Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodgivere?


Wildah

Recommended Posts

Skrevet

Da Sari ble påkjørt, mistet hun mye blod. Og jeg fikk i ettertid vite at hun trolig hadde overlevd om dyrlegen hadde hatt blod å gi henne. Litt rart å tenke på, at hadde de kjørt henne til en annen klinikk, som lå 15 min lenger unna, så hadde hun kanskje vært her i dag. Hun ble operert sent på kvelden, og skulle fraktes videre til den andre klinikken neste morgen, så hun ville få blod og videre operasjoner.

Nå er ikke det noe jeg funderer mye på, for hun hadde store skader på ene bakfoten, og ville trolig aldri kunnet løpe igjen, så det var nok best at det endte slik.

Men... Hvordan er det med blodgivning for dyr? Er det noe system for dette? Og, hvordan kan man vite hvilke klinikker som har blod inne og ikke?

Finnes det noe sted man kan hendvende seg, om man ønsker at ens hund skal gi blod?

Skrevet

Kan ikke så mye om temaet, men... På dyreklinikken hvor jeg jobber, så er det først og fremst veterinærenes egne hunder som blir brukt som blodgivere om det er nødvendig. I tillegg har de et par hunder fra ulike kunder som er blodgivere, og de ringes inn hvis det blir nødvendig. Som takk får de rabatter og gratis hundefôr++.

Skrevet

Syns å huske jeg leste en brosjyre da jeg satt på venteværelse på NVH engang om at hunder over 25 (?) kg kunne være blodgivere.

Eneste jeg vet om som har hatt blodoverføring er ene tispa til Kahlos oppdretter - hun ble akutt syk og fikk blodoverføring fra Kahlo sin mamma, faktisk. Akkurat detaljer og sånt, kjenner jeg ikke.

Skrevet

Takk for svar. Rina er nok for tynn til at de ville tatt blod fra henne. Men det er greit å vite at det finnes et slags system. :ahappy: Regner med at det er opp til den enkelte klinikk om de velger å ha blodgivere tilgjengelig eller ikke.

Jeg vet at min søsters type tilbød seg å hente hunden sin for å få gitt blod til Sari, men dyrlegene takket nei. Vet ikke helt hvorfor.

Skrevet

Hvis noen så på "Dyrisk" så var det en episode der det handlet om blodgiving. Men hunden måtte være over en hvis vekt for å kunne gi blod. Der var det også en hund som hadde gitt blod flere ganger, og dermed reddet andre hunder. :ahappy:

Skrevet

Angående vekt, det er nok ganske riktig at det er en nederste grense for vekt på hund, siden det er det på mennesker. Men noe mer vet jeg ikke. Men har, som andre nevnte, hørt at det ofte er veterinær eller deres nærmeste sine hunder som ofte blir brukt.

Skrevet

interessant. - og kanskje få inn et system der man kunne deponere blod fra egen hund hos egen veterinær????

Skrevet
Pittelitt OT, men dere.. har hunder forskjellige blodtyper? :hyper:

You read my mind. Jeg skulle til å spørre om det samme.

Fant dette:

Hunder har veldig mange forskjellige blodtyper, og det er veldig liten risiko ved første gangs overføring. Det er en til to av blodtypene som er "farlige" ved overføring, og vi har nå muligheten for å teste giverne for disse blodtypene på klinikken.

Fant det her. (Veldig flink veterinær forøvrig. Gikk til han da vi bodde i Hønefoss)

I samme artikkelen står det noe om kort holdbarhet på hundeblod og at de heller har folk på liste så de kan ta kontakt dersom det kommer inne ett tilfelle som trenger blodoverføring. Men det er sikkert forskjellig praksis fra klinikk til klinikk.

Edit: En finner ganske mye om det hvis en søker på "blodgiver hund" på Google forresten.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...