Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr. 1 og påvirkning på valpen


simira

Recommended Posts

Skrevet

Til neste år er det på'n igjen med renslighetstrening, alene-trening, bånd-trening, og Gud bedre meg, unghund- og tenåringsperioder og hvem vet hva. Ja, jeg har glemt hvor mye jobb det var!

Da jeg bodde sammen med leieboer de første par ukene hun hadde valp så jeg helt klart hvor mye Odin gjorde ift. valpen. Hjemme alene-trening, bur-trening, innkalling var ting som tilsynelatende gikk lettere fordi Odin gjorde det greit og fint uten noe styr. Og selve aktiviseringen av en aktiv valp, såklart.

Men så er det alt som man ikke vil at den voksne skal lære valpen da. Er det mulig å få til dette fullt og helt? Sosialisering, trening og miljøtrening på egenhånd er en selvfølge, men tidvis vil vi jo ha med begge hundene rundtom uansett. I hagen og huset vil de stort sett være begge to. Og dersom Odin ser en katt og blir spinnvill og går i kryss, er løpet da kjørt for valpen, og vi har to kattejegere i hus? Eller er det fortsatt mulig å påvirke valpen i positiv retning?

Første gang valpen opplever noe (buss, bil, unger etc.) er det da best å sosialisere ham på dette alene, eller sammen med den voksne hunden som er trygg på dette fra før? Jeg vil jo at han skal kunne møte nye utfordringer alene også...

Skrevet

Hei!Så spennende med valp snart da :ahappy: Da jeg fikk hun jeg har nå som valp hadde jeg forrige hunden min på 11.5 år.Engelsk Setter var hun.Og ja hun hjalp til med oppdragelsen grunnen til at hun alltid har vært såpass rolig inne tror jeg er fordi gamlemora var veldig rolig også.

Unoter tok hun merkelig ikke fra hun da :rolleyes2: Sånn som bjeffe på hunder,stikke av.Frøken Engelsk Setter hadde det med stikke veldig i høyden på tur med valpen ble aldri med på sånnt tull!Løpe etter katter fant hun nok ut på egen hånd gitt...

Jeg burde sikkert vært flinkere til skille de for jeg hadde stort sett med begge to hele tiden.Men,valpen ble ikke så avhengig av gamlemor at hun ikke kunne gå alene uten hun altså.Det var ingen problem.Setter førkena ble veldig påpasselig mot andre hunder om de virket truende på valpen så da satt hun de på plass...

Ikke alltid det hjelper med en rolig hund som bare sover hjemme når trener på alene trening eller da.Valpen bjeffet,raserte hele leiligheten i starten da var liten selv om andre hunden var sammen med hun.

Jeg er nå veldig glad at jeg hadde en eldre hund som preget hun jeg har nå.Eneste som var synd var at de desverre kun fikk 10 måneder sammen og valpen sørget tungt i 2 uker da måtte avlive Engelsk Setteren.Det som er så hyggelig i dag da er at hun jeg har nå simpleten elsker Engelsk Setter :) Gode minner av den rasen ja!

Masse lykke til det går nok strålende!

Skrevet
Til neste år er det på'n igjen med renslighetstrening, alene-trening, bånd-trening, og Gud bedre meg, unghund- og tenåringsperioder og hvem vet hva. Ja, jeg har glemt hvor mye jobb det var!

Da jeg bodde sammen med leieboer de første par ukene hun hadde valp så jeg helt klart hvor mye Odin gjorde ift. valpen. Hjemme alene-trening, bur-trening, innkalling var ting som tilsynelatende gikk lettere fordi Odin gjorde det greit og fint uten noe styr. Og selve aktiviseringen av en aktiv valp, såklart.

Men så er det alt som man ikke vil at den voksne skal lære valpen da. Er det mulig å få til dette fullt og helt? Sosialisering, trening og miljøtrening på egenhånd er en selvfølge, men tidvis vil vi jo ha med begge hundene rundtom uansett. I hagen og huset vil de stort sett være begge to. Og dersom Odin ser en katt og blir spinnvill og går i kryss, er løpet da kjørt for valpen, og vi har to kattejegere i hus? Eller er det fortsatt mulig å påvirke valpen i positiv retning?

I stor grad tror jeg løpet er kjørt ja.. Vi har nå to kattejegere i hus, for å si det sånn..

Første gang valpen opplever noe (buss, bil, unger etc.) er det da best å sosialisere ham på dette alene, eller sammen med den voksne hunden som er trygg på dette fra før? Jeg vil jo at han skal kunne møte nye utfordringer alene også...

Jeg ville tatt med valpen alene, dersom du har mulighet til det.

Hos oss har "valpen" (hun blir jo to i februar) tatt etter noen ting, andre ting har hun ikke tatt etter. Jeg tror det kommer an på gener, og på hvor lett ting ligger latent hos den nye. Har den nye lett for å ta etter bjeffing, og du har en som bjeffer når det ringer på, får du nok lett to som sier ifra når det kommer folk. Ligger varselingsbjeffing ikke latent, er det "vanskeligere" å få det, selv om du selvsagt kan få det likevel.

Cairnen min kommer fra linjer som ikke varsler, og til tross for grundig opplæring fra springeren, har vi fremdeles kun en hund som sier ifra når det kommer folk (ringer på døra). Derimot har cairnen lært seg et lite triks: når begge to er ute i hagen, løper cairnen mot gjerdet og knurrer/lager terrierlyder/bjeffer/boffer - for da kommer nemlig springeren til "unnsetning" og skal også være med å jage bort de som går forbi. Ofte er det slett ingen som går forbi - cairnen gjør det kun for å få "liv" i springeren og en god unnskyldning til å begynne å rive og slite i beina på springeren - en måte å leke på altså.. :icon_redface: Det er ganske irriterende; jeg ser jo at cairnen løper mot gjerdet MENS hun ser på springeren, for å være sikker på at springeren tenner på dette, og så snart springeren kommer løpende og kanskje bjeffer mot gjerdet, henger cairnen seg fast, og dermed har vi leken gående.. Smart cairn, dum springer - som jeg håper snart gjennomskuer skuespillet til terrier'n.. :P

Cairnen er nok den desidert enkleste valpen jeg har hatt (de har bare blitt enklere for hver gang), men jeg er usikker på om det er fordi jeg hadde springeren da cairnen var valp, eller om det er fordi hun generelt var en enkel hund.. Hjelp har jeg vel uansett fått antageligvis, og jeg er ganske sikker på at mine buksebein har blitt veldig skånet til fordel for beina til springeren. :hug:

Skrevet

Det er fullt mulig at de ikke påvirker hverandre! (selv om det også er fullt mulig andre veien så klart, hehe).

Tessa var nesten 2 år da Vita kom, og hun har sine greier som jeg helst ikke ville at skulle bli overført. Hun var blant annet veldig forsiktig til folk og hunder, hun bjeffer som en gal når det ringer på døra og ikke minst; hun holder et leven utav en annen verden når man går ut av bilen. Vita har ikke tatt etter noe av dette. Hun er sosial til alt og alle, hun bjeffer ikke når det ringer på og hun ligger helt rolig i bilen. Dette har hun nå gjort i over 1, 5år så det ser ikke ut til at hun tenker å ta etter denne adferden :icon_redface: Vita jakter derimot katter, det gjør ikke Tessa :hug:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Men det skal sies at han er 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...