Gå til innhold
Hundesonen.no

Liv (og Hero)


Colibri

Recommended Posts

Skrevet

Etter langvarig snoking her på forumet, har jeg bestemt meg for å melde meg inn! Dette blir et langt innlegg, men er jo litt koselig å presentere seg ordentlig.

Jeg er ei jente på atten år, fra Stokke i Vestfold som er hestejente. Det har jeg vært hele livet, og nå er jeg lærling på en stall. Erfaring med hund var begrenset til ukentlige turer med en herlig Golden Retriver som 12-13 åring. Men, da jeg flyttet sammen med kjæresten min i våres, gjorde jeg drømmen om en egen hund til virkelighet. På grunn av litt lite erfaring, lette jeg etter en stabil og koselig omplasseringshund, som var trent i de mest grunnlegende tingene. Og etter mye leting og mange besøk, gikk drømmen i oppfyllelse! Her er historien vår:

Hero er en Rottweiler/Boxer/Border Collie

(sistnevnte er jeg ikke helt overbevist om, men..) blanding. Han er dermed vakthund med mye lyd, veldig glad og veldig arbeidssom. Han er en opplevelse med andre ord. Det var i slutten av juni at jeg og min kjære, dro helt til Kristiandsand for å hilse på en hund. Før dette hadde vi hatt Benjee på besøk, en Schæfer som ikke var helt frisk. Jeg hadde også hilst på Hiro og Odin, men det ble ikke full klaff. Derfor var jeg kjempespent når vi nå skulle få møte Hero. Det ble en lang kjøretur ned, og når vi kom dit ble vi møtt av en hoppende glad Pitbull og en hoppende glad Hero. Nydelige begge to. Jeg smeltet ganske fort, så etter en lang samtale, hadde vi plutselig Hero med oss i et bur, baki 940`n. Jeg var maksimalt glad, men også litt skeptisk etter det vi hadde vært igjennom med den forrige hunden vi hadde lånt med oss hjem.

Hero slo seg veldig fort til ro, spiste godt fra første stund, og var helt kul. Men, siden han nærmet seg året, satte hormonene raskt i sving inne i hodet hans, og puberteten startet like etter at vi fikk ham hjem. Han var med oss på feire på en "øde øy", og der var også Pondus, min søsters blandingshund. De to gikk bra sammen, men litt problemer ble det innimellom. Noe annet kan man vel ikke forvente når Hero var så ny i familien.

I løpet av sommeren har vi blitt godt kjent, og Hero blir med og mer "kosete" og kontaktsøkende for hver dag. Vi er hans femte hjem har jeg funnet ut, så at han var litt tilbaketrukket i begynnelsen er nok ikke så rart. Men nå skal han iallefall ikke bytte hjem noensinne igjen.

Han er helt "rå" på nesearbeid, så det er noe jeg virkelig vil videreutvikle. Som førstegangs-hundeier har jeg gjort mange feil allerede, og flere blir det helt sikkert, men det er fantastisk moro når ting går fremover og man har gjort riktig også!

Dette ble langt, ja..Men når jeg først begynner å skrive, er det ikke greit å slutte :rolleyes2:

29102009041.jpg

CIMG0136.jpg

CIMG0127.jpg

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...