inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner oppdrettere som bare har hundene ute i hundegård ( selv valper ), andre som har hundene i hundegård på dagtid mens de er på jobb og er inne resten av døgnet, og andre som har hundene inne hele tiden.

Alt ettersom.

Det er mye forskjellige. Personlig synes jeg litt av gleden med å ha hund er å ha de inne sammen med meg. Kunne dog tenke meg en hundegård som de kunne vært i på dagtid mens jeg er på jobb. Av den grunn at de kan de tisse etc om de må. Jeg blir kjempe stressa hver gang toget/NSB er forsinket ( som er ganske ofte ) og tenker på de stakkars hundene som er hjemme alene og sikkert vil ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Et spørsmål i forhold til dette. Jeg har jo vært hos en oppdretter, og der hadde de en stor kennel på fremsiden av huset, men egne utebur og "rom/hus" til alle hundene. Trur også de hadde en stor valpegård. Nå vet ikke jeg HVOR mye de er der ute i kennelen. Men spørsmålet er, hvordan blir det med valper som vokser opp ute på denne måten?? Jeg tenker da på at de skal vennes med å tisse ute, høye lyder inne, tv, musikk, osv...går det seg til?

De virket jo som at de hadde det helt supert sånn egentlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet om oppdrettere som bare har hunder i hundegård. Til og med valpene, de må løpe å fange valpene når de skal selges! Vet også om en oppdretter med 200 hunder, der er det selvfølgelig ikke mange som er inne ofte...

Jeg har ikke hundegård, men skal skaffe meg det, men den brukes bare mens jeg er på jobb etc. og når hundene vil ut selv(det er ikke så uvanlig med min hunderase, uansett vær). Hundene får ligge i soffaen og i senga om natta...

Min hunderase er såpass sosial at å legge opp til å ha hundegårdoppdrett vil være slemt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et spørsmål i forhold til dette. Jeg har jo vært hos en oppdretter, og der hadde de en stor kennel på fremsiden av huset, men egne utebur og "rom/hus" til alle hundene. Trur også de hadde en stor valpegård. Nå vet ikke jeg HVOR mye de er der ute i kennelen. Men spørsmålet er, hvordan blir det med valper som vokser opp ute på denne måten?? Jeg tenker da på at de skal vennes med å tisse ute, høye lyder inne, tv, musikk, osv...går det seg til?

De virket jo som at de hadde det helt supert sånn egentlig..

Det er ikke sikkert at valpene er i kennel under hele oppveksten. Selv om oppdretter har hundene der størsteparten av tiden, kan de ha valpekull innendørs i lengre perioder (de siste ukene før levering feks). Spør oppdretteren om dette - for det er selvsagt slik at det kreves ganske mye mer av oppdretter når det kommer til å venne valpene på "innendørsting" hvis de bor ute; noe "vanlige" oppdrettere får mer gratis på kjøpet ved å nettopp ha valpene inne. Men det finnes oppdrettere som er veldig flinke med sosialisering og miljøtrening, så selv om valpene bor i kennel er det ikke nødvendigvis negativt - bare vit hva du går til; hva oppdretter gjør. Har møtt noen hunder som er oppvokst i kennel, og det er noen av de som slett ikke takler "vanlige" ting.. (men de har altså bodd i kennel til de var minst ett år).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om en som har hundene sine i hundegård, bortsett fra valper som skal læres å bli stuerene osv. Hundene hans får mye stimulering daglig, og de foretrekker å være i hundegården dersom det ikke skjer noe kult.

Han mener også at dette kan bidra til et bedre forhold mellom hund og eier, fordi hver gang de er sammen så er de faktisk sammen, altså trener, går tur, leker osv, og eier har fokus på hunden og ikke alt mulig annet hverdagen byr på. Hundene blir ikke beordret hit og dit fordi de er i veien, eller fordi de gjør ett eller annet som anses som uønskelig fra eier sin side, enten det er å leke inne, mase, tigge, bjeffe osv.

Hundene får altså en utelukkende positiv assosiasjon til eier, og når den har fått alt den trenger for dagen, så gjenstår det bare å slappe av og lade opp til neste tur, treningsøkt, leke- eller kosestund.

Selv ville jeg nok aldri hatt hund i hundegård, men det er fordi jeg selv liker å ha hund innendørs, jeg synes det er koselig med hund i sengen osv. Jeg tror også at dette er noe mange hunder må være vant til fra tidlig av, jeg kan hvert fall ikke se for meg at Sico hadde trives i en hundegård nå etter fem år med å ligge i sengen min hver natt..

Tror kanskje dette med at hunder må leve innendørs for å ha et fullverdig liv har noe med menneskeliggjøring å gjøre, jeg. For så lenge hunden får alt den trenger av fysisk og psykisk stimulering, sosialisering, mat/drikke, menneskelig kontakt, andre nødvendigheter mtp helse og såklart ly for kulde og varme, hva er det da tilgang til et hus gir hunden som er så viktig?

Edit: Først nå gikk det opp for meg at denne tråden handlet om oppdrettere, så innlegget mitt ble kanskje litt dumt. Han jeg snakker om er oppdretter da, men valpene vokser opp innendørs såvidt jeg vet. Og selv om foreldredyrene bor ute, så er de sosialisert såpass at de fint klarer å oppholde seg innendørs uten problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har normalt sett hundegårdshunder.. eller... ikke hundegårdshunder, men løshunder på gården :blink: De siste årene har jeg bodd på hybel, så da er det hund i senga.

Om natten stenger jeg Yippie og Amira inne på rommet sitt (hunderom/kennel med senger + div), fordi de bjeffer på rådyra og grevlingene hvis de går ute.

Hjemme på gården blir hundene fryktelig grisete med en gang det er litt dårlig vær eller har vært fukt. På en regndag har de søle under hele magen, da de løper frem og tilbake i kalvebinger og på gårdsplassen hele dagen. Derfor er jeg VELDIG fornøyd med at de har egene rom i bryggerhuset.

De er inne i gangen en del når de er rene, og noen ganger inne i hele huset. På vinteren vil de ut igjen etter kort tid, fordi det er varmekabler i gulvet og med den vinterpelsen blir de for varme.

Når de bor på en gård er noen fra familien sammen med hundene HELE dagen, fra kl 05.30 til 21.00, så de får nok av selskap. Sånn som jeg bor nå, er det viktig å få tid sammen med hunden ETTER jobb/skole, og det er da fint å ha hunden inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi driver Kennel Orthrus på Notodden og vi har i all hovedsak hundene våres inne. På sommeren bruker hannhunden våres endel tid ute i hundegården som han elsker :wub:

Vi bruker også hundegården endel i forbindelser med løpetider, parring etc. Men ingen av våre hunder "bor" 24/7/365 i hundegården...

Generelt sett tror jeg hundegårder blir brukt en god del av oppdrettere gjevnt om.. Hvertfall de som har mange hunder. Vi har "kun" 4 og har stor plass i huset, så for oss kan det løses på andre måter. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...