Gå til innhold
Hundesonen.no

Bearded Collie


mokken

Recommended Posts

Jeg er veldig i tenkeboksen ang neste hund om dagen og er litt nysgjerrig på beardisen :)

Kan dere fortelle litt om erfaring med rasen?

Hvoran er de å ha i hus?

Aktivitet / trening?

Hvordan er de ift fremmede folk og andre dyr?

Har skummet litt hjemmesider (norske og svenske), ser ut til at de blir mer brukt i Sverige, er det forskjell på linjene eller er det bare tilfeldighet og eiers interesse som er avgjørende?

Selv ønsker jeg en alt-mulig hund, som kan drive både med agility, utstilling, litt lydighet, sykling, hobby-rundering.

Hvordan er det med snø? Trenger de dress eller sokker?

Opplever med pyrren at med orntli snø, tørr og kald, så trengs det ikke noe tilbehør.

Men i våt bergenssnø er det lurt med dress. Noe tilsvarende med beardisen kanskje?

Også pelsstellet da...

Børsting er forsåvidt ikke noe problem, skal de klippes noe sted også? Eller kun under poter?

En jeg snakket med på utstilling i helgen sa ca hver 2. til 3. uke.

Men hvor lang tid beregner man da?

Helse?

Noe man bør være obs på?

Sikkert noe jeg har glemt, isåfall kommer det etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig i tenkeboksen ang neste hund om dagen og er litt nysgjerrig på beardisen :)

Kan dere fortelle litt om erfaring med rasen?

Vi hadde bearded collie i familien fra jeg var 12 til jeg var 25. Det siste året var hun min hund.

Har bare godt å si, og bare gode minner ;)

Hvoran er de å ha i hus?

Veldig ukompliserte. Går bare å legger seg. Kan tasse litt.

Trixie ble veldig glad for kos og oppmerksomhet, men kom ikke å krevet det på samme måte som bernerne våre.

Hun var forresten litt redd for støvsugeren.

Aktivitet / trening?

Veldig aktive, liker å jobbe. Vår likte å leke, så tror de er lette å belønne på den måten.

Kunne bli litt høyt i stress enkelte ganger, da med litt bjeffing, men ikke noe problem å roe ned igjen.

Hvordan er de ift fremmede folk og andre dyr?

Mitt inntrykk er at de elsker alt og alle, vår gjorde iallefall det :D

Trixie hadde vi sammen med katter, kaniner, marsvin, ilder og rotter opp igjennom tiden vi hadde henne.

De har litt gjeterinstinkt som i vårt tilfelle gikk litt ut over kattene. Vi merket også at hun ikke likte at folk skilte lag på tur, eller om noen gikk langt foran og noen bak.

Bernern som hadde større radius på tur, fikk også kjeft når hun kom tilbake fordi hun hadde forlatt flokken.

Vår beardis var også en kjempefin hund å ha med i stallen / på rideturer.

Møtte vi folk på tur kunne hun løpe bort i glede, om vi ikke stanset henne.

Har skummet litt hjemmesider (norske og svenske), ser ut til at de blir mer brukt i Sverige, er det forskjell på linjene eller er det bare tilfeldighet og eiers interesse som er avgjørende?

Selv ønsker jeg en alt-mulig hund, som kan drive både med agility, utstilling, litt lydighet, sykling, hobby-rundering.

Det første har jeg ikke nok kunnskap om. Men det høres ut som en beardis kan passe til ditt bruk :D

Hvordan er det med snø? Trenger de dress eller sokker?

Opplever med pyrren at med orntli snø, tørr og kald, så trengs det ikke noe tilbehør.

Men i våt bergenssnø er det lurt med dress. Noe tilsvarende med beardisen kanskje?

Ja det tror jeg. Husker noen turer hvor hun virkelig var full av snøballer. Vi hadde verken dress eller sokker til henne, men det hadde nok vært en fordel innimellom ja!

På ridetur en gang hvor hun løp etter hesten min, kastet hun seg plutselig ned midt i veien for å fjerne snøkladder på potene! Hesten som kom bak i galopp måtte kaste seg til siden :)

Også pelsstellet da...

Børsting er forsåvidt ikke noe problem, skal de klippes noe sted også? Eller kun under poter?

En jeg snakket med på utstilling i helgen sa ca hver 2. til 3. uke.

Men hvor lang tid beregner man da?

Vi drev ikke med utstilling, men klippet kun under potene.

Pelsstellet kan bli fryktelig hvis man har vært sløv en stund, da kan de få kjempeknuter. Men grer man igjennom ofte nok, er det ikke så ille. Vi orket ikke mer pelstell på slutten, så klippet henne ned de siste årene hun levde. Da ble hun kjempesøt og virket fornøyd med det.

Men det er jo langpelset de egentlig skal være.

Jeg syntes hver 2. - 3. uke hørtes litt sjeldent ut, men er ikke sikker.

Tror en skikkelig gjennomgreing en gang i uka, + lett gjennombørsting av og til kan være greit?

Men her er det nok mange som vet bedre enn meg.

Helse?

Kan ikke nok om den generelle helsestatusen, men vår døde 13 år gammel av magedreining, før det var hun ikke syk en eneste dag av sitt liv. Vi fikk spørsmål omtrent daglig om det var valp vi hadde, selv da hun var 13 år. Litt pga at hun var klippet, men mest pga at hun var så sprek, glad og leken helt til det siste :)

n679816398_1984179_3632.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Har ikke vært hjemme i e.middag, derfor har jeg ikke fått svart deg før nå.

Kan dere fortelle litt om erfaring med rasen?

Glad, glad og overlykkelig stort sett hele tiden.. "Ready for action" nårsomhelst og hvorsomhelst. Middelsstor, "akkurat passe" på mange måter - ca 25 kg er lettvint å dra med seg, løfte inn i bilen og holde igjen på tur.

Greit å lære dem litt grenser så de ikke hopper hei villt på fremmende hele tiden - men det er ikke så lett å unngå uansett, da!

Hvordan er de å ha i hus?

Jeg er veldig nøye på at de ikke får leke og herje innendørs - men da er det full rulle utendørs istedenfor. Det fungerer helt greit. De fungerer meget godt som sofapoteter - men kun hvis man unngår å lære dem sånne ting som "på tur!" og sånt. For kan de slikt spretter de opp som troll i eske og er ustoppelig glade for tilbudet!

Aktivitet / trening?

Varierer etter hva de blir vant til. De kan vennes til laaaange turer og de er utrøttelige følgesvenner. Eller for inaktive eiere trives de med kortere turer og treninger.

Uten aktivitet/trening kan de såklart raskt bli oppfinnsomme - og de er har slett ikke vanskeligheter med å underholde seg selv... (Ikke alltids de tingene vi liker at de gjør, da)

Hvordan er de ift fremmede folk og andre dyr?

Selvsagt finnes unntak - men jeg vil si at de er stort sett ALLTID er greie og hyggelige mot andre hunder og dyr. Mot fremmende er de praktisk talt ALLTID litt for glade, hopper og tar kontakt med alle og enhver.

Har skummet litt hjemmesider (norske og svenske), ser ut til at de blir mer brukt i Sverige, er det forskjell på linjene eller er det bare tilfeldighet og eiers interesse som er avgjørende?

Det er de samme linjene hunder i Norge og Sverige, så det som kan gjøres med "de svenske" kan utmerket også gjøres med de norske hundene.

Husk at i fjor var det bare noe over 20 registrerte i Norge, men 3-400 i Sverige. Ergo "litt" enklere å lage miljøer som driver med litt av hvert der enn her. Dog har vi jo godkjent viltsporprøve, en i LPklasse 2, noen i AG og sånt her i Norge også.

Men det er få (les: neppe noen) som kjøper en beardis for å konkurrere i høyere klasser i noen slik sport. Det finnes klart mer "spesialiserte" hunderaser som sikkert fungerer bedre. Men beardisen er allsidig nok til å greie "litt av alt".

Selv ønsker jeg en alt-mulig hund, som kan drive både med agility, utstilling, litt lydighet, sykling, hobby-rundering.

Beardisen er meget allsidig, og selv om de nok KAN være supre til en eller annen enkelt-aktivitet, vil jeg nok si at de er bedre på mye forskjellig.

De er ikke altids så lette å motivere - så ensformig trening blir raskt kjedelig.. Ergo vil variert aktivitet alltid være lettere og morsommere for dem.

Hvordan er det med snø? Trenger de dress eller sokker?

Opplever med pyrren at med orntli snø, tørr og kald, så trengs det ikke noe tilbehør.

Men i våt bergenssnø er det lurt med dress. Noe tilsvarende med beardisen kanskje?

Dagene med nysnø er IKKE de beste å legge på langtur inn i de dypeste skoger. Men etter noen dager fester det seg ikke sååå mye lengre.

Klippe bort pels mellom tredeputer hjelper en god del. Formfett på benhårene likeså (sies det). Men å la være å "plumse" i nysnø funker aller best!

Også pelsstellet da...

Børsting er forsåvidt ikke noe problem, skal de klippes noe sted også? Eller kun under poter?

En jeg snakket med på utstilling i helgen sa ca hver 2. til 3. uke.

Men hvor lang tid beregner man da?

PÅ en valp: så ofte som mulig for tilvenning, på en unghund med fortsatt stor valpepels + i pelsskiftet: minst en gang i uken, på en voksen med riktig pelskvalitet: ca hver 3. uke.

Midt-i-krattskogen-turgåing vil såklart floke pelsen mer, enn mer løpe-løs-på-golfbane-turer.

Med litt erfaring er det ingen problemer å børste en beardis igjennom på ca en time. Men sier man to så bør alle ha greid det...

Klipping: mellom tredeputene (hvis det er flokete/snø ute), rundt kjønnsåpningne av hygieniske grunner + at jeg klipper også på magen (den tynneste huden og vondt for hunden å bli børstet der) samt på innsiden av albuene hvis man ikke gidder å børste flokene der.

Helse?

Noe man bør være obs på?

Helsen er stort sett veldg bra. Det er ingen kjente "skumle" linjer som brukes i Norge som man må passe seg for pga helseproblemer.

Noen både HD/AA røntger beardisene sine (som meg) - men det er kun krav om HD-røntgen for registrering (+ valpeformidling).

Det er veldig lite HD på rasen (kun ca 5 %) og siden hunden er såpass slank fysisk vil selv en middels/sterk HD sjelden føre til særlige problemer for hunden.

Farlig påstand, jeg vet. Men jeg har hatt et par med det - og de har fungert fint langt opp i årene!

Og det er vel snart et tiår siden vi hadde noen med mer enn en C på hoftene eller albuene, tror jeg..

Mange beardiser dør i sånn rundt 11 års alder - av ymse forskjellige årsaker (simpelthen "alderdom"). Men de som kommer forbi den "kneika" blir raskt både 14 og 15 år gamle, vi har sett flere både 16 og 17-åringer her i Norge.

De har blitt forbedret helsemessig de årene jeg har fulgt med på rasen. Tidligere hadde de langt mere stress i seg, kanskje en bidragende faktor til at de til stadighet hadde mage/fordøyelsesproblemer før i tiden. Vi kalte det "sensitiv mage" men det var nok noe mer enn det, tror jeg.

Temperamentet har blitt jevnere - man ser ikke lenger de toppene og bunnene som fantes før - dvs de ekstremt redde kontra de ekstremt "høyt i taket"hundene. De er mindre hysterisk redde for nyttårsraketter og sånt (selv om mange fortsatt et klart berørt av det), og det må være flere tiår siden man har sett/hørt om noen av de der som var helt ville i bil (bet istykker hele biler, bjeffet seg hese, etc). Begge deler klart mere vanlig tidligere.

En liten historie som jeg hørte nylig:

En eier kom gående til kanten på et stup. Med seg hadde han en border collie, en schäfer og en bearded collie.

Han kaster en ball utfor stupet og sier "apport!" til hundene. Borderen hopper ut og adlyder sin eier inn i den sikre død.

Schäferen løper avgårde og finner en sti ned fjellet, henter ballen og kommer tilbake flere timer etterpå.

Beardisen "tenker selv" og blir hos eieren og lar de to andre finne ut av det mens den holder eieren med selskap...

Beardisen er avlet frem for å tenke selv - noe som gjør en morsom og oppfinnsom , men ikke alltid så fabelaktig på å lære seg alt det kjedelige en hund må kunne. På en skotsk gård der oppe på høylandet ville bonden tatt med seg både sine bordere og beardiser ved sauesankingen. Beardisene løper avgårde og henter sauene laaaangt der borte på høylandet - borderen hjelper til med å skille ut de som skal med til markedet kontra de som skal bli igjen på fjellet.

Bonden reiser ned til markedet - har flere hunder med seg for å kontrollere sauene. Når sauene er avlevert på markedet stikker noen av hundene (beardisene) hjemover. Det er kjent at de stoppet på de samme stedene/vertshusene på veien hjem - hvor de fikk vann og kanskje litt mat. Også ventet de på "far" på gårdsplassen når han kom hjem noen dager senere.

Så forteller historien i alle fall - om den er sann eller ønsketenkning får man jo vurdere selv.

Konklusjonen - det ER en hyggelig og grei rase uten alt for mye nykker. De fleste lykkes med dem, de blir trivlige og greie samfunnsborgere og passer stort sett inn i enhver form for husholdning.

Selv om noen er aldri så skrullete, så er de mest skrullete ofte de mest elskede familiemedlemmer - "de har jo sjel, da!".

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heidis beardis Shanti var både int og nordisk LP champion + GERApokalvinner flere år..

I tillegg har rasen hatt to LPchamp. til (begge Nord LCh.) - Potterdale Duty Free (fra Engl, mestvinnende utst. opdretter) og Taildown's Touchdown (oppdr. av undertegnede). Alle disse tre beardisene var faktisk på landslaget i LP på et tidspunkt også. Kjempemoro!

I tillegg var alle tre også utst.champions.. Så joda - det GÅR an, men det er enklere å få til med annen rase (kanskje derfor alle eierne av disse nå har border collies...).

Det finnes noen få som konk. nå, ja - i de lavere klassene både i LP og AG.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heidis beardis Shanti var både int og nordisk LP champion + GERApokalvinner flere år..

I tillegg har rasen hatt to LPchamp. til (begge Nord LCh.) - Potterdale Duty Free (fra Engl, mestvinnende utst. opdretter) og Taildown's Touchdown (oppdr. av undertegnede). Alle disse tre beardisene var faktisk på landslaget i LP på et tidspunkt også. Kjempemoro!

I tillegg var alle tre også utst.champions.. Så joda - det GÅR an, men det er enklere å få til med annen rase (kanskje derfor alle eierne av disse nå har border collies...).

Det finnes noen få som konk. nå, ja - i de lavere klassene både i LP og AG.

Susanne

Ja Venke og Mia kjenner jeg godt til, vi treffes jevnlig på trening/konkurranser. Det blir spennende å se når hun får neste beardis i hus utpå nyåret (hvis alt går etter planen).

Border Collie er nok for folk med høyere ambisjoner enn meg, dessuten så liker jeg utstilling jeg :aww:

Foreløpig er jeg kun på snoke-stadiet, det er flere raser på "kanskje listen".

Så det blir litt +/- tenking for tiden, foreløpig har jeg heldigvis goood tid :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tilfeldigvis et valpekull i Bergen akkurat nå. :aww: (Neida, bruk den tiden du trenger på denne prosessen du :lol:).

Men jeg så noen over her skrev at beardisene er splitter pine gale (eller noe sånt). Det kan jeg da ikke tenke meg!

Symra ler seg ihjel mens hun leker med "storebror":

hundene094.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tilfeldigvis et valpekull i Bergen akkurat nå. :aww: (Neida, bruk den tiden du trenger på denne prosessen du :aww:).

Men jeg så noen over her skrev at beardisene er splitter pine gale (eller noe sånt). Det kan jeg da ikke tenke meg!

Symra ler seg ihjel mens hun leker med "storebror":

hundene094.jpg

Herlig bilde! :lol:

Splitter pine gal? Heter ikke det livsglad da? :lol:

Hvis det er den oppdretteren jeg tenker på, så er den eliminert bort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beardiser ER jo litt gale, da. (Synes du ikke også det, "Pippin & Symra"??)

Man må nok ha litt humor for å trives i hverdagen med dem, liksom.. Man må ikke ta alt så fryktelig alvorlig og seriøst hele tiden...

Men det er kanskje akkurat DER dette "klovn"-spørsmålet kommer inn.

Nei - de er ikke dumme (selv om jeg ofte kaller dem det). Men ja, livsglad er kanskje et uttrykk som funker?

De er GLADE for alt mulig rart, og selv om de ikke er sånn retriever/spaniel-logre-hele-dagen glade så er de mer sånn over-super-duperlykkelige i kortere eller lengre utbrudd med mer eller mindre jevne intervall.

Kom bortom meg på Dogs4All så får du i alle fall møte mine tre - en gammel herremann Moby som man jo tror (og håper i det lengste!) skal være verdig og fornuftig på utstillinger med sine ørteogfjørti titler. Men han ligger helst på ryggen og spreller for fremmende som gidder å klø han på magen.. (og jeg tuller faktisk ikke!)

Eller nedklipte Moses som ser ut som en pen blanding mellom beardis, schnauser og whippet som også er superduper glad, litt dum men utrolig sjarmerende.

Og til sist Milla, som jo er eneste dame i flokken min - og antakeligvis den eneste av dem som er "fornuftig" nok til å vise frem til folk...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...