Gå til innhold
Hundesonen.no

Nyfødte valper


hanne

Recommended Posts

Skrevet

Hvor mye blander dere dere inn de første døgnene når valpene er rykende ferske?

Hvor ofte dier de, og lar dere de klarer det selv eller hjelper dere til?

Hva må til for at dere skal gi tillegg?

Er på jakt etter forskjellige synspunkter om meninger runt dette. Hvor mye er det greit å blande seg inn, og mener dere at man tukkler formye og ødelegger det tispa egentlig skal gjøre fra naturen sin side??

Skrevet

Vi ser det litt an, vi har to kull med to ukers mellomrom i hus for tiden.

Første dagene veier vi valpene morgen og kveld for å sjekke om de legger på seg, så følger vi litt med på om mor vasker osv. Legger de på seg så lar vi mor styre på, tar kun i valpene ved veiing.. Og bilder.. :rolleyes2:

Følger også litt med på hvor ofte de dier, legger de dårlig på seg legger vi de gjerne til noen ganger om dagen.

Vi prøvde med litt tillegg på ene valpen fordi han ikke endret vekt.

Skrevet

Jeg ser det også litt an. Den tispa som har valper her nå, er veldig flink og tålmodig. Jeg bare sjekker en gang i døgnet om valpene legger på seg, resten ordner tispa selv. Tar jo litt i de selvfølgelig når mor er ute en tur, men gjør minst mulig, bare er tilstede og følger med og passer på at mor har det bra. Blir servert vann og mat i valpekassa. Valpene her er 1 døgn gamle.

Skrevet

Jeg har ikke store erfaringen, har bare hatt 2 kull, og alt har gått etter boken på de kullene.

Jeg har veid valpene hver eneste dag de første 3 ukene, dette fordi jeg er helt ny og ville få med meg med en gang dersom en valp gikk ned i vekt. Jeg brukte kjøkkenvekt, og la dem kjapt oppå nede i kassen, driver altså ikke å tar dem ut av kassen den første tiden.

Dersom en valp er litt mindre enn de andre, eller ikke spiser så mye som de andre, så har jeg gjerne passet på at den alltid får den beste puppen, eller lagt den til en som allerede er "startet" av andre valper.

Ellers så ordner tispen alt selv, vasker, steller, gir dem mat, osv :rolleyes2:

I siste kullet hadde jeg også en valp som surklet litt når hun drakk, så hun sjekket jeg til oftere enn de andre. Hun var valpen som la på seg mest, og som var størst, men hun hadde fostervann i lungene som gjorde at hun fikk øyebetennelse. Dette skjedde før hun hadde åpnet øynene, så øynene var veldig store fordi det lå puss under øyelokkene. Tok henne med til veterinær, varmet opp bilen, la masse fleecepledd i en reisebag, og puttet henne oppi. Veterinæren sjekket henne og fant ut at det var fostervann i lungene, bitte litt, men nok til at hun hadde fått øyebetennelse. Sykdommen hadde heldigvis ikke gått utover allmentilstanden hennes, så det holdt med en 4 dagers antibiotika kur.. Jeg var veldig redd for at det skulle skje henne noe, men veterinæren sa at så lenge hun fortsatte å legge på seg så mye som hun gjorde så var det ikke noe å bekymre seg for.

Hun lever i beste velgående forresten, så han hadde rett :D

Ellers så går det meste av oppmerksomheten til valpens mor fra min side.

Hvor mye man skal blande seg syns jeg skal være opp til tispen.. Min tispe trives best med mange mennesker rundt seg, og dette gjelder også når hun har valper. Vi er derfor sammen med henne omtrent hele tiden i starten, dette fordi hun blir ensom av å ligge aleine, og hun viker ikke fra sine valper de første 3 ukene. Jeg må også passe på å ta henne med ut på do jevnlig, fordi hun helst ikke vil forlate valpene, og da kan det skje uhell... :D

Blir spennende å se på neste valpekull, da er det en annen tispe som står for tur. Hvor mye hun vil at jeg skal blande meg inn med denne tispen. Vanligvis liker hun å være litt mer i fred, så jeg kan se for meg at hun gjerne syns det er ok med mer fred og ro i starten. Er bare å ta det som det kommer egentlig.

Jeg tror nok at man kan blande seg for mye ja, men noe fasit på hva som er for mye tror jeg ikke finnes. Det viktige må være at tispen får den oppmerskomheten, roen, hvilen, kontakten, osv, som hun trenger, slik at hun føler seg trygg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...