Gå til innhold
Hundesonen.no

Nyfødte valper


hanne

Recommended Posts

Hvor mye blander dere dere inn de første døgnene når valpene er rykende ferske?

Hvor ofte dier de, og lar dere de klarer det selv eller hjelper dere til?

Hva må til for at dere skal gi tillegg?

Er på jakt etter forskjellige synspunkter om meninger runt dette. Hvor mye er det greit å blande seg inn, og mener dere at man tukkler formye og ødelegger det tispa egentlig skal gjøre fra naturen sin side??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ser det litt an, vi har to kull med to ukers mellomrom i hus for tiden.

Første dagene veier vi valpene morgen og kveld for å sjekke om de legger på seg, så følger vi litt med på om mor vasker osv. Legger de på seg så lar vi mor styre på, tar kun i valpene ved veiing.. Og bilder.. :rolleyes2:

Følger også litt med på hvor ofte de dier, legger de dårlig på seg legger vi de gjerne til noen ganger om dagen.

Vi prøvde med litt tillegg på ene valpen fordi han ikke endret vekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser det også litt an. Den tispa som har valper her nå, er veldig flink og tålmodig. Jeg bare sjekker en gang i døgnet om valpene legger på seg, resten ordner tispa selv. Tar jo litt i de selvfølgelig når mor er ute en tur, men gjør minst mulig, bare er tilstede og følger med og passer på at mor har det bra. Blir servert vann og mat i valpekassa. Valpene her er 1 døgn gamle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke store erfaringen, har bare hatt 2 kull, og alt har gått etter boken på de kullene.

Jeg har veid valpene hver eneste dag de første 3 ukene, dette fordi jeg er helt ny og ville få med meg med en gang dersom en valp gikk ned i vekt. Jeg brukte kjøkkenvekt, og la dem kjapt oppå nede i kassen, driver altså ikke å tar dem ut av kassen den første tiden.

Dersom en valp er litt mindre enn de andre, eller ikke spiser så mye som de andre, så har jeg gjerne passet på at den alltid får den beste puppen, eller lagt den til en som allerede er "startet" av andre valper.

Ellers så ordner tispen alt selv, vasker, steller, gir dem mat, osv :rolleyes2:

I siste kullet hadde jeg også en valp som surklet litt når hun drakk, så hun sjekket jeg til oftere enn de andre. Hun var valpen som la på seg mest, og som var størst, men hun hadde fostervann i lungene som gjorde at hun fikk øyebetennelse. Dette skjedde før hun hadde åpnet øynene, så øynene var veldig store fordi det lå puss under øyelokkene. Tok henne med til veterinær, varmet opp bilen, la masse fleecepledd i en reisebag, og puttet henne oppi. Veterinæren sjekket henne og fant ut at det var fostervann i lungene, bitte litt, men nok til at hun hadde fått øyebetennelse. Sykdommen hadde heldigvis ikke gått utover allmentilstanden hennes, så det holdt med en 4 dagers antibiotika kur.. Jeg var veldig redd for at det skulle skje henne noe, men veterinæren sa at så lenge hun fortsatte å legge på seg så mye som hun gjorde så var det ikke noe å bekymre seg for.

Hun lever i beste velgående forresten, så han hadde rett :D

Ellers så går det meste av oppmerksomheten til valpens mor fra min side.

Hvor mye man skal blande seg syns jeg skal være opp til tispen.. Min tispe trives best med mange mennesker rundt seg, og dette gjelder også når hun har valper. Vi er derfor sammen med henne omtrent hele tiden i starten, dette fordi hun blir ensom av å ligge aleine, og hun viker ikke fra sine valper de første 3 ukene. Jeg må også passe på å ta henne med ut på do jevnlig, fordi hun helst ikke vil forlate valpene, og da kan det skje uhell... :D

Blir spennende å se på neste valpekull, da er det en annen tispe som står for tur. Hvor mye hun vil at jeg skal blande meg inn med denne tispen. Vanligvis liker hun å være litt mer i fred, så jeg kan se for meg at hun gjerne syns det er ok med mer fred og ro i starten. Er bare å ta det som det kommer egentlig.

Jeg tror nok at man kan blande seg for mye ja, men noe fasit på hva som er for mye tror jeg ikke finnes. Det viktige må være at tispen får den oppmerskomheten, roen, hvilen, kontakten, osv, som hun trenger, slik at hun føler seg trygg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...