Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør dere med hunden(e) når dere er syke?


Martine

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har nå vært syk siden mandag, noe som betyr at hundene får mye mindre trening enn de pleier å få. Får så dårlig samvittighet, selv om hundene ikke ser ut til å bry seg så mye. Hva gjør dere med hundene deres når dere er syke? Hvor mye trening får de, hvis de får noe i det hele tatt?

Skrevet

Blir lite trening når jeg er syk, da er det sambo som tar seg av Bea - går masse tur med henne og sånn, men han trener ikke nevneverdig med henne.. Bare litt gå pent osv på turene. Hun klarer seg fint, jeg er sjelden syk da, og om jeg er det går det fort over :icon_redface:

Sist jeg var syk aktiviserte jeg henne litt innedørs med godbitsøk og hjernetrim.

Hadde jeg vært alene hadde det vært verre, for på tur må hun uansett.

Guest lijenta
Skrevet

Når jeg er syk så får hunden/e trening i å være varmeflaske og i masse kos. Så lenge hunden er sammen med dere så tåler den da godt noen rolige dager

Skrevet

Blir jeg så syk at jeg ikke kan ut så blir det bare lufteturer på plenen her.De tåler det godt en periode.

Skrevet

har valp nå og vært sjuk i 10 dager, det har gått kjempebra! bare vært kosejente og lekt mere aktivt inne ^^

edit: redigerte skrivefeil.

også forrige hunden min taklet sykedager... han bare sov han.. kunne sove hele dagen han :icon_redface:

Skrevet

Da er jeg tydeligvis ikke så slem som jeg føler meg likevel! Hehe. Doffen ligger for det meste å sover, mens Santo er kreativ. Finner på måter å aktivisere seg selv, han.

Skrevet

Jeg en god del syk i fjor vinter (grunnet muggsopp) og da ble det lite tur, men bodde i blokk så liten runde gikk jeg. Men lille duracell-kaninen min fant ut at det var mye man kunne gjøre for å få brukt hodet... :) Derfor endte jeg opp med å prøve å aktivisere henne med mye rolige øvelser som krevde en del tenking.

Nå er ting bedre, for nå tåler hun mye bedre rolige dager. Men hvis det av en eller annen grunn ikke blir like mye tur (jobber jo som hundelufter og hun er alltid med), så trener jeg litt lydighet eller freestyle inne. Evt. sender samboer ut med henne, men det er sjeldent.

Skrevet

Hvis jeg er syk, har jeg en samboer som tar min del av turene også, så legger vi treningen på hylla - treningen blir ikke rusten av en uke med influensa.

Om både jeg og samboer er syke, så kreker en seg ut annen hver gang, og er glad for å ha en hund som kan tisse og ellers gjøre sitt uten å måtte gå i syv vide og syv brede først. Selvfølgelig ser vi på henne at hun gjerne skulle hatt mer, men hun justerer seg og innfinner seg med situasjonen - og eksploderer i lykke når vi endelig kan ha normal aktivitet igjen.

Får en litt energi, kan en få gjort mye bra trening på fem minutter på stuegulvet, for å aktivisere hundehodet litt.

Og ellers hva jeg gjør med hunden når jeg er syk, er å bruke henne som varmeflaske og pelsterapi. Hun er heldigvis såpass stor at hun rekker over hele meg fra tærne til hodebunnen :)

Skrevet
Og ellers hva jeg gjør med hunden når jeg er syk, er å bruke henne som varmeflaske og pelsterapi. Hun er heldigvis såpass stor at hun rekker over hele meg fra tærne til hodebunnen :)

Heldiggris! Er jeg heldig så klarer Tinka å dekke begge føttene mine! :)

Ellers er jeg også veldig glad at vofsen min har lært å tisse på kommando! :o Veldig kjekt når man ikke ønsker å stå ute lenge :lol: (misbruker det selvfølgelig ikke til vanlig da:P)

Skrevet
Og ellers hva jeg gjør med hunden når jeg er syk, er å bruke henne som varmeflaske og pelsterapi.

Jaaa, det er det koselige med å ha hund når en er syk. Cane liker de late dagene på sofaen med masse kos han, og jeg synes han har vært grei å ha når jeg har vært dårlig, for da har jeg liksom en kosebamse sammen med meg hele tiden. :)

Skrevet

Fibi lærte slalom mellom beina da jeg hadde influensa for et par år siden. Vi gikk i hundremeterskogen rett her borte og jeg maktet så vidt å sette de ene beinet foran det andre en kvarters runde tre ganger om dagen.

Skrevet

Jeg har akkurat ligget med svineinfluensa. Bikkja måtte belage seg med litt roligere dager, uten trening da. Men da er det god og ha en mamma og pappa som kan steppe inne på lufting og noen turer :icon_redface:

Skrevet

Kahlo kjeder vettet av seg - men så lenge jeg kommer meg ut på rolige turer - så er hun hjemme hos meg. Blir jeg for dårlig til det så må hun på kennelen.

Skrevet

Vi er to stykker, så om ikke begge er syk så tar TJ seg av turene, og treningen ellers blir satt på vent. Hvis begge er syk så blir de luftet og ellers befinner de seg i sofaen sammen med oss. De tåler og en rekke rolige dager etter hverandre, så det går helt fint om det bare blir korte luftinger i perioder uten at noen av dem går på veggen. :icon_redface:

Skrevet

Jeg er så heldig å ha en hund som blir roligere og roligere det mindre vi gjør (til en viss grad selvfølgelig). Han følger mitt energinivå ganske bra. Veldig praktisk ved eksamen og sykdom. Men heldigvis har jeg nå en samboer som kan ta ansvar om ting blir for ille. Men tisseturene og sånn er jo bare sunt for meg å gjøre, alltid bra med litt frisk luft;=)

Skrevet

Selvfølgelig blir det ikke like mye aktivitet som når jeg er frisk, men jeg kan egentlig ikke huske at jeg har vært så syk over så lang tid at det har vært et problem. Jeg er sjelden syk, og hvis jeg først blir syk er jeg det kun noen dager. Og noen dager takler de selvsagt greit. Da er det verre med eksamensperiodene! Tulla blir rimelig tullete av å ikke få det hun trenger hvis det går en uke, så da merker jeg at det blir mer leking mellom de inne. Typen tar seg av turer, men de blir jo ikke så lange som de jeg pleier å gå. Jeg prøver å kompensere med å gi de godbitsøk ute og inne, og margbein å tygge på.

Skrevet

Kahlo fikk seg en halvtimes gåtur med sjefen i dag, på helt nytt område, mens jeg var hos legen - så nå er hun fornøyd. Hun tilpasser seg så godt hun kan, men bare doturer i en uke er ikke holdtbart for damen her i huset. :) Noen dager går bra, men ikke så lenge.

Skrevet

Her blir det veldig rolige dager, om jeg er syk. Er mye alene, siden sambo jobber offshore og går på skole i Stavanger. Så Ace må tåle en runde til postkassen, og ellers godbit søk i hagen, om jeg ikke orker stort annet... Går helt fint :)

Skrevet

takker fra sidelinja for alle, beroligende, innspill. Er aleneboer med min, har ikke vært syk siden jeg fikk henne - og i disse svineinfluensatider osv...

.... men om man skulle havne på sykehus, da ringer man vel en bekjent som henter bikkja og leverer på kennel..eller?

Skrevet
.... men om man skulle havne på sykehus, da ringer man vel en bekjent som henter bikkja og leverer på kennel..eller?

Kennel er liksom siste utvei i mitt hode. Først ville jeg ha forhørt meg om noen kunne tatt henne til seg mens jeg var på sykehus. Hvis ikke det hadde fungert så måtte det jo ha blitt kennel.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...