Gå til innhold
Hundesonen.no

Bearded Collie


mokken

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er veldig i tenkeboksen ang neste hund om dagen og er litt nysgjerrig på beardisen :)

Kan dere fortelle litt om erfaring med rasen?

Hvoran er de å ha i hus?

Aktivitet / trening?

Hvordan er de ift fremmede folk og andre dyr?

Har skummet litt hjemmesider (norske og svenske), ser ut til at de blir mer brukt i Sverige, er det forskjell på linjene eller er det bare tilfeldighet og eiers interesse som er avgjørende?

Selv ønsker jeg en alt-mulig hund, som kan drive både med agility, utstilling, litt lydighet, sykling, hobby-rundering.

Hvordan er det med snø? Trenger de dress eller sokker?

Opplever med pyrren at med orntli snø, tørr og kald, så trengs det ikke noe tilbehør.

Men i våt bergenssnø er det lurt med dress. Noe tilsvarende med beardisen kanskje?

Også pelsstellet da...

Børsting er forsåvidt ikke noe problem, skal de klippes noe sted også? Eller kun under poter?

En jeg snakket med på utstilling i helgen sa ca hver 2. til 3. uke.

Men hvor lang tid beregner man da?

Helse?

Noe man bør være obs på?

Sikkert noe jeg har glemt, isåfall kommer det etterhvert :)

Skrevet
Jeg er veldig i tenkeboksen ang neste hund om dagen og er litt nysgjerrig på beardisen :)

Kan dere fortelle litt om erfaring med rasen?

Vi hadde bearded collie i familien fra jeg var 12 til jeg var 25. Det siste året var hun min hund.

Har bare godt å si, og bare gode minner ;)

Hvoran er de å ha i hus?

Veldig ukompliserte. Går bare å legger seg. Kan tasse litt.

Trixie ble veldig glad for kos og oppmerksomhet, men kom ikke å krevet det på samme måte som bernerne våre.

Hun var forresten litt redd for støvsugeren.

Aktivitet / trening?

Veldig aktive, liker å jobbe. Vår likte å leke, så tror de er lette å belønne på den måten.

Kunne bli litt høyt i stress enkelte ganger, da med litt bjeffing, men ikke noe problem å roe ned igjen.

Hvordan er de ift fremmede folk og andre dyr?

Mitt inntrykk er at de elsker alt og alle, vår gjorde iallefall det :D

Trixie hadde vi sammen med katter, kaniner, marsvin, ilder og rotter opp igjennom tiden vi hadde henne.

De har litt gjeterinstinkt som i vårt tilfelle gikk litt ut over kattene. Vi merket også at hun ikke likte at folk skilte lag på tur, eller om noen gikk langt foran og noen bak.

Bernern som hadde større radius på tur, fikk også kjeft når hun kom tilbake fordi hun hadde forlatt flokken.

Vår beardis var også en kjempefin hund å ha med i stallen / på rideturer.

Møtte vi folk på tur kunne hun løpe bort i glede, om vi ikke stanset henne.

Har skummet litt hjemmesider (norske og svenske), ser ut til at de blir mer brukt i Sverige, er det forskjell på linjene eller er det bare tilfeldighet og eiers interesse som er avgjørende?

Selv ønsker jeg en alt-mulig hund, som kan drive både med agility, utstilling, litt lydighet, sykling, hobby-rundering.

Det første har jeg ikke nok kunnskap om. Men det høres ut som en beardis kan passe til ditt bruk :D

Hvordan er det med snø? Trenger de dress eller sokker?

Opplever med pyrren at med orntli snø, tørr og kald, så trengs det ikke noe tilbehør.

Men i våt bergenssnø er det lurt med dress. Noe tilsvarende med beardisen kanskje?

Ja det tror jeg. Husker noen turer hvor hun virkelig var full av snøballer. Vi hadde verken dress eller sokker til henne, men det hadde nok vært en fordel innimellom ja!

På ridetur en gang hvor hun løp etter hesten min, kastet hun seg plutselig ned midt i veien for å fjerne snøkladder på potene! Hesten som kom bak i galopp måtte kaste seg til siden :)

Også pelsstellet da...

Børsting er forsåvidt ikke noe problem, skal de klippes noe sted også? Eller kun under poter?

En jeg snakket med på utstilling i helgen sa ca hver 2. til 3. uke.

Men hvor lang tid beregner man da?

Vi drev ikke med utstilling, men klippet kun under potene.

Pelsstellet kan bli fryktelig hvis man har vært sløv en stund, da kan de få kjempeknuter. Men grer man igjennom ofte nok, er det ikke så ille. Vi orket ikke mer pelstell på slutten, så klippet henne ned de siste årene hun levde. Da ble hun kjempesøt og virket fornøyd med det.

Men det er jo langpelset de egentlig skal være.

Jeg syntes hver 2. - 3. uke hørtes litt sjeldent ut, men er ikke sikker.

Tror en skikkelig gjennomgreing en gang i uka, + lett gjennombørsting av og til kan være greit?

Men her er det nok mange som vet bedre enn meg.

Helse?

Kan ikke nok om den generelle helsestatusen, men vår døde 13 år gammel av magedreining, før det var hun ikke syk en eneste dag av sitt liv. Vi fikk spørsmål omtrent daglig om det var valp vi hadde, selv da hun var 13 år. Litt pga at hun var klippet, men mest pga at hun var så sprek, glad og leken helt til det siste :)

n679816398_1984179_3632.jpg

Skrevet

Hei,

Har ikke vært hjemme i e.middag, derfor har jeg ikke fått svart deg før nå.

Kan dere fortelle litt om erfaring med rasen?

Glad, glad og overlykkelig stort sett hele tiden.. "Ready for action" nårsomhelst og hvorsomhelst. Middelsstor, "akkurat passe" på mange måter - ca 25 kg er lettvint å dra med seg, løfte inn i bilen og holde igjen på tur.

Greit å lære dem litt grenser så de ikke hopper hei villt på fremmende hele tiden - men det er ikke så lett å unngå uansett, da!

Hvordan er de å ha i hus?

Jeg er veldig nøye på at de ikke får leke og herje innendørs - men da er det full rulle utendørs istedenfor. Det fungerer helt greit. De fungerer meget godt som sofapoteter - men kun hvis man unngår å lære dem sånne ting som "på tur!" og sånt. For kan de slikt spretter de opp som troll i eske og er ustoppelig glade for tilbudet!

Aktivitet / trening?

Varierer etter hva de blir vant til. De kan vennes til laaaange turer og de er utrøttelige følgesvenner. Eller for inaktive eiere trives de med kortere turer og treninger.

Uten aktivitet/trening kan de såklart raskt bli oppfinnsomme - og de er har slett ikke vanskeligheter med å underholde seg selv... (Ikke alltids de tingene vi liker at de gjør, da)

Hvordan er de ift fremmede folk og andre dyr?

Selvsagt finnes unntak - men jeg vil si at de er stort sett ALLTID er greie og hyggelige mot andre hunder og dyr. Mot fremmende er de praktisk talt ALLTID litt for glade, hopper og tar kontakt med alle og enhver.

Har skummet litt hjemmesider (norske og svenske), ser ut til at de blir mer brukt i Sverige, er det forskjell på linjene eller er det bare tilfeldighet og eiers interesse som er avgjørende?

Det er de samme linjene hunder i Norge og Sverige, så det som kan gjøres med "de svenske" kan utmerket også gjøres med de norske hundene.

Husk at i fjor var det bare noe over 20 registrerte i Norge, men 3-400 i Sverige. Ergo "litt" enklere å lage miljøer som driver med litt av hvert der enn her. Dog har vi jo godkjent viltsporprøve, en i LPklasse 2, noen i AG og sånt her i Norge også.

Men det er få (les: neppe noen) som kjøper en beardis for å konkurrere i høyere klasser i noen slik sport. Det finnes klart mer "spesialiserte" hunderaser som sikkert fungerer bedre. Men beardisen er allsidig nok til å greie "litt av alt".

Selv ønsker jeg en alt-mulig hund, som kan drive både med agility, utstilling, litt lydighet, sykling, hobby-rundering.

Beardisen er meget allsidig, og selv om de nok KAN være supre til en eller annen enkelt-aktivitet, vil jeg nok si at de er bedre på mye forskjellig.

De er ikke altids så lette å motivere - så ensformig trening blir raskt kjedelig.. Ergo vil variert aktivitet alltid være lettere og morsommere for dem.

Hvordan er det med snø? Trenger de dress eller sokker?

Opplever med pyrren at med orntli snø, tørr og kald, så trengs det ikke noe tilbehør.

Men i våt bergenssnø er det lurt med dress. Noe tilsvarende med beardisen kanskje?

Dagene med nysnø er IKKE de beste å legge på langtur inn i de dypeste skoger. Men etter noen dager fester det seg ikke sååå mye lengre.

Klippe bort pels mellom tredeputer hjelper en god del. Formfett på benhårene likeså (sies det). Men å la være å "plumse" i nysnø funker aller best!

Også pelsstellet da...

Børsting er forsåvidt ikke noe problem, skal de klippes noe sted også? Eller kun under poter?

En jeg snakket med på utstilling i helgen sa ca hver 2. til 3. uke.

Men hvor lang tid beregner man da?

PÅ en valp: så ofte som mulig for tilvenning, på en unghund med fortsatt stor valpepels + i pelsskiftet: minst en gang i uken, på en voksen med riktig pelskvalitet: ca hver 3. uke.

Midt-i-krattskogen-turgåing vil såklart floke pelsen mer, enn mer løpe-løs-på-golfbane-turer.

Med litt erfaring er det ingen problemer å børste en beardis igjennom på ca en time. Men sier man to så bør alle ha greid det...

Klipping: mellom tredeputene (hvis det er flokete/snø ute), rundt kjønnsåpningne av hygieniske grunner + at jeg klipper også på magen (den tynneste huden og vondt for hunden å bli børstet der) samt på innsiden av albuene hvis man ikke gidder å børste flokene der.

Helse?

Noe man bør være obs på?

Helsen er stort sett veldg bra. Det er ingen kjente "skumle" linjer som brukes i Norge som man må passe seg for pga helseproblemer.

Noen både HD/AA røntger beardisene sine (som meg) - men det er kun krav om HD-røntgen for registrering (+ valpeformidling).

Det er veldig lite HD på rasen (kun ca 5 %) og siden hunden er såpass slank fysisk vil selv en middels/sterk HD sjelden føre til særlige problemer for hunden.

Farlig påstand, jeg vet. Men jeg har hatt et par med det - og de har fungert fint langt opp i årene!

Og det er vel snart et tiår siden vi hadde noen med mer enn en C på hoftene eller albuene, tror jeg..

Mange beardiser dør i sånn rundt 11 års alder - av ymse forskjellige årsaker (simpelthen "alderdom"). Men de som kommer forbi den "kneika" blir raskt både 14 og 15 år gamle, vi har sett flere både 16 og 17-åringer her i Norge.

De har blitt forbedret helsemessig de årene jeg har fulgt med på rasen. Tidligere hadde de langt mere stress i seg, kanskje en bidragende faktor til at de til stadighet hadde mage/fordøyelsesproblemer før i tiden. Vi kalte det "sensitiv mage" men det var nok noe mer enn det, tror jeg.

Temperamentet har blitt jevnere - man ser ikke lenger de toppene og bunnene som fantes før - dvs de ekstremt redde kontra de ekstremt "høyt i taket"hundene. De er mindre hysterisk redde for nyttårsraketter og sånt (selv om mange fortsatt et klart berørt av det), og det må være flere tiår siden man har sett/hørt om noen av de der som var helt ville i bil (bet istykker hele biler, bjeffet seg hese, etc). Begge deler klart mere vanlig tidligere.

En liten historie som jeg hørte nylig:

En eier kom gående til kanten på et stup. Med seg hadde han en border collie, en schäfer og en bearded collie.

Han kaster en ball utfor stupet og sier "apport!" til hundene. Borderen hopper ut og adlyder sin eier inn i den sikre død.

Schäferen løper avgårde og finner en sti ned fjellet, henter ballen og kommer tilbake flere timer etterpå.

Beardisen "tenker selv" og blir hos eieren og lar de to andre finne ut av det mens den holder eieren med selskap...

Beardisen er avlet frem for å tenke selv - noe som gjør en morsom og oppfinnsom , men ikke alltid så fabelaktig på å lære seg alt det kjedelige en hund må kunne. På en skotsk gård der oppe på høylandet ville bonden tatt med seg både sine bordere og beardiser ved sauesankingen. Beardisene løper avgårde og henter sauene laaaangt der borte på høylandet - borderen hjelper til med å skille ut de som skal med til markedet kontra de som skal bli igjen på fjellet.

Bonden reiser ned til markedet - har flere hunder med seg for å kontrollere sauene. Når sauene er avlevert på markedet stikker noen av hundene (beardisene) hjemover. Det er kjent at de stoppet på de samme stedene/vertshusene på veien hjem - hvor de fikk vann og kanskje litt mat. Også ventet de på "far" på gårdsplassen når han kom hjem noen dager senere.

Så forteller historien i alle fall - om den er sann eller ønsketenkning får man jo vurdere selv.

Konklusjonen - det ER en hyggelig og grei rase uten alt for mye nykker. De fleste lykkes med dem, de blir trivlige og greie samfunnsborgere og passer stort sett inn i enhver form for husholdning.

Selv om noen er aldri så skrullete, så er de mest skrullete ofte de mest elskede familiemedlemmer - "de har jo sjel, da!".

Susanne

Skrevet

Tusen takk for flotte svar Marie og Susanne :)

Jeg har fått et bra inntrykk av beardisen, her på vestlandet ser jeg ikke så mange representanter av rasen dessverre.

Vi satser på å få møtt noen flere på dogs4all :)

Skrevet

Heidis beardis Shanti var både int og nordisk LP champion + GERApokalvinner flere år..

I tillegg har rasen hatt to LPchamp. til (begge Nord LCh.) - Potterdale Duty Free (fra Engl, mestvinnende utst. opdretter) og Taildown's Touchdown (oppdr. av undertegnede). Alle disse tre beardisene var faktisk på landslaget i LP på et tidspunkt også. Kjempemoro!

I tillegg var alle tre også utst.champions.. Så joda - det GÅR an, men det er enklere å få til med annen rase (kanskje derfor alle eierne av disse nå har border collies...).

Det finnes noen få som konk. nå, ja - i de lavere klassene både i LP og AG.

Susanne

Skrevet
Heidis beardis Shanti var både int og nordisk LP champion + GERApokalvinner flere år..

I tillegg har rasen hatt to LPchamp. til (begge Nord LCh.) - Potterdale Duty Free (fra Engl, mestvinnende utst. opdretter) og Taildown's Touchdown (oppdr. av undertegnede). Alle disse tre beardisene var faktisk på landslaget i LP på et tidspunkt også. Kjempemoro!

I tillegg var alle tre også utst.champions.. Så joda - det GÅR an, men det er enklere å få til med annen rase (kanskje derfor alle eierne av disse nå har border collies...).

Det finnes noen få som konk. nå, ja - i de lavere klassene både i LP og AG.

Susanne

Ja Venke og Mia kjenner jeg godt til, vi treffes jevnlig på trening/konkurranser. Det blir spennende å se når hun får neste beardis i hus utpå nyåret (hvis alt går etter planen).

Border Collie er nok for folk med høyere ambisjoner enn meg, dessuten så liker jeg utstilling jeg :aww:

Foreløpig er jeg kun på snoke-stadiet, det er flere raser på "kanskje listen".

Så det blir litt +/- tenking for tiden, foreløpig har jeg heldigvis goood tid :lol:

Skrevet

Det er tilfeldigvis et valpekull i Bergen akkurat nå. :aww: (Neida, bruk den tiden du trenger på denne prosessen du :lol:).

Men jeg så noen over her skrev at beardisene er splitter pine gale (eller noe sånt). Det kan jeg da ikke tenke meg!

Symra ler seg ihjel mens hun leker med "storebror":

hundene094.jpg

Skrevet
Det er tilfeldigvis et valpekull i Bergen akkurat nå. :aww: (Neida, bruk den tiden du trenger på denne prosessen du :aww:).

Men jeg så noen over her skrev at beardisene er splitter pine gale (eller noe sånt). Det kan jeg da ikke tenke meg!

Symra ler seg ihjel mens hun leker med "storebror":

hundene094.jpg

Herlig bilde! :lol:

Splitter pine gal? Heter ikke det livsglad da? :lol:

Hvis det er den oppdretteren jeg tenker på, så er den eliminert bort.

Skrevet

Beardiser ER jo litt gale, da. (Synes du ikke også det, "Pippin & Symra"??)

Man må nok ha litt humor for å trives i hverdagen med dem, liksom.. Man må ikke ta alt så fryktelig alvorlig og seriøst hele tiden...

Men det er kanskje akkurat DER dette "klovn"-spørsmålet kommer inn.

Nei - de er ikke dumme (selv om jeg ofte kaller dem det). Men ja, livsglad er kanskje et uttrykk som funker?

De er GLADE for alt mulig rart, og selv om de ikke er sånn retriever/spaniel-logre-hele-dagen glade så er de mer sånn over-super-duperlykkelige i kortere eller lengre utbrudd med mer eller mindre jevne intervall.

Kom bortom meg på Dogs4All så får du i alle fall møte mine tre - en gammel herremann Moby som man jo tror (og håper i det lengste!) skal være verdig og fornuftig på utstillinger med sine ørteogfjørti titler. Men han ligger helst på ryggen og spreller for fremmende som gidder å klø han på magen.. (og jeg tuller faktisk ikke!)

Eller nedklipte Moses som ser ut som en pen blanding mellom beardis, schnauser og whippet som også er superduper glad, litt dum men utrolig sjarmerende.

Og til sist Milla, som jo er eneste dame i flokken min - og antakeligvis den eneste av dem som er "fornuftig" nok til å vise frem til folk...

Susanne

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...