Gå til innhold
Hundesonen.no

Tannmangel


Guest Jonna

Recommended Posts

Synes det er merkelig å se at noen er SÅÅÅ opphengt i tenner at de faktisk synes at premiegraden skal ryke pga KUN den ene feilen. Samtidig innrømmer de neppe at et slikt rigid system vil gjøre akkurat det som tidligere er nevnt - innsnevre avlsmaterialet.

At en hund ikke skal kunne bli champion selv om den har tannmangel - mens en med HD/AA, Epilepsi, tyroksinfeil, etc, etc, skal være fritt fram for å få allverdens titler på en utstilling??

Snakk om et skivebom...

Vi har endel tannmangler på min rase, vi bryr oss ikke sånn veldig om det verken i utst.ringen eller i avelen. Likevel har jeg ennå ikke hørt om en eneste som lidd noen nød av å mangle en P1-2 eller tre. Troligvis ikke 5-6 tenner heller...

Men duverden så mange som har lidd av andre ting som de har fått nedarvet av sine foreldre...

En tann er EN av 42 - og skal vurderes som dèt. I tillegg er det sikkert 50 andre ting som er viktigere på en hund..

Synes JEG, i alle fall. Og det er BARE trist å se dommere slenge ut gode individer pga en tann eller to - for så å premiere halvskye, skranglete hunder med dårlige vinkler etterpå - ikke sant?

Susanne

Nå er jo en dommer nødt til å bedømme det han eller hun faktisk ser i utstillingsringen, med andre ord hundens eksteriør - og tildels gemytt. Man ser ikke arbeidskapasitet, HD, epilepsi osv i utstillingsringen. Nettopp derfor skal man naturligvis ikke basere avlen sin på utstillingsresultater alene.

Det sier jo litt om bearded collie-avlen at nesten alle mangler tenner, og de som ikke mangler tenner er "halvskye, skranglete hunder med dårlige vinkler". En dommer med integritet, kan jo faktisk gi både de tannløse og de skranglete en lav premiergrad ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sier jo litt om bearded collie-avlen at nesten alle mangler tenner, og de som ikke mangler tenner er "halvskye, skranglete hunder med dårlige vinkler". En dommer med integritet, kan jo faktisk gi både de tannløse og de skranglete en lav premiergrad ...

Hahaha, den var litt artig * ser foran meg at alle beardiser som ikke mangler tenner er skranglete o halvskye * :hug::icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men 2ne - som regel er det en avveining man må gjøre når det kommer til avl... Det er vel omtrent umulig å få full pakke fordi - som kjent - den perfekte hunden finnes ikke, og man må alltid gjøre avveininger mht hva man skal legge vekt på og hva man skal se litt mer gjennom fingrene med. Avl på levende vesener er og blir kvalifisert gambling - man har en viss kunnskap om ting, og håper resultatet står til forventningene.

Det var vel omtrent det jeg prøvde å si, Siri? Jeg mener - hvis det er så dårlig stilt med de franske sheltiene at man får rase-utypiske hunder av å sette fokus på tannmangel, så er det vel neppe BARE tannmangel de har et problem med i Frankrike på sheltien? Det burde jo ikke være klin umulig å finne en fulltannet og vakker hund, særlig på sheltien som er såpass tallrike, og hvor de stort sett gir blanke i HD/AA-status? Jeg finner det veldig merkelig om de bryr seg om sånt på de franske sheltiene nemlig, når det på belgeren kun er unntaksvis AA-røngtede hunder..

Man må jo se på helheten, og tenner ER faktisk en del av helheten, eller? Og skal man gi blanke i om de har premolarer og molarer, og det bare er bittet som teller, tror du ikke da at man vil få litt merkelige kjever etterhvert? Og nei, jeg mener slettes ikke at tenner er det viktigste på en hund, men det bør være med i betraktninga - la oss nå si at Em hadde vært frisk, hun hadde vært en vakker rasetypisk hund med et rasetypisk gemytt, slik at man kunne vurdert å bruke henne i avl, så ville det vært lurt å ta hensyn til tann-historikk på hannhunden? Fordi man ikke ønsker å avle tannløse bikkjer. Men nei, det var ikke først og fremst Emmas manglende p2'er som gjorde at hun ble uaktuell for avl - det ville dog vært en av flere faktorer å ta hensyn til OM man skulle avlet på henne..

At en hund ikke skal kunne bli champion selv om den har tannmangel - mens en med HD/AA, Epilepsi, tyroksinfeil, etc, etc, skal være fritt fram for å få allverdens titler på en utstilling??

Snakk om et skivebom...

Det hadde vært kjempefint om dommere kunne stilt diagnoser på utstillinger, men nå er det en gang sånn at disse feilene ikke er synlige i en utstillingsring (så sant bikkja ikke får et epilepsianfall i ringen da, men da antar jeg at den ikke blir premiert - jeg er muligens litt naiv?), og ikke alle dommere er utdannet veterinærer, så jeg ser ikke helt at det har relevans i denne tråden? At hunder med HD/AA, epilepsi, tyroksin-feil ect ikke burde få CK evt championat, mener jeg? Jeg tar det som en selvfølge at disse feilene veier tungt når man snakker om avl, nemlig (men igjen, jeg er muligens naiv?), men en vakker utstillingshund er ikke nødvendigvis en potensiell avlshund? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde vært kjempefint om dommere kunne stilt diagnoser på utstillinger, men nå er det en gang sånn at disse feilene ikke er synlige i en utstillingsring (så sant bikkja ikke får et epilepsianfall i ringen da, men da antar jeg at den ikke blir premiert - jeg er muligens litt naiv?), og ikke alle dommere er utdannet veterinærer, så jeg ser ikke helt at det har relevans i denne tråden? At hunder med HD/AA, epilepsi, tyroksin-feil ect ikke burde få CK evt championat, mener jeg? Jeg tar det som en selvfølge at disse feilene veier tungt når man snakker om avl, nemlig (men igjen, jeg er muligens naiv?), men en vakker utstillingshund er ikke nødvendigvis en potensiell avlshund? :icon_redface:

Eller man kan gjøre som man gjør dem tittelene Korad. Man må ha HD rønget hunden og den må være dokumentert fri for å få tittelen. Om rasen da har ett problem så må den dokumentere fri for å oppnå tittel/kunne få Cert.

Selv velger jeg faktisk å bruke en hannhund med tannmangel nå etter å ha veid opp, ned og i mente andre sykdommer som er noe som påvirker hunden som hjerteproblemer, ep o.l. Og på grunnlag av at jeg ikke klarer spore en eneste en med tannmangel på mine linjer.

Så ja, jeg tar heller en hannhund som mangeler p2x3 enn høy innavlsgrad (ep), dårlig mentalitet (skudd redsel, dårlig avreagering), bevist arbeidskapasitet. Faktisk vil jeg si at tenner kommer sist på den listen der for meg mot mine tisper-rett og slett for at hunden/eier vil ikke lide av p1-p2 mangel. Derimot snakker vil feilt bitt, og mangle andre tenner da ville jeg tatt en ny vurdering.

Men ja, jeg syns det er synd at en god hund ikke skal gå i avl på grunnlag av p1/p2 mangel. Med mindre det er ett problem på rasen. Og nei jeg vil ikke doble ett dårlig gen-noe tannmangel er. Men nå snakker jeg om min rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På shiba er det en del tannmangel og noe bitt feil. Klubben har derfor bedt dommere og oppdrettere være oppmerksomme på dette, da det viser stor arvelighet. Rasens hjemland har også uttrykt at de ønsker at rasen skal ha fullt tannsett.

I dag finnes det så mange hunder med komplett tannsett, at man ikke trenger å doble tannmangel. Jeg prøver å unngå å kombinere linjer som har gitt tannmangel før. Men jeg er ikke fanatisk. Har selv en tispe som mangler tenner, så jeg har det med som en av flere faktorer når jeg leter etter hannhund.

En av mine shibaer rev ut en molar like etter "frembrudd". Han satt fast i en hønsenetting og fikk panikk. Og vips ut for den ene tannen. Vi dro til vet'en for å få bekreftet at tannen var blitt borte ved et uhell og hun took da et røntgenbilde som tydelig viser tomrommet etter en tannrot. Så da hadde jeg både attest og bilde.... Men dessverre fikk han ikke ned testiklene (et annet raseproblem), så det ble ikke så aktuelt heller...

Har hørt om flere hunder som plutselig får p1 eller p2, men da har de nok vært der hele tiden, men bare ikke brutt helt gjennom skinnet. Så når hunden får litt slitasje på tannkjøttet, kommer tennene frem. Har også hørt flere som har røntget fro slike tenner, og hvis veterinæren ser dem, blir de "skrapet" frem.

Ellers blir jeg litt bekymret når jeg hører historier om voksne, men unge hunder som har så løse tenner at de må trekkes.. Underbitt rase. Ny eier bekreftet at hunden hadde vært SÅ underbitt at tennene var utenpå leppene. Men nå var de jo borte, så da kunne de jo stille og avle..

Har vel sett såpass mange miniatyrhunder i ringen at jeg vet at de fleste raser KAN ha tenner.... Synes det er for enkelt når man sier, det er en miniatyr, så det er ikke så nøye...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller man kan gjøre som man gjør dem tittelene Korad. Man må ha HD rønget hunden og den må være dokumentert fri for å få tittelen. Om rasen da har ett problem så må den dokumentere fri for å oppnå tittel/kunne få Cert.

Selv velger jeg faktisk å bruke en hannhund med tannmangel nå etter å ha veid opp, ned og i mente andre sykdommer som er noe som påvirker hunden som hjerteproblemer, ep o.l. Og på grunnlag av at jeg ikke klarer spore en eneste en med tannmangel på mine linjer.

Så ja, jeg tar heller en hannhund som mangeler p2x3 enn høy innavlsgrad (ep), dårlig mentalitet (skudd redsel, dårlig avreagering), bevist arbeidskapasitet. Faktisk vil jeg si at tenner kommer sist på den listen der for meg mot mine tisper-rett og slett for at hunden/eier vil ikke lide av p1-p2 mangel. Derimot snakker vil feilt bitt, og mangle andre tenner da ville jeg tatt en ny vurdering.

Men ja, jeg syns det er synd at en god hund ikke skal gå i avl på grunnlag av p1/p2 mangel. Med mindre det er ett problem på rasen. Og nei jeg vil ikke doble ett dårlig gen-noe tannmangel er. Men nå snakker jeg om min rase.

Om du ser hva jeg skriver her, så er vel det omtrent det samme som du sier?

Man må jo se på helheten, og tenner ER faktisk en del av helheten, eller? Og skal man gi blanke i om de har premolarer og molarer, og det bare er bittet som teller, tror du ikke da at man vil få litt merkelige kjever etterhvert? Og nei, jeg mener slettes ikke at tenner er det viktigste på en hund, men det bør være med i betraktninga - la oss nå si at Em hadde vært frisk, hun hadde vært en vakker rasetypisk hund med et rasetypisk gemytt, slik at man kunne vurdert å bruke henne i avl, så ville det vært lurt å ta hensyn til tann-historikk på hannhunden? Fordi man ikke ønsker å avle tannløse bikkjer. Men nei, det var ikke først og fremst Emmas manglende p2'er som gjorde at hun ble uaktuell for avl - det ville dog vært en av flere faktorer å ta hensyn til OM man skulle avlet på henne..

At nei, man tar ikke nødvendigvis hunder med tannmangel ut av avl, men det BØR være en faktor når man velger avlspartner - selv om den har lavere prioritet enn HD/AA, epilepsi, tyroksin-problemer, skuddredsel, allergi, whatever, så trenger man ikke å doble tannmangel.. Og da er det jo forskjell på om tenner aldri kom opp, om de falt ut av seg selv eller om de datt ut pga ulykke - for ulykker er sjeldent arvelige..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ser hva jeg skriver her, så er vel det omtrent det samme som du sier?

Det var vel egentlig bare førte avsnitt som var beregnet som svar til deg. Resten var bare mine refleksjoner over avl og tannmangel :)

Eller man kan gjøre som man gjør dem tittelene Korad. Man må ha HD rønget hunden og den må være dokumentert fri for å få tittelen. Om rasen da har ett problem så må den dokumentere fri for å oppnå tittel/kunne få Cert.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Orker ikke å Quote innleggene (de er quotet på en annen maskin som jeg ikke har tilgang til akkurat nå). Men her kommer iallefall mine refleksjoner ang tannmagel (og da spesielt innenfor min egen rase).

Vår raseklubb har som krav at avlshundene skal ha veterinærattest på antall tenner og hvilket type bitt hunden har. Hunder som har ZTP eller er Korad er unntatt fra denne regelen. MEN, ja for det er ett stort men inni dette. I Sverige finnes det hunder som har fått godkjent eksteriørbeskrivelsen (og som innehar tittelen Korad), selv om de mangler tenner og/eller som har haler med haleknekk (halen på den ene ser ut som en "Z"). Så man skal ikke stole blindt på at Korad = "Kvalitet" på det eksteriøre.

De tennene som avlshunder av rasen kan mangle (her i Norge) er ikke flere enn 2 stk P1 og 2 stk M3 (noe som får meg til å undre, for en hund har bare 2 stk M3 så hvordan kan den da mangle flere enn de 2? :) ). Mangel av P1 og/eller M3 er lite påvirkelig for hunden, disse tennene er de minst "nyttige", men like fullt, hunden skulle ha hatt de.

Om jeg skulle ha valg en valp og valget sto mellom 2 kull som var avlet utenfor klubben.

Kull A:

Far mentalt godkjent av sin raseklubb og samtlige tenner og korrekt bitt.

Mor Mentalt godkjent av sin raseklubb, men dessverre ikke godkjent for avl pga manglende 1 stk P3 (noe som ikke er godkjent av raseklubben, men hunden har likevel championat og flere cert).

Kull B:

Far mentalt godkjent av raseklubben og samtlige tenner og korrekt bitt.

Mor aldri testet mentalt og samtlige tenner og korrekt bitt.

Når man ser på disse valgene, så hadde jeg glatt gått for en valp fra "Kull A", da det mentale er veldig viktig for meg. Samt at jeg vet at pappa til kullet har ingen problemer med manglende tenner (hverken hanhunden eller kullsøsken/halvsøsken).

Værre er det når man vet at når en hund har flere kullsøsken med til dels alvorlige tannmangler og hunden som blir avlet på blir paret med en hannhund med akkurat de samme problemene...

Jeg vet at hunder av denne rasen i England kan vinne "det som er" om de mangler 50% av tennene sine. For det er "nok" at de har tenner... Så mens hunden vinner alt "over there" så "nuller" samme hund på utstillinger i rasens hjemland pga manglende tenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke lest gjennom alle innleggene her, men mener det var en artikkel i Hundesport for noen år siden der det var nevnt at manglende premolarer faktisk er så vanlig på hund (eller var det ulv?) at noen forskere ikke regner det som en "mangel" men normal variasjon. Altså, akkurat som en hund er brun og en annen svart, så har en x antall premolarer og en annen y.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Hun hadde fullt tannsett ja, og så mista hun p2'ene. Det vi ikke er sikre på, er om hun hadde de voksne p2'ene noen gang, eller som Belgerpia nevner, det bare var det at melketennene satt lenger fordi det ikke kom noe under som dytta de ut.

Og jo, jeg syns det er en vesentlig forskjell på om tennene har falt ut pga en ulykke eller om det ikke har kommet noen nye tenner. Det ene er arvelig, det andre er ikke?

Og sorry, jeg kjenner jeg blir provosert. Jeg er klar over at det ikke er enkelt å være oppdretter og finne de perfekte avlsdyrene, men seriøst.. At man ønsker fulle tannsett betyr ikke at man skal overse alt annet? At man ønsker friske hofter og albuer, betyr ikke at man skal drite i tennene? At man ønsker bedre mentalitet, betyr ikke at man skal overse eksteriør? At man ønsker bedre fronter, betyr ikke at man skal drite i mentaliteten? At man ønsker fokus på øyesykdommer, betyr ikke at man skal gi blanke i epilepsi og thyroxin-tull (enten det er for mye eller for lite av det). En hund er helt riktig noe mer enn bare hofter, bare albuer, bare tenner, bare øyne eller bare whatever, men helhetlig så bør man vel ønske å avle friske hunder, med friske hofter og albuer, friske øyne, god mentalitet OG fullt tannsett?

Nå hadde jeg quotet masse her, men fant ut at 2ne egentlig oppsummerte det jeg tenker veldig fint. Så enig med deg 2ne!

Og ellers har vel GreteB og Annica også sagt det meste jeg mener og tenker ang dette :innocent:

En av mine shibaer rev ut en molar like etter "frembrudd". Han satt fast i en hønsenetting og fikk panikk. Og vips ut for den ene tannen. Vi dro til vet'en for å få bekreftet at tannen var blitt borte ved et uhell og hun took da et røntgenbilde som tydelig viser tomrommet etter en tannrot. Så da hadde jeg både attest og bilde.... Men dessverre fikk han ikke ned testiklene (et annet raseproblem), så det ble ikke så aktuelt heller...

Og dette er det jeg også tenker... Om så hunden skulle miste tenner (alt fra 1 til alle) under skade, eller at de i det hele tatt har vært der og falt ut av seg selv (det høres for meg utrolig merkelig ut, og da begynner jeg å lure på åssen skjelettet til denne hunden egentlig er), så får man dette dokumentert av en veterinær, og man kan vise til dette i utstilling (og evnt avls-)sammenheng.

Dette må vel bli litt sånn "Kan man ikke bevise at tennene faktisk har vært der, og forsvunnet av "gyldig" grunn, så har de pr definisjon IKKE vært der og hunden bør premieres / avles på ut fra det"

Mener jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var noen som nevnte her at det kunne da ikke være så vanskelig å fokusere på tenner, og at man ikke skulle glemme resten av hunden. Nei, det trenger ikke å være vanskelig, og man trenger ikke å glemme resten av hunden, men for å dra en parallell fra tenner til øyne; PRA er en øyesykdom som bla springere kan få, den oppstår ofte i høy alder (gjerne 10 års alder altså), og fører til at hunden blir gradvis blind, men den er ikke spesielt smertefull. For at en valp skal få PRA, må begge foreldrene være bærere av sykdomsgenet. I Sverige er det full fokus på denne sykdommen; de er veldig bevisste på at hunder som har slekt med PRA bør man være forsiktige med i avl. Så forsiktige at hvis man har en hund fra friske linjer, takker man nei til parring med en hund hvor besteforeldre har gitt PRA (ikke syke selv, men er bærer altså). Hvordan skal man da utrydde PRA? Man kan ikke innsnevre avslmaterialet SÅ mye at man kutter ut avl på hunder hvor to generasjoner har vært friske.. Kanskje er disse linjene "gode" på noe annet?

Jeg kan tenke meg det vil være noe lignende med tenner hos visse raser hvor tannmangel er utbredt, tenker også på "utbredt" som i at det finnes tannmangel på linjene. Slike ting har kanskje lett for å bli det "nye" man skal fokusere på, og dessverre er det mange som glemmer andre ting.. Jeg er stygt redd for hva som vil skje dersom cairn får helsekrav; man kan jo (dessverre) ikke innføre alt på en gang; øyelysning, HD, patella, ... man innfører sannsynligvis en ting (HD kanskje?) og de hundene som er frie, går videre i avl. De som ikke er frie, men fantastiske hunder på andre punkt, får ikke gå videre i avl, og vips har man endret hele rasen basert på kun èn faktor: HD-resultat. Man vil jo ikke gi inntrykk av å være useriøs og avle på en hund med "helseproblemer" (i den grad HD C er et problem for en så liten hund da).

Jeg sier ikke at helseundersøkelser ikke er viktige, men jeg stemmer heller i bak Caroline, SusanneL m.fl..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var noen som nevnte her at det kunne da ikke være så vanskelig å fokusere på tenner, og at man ikke skulle glemme resten av hunden. Nei, det trenger ikke å være vanskelig, og man trenger ikke å glemme resten av hunden, men for å dra en parallell fra tenner til øyne; PRA er en øyesykdom som bla springere kan få, den oppstår ofte i høy alder (gjerne 10 års alder altså), og fører til at hunden blir gradvis blind, men den er ikke spesielt smertefull. For at en valp skal få PRA, må begge foreldrene være bærere av sykdomsgenet. I Sverige er det full fokus på denne sykdommen; de er veldig bevisste på at hunder som har slekt med PRA bør man være forsiktige med i avl. Så forsiktige at hvis man har en hund fra friske linjer, takker man nei til parring med en hund hvor besteforeldre har gitt PRA (ikke syke selv, men er bærer altså). Hvordan skal man da utrydde PRA? Man kan ikke innsnevre avslmaterialet SÅ mye at man kutter ut avl på hunder hvor to generasjoner har vært friske.. Kanskje er disse linjene "gode" på noe annet?

Jeg kan tenke meg det vil være noe lignende med tenner hos visse raser hvor tannmangel er utbredt, tenker også på "utbredt" som i at det finnes tannmangel på linjene. Slike ting har kanskje lett for å bli det "nye" man skal fokusere på, og dessverre er det mange som glemmer andre ting.. Jeg er stygt redd for hva som vil skje dersom cairn får helsekrav; man kan jo (dessverre) ikke innføre alt på en gang; øyelysning, HD, patella, ... man innfører sannsynligvis en ting (HD kanskje?) og de hundene som er frie, går videre i avl. De som ikke er frie, men fantastiske hunder på andre punkt, får ikke gå videre i avl, og vips har man endret hele rasen basert på kun èn faktor: HD-resultat. Man vil jo ikke gi inntrykk av å være useriøs og avle på en hund med "helseproblemer" (i den grad HD C er et problem for en så liten hund da).

Jeg sier ikke at helseundersøkelser ikke er viktige, men jeg stemmer heller i bak Caroline, SusanneL m.fl..

Litt OT, men DNA tester dere ikke springer for PRA?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, jeg er muligens både naiv og enfoldig, jeg skjønner fortsatt ikke problemet.. :ahappy: Kanskje jeg gir folk flest litt mer kreditt enn de fortjener?

Det var ikke snakk om å gjøre tenner til det aller viktigste i avl, ei heller hofter, albuer, øyne eller mentalitet. Det er hele pakka som er greia her, sant? Er summen av det positive nok til å veie opp summen av det negative, så har man en avlshund, bare for å gjøre det skikkelig skikkelig kort.

Jeg har ingen problemer med å se at en hund som mangler tenner brukes i avl, men da bør den være bra på andre måter. Jeg kan forstå at man bruker en hund med HD eller AA, om resten av hunden forsvarer at den brukes i avl. Jeg kan til og med forsvare å bruke en hund med 5 på skudd, om resten av hunden er bra. Man kan bruke en halvstygg (i forhold til rasestandarden) hund, om helse og mentalitet er bra. Men det betyr ikke at man ikke skal ta hensyn til disse manglene? Og når man da velger en avlspartner, så velger du en som kommer fra linjer som ikke har problemer med tannmangel, som har en god statestikk på HD eller AA, som kommer fra linjer som ikke sliter med lydredsler.

Sant, når jeg leker med tanken på å ha et kull på Nora (og det gjør jeg fortsatt - leker med tanken), hun har fullt tannsett og kommer fra linjer hvor det ikke er et problem, så da er det noe jeg ikke må ta spesielt stort hensyn til. Hun er fri for HD/AA, men hun kommer fra linjer hvor det har vært litt sånt (og jeg understreker litt), så jeg ser etter en hannhund som kommer fra linjer med god statestikk på hofter og albuer. Mentalt så ligger hun litt høyt i stress, mangler litt mot, og hun er skuddredd, så jeg ser etter en hannhund som har alle fire beina på bakken, sånn passe med mot, fra linjer som ligger på 1 på skuddet (hvilket blir problematisk, i og med at så få tester i Norge - så da må jeg se på svenske hannhunder). Interessant nok så er moren til Nora skuddfast, mens faren er skuddberørt, allikevel er Nora skuddredd, så jeg vet at i hennes kull, så kan jeg få hele skalaen fra 1 til 5.

Men avl er ikke bare "neste kull". Om jeg skal ha et kull på Nora, så er jo tanken å beholde ei tispe for videre avl (hvis ikke så blir det poengløst for min del - skal man avle bør man gjøre det med tanke på neste generasjon, syns jeg). Og på henne (tispevalpen), om vi forutsetter at hun er fri for HD/AA og andre sykdommer, at hun også har alle tenner, så vil jeg fortsatt måtte ta hensyn til skuddberørthet - så en avlspartner til henne må også komme fra linjer som ligger på 1 på skuddet, og som har nok mot, og antageligvis burde det ikke være spesielt mye stress heller.

Nå ser det ut som at jeg ikke bryr meg om den eksteriøre biten, for den har jeg ikke nevnt enda, men jeg gjør altså det. Det største "problemet" med Nora der, er at hun mangler masse, hun er litt steil i fronten og har litt svake mellomhender. Så eksterørt ser jeg etter en passe grov hannhund med god front (med bedre front kommer også bedre mellomhender). Hun har fullt tannsett, og kommer fra linjer hvor de stort sett har det, men det har vært noen underbitt - ergo bør han komme fra linjer som har fulle tannsett og korrekt tannstilling. Men akkurat dette med tenner er ikke prioritet i denne omgangen, det er mye lettere for en hund å leve med tannmangel/feil tannstilling, enn det er å leve med f.eks skuddredsel. Men det er ikke tatt ut av ligninga, sant.. Det er bare ikke prioritert nå fordi det er andre ting som er mer viktig å ta tak i.

Jeg har lekt med tanken på å ha et kull til på Dina også (om hun er helt frisk nå, hvilket jeg ikke er sikker på). Ja, hun har gitt to avkom med keratitt, og hun blir antageligvis for gammel til å kunne ha kull innen man vet om det er flere avkom med keratitt, men jeg har lekt med tanken allikevel. Eksteriørt ser man etter enn hannhund på hennes størrelse, bare kortere, og kanskje ikke så grov - resten av Dina er perfekt ( :drool: hehe). Mentalt ville jeg hatt mer lekelyst og kamplyst, men ikke så mye jakt. Det burde også være en hannhund som er mer sosial (hun er ikke spesielt sosial selv). Jeg vet dog hvilken hannhund jeg ville brukt på Dina, om jeg kunne hatt et kull på henne. Jeg vet til og med hvilken hannhund jeg ville brukt på tispevalpen jeg ville beholdt etter henne.

Det blir mye blabla om mine hunder nå, poenget er ihvertfall at det går ann å ha mer enn en tanke i hodet om gangen, og at avl burde være noe man planlegger over generasjoner. Man får ikke alt i en kombinasjon, så da må man prioritere hva som er viktigst. Og greit nok at tenner ikke ligger øverst på den lista, men det BØR være med i vurderinga - særlig om det er snakk om tannmangel utover en eller to premolarer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men DNA tester dere ikke springer for PRA?

Det er ikke alle raser det finnes DNA-tester for PRA på.

Når det gjelder tanndiskusjonen: Det er jo også avhengig av rasens bakgrunn. F eks på engelske raser blir ikke tennene bedømt, så da er det ikke så rart at beardisen har "artige" tenner. På en tysk rase er jo tenner noe veldig viktig igjen. Men uansett hvordan man vrir og vender på det så er ikke tannmangel/bittfeil/dårlige tenner noe kvalitetsstempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men DNA tester dere ikke springer for PRA?

Jo, det finnes DNA-test for springere. Problemet er at det finnes to typer PRA springere kan få, og kun èn det finnes test til. Den det finnes test til, er den typen PRA det fins minst av i norden, og mer av i Europa. Så de fleste som tester i norden, får svar om at hundene er frie (noe som høres fint ut selvsagt), parrer i vei, og vips har de avkom med PRA (litt klønete satt på spissen altså). Når man likevel må se tilbake i stamtavlen for å kartlegge om og hvor det finnes PRA (og stamtavlen ikke skiller mellom hvilken typer PRA det er), så kan man vel liksågodt gjøre sine forhåndsregler på den måten, i stedet for ved en DNA-test?

Edit: Denne testen er det nye "hotte" å teste for nå for tiden. Jeg aner ikke hva som skal være godt med det, men jeg tror det er lett å glemme å sjekke like nøye for PRA i stamtavlen da.. Men slike "PRA Cord-1" svar, kommer man nok bare til å se mer av..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så enig med mange av dere, men min oppfatning av tenner er at dersom mangelen ikke er påført, så er det arvelig. Spørsmålet er da: I hvilken grad???

Ifølge en ( tann)-veterinær i oslo kan hunden klare seg helt fint i dagens samfunn med bare et par tenner. Han fortalte også at mange oppdrettere kom til han for å sette inn løstenner for å skjule tannmangel/ feil, samt at noen ønsket regulering... :ahappy:

I rasen jeg har er det lov å mangle to tenner, men det anbefales å parre hunden( dersom den skal avles på) med en uten tannmangel.

Siden dette er lovlig ihht rasestandard, syns jeg det også er greit. Noe avlsmateriale må man jo ha.

Men det jeg syns er værre er de som avler bevist på feil ihht rasestandard, sompå min rase er medfødt haleknekk, middels eller sterk hd, sterk ad, for mye hvite tegninger, sky og tilbakeholdenhet ( når rasestandard sier det motsatte) osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det jeg syns er værre er de som avler bevist på feil ihht rasestandard, sompå min rase er medfødt haleknekk, middels eller sterk hd, sterk ad, for mye hvite tegninger, sky og tilbakeholdenhet ( når rasestandard sier det motsatte) osv.

Det er vel ingen som sier at tannmangel er det verste å avle på heller...

Det er henimot umulig å rangere hvilke feil og defekter som er verst å avle på, for av og til hender det at en oppdretter faktisk kjenner sin hunds linjer veldig godt og har et mål med det en gjør - har tro på at kombinasjonen vil gi forbedring selv om avlsdyrene hver for seg ikke er av de beste.

Nå står det forresten ikke et eneste ord i vår rasestandard om HD og AA, uansett grad, så der tror jeg du blandet kortene :D

En skal faktisk ikke så mange årene tilbake hvor det ikke sto noe om haleknekk i rasestandarden - det er et tillegg som kom ved sist revidering, og jeg husker veldig godt første utstilling hvor en dommer praktiserte null for haleknekk (det var en bernerspesial), for flere ble meget opprørt, hunden deres hadde jo flere cert fra før av, var dette blitt en feil, kunne det ha tilbakevirkende effekt?

Det er ikke alltid så lett som oppdretter å drive avl når målet (rasestandarden) endres. Det som før var helt greit har brått blitt en diskvalifiserende feil (også tegninger har hatt ulike gradering av hva som er akseptert eller ei, forresten) - det ene året har du en knallflott avlshannhund, året etter har han en diskvalifiserende feil...

Beklager OT.

Det jeg skulle spørre om, var noe jeg så skrevet i en kritikk eller to da jeg googlet rundt her en dag - en hund med for mange tenner. Er det noen som har vært borti dette? Er det kun valpetenner som ikke har falt ut, eller kan en hund brått ha en voksentann for mye?

Kritikken var skrevet på hund i offisiell, voksen bedømmelse.

Og hvordan håndterer en slike hunder? Er det en eksteriør FEIL, tar en hensyn til det i avl (parre med tannmangel for å jevne ut... :ahappy: ) - og er det utbredt? Jeg kan ikke huske å ha hørt om det før, så jeg sitter igjen med spørsmålet om det bare var en valpetann som skulle vært fjernet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil også stille et spørsmål til her... Eller om det egentlig var det som ble nevnt i første innlegget da, som jeg er usikker på om jeg egentlig har fått svar på :D

Kan altså en hund sånn helt uten videre miste voksen tenner kort tid etter den har fått dem? Som feks i eksemplet til Tibrà? Eller Emma..? Eller skal man anta at dette har vært valpetennene som er en av teoriene her?

Og OM det så stemmer at en hund kan miste de VOKSNE tennene sånn... Få måneder etter den har fått dem. Betyr dette at det er noe annet "galt" med hunden? Noe skjelett messsig? Og er i tilfelle dette noe det bør avles videre på?

Jeg er oppriktig nysgjerrig :ahappy:

Vet jo at oppdretter til Bridie tok en av sine tisper rett ut av avl da de fant ut at hun manglet to tenner... Mens alt annet lå til grunne for at hun skulle være en ok avlshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...