? tisper m høyt testosteronnivå/maskulin atferd - kastrering- dominansaggresjon hund/hund

[trps]

Trenger "sonefolkets" beste egne erfaringer og kunnskaper, henvisning til artikler osv, gjerne linker, på problemstillingsfeltet som emnet beskriver.

Jeg må være skodd, fort,- før instruktør+etolog+veterinærteamet begynner å kjøre en eventuelt overforenklet agenda.

[Guest 2ne]

Jeg er ikke helt sikker på om det er det du leter etter, men det finnes artikler om dette på manimal. Jeg vil tro at det ikke skilles på tisper og hanner, høy testosteronproduksjon er vel høy testosteronproduksjon uansett, selv om jeg må innrømme at jeg ikke har hørt at høy testosteronproduksjon er et problem hos tisper. Kanskje du får flere tips om du heller leiter etter ubalanse i hormoner eller hormonelle problemer?

[mushi]

Skjønte ikke helt hva du er ute etter, men tispa mi har begynt å markere veldig etter hun ble kastrert Sparker fra seg å greier

[Guest Gråtass]

Morten Bakken(UMB Ås) har skrevet en forskningsartikkel basert på mus som han mener er direkte overførbar til hund ang testosteronnivå i morsliv, utifra hvordan fostere ligger i livmorhornet. Altså at hunner som ligger mellom hanner har høyere nivå enn hunner som ligger mellom hunner/hunner og hanner eller motsatt. Jeg har sett dette helt klart i praksis og det er en av grunnene til at jeg aldri igjen ville valgt en tispe fra ett kull med bare hannhunder. Når det gjelder kastrering så vet jeg ikke om det er sammenheng mellom testosteronnivå og dominansaggresjon blandt hund, men jeg har sett noen eksempler på at hunder som har hatt sammekjønns problematikk, har fått denne forsterket etter kastrering, da særlig tisper. Min tispe som hadde høyt testosteronnivå ble ikke kastrert bla av denne årsaken.

[trps]

Takk så langt, - dette var "rett-på"- svar - alle i hop - akkurat hva jeg var på jakt etter.

Jeg driver på..

utdyping:

en tispe som viser særdeles maskulin atferd generelt, markerer, nagger i lufta, sparker, dådskraftig osv, samt høy reaktivitet "av naturen" (gjerne som et resultat av intrauterin rekkefølge - det vites ikke her).

Samtidig dårlig sosialisert ifht hunder - tolker ikke signaler godt. (sosialisering ifht artsfeller i sensitiv periode vites heller ikke, men observasjonsholdepunkter fra trening/kondisjonering ifht å dempe/sosialisere virker lovende slik sett - det virker altså som det "gives muligheter")

Oppnår etterhvert "hundevennskap" v å a)bli satt kvikt på plass dem i mellom av stødige hanhunder eller b)langsom tilnærming/menneskeintervensjon til hunder av hvilket som helst kjønn.

Ikke såkalt "dominansaggressiv" ifht mennesker, men generelt tillitsfull, "pågående", full av "pepp" og god selvtillit. dvs "assertiv"(personlighetstype), men ikke "aggressiv" (biologi).

ved 3,5 år: Tispa blir så selv angrepet av en løs hund og biter tilbake i basketaket. Hun "beholder" sine tidligere hundevenner, men gjør deretter utfall med biting i fht ukjente hunder uansett kjønn. Ikke redd andre hunder f.eks under kennelforhold - gir tvertimot vennlige og kontaktsøkende signaler, men må luftes alene der, og ellers de vanlige kontrolltiltakene i hverdagen.

Utredningen skjer med figurant-hund av instruktør+etolog i fellesskap. Hunden biter (hull i skinnet) i første utfall, men lar seg senere stoppe/dempes i utfallet av signaler fra instruktør. Det oppgis at kondisjonering/læring i forhold til signalbruk er overførbar ifht artsfrender.

Så lang greitt nok.

Trangen til å dominere relateres til generell maskulin atferd/testosteron/dominans - dvs som en avansert "bølleatferd" - og bl.a kastrering foreslås som rehabilterende tiltak, - det er nyttig at hunden blir mer "usikker", dvs mindre "rett på", i fht å møte andre hunder. (samtidig selvfølgelig med atferdsmodifiserende tiltak osv.)

Det ventes på at veterinæren på teamet skal si sitt.

Et radikalt inngrep, varig forringet pelskvalitet, på sikt rundt 30 % sjanse for inkontinens, en utgift i dyre dommer osv, - uten kvalifisert "grunn" kanskje ?- kanskje også faktisk økt agressive-in dog-atferd??

Det "foresvever" meg - at kastrering kan være et "overilt" forslag i sammenhengen fra disse to, jeg er ikke voldsomt orientert om kastrering selv, men veterinærer er heller ofte ikke bevandret i denne problematikken, tiltaksregimer kan bli rutinepreget - forenkles osv, så.. jeg "hiver meg rundt"...."sonen" må til - et edruelig og uvurderlig forum når det gjelder.

(Synspunkter på læringsbiten i dette kan bare ligge)

- ?? I USA foreslås ofte beroligende midler som tiltak for "in-dog-agression" ??

Bare fortsett "sonefolk" - jeg takker!

[trps]

...."sonen" må til - et edruelig og uvurderlig forum når det gjelder.

Kjære vene dere, da,... flere innspill?

[trps]

Takk til dere som svarte. Jeg kom godt i gang.

Jeg mener jeg har gravd frem at følgende ”gjelder”:

- Sterilisering brukes bredt og løselig som kastrering av tisper.

- Et radikalt inngrep, fjerner bare eggstokker/og eller livmor. Begge deler vanlig av økonomiske grunner, dersom det skulle livmorbetennelse senere. Kan være livstruende, men ikke mer enn ved annen forsvarlig kirurgi. Inngrepet gjøres for å forhindre sykdommer i forplantningsorganen og/eller forhindre forplantning. Forhindrer ikke framtidig kreft i noen grad hvis utført etter 3 års alder.

- muligens inkontinens på sikt.(20 %) Variere med hvor radikalt inngrepet er, å spare livmor skjermer, hvor dyktig kirurgen var, hundens fysiognomi, og mulighetene for å holde hunden rolig under tilfriskningen. Inkontinens kan holdes livslangt i sjakk med østrogen.

- muligens endret pelskvalitet.

Atferd:

- noen blir som før

- noen viser markeringsatferd mer enn før.

- noen blir mykere – mindre (dominans)agressive /mindre selvsikre

- noen blir mer aggressive (uten at det er definert hva slags aggresjon)

Har funnet en uttale som sier at aggressiviteten som kommer skyldes at østrogenets dempende effekt forsvinner, men ingen studier – noe nyere og med mer “gjæl” i. Fra annen lesing går det fram at det er progestinene som demper atferd.

? Noen som vet / erfaringer, på dette siste?

Man kan lese seg til at "mange mener"(som f.eks Karen Overall) at sterilesering med mykhet/usikkerhet/nervøsitet” til følge, kan føre til virkelig fryktaggresjon (blir mer aggressive – gruppen må vel det da tolkes som) - og at prognosen for rehabiltering dermed daler til bortimot null (diverse studier).

Disse "mange"/vanlig regime i USA, mener da at beroligende midler er tingen for å skape "rom" for nylæring.- fordi "kjekkasseriet" og/eller dominansaggresjon stammer fra engstelse/usikkert fra før. Dvs: Ved sterilisering kan man risikere få mer av det som var ille: frykt og panikkreaksjoner som blir fobiske.

? Noen som vet? Synspunkter? Erfaringer?