Gå til innhold
Hundesonen.no

Pinscher


Cloudberry

Recommended Posts

Jeg har falt fullstendig pladask for pinscheren, og vi har begynt å tenke seriøst på hund nummer to. Pinscheren er foreløpig den sterkeste kandidaten for meg, men dessverre kjenner jeg ingen pinschere selv, eller vet om noen som har. Jeg liker det jeg leser om rasen, men det er vanskelig å vite om det gir et korrekt bilde av rasen som helhet. Skal prøve å få ordnet et treff med pinschere, men i mellomtiden vil jeg høre sonisenes tanker og erfaringer med rasen. Positivt og negativt - jeg vil høre alt! :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har det travelt. :)

De kan pipe en del.

De har lite pels og må kles på når det er kaldt og/eller vått.

De har jaktinstinkt.

De har vaktinstinkt.

Ellers er de herlige hunder som elsker kos og lek, er med på det meste og kan brukes til mye. Pinscherklubben har et veldig aktivt forum på http://norskpinscherklubb.norwegianforum.net, ellers har Gry83 her inne nettopp fått seg valp, og det er minst et par andre pinscherfolk her inne, men jeg vet ikke hvor ofte de leser her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utålmodig vettu :) Mye jaktinstinkt? Typ at de kan være vanskelig å ha løse i skogen og sånn?

Har funnet pinscherforumet, det er kjempefint, men lite objektive, generelle observasjoner rundt rasen der egentlig. Ikke så rart da, siden medlemmene der er stort sett pinschereiere. Men skal vurdere å lage en tråd der også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes de er flinke til å være objektive jeg, alt tatt i betraktning, men. :) Men det gamle forumet gikk tapt i vår, og derfor har de fleste trådene forsvunnet, blant annet noen om "hva er negativt med pinscheren".

Pinscherene kan greit være løse stort sett, men man må såklart trene mye kontakt og innkalling. De er jo tradisjonelt sett rottehunder, og trives i stallen. Ikke alle er helt ok med katter heller, men det er ihvertfall noen på pinscherforumet som har katt som kommer fint overens med hunden. Rådyr bør man nok holde god avstand til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår det slik på deg da Simira at de har jaktinstinkt, men ikke mer enn man kan takle greit om man er bevisste på det og trener mye innkalling etc?

fly; det vi er litt redde for er at pinscheren er en stor dp, om du skjønner hva jeg mener. Selvfølgelig fins det mange herlige og glade dp´er, men har sett veldig mye rart gemytt hos dem, som jeg ikke ønsker hos min nye hund. Alt fra gneldring til å være direkte usosiale og aggressive, til å se helt vettskremte ut. Om det er like mye varierende gemytt på pinscheren som på dp´en tror jeg vi vil vurdere en annen rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har i helgen vert på blodspor kurs, og "partneren" min var ei dame med pinscher ;) Det var en rolig avbalansert frøken som ikke var oversosial.

Vi var etter kurset idag og gikk tur i hundeskogen her i sandnes. Hundene var løse og pinscheren(og min) gikk litt lenger bort fra oss enn mi pleier men vi så dem hele tiden og hunden kom fint på innkaling. Fint språk hadde hun og.

Så mitt inntrykk av Pinscher er veldig bra ( og utrolig subjektivt)

Fikk inntrykk av at det er en del mer oppdrettere i Sverige og dermed er det kanskje større utvalg av linjer og slikt der, men det var bare en tanke.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står at du bor i Trondheim.. Det er veldig kjekt siden de har et utrolig bra/aktivt pinschermiljø der!

De har regelmessige treff, der det pleier å komme noen pinschere og dvergpinschere.

http://norskpinscherklubb.no/distriktene/sortrondelag.html

Distriktskontakt for Trondheim er Sylvia Granlund, og hun kan kontaktes på Tlf: 99778203

E-post: [email protected]

Har ikke pinscher selv, men dvergpinscher. Mitt inntrykk er at pinscheren ofte er litt mildere i gemyttet enn dvergene. En veldig flott rase!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pinscheren er definitivt noe annet enn dp. De bjeffer mindre (pinscher er i hovedsak en "varsler", som sier fra når det kommer folk, men slutter å bjeffe når de er kommet inn), og piper mindre.

Jaktinstinktet er individuelt, men på ingen måte ukontrollerbart etter min mening.

De kan være reserverte i den forstand at de ikke kaster seg over enhver fremmed person, men de elsker alle de har møtt et par ganger før. :aww: De er sjelden eller aldri truende mot fremmede, bare ikke interessert. De er herlige hunder. Anbefaler deg å dra på pinschertreff i Trondheim, de er veldig hyggelige både to- og firbente. :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pinscheren er definitivt noe annet enn dp. De bjeffer mindre (pinscher er i hovedsak en "varsler", som sier fra når det kommer folk, men slutter å bjeffe når de er kommet inn), og piper mindre.

Jaktinstinktet er individuelt, men på ingen måte ukontrollerbart etter min mening.

De kan være reserverte i den forstand at de ikke kaster seg over enhver fremmed person, men de elsker alle de har møtt et par ganger før. :whistle: De er sjelden eller aldri truende mot fremmede, bare ikke interessert. De er herlige hunder. Anbefaler deg å dra på pinschertreff i Trondheim, de er veldig hyggelige både to- og firbente. :innocent:

Akkurat dette er jeg veldig uenig i! Av de jeg har møtt av rasene (og jeg har møtt mange), så er det pinscheren som definitivt piper mest! Dvergpinscheren har en tendens til å bjeffe mye i forhold til pinscheren, men pinscheren piper helt klart mest! På grensen til veldig irriterende om man ikke klarer å blokkere ut lyden/få trent den bort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med pipingen var en av grunnene til at vi ikke fikk oss Pinscher. Snakket med noen som hadde en Pinscher som hadde pepet omtrent konstant til han var ferdig med pubertetene, og eieren innrømmet at hun til tider holdt på å bli helt sprø. Selvfølgelig er det godt mulig at han var helt ekstrem, men har hørt fra andre Pinschereiere også at de piper mye. Jeg er sånn som ikke klarer å blokke ut slikt, så hadde vi i verste fall endt opp med en sånn ekstrempiper, så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Jeg hadde sikkert måttet tvangsinnlagt meg selv etter en stund :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg hatt Pinscheren min så veldig lenge, hun er bare valpen enda (blir 5 måneder om 1 uke), og hun er faktisk den første Pinscheren jeg møter, så jeg føler ikke akkurat at jeg kan uttale meg om Pinscheren sånn generelt ~ men jeg kan hvertfall fortelle om inntrykket jeg har fått til nå, av å ha Nadira i hus. :whistle:

Jeg synes ikke det er mye lyd i henne, hverken når det gjelder piping eller bjeffing. Men av de 2 så er det definitivt piping som er mest fremtredende. :) Hun kan finne på å pipe dersom hun kjeder seg grusomt, men det er ikke så veldig ofte eller så veldig ille synes jeg ~ jeg har sett mange hunder som er mye verre når det gjelder piping! Og det kan definitivt ikke sammenlignes med all lyden det er i DvergPinscherne, etter min erfaring. Vi var forberedt på at Pinscheren var en pipe-rase da vi kjøpte henne, så vi har hele tiden vert bevisste på å ikke "nære" pipingen på noen måte. Hun blir totalt ignorert når hun piper ~ kanskje det er derfor hun ikke piper så mye, for hun har aldri erfart at pipingen fører til noe.

Hun har jaktinnstinkt når det gjelder mindre fugler som spurv, duer etc, men større fugler, som svaner, gjess og ender, de bryr hun seg ikke om. Hun jakter ikke katter heller, disse ser hun på som leketøy. Hiver seg i lekestilling og logrer som bare dét ved synet av en pus. :wub:

Går foreløbig veldig fint å ha henne løs, hun holder seg i nærheten og kommer på innkalling.

Hun er veldig kontaktsøkende med folk hun kjenner, elsker å ligge på fanget, vil helst være nær folk hele tiden. Når det gjelder fremmede er hun litt både/og, hun er alltid blid og logrer til alle, går gjerne bort til folk og sjekker om de har godbiter. :P Noen ganger kan hun finne på å hoppe unna dersom folk bøyer seg frem mot henne og vil klappe henne ~ om dette er fordi hun er "sky" eller om hun bare ikke har tid til å bli plukka på der og da, det vet jeg ikke.

Hun elsker andre hunder, små og store. Hun har et veldig fint og tydelig kroppsspråk, er flink til å både gi ut signaler, og til å lese andre hunders signaler.

Ellers er hun ganske så energisk, ekstremt nysgjerrig, å vil være med på alt. :) Samtidig har hun en fin av/på-knapp, er på ingen måte stressa, finner fort roen. Hun sover godt gjennom hele natten, som regel er det jeg som må vekke henne, og ikke omvendt. Og hun ELSKER å ligge under dyna i senga mi! Der kunne hun ligget hele dagen dersom hun hadde fått lov... (Hun har en egen soveplass på soverommet vårt altså, men hun får lov å komme opp i senga til meg på morgenen.) Jeg var syk nå nylig, å da sov hun sammen med meg fra klokken 23 på kvelden til klokka 14 dagen etter enkelte dager, kun avbrutt av frokost og en rask do-tur i hagen... Selv da var det jeg som vekket henne!

Og hun er et ekstremt matvrak... Og da mener jeg ekstremt, noe ala Labrador-matvrak. :innocent: Hun har ikke takket nei til noe hun har blitt tilbudt enda, gulrot er like digg som pølser. :wub::P Hun kan fort bli lei dersom hun får de samme godbitene hele tiden dog, trenger jevnlig variasjon, selv om alt er supergodt første gangen hun smaker det.

Hun er enkel å trene, lærer fort og tar ting lett. Men, når vi trener utendørs på ny plass, eller med andre hunder rundt, så er hun ganske så ufokusert og vanskelig å få kontakt med. Selv om jeg har verdens beste godbiter og gjør meg til for allt det er verdt, så er jeg som regel ikke interessann nok. :wub:

Sånn, det var mitt inntrykk av rasen så langt hvertfall... Nå er jo tøtta mi som sagt bare valpen enda, så mye kan jo endre seg ettersom hun vokser il og utvikler seg. :D Er det noe mer du lurer på, spørsmål du vil stille, så er det bare å hyle ut! :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å poengtere, jeg sier ikke at de IKKE piper! Pinscher er en rase med lyd i. Men de piper ikke konstant, hvis man håndterer det riktig. Gir man dem oppmerksomhet for pipingen fra starten av (nå piper han igjen, la oss leke litt for å avlede ham!), så er skaden gjort. Men de "prater" også en del, noe jeg synes er bare søtt og sjarmerende.

Tror jeg og Linda kjenner en del av de samme pinscherene, men hun har jo bodd sammen med et par av dem, da.

Foreslår at du tar en tur innom pinscherforumet og spør hvor mye de faktisk piper, hundene til de som er der. :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for langt svar Gry83, hadde håpet du skulle titte innom denne tråden :innocent:

Simira; skjønte hva du mente ja :whistle:

Jeg tror egentlig jeg har fått et ganske korrekt bilde av rasen sånn ved å lese om dem. Tror jeg må bli kjent med et par og se om dette faktisk er drømmerasen gitt :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...