Gå til innhold
Hundesonen.no

Liggesår?


mushi

Recommended Posts

Skrevet

Jeg passer en annen hund innimellom og han kom hit igjen igår. Han var utrolig skitten og lukta veldig vondt, så det første vi gjorde var å vaske han. Idag la jeg merke til at han har noe slags "liggesår" på albuene og litt på hofta.

Han likte tydelig ikke at jeg var i nærheten av dem, derfor litt dårlige bilder.

Penu21.jpg

Pen21.jpg

Er dette noe jeg bør bekymre meg over? Eller bare overdriver jeg her nå? Synes selv at det er synd på stakkaren...

Skrevet

Orry har lignende "sår" på begge albuene. Han har hatt de siden han var rundt året (nå er han 7 år), og har aldri vært plaget med dem.

Skrevet

Arok har på ene albuen han,virker ikke som det bryr ham noe særlig.Jeg smører det med spenol hvis det ser "sprukket" ut...

Skrevet

Buffy hadde sånne på begge albuene. Det kom nok hovedsaklig etter at hun lå på vegg-til-vegg teppe. Dette er jo temmelig grovt, og hver gang hu la seg ned eller flyttet på seg, så gned det på albuene der det var tynnest hud liksom. (Bein mot grovt teppe = tykk hud og lite pels)

Jeg gjorde ikke annet med det enn å smøre på en feit salv om det ble sprukket og veldig tørt :blink:

Skrevet

Chicka har i perioder ligge merke på den ene albuen, da smører jeg på Eight hour cream fra Elizabeth Arden og det tørre blir mykt og blir borte fortere.

Den er ganske fet og er VELDIG pleiende, og ikke minst SUPER drøy, har hatt min tube i flere år.

MEN ligge sår på hoften tyder kanskje på at den ligger mye i bur eller veldig mye stille på et sted? Ville prøvd å gjøre om den vanen litt, evt gi den litt bedre undrelag å ligge på :blink:

Skrevet

Chicka har i perioder ligge merke på den ene albuen, da smører jeg på Eight hour cream fra Elizabeth Arden og det tørre blir mykt og blir borte fortere.

Den er ganske fet og er VELDIG pleiende, og ikke minst SUPER drøy, har hatt min tube i flere år.

MEN ligge sår på hoften tyder kanskje på at den ligger mye i bur eller veldig mye stille på et sted? Ville prøvd å gjøre om den vanen litt, evt gi den litt bedre undrelag å ligge på :)

Enn om hunden foretrekker å ligge på bart gulv? :)

My har antydning til liggesår på albuene, men jeg har "gitt opp" å gjøre noe med det. Virker som det blir værre når hun går på tørrfor da, så jeg prøver å alltid bruke NP eller V&H som fullfor på henne. Mistenker at det er noe hun ikke får nok av i tørrforet som gjør huden hennes godt, eller så er hun allergisk mot noe i tørrfor som gjør at liggesårene utvikler seg lettere. Får vel bedre vilkår i en dårlig hud ser jeg for meg?

Skrevet

Enn om hunden foretrekker å ligge på bart gulv? :)

My har antydning til liggesår på albuene, men jeg har "gitt opp" å gjøre noe med det. Virker som det blir værre når hun går på tørrfor da, så jeg prøver å alltid bruke NP eller V&H som fullfor på henne. Mistenker at det er noe hun ikke får nok av i tørrforet som gjør huden hennes godt, eller så er hun allergisk mot noe i tørrfor som gjør at liggesårene utvikler seg lettere. Får vel bedre vilkår i en dårlig hud ser jeg for meg?

Hvis hunden får liggesår på hoftene så er det noe mer enn underlaget som er feil. Poenget er vel at hvis hunden ligger mye i bur ligger den mye stille og på samme underlag.

Skrevet

Hvis hunden får liggesår på hoftene så er det noe mer enn underlaget som er feil. Poenget er vel at hvis hunden ligger mye i bur ligger den mye stille og på samme underlag.

Mmmhh ja? :) Og mitt poeng, som tydeligvis kom dårlig frem, var hva man gjør hvis hunden utvikler liggesår - selv om den ikke ligger mer i ro enn de fleste andre hunder (vil jeg tro) og ikke ligger i bur med mindre det er natt.. Og selv på natta går den inn og ut av buret, og bytter på å ligge på det kalde bare gulvet og i buret hvor hun har sofaputer i skinn nederst og en myk hundepute-ting fra europris oppå der igjen..

Det får meg til å tro at hun har nok forskjellig underlag tilgjengelig i leiligheta vår, men alikevel har hun tendenser til liggesår.

Hun er jo en veldig rolig hund inne, ligger bare og snorker stort sett - men hun skal ihvertfall ha credit for at hun bytter plass ofte. :)

EDIT: Det er jo det samme tipset man får om liggesår uansett hvor de er liksom.. Å la dem ha myke underlag tilgjengelig osv.

Skrevet

"Liggesår" på albuer (det er jo ikke liggesår, det er calluser) er veldig vanlig og trenger ikke bety noe som helst. Liggesår på hofter er noe helt annet, da tenker jeg veldig tynn hund eller hund som ligger alt for mye stille, eventuelt en kombinasjon.

Skrevet

"Ekte" liggesår skyldes jo hovedsaklig at vevet blir utsatt for langvarig tosidig trykk og belastning - altså mellom f.eks. hoftebeinet og et hardt underlag. Langvarig press hindrer blodomløpet og skader dermed vev/muskler som blir til et væskende sår som vanskelig leges. Om man f.eks. legger beina i kryss med en hæl tungt hvilende på stuebordet i mer enn 2 timer, så risikerer man faktisk begynnende liggesår på hælen... Prøv selv - hvor lenge klarer du å holde den stillingen totalt uendret før det blir ganske smertefullt? :icon_redface:

Jeg tror faktisk at tykke har nesten like stor risiko som tynne for å utvikle liggesår - men hos tykke tar det kanskje litt lenger tid? Det tar i hvertfall lenger tid før det heles. Jeg har stelt helt fryktelige sår som har vært minst 5 cm dype, illeluktende og væskende... *grøss*

Som forebygging kjenner jeg kun til bytting av stilling og underlag. Men jeg mener å huske at man får økte risikofaktorer ved f.eks. dårlig blodomløp, lite aktivitet generelt og samt undervekt. Og sikkert masse mer jeg ikke husker i farta. :icon_redface:

Jeg tror forresten ikke at det holder kun å sørge for at hunden har tilgang på et ganske mykt underlag - det er variasjon i stilling som er cluet, i hvertfall for mennesker.

Skrevet

Takk for utfyllende svar! Har en "sofahund" selv, så synes det så ganske ille ut. Han ligger på teppe her, veit ikke hvor han ligger der han bor, men han har ikke bur. Skal smøre det når jeg kommer hjem fra jobb og si ifra til eier :)

Mono: Han er ikke tynn, heller litt for feit :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...