Gå til innhold
Hundesonen.no

Bearded Collie


mokken

Recommended Posts

Jeg er veldig i tenkeboksen ang neste hund om dagen og er litt nysgjerrig på beardisen :)

Kan dere fortelle litt om erfaring med rasen?

Hvoran er de å ha i hus?

Aktivitet / trening?

Hvordan er de ift fremmede folk og andre dyr?

Har skummet litt hjemmesider (norske og svenske), ser ut til at de blir mer brukt i Sverige, er det forskjell på linjene eller er det bare tilfeldighet og eiers interesse som er avgjørende?

Selv ønsker jeg en alt-mulig hund, som kan drive både med agility, utstilling, litt lydighet, sykling, hobby-rundering.

Hvordan er det med snø? Trenger de dress eller sokker?

Opplever med pyrren at med orntli snø, tørr og kald, så trengs det ikke noe tilbehør.

Men i våt bergenssnø er det lurt med dress. Noe tilsvarende med beardisen kanskje?

Også pelsstellet da...

Børsting er forsåvidt ikke noe problem, skal de klippes noe sted også? Eller kun under poter?

En jeg snakket med på utstilling i helgen sa ca hver 2. til 3. uke.

Men hvor lang tid beregner man da?

Helse?

Noe man bør være obs på?

Sikkert noe jeg har glemt, isåfall kommer det etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig i tenkeboksen ang neste hund om dagen og er litt nysgjerrig på beardisen :)

Kan dere fortelle litt om erfaring med rasen?

Vi hadde bearded collie i familien fra jeg var 12 til jeg var 25. Det siste året var hun min hund.

Har bare godt å si, og bare gode minner ;)

Hvoran er de å ha i hus?

Veldig ukompliserte. Går bare å legger seg. Kan tasse litt.

Trixie ble veldig glad for kos og oppmerksomhet, men kom ikke å krevet det på samme måte som bernerne våre.

Hun var forresten litt redd for støvsugeren.

Aktivitet / trening?

Veldig aktive, liker å jobbe. Vår likte å leke, så tror de er lette å belønne på den måten.

Kunne bli litt høyt i stress enkelte ganger, da med litt bjeffing, men ikke noe problem å roe ned igjen.

Hvordan er de ift fremmede folk og andre dyr?

Mitt inntrykk er at de elsker alt og alle, vår gjorde iallefall det :D

Trixie hadde vi sammen med katter, kaniner, marsvin, ilder og rotter opp igjennom tiden vi hadde henne.

De har litt gjeterinstinkt som i vårt tilfelle gikk litt ut over kattene. Vi merket også at hun ikke likte at folk skilte lag på tur, eller om noen gikk langt foran og noen bak.

Bernern som hadde større radius på tur, fikk også kjeft når hun kom tilbake fordi hun hadde forlatt flokken.

Vår beardis var også en kjempefin hund å ha med i stallen / på rideturer.

Møtte vi folk på tur kunne hun løpe bort i glede, om vi ikke stanset henne.

Har skummet litt hjemmesider (norske og svenske), ser ut til at de blir mer brukt i Sverige, er det forskjell på linjene eller er det bare tilfeldighet og eiers interesse som er avgjørende?

Selv ønsker jeg en alt-mulig hund, som kan drive både med agility, utstilling, litt lydighet, sykling, hobby-rundering.

Det første har jeg ikke nok kunnskap om. Men det høres ut som en beardis kan passe til ditt bruk :D

Hvordan er det med snø? Trenger de dress eller sokker?

Opplever med pyrren at med orntli snø, tørr og kald, så trengs det ikke noe tilbehør.

Men i våt bergenssnø er det lurt med dress. Noe tilsvarende med beardisen kanskje?

Ja det tror jeg. Husker noen turer hvor hun virkelig var full av snøballer. Vi hadde verken dress eller sokker til henne, men det hadde nok vært en fordel innimellom ja!

På ridetur en gang hvor hun løp etter hesten min, kastet hun seg plutselig ned midt i veien for å fjerne snøkladder på potene! Hesten som kom bak i galopp måtte kaste seg til siden :)

Også pelsstellet da...

Børsting er forsåvidt ikke noe problem, skal de klippes noe sted også? Eller kun under poter?

En jeg snakket med på utstilling i helgen sa ca hver 2. til 3. uke.

Men hvor lang tid beregner man da?

Vi drev ikke med utstilling, men klippet kun under potene.

Pelsstellet kan bli fryktelig hvis man har vært sløv en stund, da kan de få kjempeknuter. Men grer man igjennom ofte nok, er det ikke så ille. Vi orket ikke mer pelstell på slutten, så klippet henne ned de siste årene hun levde. Da ble hun kjempesøt og virket fornøyd med det.

Men det er jo langpelset de egentlig skal være.

Jeg syntes hver 2. - 3. uke hørtes litt sjeldent ut, men er ikke sikker.

Tror en skikkelig gjennomgreing en gang i uka, + lett gjennombørsting av og til kan være greit?

Men her er det nok mange som vet bedre enn meg.

Helse?

Kan ikke nok om den generelle helsestatusen, men vår døde 13 år gammel av magedreining, før det var hun ikke syk en eneste dag av sitt liv. Vi fikk spørsmål omtrent daglig om det var valp vi hadde, selv da hun var 13 år. Litt pga at hun var klippet, men mest pga at hun var så sprek, glad og leken helt til det siste :)

n679816398_1984179_3632.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Har ikke vært hjemme i e.middag, derfor har jeg ikke fått svart deg før nå.

Kan dere fortelle litt om erfaring med rasen?

Glad, glad og overlykkelig stort sett hele tiden.. "Ready for action" nårsomhelst og hvorsomhelst. Middelsstor, "akkurat passe" på mange måter - ca 25 kg er lettvint å dra med seg, løfte inn i bilen og holde igjen på tur.

Greit å lære dem litt grenser så de ikke hopper hei villt på fremmende hele tiden - men det er ikke så lett å unngå uansett, da!

Hvordan er de å ha i hus?

Jeg er veldig nøye på at de ikke får leke og herje innendørs - men da er det full rulle utendørs istedenfor. Det fungerer helt greit. De fungerer meget godt som sofapoteter - men kun hvis man unngår å lære dem sånne ting som "på tur!" og sånt. For kan de slikt spretter de opp som troll i eske og er ustoppelig glade for tilbudet!

Aktivitet / trening?

Varierer etter hva de blir vant til. De kan vennes til laaaange turer og de er utrøttelige følgesvenner. Eller for inaktive eiere trives de med kortere turer og treninger.

Uten aktivitet/trening kan de såklart raskt bli oppfinnsomme - og de er har slett ikke vanskeligheter med å underholde seg selv... (Ikke alltids de tingene vi liker at de gjør, da)

Hvordan er de ift fremmede folk og andre dyr?

Selvsagt finnes unntak - men jeg vil si at de er stort sett ALLTID er greie og hyggelige mot andre hunder og dyr. Mot fremmende er de praktisk talt ALLTID litt for glade, hopper og tar kontakt med alle og enhver.

Har skummet litt hjemmesider (norske og svenske), ser ut til at de blir mer brukt i Sverige, er det forskjell på linjene eller er det bare tilfeldighet og eiers interesse som er avgjørende?

Det er de samme linjene hunder i Norge og Sverige, så det som kan gjøres med "de svenske" kan utmerket også gjøres med de norske hundene.

Husk at i fjor var det bare noe over 20 registrerte i Norge, men 3-400 i Sverige. Ergo "litt" enklere å lage miljøer som driver med litt av hvert der enn her. Dog har vi jo godkjent viltsporprøve, en i LPklasse 2, noen i AG og sånt her i Norge også.

Men det er få (les: neppe noen) som kjøper en beardis for å konkurrere i høyere klasser i noen slik sport. Det finnes klart mer "spesialiserte" hunderaser som sikkert fungerer bedre. Men beardisen er allsidig nok til å greie "litt av alt".

Selv ønsker jeg en alt-mulig hund, som kan drive både med agility, utstilling, litt lydighet, sykling, hobby-rundering.

Beardisen er meget allsidig, og selv om de nok KAN være supre til en eller annen enkelt-aktivitet, vil jeg nok si at de er bedre på mye forskjellig.

De er ikke altids så lette å motivere - så ensformig trening blir raskt kjedelig.. Ergo vil variert aktivitet alltid være lettere og morsommere for dem.

Hvordan er det med snø? Trenger de dress eller sokker?

Opplever med pyrren at med orntli snø, tørr og kald, så trengs det ikke noe tilbehør.

Men i våt bergenssnø er det lurt med dress. Noe tilsvarende med beardisen kanskje?

Dagene med nysnø er IKKE de beste å legge på langtur inn i de dypeste skoger. Men etter noen dager fester det seg ikke sååå mye lengre.

Klippe bort pels mellom tredeputer hjelper en god del. Formfett på benhårene likeså (sies det). Men å la være å "plumse" i nysnø funker aller best!

Også pelsstellet da...

Børsting er forsåvidt ikke noe problem, skal de klippes noe sted også? Eller kun under poter?

En jeg snakket med på utstilling i helgen sa ca hver 2. til 3. uke.

Men hvor lang tid beregner man da?

PÅ en valp: så ofte som mulig for tilvenning, på en unghund med fortsatt stor valpepels + i pelsskiftet: minst en gang i uken, på en voksen med riktig pelskvalitet: ca hver 3. uke.

Midt-i-krattskogen-turgåing vil såklart floke pelsen mer, enn mer løpe-løs-på-golfbane-turer.

Med litt erfaring er det ingen problemer å børste en beardis igjennom på ca en time. Men sier man to så bør alle ha greid det...

Klipping: mellom tredeputene (hvis det er flokete/snø ute), rundt kjønnsåpningne av hygieniske grunner + at jeg klipper også på magen (den tynneste huden og vondt for hunden å bli børstet der) samt på innsiden av albuene hvis man ikke gidder å børste flokene der.

Helse?

Noe man bør være obs på?

Helsen er stort sett veldg bra. Det er ingen kjente "skumle" linjer som brukes i Norge som man må passe seg for pga helseproblemer.

Noen både HD/AA røntger beardisene sine (som meg) - men det er kun krav om HD-røntgen for registrering (+ valpeformidling).

Det er veldig lite HD på rasen (kun ca 5 %) og siden hunden er såpass slank fysisk vil selv en middels/sterk HD sjelden føre til særlige problemer for hunden.

Farlig påstand, jeg vet. Men jeg har hatt et par med det - og de har fungert fint langt opp i årene!

Og det er vel snart et tiår siden vi hadde noen med mer enn en C på hoftene eller albuene, tror jeg..

Mange beardiser dør i sånn rundt 11 års alder - av ymse forskjellige årsaker (simpelthen "alderdom"). Men de som kommer forbi den "kneika" blir raskt både 14 og 15 år gamle, vi har sett flere både 16 og 17-åringer her i Norge.

De har blitt forbedret helsemessig de årene jeg har fulgt med på rasen. Tidligere hadde de langt mere stress i seg, kanskje en bidragende faktor til at de til stadighet hadde mage/fordøyelsesproblemer før i tiden. Vi kalte det "sensitiv mage" men det var nok noe mer enn det, tror jeg.

Temperamentet har blitt jevnere - man ser ikke lenger de toppene og bunnene som fantes før - dvs de ekstremt redde kontra de ekstremt "høyt i taket"hundene. De er mindre hysterisk redde for nyttårsraketter og sånt (selv om mange fortsatt et klart berørt av det), og det må være flere tiår siden man har sett/hørt om noen av de der som var helt ville i bil (bet istykker hele biler, bjeffet seg hese, etc). Begge deler klart mere vanlig tidligere.

En liten historie som jeg hørte nylig:

En eier kom gående til kanten på et stup. Med seg hadde han en border collie, en schäfer og en bearded collie.

Han kaster en ball utfor stupet og sier "apport!" til hundene. Borderen hopper ut og adlyder sin eier inn i den sikre død.

Schäferen løper avgårde og finner en sti ned fjellet, henter ballen og kommer tilbake flere timer etterpå.

Beardisen "tenker selv" og blir hos eieren og lar de to andre finne ut av det mens den holder eieren med selskap...

Beardisen er avlet frem for å tenke selv - noe som gjør en morsom og oppfinnsom , men ikke alltid så fabelaktig på å lære seg alt det kjedelige en hund må kunne. På en skotsk gård der oppe på høylandet ville bonden tatt med seg både sine bordere og beardiser ved sauesankingen. Beardisene løper avgårde og henter sauene laaaangt der borte på høylandet - borderen hjelper til med å skille ut de som skal med til markedet kontra de som skal bli igjen på fjellet.

Bonden reiser ned til markedet - har flere hunder med seg for å kontrollere sauene. Når sauene er avlevert på markedet stikker noen av hundene (beardisene) hjemover. Det er kjent at de stoppet på de samme stedene/vertshusene på veien hjem - hvor de fikk vann og kanskje litt mat. Også ventet de på "far" på gårdsplassen når han kom hjem noen dager senere.

Så forteller historien i alle fall - om den er sann eller ønsketenkning får man jo vurdere selv.

Konklusjonen - det ER en hyggelig og grei rase uten alt for mye nykker. De fleste lykkes med dem, de blir trivlige og greie samfunnsborgere og passer stort sett inn i enhver form for husholdning.

Selv om noen er aldri så skrullete, så er de mest skrullete ofte de mest elskede familiemedlemmer - "de har jo sjel, da!".

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heidis beardis Shanti var både int og nordisk LP champion + GERApokalvinner flere år..

I tillegg har rasen hatt to LPchamp. til (begge Nord LCh.) - Potterdale Duty Free (fra Engl, mestvinnende utst. opdretter) og Taildown's Touchdown (oppdr. av undertegnede). Alle disse tre beardisene var faktisk på landslaget i LP på et tidspunkt også. Kjempemoro!

I tillegg var alle tre også utst.champions.. Så joda - det GÅR an, men det er enklere å få til med annen rase (kanskje derfor alle eierne av disse nå har border collies...).

Det finnes noen få som konk. nå, ja - i de lavere klassene både i LP og AG.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heidis beardis Shanti var både int og nordisk LP champion + GERApokalvinner flere år..

I tillegg har rasen hatt to LPchamp. til (begge Nord LCh.) - Potterdale Duty Free (fra Engl, mestvinnende utst. opdretter) og Taildown's Touchdown (oppdr. av undertegnede). Alle disse tre beardisene var faktisk på landslaget i LP på et tidspunkt også. Kjempemoro!

I tillegg var alle tre også utst.champions.. Så joda - det GÅR an, men det er enklere å få til med annen rase (kanskje derfor alle eierne av disse nå har border collies...).

Det finnes noen få som konk. nå, ja - i de lavere klassene både i LP og AG.

Susanne

Ja Venke og Mia kjenner jeg godt til, vi treffes jevnlig på trening/konkurranser. Det blir spennende å se når hun får neste beardis i hus utpå nyåret (hvis alt går etter planen).

Border Collie er nok for folk med høyere ambisjoner enn meg, dessuten så liker jeg utstilling jeg :aww:

Foreløpig er jeg kun på snoke-stadiet, det er flere raser på "kanskje listen".

Så det blir litt +/- tenking for tiden, foreløpig har jeg heldigvis goood tid :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tilfeldigvis et valpekull i Bergen akkurat nå. :aww: (Neida, bruk den tiden du trenger på denne prosessen du :lol:).

Men jeg så noen over her skrev at beardisene er splitter pine gale (eller noe sånt). Det kan jeg da ikke tenke meg!

Symra ler seg ihjel mens hun leker med "storebror":

hundene094.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tilfeldigvis et valpekull i Bergen akkurat nå. :aww: (Neida, bruk den tiden du trenger på denne prosessen du :aww:).

Men jeg så noen over her skrev at beardisene er splitter pine gale (eller noe sånt). Det kan jeg da ikke tenke meg!

Symra ler seg ihjel mens hun leker med "storebror":

hundene094.jpg

Herlig bilde! :lol:

Splitter pine gal? Heter ikke det livsglad da? :lol:

Hvis det er den oppdretteren jeg tenker på, så er den eliminert bort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beardiser ER jo litt gale, da. (Synes du ikke også det, "Pippin & Symra"??)

Man må nok ha litt humor for å trives i hverdagen med dem, liksom.. Man må ikke ta alt så fryktelig alvorlig og seriøst hele tiden...

Men det er kanskje akkurat DER dette "klovn"-spørsmålet kommer inn.

Nei - de er ikke dumme (selv om jeg ofte kaller dem det). Men ja, livsglad er kanskje et uttrykk som funker?

De er GLADE for alt mulig rart, og selv om de ikke er sånn retriever/spaniel-logre-hele-dagen glade så er de mer sånn over-super-duperlykkelige i kortere eller lengre utbrudd med mer eller mindre jevne intervall.

Kom bortom meg på Dogs4All så får du i alle fall møte mine tre - en gammel herremann Moby som man jo tror (og håper i det lengste!) skal være verdig og fornuftig på utstillinger med sine ørteogfjørti titler. Men han ligger helst på ryggen og spreller for fremmende som gidder å klø han på magen.. (og jeg tuller faktisk ikke!)

Eller nedklipte Moses som ser ut som en pen blanding mellom beardis, schnauser og whippet som også er superduper glad, litt dum men utrolig sjarmerende.

Og til sist Milla, som jo er eneste dame i flokken min - og antakeligvis den eneste av dem som er "fornuftig" nok til å vise frem til folk...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...