Gå til innhold
Hundesonen.no

Nyfødte valper


hanne

Recommended Posts

Hvor mye blander dere dere inn de første døgnene når valpene er rykende ferske?

Hvor ofte dier de, og lar dere de klarer det selv eller hjelper dere til?

Hva må til for at dere skal gi tillegg?

Er på jakt etter forskjellige synspunkter om meninger runt dette. Hvor mye er det greit å blande seg inn, og mener dere at man tukkler formye og ødelegger det tispa egentlig skal gjøre fra naturen sin side??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ser det litt an, vi har to kull med to ukers mellomrom i hus for tiden.

Første dagene veier vi valpene morgen og kveld for å sjekke om de legger på seg, så følger vi litt med på om mor vasker osv. Legger de på seg så lar vi mor styre på, tar kun i valpene ved veiing.. Og bilder.. :rolleyes2:

Følger også litt med på hvor ofte de dier, legger de dårlig på seg legger vi de gjerne til noen ganger om dagen.

Vi prøvde med litt tillegg på ene valpen fordi han ikke endret vekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser det også litt an. Den tispa som har valper her nå, er veldig flink og tålmodig. Jeg bare sjekker en gang i døgnet om valpene legger på seg, resten ordner tispa selv. Tar jo litt i de selvfølgelig når mor er ute en tur, men gjør minst mulig, bare er tilstede og følger med og passer på at mor har det bra. Blir servert vann og mat i valpekassa. Valpene her er 1 døgn gamle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke store erfaringen, har bare hatt 2 kull, og alt har gått etter boken på de kullene.

Jeg har veid valpene hver eneste dag de første 3 ukene, dette fordi jeg er helt ny og ville få med meg med en gang dersom en valp gikk ned i vekt. Jeg brukte kjøkkenvekt, og la dem kjapt oppå nede i kassen, driver altså ikke å tar dem ut av kassen den første tiden.

Dersom en valp er litt mindre enn de andre, eller ikke spiser så mye som de andre, så har jeg gjerne passet på at den alltid får den beste puppen, eller lagt den til en som allerede er "startet" av andre valper.

Ellers så ordner tispen alt selv, vasker, steller, gir dem mat, osv :rolleyes2:

I siste kullet hadde jeg også en valp som surklet litt når hun drakk, så hun sjekket jeg til oftere enn de andre. Hun var valpen som la på seg mest, og som var størst, men hun hadde fostervann i lungene som gjorde at hun fikk øyebetennelse. Dette skjedde før hun hadde åpnet øynene, så øynene var veldig store fordi det lå puss under øyelokkene. Tok henne med til veterinær, varmet opp bilen, la masse fleecepledd i en reisebag, og puttet henne oppi. Veterinæren sjekket henne og fant ut at det var fostervann i lungene, bitte litt, men nok til at hun hadde fått øyebetennelse. Sykdommen hadde heldigvis ikke gått utover allmentilstanden hennes, så det holdt med en 4 dagers antibiotika kur.. Jeg var veldig redd for at det skulle skje henne noe, men veterinæren sa at så lenge hun fortsatte å legge på seg så mye som hun gjorde så var det ikke noe å bekymre seg for.

Hun lever i beste velgående forresten, så han hadde rett :D

Ellers så går det meste av oppmerksomheten til valpens mor fra min side.

Hvor mye man skal blande seg syns jeg skal være opp til tispen.. Min tispe trives best med mange mennesker rundt seg, og dette gjelder også når hun har valper. Vi er derfor sammen med henne omtrent hele tiden i starten, dette fordi hun blir ensom av å ligge aleine, og hun viker ikke fra sine valper de første 3 ukene. Jeg må også passe på å ta henne med ut på do jevnlig, fordi hun helst ikke vil forlate valpene, og da kan det skje uhell... :D

Blir spennende å se på neste valpekull, da er det en annen tispe som står for tur. Hvor mye hun vil at jeg skal blande meg inn med denne tispen. Vanligvis liker hun å være litt mer i fred, så jeg kan se for meg at hun gjerne syns det er ok med mer fred og ro i starten. Er bare å ta det som det kommer egentlig.

Jeg tror nok at man kan blande seg for mye ja, men noe fasit på hva som er for mye tror jeg ikke finnes. Det viktige må være at tispen får den oppmerskomheten, roen, hvilen, kontakten, osv, som hun trenger, slik at hun føler seg trygg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...