Gå til innhold
Hundesonen.no

Slektsforskning


Argyr

Recommended Posts

Men finnes det andre brae steder enn digitalarkivet?

DIS-Norges forum kan du prøve å søke litt rundt på eller skrive innlegg som gjest.

Digitalarkivet har også et brukerforum.

Digitalarkivets scannede kirkebøker

DIS-Norges gravplassøk

Familysearch har en del, gjerne knyttet til folk som er utvandret til USA.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har holdt på med dette i en del år, og har sporet slekta tilbake til vikingtiden i Norge (og enda lenger bakover nedover på kontinentet). Men man kan jo selvfølgelig aldri være helt sikker på at alt er riktig, og noen feil er det nok noen steder. Og det er ikke usannsynlig at det er noen som er adoptert uten at det er dokumentert noe sted. For ikke å snakke om utroskap som kan ha uhelding innvirkning på riktigheten av slektstavler :rolleyes2: Jeg kan kanskje være etterkommer etter Christian IV (9 tipp eller noe sånt), men det kommer helt an på hvilke av hans uekte barn man regner med i tellingen (de var ikke få), og hvilke av dem som faktisk var hans barn og hvem som bare ble påstått at var det. Noen slektsforskere har ikke vært så nøye på sånt, da de var mer opptatt av å kunne hevde å være av kongelig avstamning enn å bruke pålitelige kilder :P

Ellers er det mange småfeil (og noen større) i forskjellige kilder rundt omkring, så det lønner seg å sjekke flere kilder mot hverandre. Tidligere var de heller ikke så nøye på å være originale i navnevalg, og det er mange i samme aldersgruppe som heter det samme og som bor på samme sted. Og bare få generasjoner bakover brukte man heller ikke etternavn på samme måte som vi gjør nå. Dette kan forøvrig være litt irriterende når man bruker utenlandske slektsprogrammer og databaser. Det gir jo ingen mening å liste opp folk i Larsenfamilien når de som heter Larsen ikke har annet til felles enn at de har en far som het Lars (og det var mange). Og når man skal søke på noen, vet man ofte ikke om man skal skrive inn farsnavnet eller gårdsnavnet som etternavn.

Hehe, snakker om uoriginale navnevalg: min tippoldefar het Jens Olsen, hans far het Ole Jensen, hans far igjen het Jens Olsen og hans far igjen het Ole Jensen. De tre første har samme gårdsnavn, men den siste flyttet fra en gård til en annen og står noen steder oppført med et gårdsnavn og noen steder med et annet. Og halvparten av alle gutter som ble født deromkring i et par hundre års tid het vel Ole eller Jens de også, så her er det stort potensiale for forvirring :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drømte her en natt at jeg var kommet helt tilbake til 1000-tallet og ble skikkelig skuffa når jeg våknet. Nå har jeg limt inn navn som Guttorm Gydasson, Gjertrud Dugalsdatter og Sigurd Galte fra 1200-tallet og programmet sier jeg nå har 23 generasjoner på det meste.

:hmm:

:hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere er flinke. : )) Jeg kommer ikke lenger enn til oldeforeldrene mine på pappa sin side. Aner ikke hvordan jeg skal finne ut av hvem som er foreldrene dems osv. Kommer jo ikke noe opp når jeg søker, evnt bare en linje om fødselsdato & død. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere er flinke. : )) Jeg kommer ikke lenger enn til oldeforeldrene mine på pappa sin side. Aner ikke hvordan jeg skal finne ut av hvem som er foreldrene dems osv. Kommer jo ikke noe opp når jeg søker, evnt bare en linje om fødselsdato & død. :hmm:

Du må inn i de skannede kirkebøkene om du vil lenger bak. Ta fødselsdato (år) og sted, og finn kirkeboka for det stedet. Her må det letes! Legger du det inn i slektsprogram kan du få varsel når programmet finner felles aner i andres tavler. Det kan også være en idé å søke i debattforaene på navnene og gårdene og se om du finner noe der.

Noen ganger blir man bare stående fast, da fortsetter man et annet sted. Og så kan man jo legge inn meldinger på slektsforum og spørre om noen kan hjelpe. :hmm:

Førstehjelp for slektsforskere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som vet om noen bra søkesider for slektsforskning i utlandet? Især Storbritannia, Polen og Tyskland?

:D nå fikk jeg akkurat Mail fra en Brenda i USA, vi har 28 like enheter på vårt slektstre.. :P spennende!

Stilig! Spennende da! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...