Gå til innhold
Hundesonen.no

Bearded Collie


mokken

Recommended Posts

Jeg er veldig i tenkeboksen ang neste hund om dagen og er litt nysgjerrig på beardisen :)

Kan dere fortelle litt om erfaring med rasen?

Hvoran er de å ha i hus?

Aktivitet / trening?

Hvordan er de ift fremmede folk og andre dyr?

Har skummet litt hjemmesider (norske og svenske), ser ut til at de blir mer brukt i Sverige, er det forskjell på linjene eller er det bare tilfeldighet og eiers interesse som er avgjørende?

Selv ønsker jeg en alt-mulig hund, som kan drive både med agility, utstilling, litt lydighet, sykling, hobby-rundering.

Hvordan er det med snø? Trenger de dress eller sokker?

Opplever med pyrren at med orntli snø, tørr og kald, så trengs det ikke noe tilbehør.

Men i våt bergenssnø er det lurt med dress. Noe tilsvarende med beardisen kanskje?

Også pelsstellet da...

Børsting er forsåvidt ikke noe problem, skal de klippes noe sted også? Eller kun under poter?

En jeg snakket med på utstilling i helgen sa ca hver 2. til 3. uke.

Men hvor lang tid beregner man da?

Helse?

Noe man bør være obs på?

Sikkert noe jeg har glemt, isåfall kommer det etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig i tenkeboksen ang neste hund om dagen og er litt nysgjerrig på beardisen :)

Kan dere fortelle litt om erfaring med rasen?

Vi hadde bearded collie i familien fra jeg var 12 til jeg var 25. Det siste året var hun min hund.

Har bare godt å si, og bare gode minner ;)

Hvoran er de å ha i hus?

Veldig ukompliserte. Går bare å legger seg. Kan tasse litt.

Trixie ble veldig glad for kos og oppmerksomhet, men kom ikke å krevet det på samme måte som bernerne våre.

Hun var forresten litt redd for støvsugeren.

Aktivitet / trening?

Veldig aktive, liker å jobbe. Vår likte å leke, så tror de er lette å belønne på den måten.

Kunne bli litt høyt i stress enkelte ganger, da med litt bjeffing, men ikke noe problem å roe ned igjen.

Hvordan er de ift fremmede folk og andre dyr?

Mitt inntrykk er at de elsker alt og alle, vår gjorde iallefall det :D

Trixie hadde vi sammen med katter, kaniner, marsvin, ilder og rotter opp igjennom tiden vi hadde henne.

De har litt gjeterinstinkt som i vårt tilfelle gikk litt ut over kattene. Vi merket også at hun ikke likte at folk skilte lag på tur, eller om noen gikk langt foran og noen bak.

Bernern som hadde større radius på tur, fikk også kjeft når hun kom tilbake fordi hun hadde forlatt flokken.

Vår beardis var også en kjempefin hund å ha med i stallen / på rideturer.

Møtte vi folk på tur kunne hun løpe bort i glede, om vi ikke stanset henne.

Har skummet litt hjemmesider (norske og svenske), ser ut til at de blir mer brukt i Sverige, er det forskjell på linjene eller er det bare tilfeldighet og eiers interesse som er avgjørende?

Selv ønsker jeg en alt-mulig hund, som kan drive både med agility, utstilling, litt lydighet, sykling, hobby-rundering.

Det første har jeg ikke nok kunnskap om. Men det høres ut som en beardis kan passe til ditt bruk :D

Hvordan er det med snø? Trenger de dress eller sokker?

Opplever med pyrren at med orntli snø, tørr og kald, så trengs det ikke noe tilbehør.

Men i våt bergenssnø er det lurt med dress. Noe tilsvarende med beardisen kanskje?

Ja det tror jeg. Husker noen turer hvor hun virkelig var full av snøballer. Vi hadde verken dress eller sokker til henne, men det hadde nok vært en fordel innimellom ja!

På ridetur en gang hvor hun løp etter hesten min, kastet hun seg plutselig ned midt i veien for å fjerne snøkladder på potene! Hesten som kom bak i galopp måtte kaste seg til siden :)

Også pelsstellet da...

Børsting er forsåvidt ikke noe problem, skal de klippes noe sted også? Eller kun under poter?

En jeg snakket med på utstilling i helgen sa ca hver 2. til 3. uke.

Men hvor lang tid beregner man da?

Vi drev ikke med utstilling, men klippet kun under potene.

Pelsstellet kan bli fryktelig hvis man har vært sløv en stund, da kan de få kjempeknuter. Men grer man igjennom ofte nok, er det ikke så ille. Vi orket ikke mer pelstell på slutten, så klippet henne ned de siste årene hun levde. Da ble hun kjempesøt og virket fornøyd med det.

Men det er jo langpelset de egentlig skal være.

Jeg syntes hver 2. - 3. uke hørtes litt sjeldent ut, men er ikke sikker.

Tror en skikkelig gjennomgreing en gang i uka, + lett gjennombørsting av og til kan være greit?

Men her er det nok mange som vet bedre enn meg.

Helse?

Kan ikke nok om den generelle helsestatusen, men vår døde 13 år gammel av magedreining, før det var hun ikke syk en eneste dag av sitt liv. Vi fikk spørsmål omtrent daglig om det var valp vi hadde, selv da hun var 13 år. Litt pga at hun var klippet, men mest pga at hun var så sprek, glad og leken helt til det siste :)

n679816398_1984179_3632.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Har ikke vært hjemme i e.middag, derfor har jeg ikke fått svart deg før nå.

Kan dere fortelle litt om erfaring med rasen?

Glad, glad og overlykkelig stort sett hele tiden.. "Ready for action" nårsomhelst og hvorsomhelst. Middelsstor, "akkurat passe" på mange måter - ca 25 kg er lettvint å dra med seg, løfte inn i bilen og holde igjen på tur.

Greit å lære dem litt grenser så de ikke hopper hei villt på fremmende hele tiden - men det er ikke så lett å unngå uansett, da!

Hvordan er de å ha i hus?

Jeg er veldig nøye på at de ikke får leke og herje innendørs - men da er det full rulle utendørs istedenfor. Det fungerer helt greit. De fungerer meget godt som sofapoteter - men kun hvis man unngår å lære dem sånne ting som "på tur!" og sånt. For kan de slikt spretter de opp som troll i eske og er ustoppelig glade for tilbudet!

Aktivitet / trening?

Varierer etter hva de blir vant til. De kan vennes til laaaange turer og de er utrøttelige følgesvenner. Eller for inaktive eiere trives de med kortere turer og treninger.

Uten aktivitet/trening kan de såklart raskt bli oppfinnsomme - og de er har slett ikke vanskeligheter med å underholde seg selv... (Ikke alltids de tingene vi liker at de gjør, da)

Hvordan er de ift fremmede folk og andre dyr?

Selvsagt finnes unntak - men jeg vil si at de er stort sett ALLTID er greie og hyggelige mot andre hunder og dyr. Mot fremmende er de praktisk talt ALLTID litt for glade, hopper og tar kontakt med alle og enhver.

Har skummet litt hjemmesider (norske og svenske), ser ut til at de blir mer brukt i Sverige, er det forskjell på linjene eller er det bare tilfeldighet og eiers interesse som er avgjørende?

Det er de samme linjene hunder i Norge og Sverige, så det som kan gjøres med "de svenske" kan utmerket også gjøres med de norske hundene.

Husk at i fjor var det bare noe over 20 registrerte i Norge, men 3-400 i Sverige. Ergo "litt" enklere å lage miljøer som driver med litt av hvert der enn her. Dog har vi jo godkjent viltsporprøve, en i LPklasse 2, noen i AG og sånt her i Norge også.

Men det er få (les: neppe noen) som kjøper en beardis for å konkurrere i høyere klasser i noen slik sport. Det finnes klart mer "spesialiserte" hunderaser som sikkert fungerer bedre. Men beardisen er allsidig nok til å greie "litt av alt".

Selv ønsker jeg en alt-mulig hund, som kan drive både med agility, utstilling, litt lydighet, sykling, hobby-rundering.

Beardisen er meget allsidig, og selv om de nok KAN være supre til en eller annen enkelt-aktivitet, vil jeg nok si at de er bedre på mye forskjellig.

De er ikke altids så lette å motivere - så ensformig trening blir raskt kjedelig.. Ergo vil variert aktivitet alltid være lettere og morsommere for dem.

Hvordan er det med snø? Trenger de dress eller sokker?

Opplever med pyrren at med orntli snø, tørr og kald, så trengs det ikke noe tilbehør.

Men i våt bergenssnø er det lurt med dress. Noe tilsvarende med beardisen kanskje?

Dagene med nysnø er IKKE de beste å legge på langtur inn i de dypeste skoger. Men etter noen dager fester det seg ikke sååå mye lengre.

Klippe bort pels mellom tredeputer hjelper en god del. Formfett på benhårene likeså (sies det). Men å la være å "plumse" i nysnø funker aller best!

Også pelsstellet da...

Børsting er forsåvidt ikke noe problem, skal de klippes noe sted også? Eller kun under poter?

En jeg snakket med på utstilling i helgen sa ca hver 2. til 3. uke.

Men hvor lang tid beregner man da?

PÅ en valp: så ofte som mulig for tilvenning, på en unghund med fortsatt stor valpepels + i pelsskiftet: minst en gang i uken, på en voksen med riktig pelskvalitet: ca hver 3. uke.

Midt-i-krattskogen-turgåing vil såklart floke pelsen mer, enn mer løpe-løs-på-golfbane-turer.

Med litt erfaring er det ingen problemer å børste en beardis igjennom på ca en time. Men sier man to så bør alle ha greid det...

Klipping: mellom tredeputene (hvis det er flokete/snø ute), rundt kjønnsåpningne av hygieniske grunner + at jeg klipper også på magen (den tynneste huden og vondt for hunden å bli børstet der) samt på innsiden av albuene hvis man ikke gidder å børste flokene der.

Helse?

Noe man bør være obs på?

Helsen er stort sett veldg bra. Det er ingen kjente "skumle" linjer som brukes i Norge som man må passe seg for pga helseproblemer.

Noen både HD/AA røntger beardisene sine (som meg) - men det er kun krav om HD-røntgen for registrering (+ valpeformidling).

Det er veldig lite HD på rasen (kun ca 5 %) og siden hunden er såpass slank fysisk vil selv en middels/sterk HD sjelden føre til særlige problemer for hunden.

Farlig påstand, jeg vet. Men jeg har hatt et par med det - og de har fungert fint langt opp i årene!

Og det er vel snart et tiår siden vi hadde noen med mer enn en C på hoftene eller albuene, tror jeg..

Mange beardiser dør i sånn rundt 11 års alder - av ymse forskjellige årsaker (simpelthen "alderdom"). Men de som kommer forbi den "kneika" blir raskt både 14 og 15 år gamle, vi har sett flere både 16 og 17-åringer her i Norge.

De har blitt forbedret helsemessig de årene jeg har fulgt med på rasen. Tidligere hadde de langt mere stress i seg, kanskje en bidragende faktor til at de til stadighet hadde mage/fordøyelsesproblemer før i tiden. Vi kalte det "sensitiv mage" men det var nok noe mer enn det, tror jeg.

Temperamentet har blitt jevnere - man ser ikke lenger de toppene og bunnene som fantes før - dvs de ekstremt redde kontra de ekstremt "høyt i taket"hundene. De er mindre hysterisk redde for nyttårsraketter og sånt (selv om mange fortsatt et klart berørt av det), og det må være flere tiår siden man har sett/hørt om noen av de der som var helt ville i bil (bet istykker hele biler, bjeffet seg hese, etc). Begge deler klart mere vanlig tidligere.

En liten historie som jeg hørte nylig:

En eier kom gående til kanten på et stup. Med seg hadde han en border collie, en schäfer og en bearded collie.

Han kaster en ball utfor stupet og sier "apport!" til hundene. Borderen hopper ut og adlyder sin eier inn i den sikre død.

Schäferen løper avgårde og finner en sti ned fjellet, henter ballen og kommer tilbake flere timer etterpå.

Beardisen "tenker selv" og blir hos eieren og lar de to andre finne ut av det mens den holder eieren med selskap...

Beardisen er avlet frem for å tenke selv - noe som gjør en morsom og oppfinnsom , men ikke alltid så fabelaktig på å lære seg alt det kjedelige en hund må kunne. På en skotsk gård der oppe på høylandet ville bonden tatt med seg både sine bordere og beardiser ved sauesankingen. Beardisene løper avgårde og henter sauene laaaangt der borte på høylandet - borderen hjelper til med å skille ut de som skal med til markedet kontra de som skal bli igjen på fjellet.

Bonden reiser ned til markedet - har flere hunder med seg for å kontrollere sauene. Når sauene er avlevert på markedet stikker noen av hundene (beardisene) hjemover. Det er kjent at de stoppet på de samme stedene/vertshusene på veien hjem - hvor de fikk vann og kanskje litt mat. Også ventet de på "far" på gårdsplassen når han kom hjem noen dager senere.

Så forteller historien i alle fall - om den er sann eller ønsketenkning får man jo vurdere selv.

Konklusjonen - det ER en hyggelig og grei rase uten alt for mye nykker. De fleste lykkes med dem, de blir trivlige og greie samfunnsborgere og passer stort sett inn i enhver form for husholdning.

Selv om noen er aldri så skrullete, så er de mest skrullete ofte de mest elskede familiemedlemmer - "de har jo sjel, da!".

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heidis beardis Shanti var både int og nordisk LP champion + GERApokalvinner flere år..

I tillegg har rasen hatt to LPchamp. til (begge Nord LCh.) - Potterdale Duty Free (fra Engl, mestvinnende utst. opdretter) og Taildown's Touchdown (oppdr. av undertegnede). Alle disse tre beardisene var faktisk på landslaget i LP på et tidspunkt også. Kjempemoro!

I tillegg var alle tre også utst.champions.. Så joda - det GÅR an, men det er enklere å få til med annen rase (kanskje derfor alle eierne av disse nå har border collies...).

Det finnes noen få som konk. nå, ja - i de lavere klassene både i LP og AG.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heidis beardis Shanti var både int og nordisk LP champion + GERApokalvinner flere år..

I tillegg har rasen hatt to LPchamp. til (begge Nord LCh.) - Potterdale Duty Free (fra Engl, mestvinnende utst. opdretter) og Taildown's Touchdown (oppdr. av undertegnede). Alle disse tre beardisene var faktisk på landslaget i LP på et tidspunkt også. Kjempemoro!

I tillegg var alle tre også utst.champions.. Så joda - det GÅR an, men det er enklere å få til med annen rase (kanskje derfor alle eierne av disse nå har border collies...).

Det finnes noen få som konk. nå, ja - i de lavere klassene både i LP og AG.

Susanne

Ja Venke og Mia kjenner jeg godt til, vi treffes jevnlig på trening/konkurranser. Det blir spennende å se når hun får neste beardis i hus utpå nyåret (hvis alt går etter planen).

Border Collie er nok for folk med høyere ambisjoner enn meg, dessuten så liker jeg utstilling jeg :aww:

Foreløpig er jeg kun på snoke-stadiet, det er flere raser på "kanskje listen".

Så det blir litt +/- tenking for tiden, foreløpig har jeg heldigvis goood tid :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tilfeldigvis et valpekull i Bergen akkurat nå. :aww: (Neida, bruk den tiden du trenger på denne prosessen du :lol:).

Men jeg så noen over her skrev at beardisene er splitter pine gale (eller noe sånt). Det kan jeg da ikke tenke meg!

Symra ler seg ihjel mens hun leker med "storebror":

hundene094.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tilfeldigvis et valpekull i Bergen akkurat nå. :aww: (Neida, bruk den tiden du trenger på denne prosessen du :aww:).

Men jeg så noen over her skrev at beardisene er splitter pine gale (eller noe sånt). Det kan jeg da ikke tenke meg!

Symra ler seg ihjel mens hun leker med "storebror":

hundene094.jpg

Herlig bilde! :lol:

Splitter pine gal? Heter ikke det livsglad da? :lol:

Hvis det er den oppdretteren jeg tenker på, så er den eliminert bort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beardiser ER jo litt gale, da. (Synes du ikke også det, "Pippin & Symra"??)

Man må nok ha litt humor for å trives i hverdagen med dem, liksom.. Man må ikke ta alt så fryktelig alvorlig og seriøst hele tiden...

Men det er kanskje akkurat DER dette "klovn"-spørsmålet kommer inn.

Nei - de er ikke dumme (selv om jeg ofte kaller dem det). Men ja, livsglad er kanskje et uttrykk som funker?

De er GLADE for alt mulig rart, og selv om de ikke er sånn retriever/spaniel-logre-hele-dagen glade så er de mer sånn over-super-duperlykkelige i kortere eller lengre utbrudd med mer eller mindre jevne intervall.

Kom bortom meg på Dogs4All så får du i alle fall møte mine tre - en gammel herremann Moby som man jo tror (og håper i det lengste!) skal være verdig og fornuftig på utstillinger med sine ørteogfjørti titler. Men han ligger helst på ryggen og spreller for fremmende som gidder å klø han på magen.. (og jeg tuller faktisk ikke!)

Eller nedklipte Moses som ser ut som en pen blanding mellom beardis, schnauser og whippet som også er superduper glad, litt dum men utrolig sjarmerende.

Og til sist Milla, som jo er eneste dame i flokken min - og antakeligvis den eneste av dem som er "fornuftig" nok til å vise frem til folk...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...