Gå til innhold
Hundesonen.no

Bearded Collie


mokken

Recommended Posts

Jeg er veldig i tenkeboksen ang neste hund om dagen og er litt nysgjerrig på beardisen :)

Kan dere fortelle litt om erfaring med rasen?

Hvoran er de å ha i hus?

Aktivitet / trening?

Hvordan er de ift fremmede folk og andre dyr?

Har skummet litt hjemmesider (norske og svenske), ser ut til at de blir mer brukt i Sverige, er det forskjell på linjene eller er det bare tilfeldighet og eiers interesse som er avgjørende?

Selv ønsker jeg en alt-mulig hund, som kan drive både med agility, utstilling, litt lydighet, sykling, hobby-rundering.

Hvordan er det med snø? Trenger de dress eller sokker?

Opplever med pyrren at med orntli snø, tørr og kald, så trengs det ikke noe tilbehør.

Men i våt bergenssnø er det lurt med dress. Noe tilsvarende med beardisen kanskje?

Også pelsstellet da...

Børsting er forsåvidt ikke noe problem, skal de klippes noe sted også? Eller kun under poter?

En jeg snakket med på utstilling i helgen sa ca hver 2. til 3. uke.

Men hvor lang tid beregner man da?

Helse?

Noe man bør være obs på?

Sikkert noe jeg har glemt, isåfall kommer det etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig i tenkeboksen ang neste hund om dagen og er litt nysgjerrig på beardisen :)

Kan dere fortelle litt om erfaring med rasen?

Vi hadde bearded collie i familien fra jeg var 12 til jeg var 25. Det siste året var hun min hund.

Har bare godt å si, og bare gode minner ;)

Hvoran er de å ha i hus?

Veldig ukompliserte. Går bare å legger seg. Kan tasse litt.

Trixie ble veldig glad for kos og oppmerksomhet, men kom ikke å krevet det på samme måte som bernerne våre.

Hun var forresten litt redd for støvsugeren.

Aktivitet / trening?

Veldig aktive, liker å jobbe. Vår likte å leke, så tror de er lette å belønne på den måten.

Kunne bli litt høyt i stress enkelte ganger, da med litt bjeffing, men ikke noe problem å roe ned igjen.

Hvordan er de ift fremmede folk og andre dyr?

Mitt inntrykk er at de elsker alt og alle, vår gjorde iallefall det :D

Trixie hadde vi sammen med katter, kaniner, marsvin, ilder og rotter opp igjennom tiden vi hadde henne.

De har litt gjeterinstinkt som i vårt tilfelle gikk litt ut over kattene. Vi merket også at hun ikke likte at folk skilte lag på tur, eller om noen gikk langt foran og noen bak.

Bernern som hadde større radius på tur, fikk også kjeft når hun kom tilbake fordi hun hadde forlatt flokken.

Vår beardis var også en kjempefin hund å ha med i stallen / på rideturer.

Møtte vi folk på tur kunne hun løpe bort i glede, om vi ikke stanset henne.

Har skummet litt hjemmesider (norske og svenske), ser ut til at de blir mer brukt i Sverige, er det forskjell på linjene eller er det bare tilfeldighet og eiers interesse som er avgjørende?

Selv ønsker jeg en alt-mulig hund, som kan drive både med agility, utstilling, litt lydighet, sykling, hobby-rundering.

Det første har jeg ikke nok kunnskap om. Men det høres ut som en beardis kan passe til ditt bruk :D

Hvordan er det med snø? Trenger de dress eller sokker?

Opplever med pyrren at med orntli snø, tørr og kald, så trengs det ikke noe tilbehør.

Men i våt bergenssnø er det lurt med dress. Noe tilsvarende med beardisen kanskje?

Ja det tror jeg. Husker noen turer hvor hun virkelig var full av snøballer. Vi hadde verken dress eller sokker til henne, men det hadde nok vært en fordel innimellom ja!

På ridetur en gang hvor hun løp etter hesten min, kastet hun seg plutselig ned midt i veien for å fjerne snøkladder på potene! Hesten som kom bak i galopp måtte kaste seg til siden :)

Også pelsstellet da...

Børsting er forsåvidt ikke noe problem, skal de klippes noe sted også? Eller kun under poter?

En jeg snakket med på utstilling i helgen sa ca hver 2. til 3. uke.

Men hvor lang tid beregner man da?

Vi drev ikke med utstilling, men klippet kun under potene.

Pelsstellet kan bli fryktelig hvis man har vært sløv en stund, da kan de få kjempeknuter. Men grer man igjennom ofte nok, er det ikke så ille. Vi orket ikke mer pelstell på slutten, så klippet henne ned de siste årene hun levde. Da ble hun kjempesøt og virket fornøyd med det.

Men det er jo langpelset de egentlig skal være.

Jeg syntes hver 2. - 3. uke hørtes litt sjeldent ut, men er ikke sikker.

Tror en skikkelig gjennomgreing en gang i uka, + lett gjennombørsting av og til kan være greit?

Men her er det nok mange som vet bedre enn meg.

Helse?

Kan ikke nok om den generelle helsestatusen, men vår døde 13 år gammel av magedreining, før det var hun ikke syk en eneste dag av sitt liv. Vi fikk spørsmål omtrent daglig om det var valp vi hadde, selv da hun var 13 år. Litt pga at hun var klippet, men mest pga at hun var så sprek, glad og leken helt til det siste :)

n679816398_1984179_3632.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Har ikke vært hjemme i e.middag, derfor har jeg ikke fått svart deg før nå.

Kan dere fortelle litt om erfaring med rasen?

Glad, glad og overlykkelig stort sett hele tiden.. "Ready for action" nårsomhelst og hvorsomhelst. Middelsstor, "akkurat passe" på mange måter - ca 25 kg er lettvint å dra med seg, løfte inn i bilen og holde igjen på tur.

Greit å lære dem litt grenser så de ikke hopper hei villt på fremmende hele tiden - men det er ikke så lett å unngå uansett, da!

Hvordan er de å ha i hus?

Jeg er veldig nøye på at de ikke får leke og herje innendørs - men da er det full rulle utendørs istedenfor. Det fungerer helt greit. De fungerer meget godt som sofapoteter - men kun hvis man unngår å lære dem sånne ting som "på tur!" og sånt. For kan de slikt spretter de opp som troll i eske og er ustoppelig glade for tilbudet!

Aktivitet / trening?

Varierer etter hva de blir vant til. De kan vennes til laaaange turer og de er utrøttelige følgesvenner. Eller for inaktive eiere trives de med kortere turer og treninger.

Uten aktivitet/trening kan de såklart raskt bli oppfinnsomme - og de er har slett ikke vanskeligheter med å underholde seg selv... (Ikke alltids de tingene vi liker at de gjør, da)

Hvordan er de ift fremmede folk og andre dyr?

Selvsagt finnes unntak - men jeg vil si at de er stort sett ALLTID er greie og hyggelige mot andre hunder og dyr. Mot fremmende er de praktisk talt ALLTID litt for glade, hopper og tar kontakt med alle og enhver.

Har skummet litt hjemmesider (norske og svenske), ser ut til at de blir mer brukt i Sverige, er det forskjell på linjene eller er det bare tilfeldighet og eiers interesse som er avgjørende?

Det er de samme linjene hunder i Norge og Sverige, så det som kan gjøres med "de svenske" kan utmerket også gjøres med de norske hundene.

Husk at i fjor var det bare noe over 20 registrerte i Norge, men 3-400 i Sverige. Ergo "litt" enklere å lage miljøer som driver med litt av hvert der enn her. Dog har vi jo godkjent viltsporprøve, en i LPklasse 2, noen i AG og sånt her i Norge også.

Men det er få (les: neppe noen) som kjøper en beardis for å konkurrere i høyere klasser i noen slik sport. Det finnes klart mer "spesialiserte" hunderaser som sikkert fungerer bedre. Men beardisen er allsidig nok til å greie "litt av alt".

Selv ønsker jeg en alt-mulig hund, som kan drive både med agility, utstilling, litt lydighet, sykling, hobby-rundering.

Beardisen er meget allsidig, og selv om de nok KAN være supre til en eller annen enkelt-aktivitet, vil jeg nok si at de er bedre på mye forskjellig.

De er ikke altids så lette å motivere - så ensformig trening blir raskt kjedelig.. Ergo vil variert aktivitet alltid være lettere og morsommere for dem.

Hvordan er det med snø? Trenger de dress eller sokker?

Opplever med pyrren at med orntli snø, tørr og kald, så trengs det ikke noe tilbehør.

Men i våt bergenssnø er det lurt med dress. Noe tilsvarende med beardisen kanskje?

Dagene med nysnø er IKKE de beste å legge på langtur inn i de dypeste skoger. Men etter noen dager fester det seg ikke sååå mye lengre.

Klippe bort pels mellom tredeputer hjelper en god del. Formfett på benhårene likeså (sies det). Men å la være å "plumse" i nysnø funker aller best!

Også pelsstellet da...

Børsting er forsåvidt ikke noe problem, skal de klippes noe sted også? Eller kun under poter?

En jeg snakket med på utstilling i helgen sa ca hver 2. til 3. uke.

Men hvor lang tid beregner man da?

PÅ en valp: så ofte som mulig for tilvenning, på en unghund med fortsatt stor valpepels + i pelsskiftet: minst en gang i uken, på en voksen med riktig pelskvalitet: ca hver 3. uke.

Midt-i-krattskogen-turgåing vil såklart floke pelsen mer, enn mer løpe-løs-på-golfbane-turer.

Med litt erfaring er det ingen problemer å børste en beardis igjennom på ca en time. Men sier man to så bør alle ha greid det...

Klipping: mellom tredeputene (hvis det er flokete/snø ute), rundt kjønnsåpningne av hygieniske grunner + at jeg klipper også på magen (den tynneste huden og vondt for hunden å bli børstet der) samt på innsiden av albuene hvis man ikke gidder å børste flokene der.

Helse?

Noe man bør være obs på?

Helsen er stort sett veldg bra. Det er ingen kjente "skumle" linjer som brukes i Norge som man må passe seg for pga helseproblemer.

Noen både HD/AA røntger beardisene sine (som meg) - men det er kun krav om HD-røntgen for registrering (+ valpeformidling).

Det er veldig lite HD på rasen (kun ca 5 %) og siden hunden er såpass slank fysisk vil selv en middels/sterk HD sjelden føre til særlige problemer for hunden.

Farlig påstand, jeg vet. Men jeg har hatt et par med det - og de har fungert fint langt opp i årene!

Og det er vel snart et tiår siden vi hadde noen med mer enn en C på hoftene eller albuene, tror jeg..

Mange beardiser dør i sånn rundt 11 års alder - av ymse forskjellige årsaker (simpelthen "alderdom"). Men de som kommer forbi den "kneika" blir raskt både 14 og 15 år gamle, vi har sett flere både 16 og 17-åringer her i Norge.

De har blitt forbedret helsemessig de årene jeg har fulgt med på rasen. Tidligere hadde de langt mere stress i seg, kanskje en bidragende faktor til at de til stadighet hadde mage/fordøyelsesproblemer før i tiden. Vi kalte det "sensitiv mage" men det var nok noe mer enn det, tror jeg.

Temperamentet har blitt jevnere - man ser ikke lenger de toppene og bunnene som fantes før - dvs de ekstremt redde kontra de ekstremt "høyt i taket"hundene. De er mindre hysterisk redde for nyttårsraketter og sånt (selv om mange fortsatt et klart berørt av det), og det må være flere tiår siden man har sett/hørt om noen av de der som var helt ville i bil (bet istykker hele biler, bjeffet seg hese, etc). Begge deler klart mere vanlig tidligere.

En liten historie som jeg hørte nylig:

En eier kom gående til kanten på et stup. Med seg hadde han en border collie, en schäfer og en bearded collie.

Han kaster en ball utfor stupet og sier "apport!" til hundene. Borderen hopper ut og adlyder sin eier inn i den sikre død.

Schäferen løper avgårde og finner en sti ned fjellet, henter ballen og kommer tilbake flere timer etterpå.

Beardisen "tenker selv" og blir hos eieren og lar de to andre finne ut av det mens den holder eieren med selskap...

Beardisen er avlet frem for å tenke selv - noe som gjør en morsom og oppfinnsom , men ikke alltid så fabelaktig på å lære seg alt det kjedelige en hund må kunne. På en skotsk gård der oppe på høylandet ville bonden tatt med seg både sine bordere og beardiser ved sauesankingen. Beardisene løper avgårde og henter sauene laaaangt der borte på høylandet - borderen hjelper til med å skille ut de som skal med til markedet kontra de som skal bli igjen på fjellet.

Bonden reiser ned til markedet - har flere hunder med seg for å kontrollere sauene. Når sauene er avlevert på markedet stikker noen av hundene (beardisene) hjemover. Det er kjent at de stoppet på de samme stedene/vertshusene på veien hjem - hvor de fikk vann og kanskje litt mat. Også ventet de på "far" på gårdsplassen når han kom hjem noen dager senere.

Så forteller historien i alle fall - om den er sann eller ønsketenkning får man jo vurdere selv.

Konklusjonen - det ER en hyggelig og grei rase uten alt for mye nykker. De fleste lykkes med dem, de blir trivlige og greie samfunnsborgere og passer stort sett inn i enhver form for husholdning.

Selv om noen er aldri så skrullete, så er de mest skrullete ofte de mest elskede familiemedlemmer - "de har jo sjel, da!".

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heidis beardis Shanti var både int og nordisk LP champion + GERApokalvinner flere år..

I tillegg har rasen hatt to LPchamp. til (begge Nord LCh.) - Potterdale Duty Free (fra Engl, mestvinnende utst. opdretter) og Taildown's Touchdown (oppdr. av undertegnede). Alle disse tre beardisene var faktisk på landslaget i LP på et tidspunkt også. Kjempemoro!

I tillegg var alle tre også utst.champions.. Så joda - det GÅR an, men det er enklere å få til med annen rase (kanskje derfor alle eierne av disse nå har border collies...).

Det finnes noen få som konk. nå, ja - i de lavere klassene både i LP og AG.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heidis beardis Shanti var både int og nordisk LP champion + GERApokalvinner flere år..

I tillegg har rasen hatt to LPchamp. til (begge Nord LCh.) - Potterdale Duty Free (fra Engl, mestvinnende utst. opdretter) og Taildown's Touchdown (oppdr. av undertegnede). Alle disse tre beardisene var faktisk på landslaget i LP på et tidspunkt også. Kjempemoro!

I tillegg var alle tre også utst.champions.. Så joda - det GÅR an, men det er enklere å få til med annen rase (kanskje derfor alle eierne av disse nå har border collies...).

Det finnes noen få som konk. nå, ja - i de lavere klassene både i LP og AG.

Susanne

Ja Venke og Mia kjenner jeg godt til, vi treffes jevnlig på trening/konkurranser. Det blir spennende å se når hun får neste beardis i hus utpå nyåret (hvis alt går etter planen).

Border Collie er nok for folk med høyere ambisjoner enn meg, dessuten så liker jeg utstilling jeg :aww:

Foreløpig er jeg kun på snoke-stadiet, det er flere raser på "kanskje listen".

Så det blir litt +/- tenking for tiden, foreløpig har jeg heldigvis goood tid :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tilfeldigvis et valpekull i Bergen akkurat nå. :aww: (Neida, bruk den tiden du trenger på denne prosessen du :lol:).

Men jeg så noen over her skrev at beardisene er splitter pine gale (eller noe sånt). Det kan jeg da ikke tenke meg!

Symra ler seg ihjel mens hun leker med "storebror":

hundene094.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tilfeldigvis et valpekull i Bergen akkurat nå. :aww: (Neida, bruk den tiden du trenger på denne prosessen du :aww:).

Men jeg så noen over her skrev at beardisene er splitter pine gale (eller noe sånt). Det kan jeg da ikke tenke meg!

Symra ler seg ihjel mens hun leker med "storebror":

hundene094.jpg

Herlig bilde! :lol:

Splitter pine gal? Heter ikke det livsglad da? :lol:

Hvis det er den oppdretteren jeg tenker på, så er den eliminert bort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beardiser ER jo litt gale, da. (Synes du ikke også det, "Pippin & Symra"??)

Man må nok ha litt humor for å trives i hverdagen med dem, liksom.. Man må ikke ta alt så fryktelig alvorlig og seriøst hele tiden...

Men det er kanskje akkurat DER dette "klovn"-spørsmålet kommer inn.

Nei - de er ikke dumme (selv om jeg ofte kaller dem det). Men ja, livsglad er kanskje et uttrykk som funker?

De er GLADE for alt mulig rart, og selv om de ikke er sånn retriever/spaniel-logre-hele-dagen glade så er de mer sånn over-super-duperlykkelige i kortere eller lengre utbrudd med mer eller mindre jevne intervall.

Kom bortom meg på Dogs4All så får du i alle fall møte mine tre - en gammel herremann Moby som man jo tror (og håper i det lengste!) skal være verdig og fornuftig på utstillinger med sine ørteogfjørti titler. Men han ligger helst på ryggen og spreller for fremmende som gidder å klø han på magen.. (og jeg tuller faktisk ikke!)

Eller nedklipte Moses som ser ut som en pen blanding mellom beardis, schnauser og whippet som også er superduper glad, litt dum men utrolig sjarmerende.

Og til sist Milla, som jo er eneste dame i flokken min - og antakeligvis den eneste av dem som er "fornuftig" nok til å vise frem til folk...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...