Gå til innhold
Hundesonen.no

Slektsforskning


Argyr

Recommended Posts

Men finnes det andre brae steder enn digitalarkivet?

DIS-Norges forum kan du prøve å søke litt rundt på eller skrive innlegg som gjest.

Digitalarkivet har også et brukerforum.

Digitalarkivets scannede kirkebøker

DIS-Norges gravplassøk

Familysearch har en del, gjerne knyttet til folk som er utvandret til USA.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har holdt på med dette i en del år, og har sporet slekta tilbake til vikingtiden i Norge (og enda lenger bakover nedover på kontinentet). Men man kan jo selvfølgelig aldri være helt sikker på at alt er riktig, og noen feil er det nok noen steder. Og det er ikke usannsynlig at det er noen som er adoptert uten at det er dokumentert noe sted. For ikke å snakke om utroskap som kan ha uhelding innvirkning på riktigheten av slektstavler :rolleyes2: Jeg kan kanskje være etterkommer etter Christian IV (9 tipp eller noe sånt), men det kommer helt an på hvilke av hans uekte barn man regner med i tellingen (de var ikke få), og hvilke av dem som faktisk var hans barn og hvem som bare ble påstått at var det. Noen slektsforskere har ikke vært så nøye på sånt, da de var mer opptatt av å kunne hevde å være av kongelig avstamning enn å bruke pålitelige kilder :P

Ellers er det mange småfeil (og noen større) i forskjellige kilder rundt omkring, så det lønner seg å sjekke flere kilder mot hverandre. Tidligere var de heller ikke så nøye på å være originale i navnevalg, og det er mange i samme aldersgruppe som heter det samme og som bor på samme sted. Og bare få generasjoner bakover brukte man heller ikke etternavn på samme måte som vi gjør nå. Dette kan forøvrig være litt irriterende når man bruker utenlandske slektsprogrammer og databaser. Det gir jo ingen mening å liste opp folk i Larsenfamilien når de som heter Larsen ikke har annet til felles enn at de har en far som het Lars (og det var mange). Og når man skal søke på noen, vet man ofte ikke om man skal skrive inn farsnavnet eller gårdsnavnet som etternavn.

Hehe, snakker om uoriginale navnevalg: min tippoldefar het Jens Olsen, hans far het Ole Jensen, hans far igjen het Jens Olsen og hans far igjen het Ole Jensen. De tre første har samme gårdsnavn, men den siste flyttet fra en gård til en annen og står noen steder oppført med et gårdsnavn og noen steder med et annet. Og halvparten av alle gutter som ble født deromkring i et par hundre års tid het vel Ole eller Jens de også, så her er det stort potensiale for forvirring :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drømte her en natt at jeg var kommet helt tilbake til 1000-tallet og ble skikkelig skuffa når jeg våknet. Nå har jeg limt inn navn som Guttorm Gydasson, Gjertrud Dugalsdatter og Sigurd Galte fra 1200-tallet og programmet sier jeg nå har 23 generasjoner på det meste.

:hmm:

:hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere er flinke. : )) Jeg kommer ikke lenger enn til oldeforeldrene mine på pappa sin side. Aner ikke hvordan jeg skal finne ut av hvem som er foreldrene dems osv. Kommer jo ikke noe opp når jeg søker, evnt bare en linje om fødselsdato & død. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere er flinke. : )) Jeg kommer ikke lenger enn til oldeforeldrene mine på pappa sin side. Aner ikke hvordan jeg skal finne ut av hvem som er foreldrene dems osv. Kommer jo ikke noe opp når jeg søker, evnt bare en linje om fødselsdato & død. :hmm:

Du må inn i de skannede kirkebøkene om du vil lenger bak. Ta fødselsdato (år) og sted, og finn kirkeboka for det stedet. Her må det letes! Legger du det inn i slektsprogram kan du få varsel når programmet finner felles aner i andres tavler. Det kan også være en idé å søke i debattforaene på navnene og gårdene og se om du finner noe der.

Noen ganger blir man bare stående fast, da fortsetter man et annet sted. Og så kan man jo legge inn meldinger på slektsforum og spørre om noen kan hjelpe. :hmm:

Førstehjelp for slektsforskere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som vet om noen bra søkesider for slektsforskning i utlandet? Især Storbritannia, Polen og Tyskland?

:D nå fikk jeg akkurat Mail fra en Brenda i USA, vi har 28 like enheter på vårt slektstre.. :P spennende!

Stilig! Spennende da! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...