Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og trappegåing.


Wanderlust

Recommended Posts

Her bæres det til de klarer å gå trappen opp selv, ned bærer jeg av og til selv om de klarer selv, da de valpene jeg har hatt til nå har vært litt gærne og prøvd seg på stunts type ta trappa i to steg, og det tåler ikke hjertet mitt gitt. Så det på humøret om det kom til å bli rasing ned trappen, og da fikk de ikke lov selv gitt, fort gjort at de tumler ned og skader seg. Men når de da har fått litt mer kontroll på kroppene sine så er det slutt på bæringen. Tror ikke Vixen har blitt båret opp/ned trappen siden hun var 3-3,5 mnd (vel, hun har vel blitt puttet under armen et par ganger i ettertid, men da har det enten vært "kosebæring" eller putting av "uregjerlig valp som vil alt annet enn å være med opp i andreetasjen for å legge seg" under armen :D . Hun hadde god kontroll ganske tidlig, så da fikk hun bare gå i trappen. Opp har hun stort sett alltid gått selv når jeg tenker meg om. Verre med ned da hun hadde et ekstremt flybehov som liten (har det forsåvidt nå også, men nå har hun kontroll over både bein og kropp), og mitt stakkars hønemorhjerte tålte ikke å være vitne til stuntene. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøvde å begrense det så mye jeg kunne i starten, høye trappetrinn for en kilos valp og høyt fall om han falt bakover (noe som skjedde en gang), gjorde det også fordi noen mener det kan ha en sammenheng med patella, men nå løper han opp og ned trappene som han vil, så jeg gjorde det bare sålenge jeg klarte å stoppe han :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

K begynte ikke å gå fast i trapper før vi flytta hit hun. Vokst opp i blokk med heis.

Abby spratt opp og ned trapper fra dag en hun. Bar henne somregel opp og ned trappa ute til hun var 4 mnd, men den inne mente hun at hun klarte helt fint selv - så der gav jeg opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør som Linkr, bærer dem til de kan gå selv..

Trappene i huset her har også valpesperrer, fordi at vi har åpne trapper, og DPvalper er så små at de kan falle igjennom.. Så de trappene får de ikke gå i før de er blitt så store at de ikke får plass mellom trappetrinnene...

Utetrapper, og trapper som ikke er åpne har de fleste gått i veldig tidlig i grunn, spesielt oppover da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bærer så lenge jeg klarer, men når de veier ni-ti kilo ved levering sier det seg selv at en ikke klarer å bære så lenge.

Jeg bærer ikke fordi jeg er redd for HD - valpen står ikke lenge nok på bakbeina når den går opp trappa til at jeg tror det gir noen negativ belastning. Det jeg ønsker å unngå, er en valp som fyker utfor trappa, samt at det å gå ned en trapp kan gi støtbelastning på framparten (ser for deg hvordan hunden jumper ned, og konsekvent legger all kroppstyngden på framparten for hvert steg) - så jeg tenker OCD og AA. Noen trapper er også så glatte at det er lett å skli ut. Derfor jobber jeg trapp med mine hunder, slik at de på vei opp lærer å gå ved min side (det pleier å være bedre enn å gå bak, fordi jeg har mer kontroll på dem), og når vi går ned trapp skal de gå bak meg.

Men jeg er ikke paranoid; det er viktig at valper lærer å gå i forskjellig terreng og på ulikt underlag, og i skogen må de gjerne få hoppe og sprette opp og ned - det gir en helt annen belastning, og vil tvert imot bygge muskler.

Men trapper er ikke leketøy, så der skal en gå rolig, sanset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bærte valpen til hun ble ca 3 mnd pga av mulig fare for belastningsskade/hd/aa osv. Vet ikke hvor sannsynlig det er at de utvikler slikt av å gå i trapper som unge, men ville ikke ta noen sjanser. Så jeg bærte like greit. Spesielt ned trappene, også for at hun ikke skulle tisse i trappen på vei ned og ut. Hun begynte først å gå opp igjen selv (bor i 3. etage).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...