Gå til innhold
Hundesonen.no

Lite jobb med en whippet-valp?


Klementin

Recommended Posts

Jeg kjenner en som var helt forjævli frem til hun var to år ca, uansett hvor mye tur og slikt hun fikk bare MÅTTE hun ødelegge alt hun kom over og klarte ikke å roe seg også kjenner jeg ei som var utrolig greit og ukomplisert som valp men som har blitt verre når hun bikka ett og har blitt ei skikkelig bølle. Så jeg tror det kan være begge deler men alle er iallfall ikke like ukompliserte :ahappy: Vet om flere enn dette tilfellet som har vært jævler som valper/unghunder :drool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja som nevnt så kan alle valper være en håndfull. Mange hunder roer seg ikke ned før de blir litt mer voksen. Min greyhound valp var værre som valp enn dobermannen min, men når han ble eldre er han blitt sitt rolige seg. :ahappy: Så ikke forvent noe behagelig valpetid. Bli heller positivt overrasket hvis du får det enkelt :drool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Individuelt!

Har en whippetvalp nå (6-7 mnd) som faktisk er den mest krevende valpen jeg har hatt.. Dette er min 2. whippet, nr 1 var vesentlig enklere - men også han var mer krevende enn jeg hadde fått inntrykk av på forhånd. Whippeten er en enkel rase, men de kan være mer enn en håndfull som valp/unghund, så ikke ta det for gitt at det skal gå på skinner:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Spør Silje hvor mange skopar Lotta har spist opp, du! :frantics:

Lotta?? som er så søt og snill?? Det som mann er redd for det rydder man bort;) Har 7 whippser.. og alle har vært forskjellige. Syns ikke noen av de har vært noe problem, men nå liker jeg litt motor og fres jeg da og ser det bare som et pluss når de er litt frampå og de er ikke noe værre de enn hva andre raser er. Jobb er det alltid med en valp i huset. Men kan si jeg har hatt mang en god latter med en whippet valp i hus, morsom rase å oppleve.

Kristin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har whippet tispe på 3 mnd:) Hun kunne ikke vært enklere å ha med å gjøre.. Lærer kjempefort, sovner når jeg skrur av lyset, kontaktsøkende og ivrig. Alle valper krever jo mye tid, men milo har ikke ødelagt noen ting. Nå har jeg også da selvsagt passet på at det ikke ligger ting over alt som hun kan ødelegge da. Det eneste vi sliter med er bilkjøring, det er et helvette, men det er nok veldig individuelt:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har salukivalp og vet ikke om de kan sammenlignes med nynde? I tillegg har jeg hatt mi i under to uker. Men hun er, hva skal jeg si, hakket verre enn noen av mine boxervalper jeg har hatt. Ufattelig sta, ødelegger, er innmari vill når PÅ-knappen er slått på.

Regner med hun roer seg etterhert. Håper iallefall på det, hi hi :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør? 
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...