Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere med Sheltie


Tonje

Recommended Posts

Skrevet

I forrige hundesport leste jeg om hunderaser som SKK har listet opp som; raser som har eksteriøre særtrekk som påvirker eller kan komme til å påvirke hundens helse. Disse er igjen delt inn i tre kategorier,og innunder "raser som bør holdes under oppsikt" finner jeg Sheltien.

Og da er mitt spørsmål,hva gjør sheltien der? Hva synes dere sheltie-eiere/oppdrettere? Hører rasen hjemme på den lista?

Skrevet

Feilstilte hjørnetenner er grunnen til at sheltien står på den lista. Skal prøve å finne linken til den komplette lista, et øyeblikk :rolleyes2:

Finner ingen bedre link enn dette: http://kennet.skk.se/skk/iframe.aspx?url=h...i-bin/search.pl men hvis du klikker på den tredje "Särskilda Rasspecifika Domaranvisningar (SRD) rörande exteri" sett ovenfra, så har du rasene i gruppe 1.

Ellers så er det jo om andre raser der også. Om sheltien hører hjemme der eller ikke har jeg ingen mening om, da jeg er en veldig fersk sheltieeier. Me jeg vet at rasen sliter med feilstilte hjørnetenner (de må ofte trekkes ved tannfellinga) og noe manglende tenner.

Men ellers har jeg et inntrykk av at sheltien generelt er en sunn rase uten det helt store sykdomsbildet.

Skrevet

Jeg personlig syns jo og at rasen burde ta tak i HD-problematikken.... Noe jeg får masse pes for, og maaange som er uenige med meg i :)

Skrevet
Jeg personlig syns jo og at rasen burde ta tak i HD-problematikken.... Noe jeg får masse pes for, og maaange som er uenige med meg i :)

Jeg spør, ikke fordi jeg egentlig har en egen mening om dette, det er jeg for fersk til, jeg spør for å lære og for å "utvide horisonten" litt om du skjønner :)

Var på sheltieseminaret i begynnelsen av oktober (arrangert av NSSK), og der fikk vi lære masse (referatet ligger på nssk.no). Men en ting blant mange jeg snappa opp, var det med HD. Ulla Berg-Person snakka om helse, og fortalte om en slags studie de hadde gjort i Sverige, der de hadde røntga en del hunder. Kjenner desverre ikke helt til alle detaljene. Men i hvert fall, resultatet ble noe sånt som at litt over 80 % ble røngta med A eller B, rundt 12 % ble røntga med C, og kun 4 % ble røntga med verre enn C.

Jeg vet jo at denne undersøkelsen kanskje ikke er representativ for alle verdens sheltier, men jeg synes den allikevel gir et visst pekepinn. Hvordan kan man da si at sheltien da har noe HD-problematikk?

Og når det i tillegg blir hevda at HD kan være en kombinasjon av miljø såvel som arv, da stusser jeg enda mer, derfor er jeg ute etter å høre hva "HD-tilhengerne" blant sheltie mener.

Skrevet

Uansett om Sheltien i dag har store problemer med HD eller ikke (det vet jeg faktisk ikke noe om), så er jeg enig med Silje om at rasen burde røntges! Hva er argumentet for å ikke gjøre det liksom? (og da snakker jeg gode argument).

Skrevet
Jeg spør, ikke fordi jeg egentlig har en egen mening om dette, det er jeg for fersk til, jeg spør for å lære og for å "utvide horisonten" litt om du skjønner :)

Var på sheltieseminaret i begynnelsen av oktober (arrangert av NSSK), og der fikk vi lære masse (referatet ligger på nssk.no). Men en ting blant mange jeg snappa opp, var det med HD. Ulla Berg-Person snakka om helse, og fortalte om en slags studie de hadde gjort i Sverige, der de hadde røntga en del hunder. Kjenner desverre ikke helt til alle detaljene. Men i hvert fall, resultatet ble noe sånt som at litt over 80 % ble røngta med A eller B, rundt 12 % ble røntga med C, og kun 4 % ble røntga med verre enn C.

Jeg vet jo at denne undersøkelsen kanskje ikke er representativ for alle verdens sheltier, men jeg synes den allikevel gir et visst pekepinn. Hvordan kan man da si at sheltien da har noe HD-problematikk?

Og når det i tillegg blir hevda at HD kan være en kombinasjon av miljø såvel som arv, da stusser jeg enda mer, derfor er jeg ute etter å høre hva "HD-tilhengerne" blant sheltie mener.

Det jeg syns er problemet er at sheltien IKKE røntges i stor skala. Det vil si at de som faktisk har HD går videre i avl. Det som har vært argumentet er at en sheltie ikke lider av HD om den først har det og at det er så lite utbredt på rasen at det ikke er vits i.

At en sheltie ikke lider av en HD grad er bullshit. Selvsagt kan man være heldig og at hunden får leve lenge med hden sin. Men det er absolutt hunder som lider, som må avlives lenge før nødvendig og som har store smerter.

Det at det ikke skal være utbredt på rasen er jo forsåvidt greit, men det ER jo en del likvel, nok til at jeg syns man burde røntge. Nettopp for å stoppe kombinasjoner der man avler på HD og gjerne også dobler HD (noe som jeg vet faktisk skjer).

Ett annet av de yndede arugumentene er måten røntgingen skjer. Det menes at den knekken hunden ligger med under røntgingen er feil og at det derfor blir feil bilder....

(med tanke på at alle andre raser ligger i samme posisjon orker jeg ikke engang svare på det...)

Det har vært en del splid i miljøet angående røntging og jeg har motatt flere truende mailer og blikk på utstillinger fordi jeg åpent har gått ut å "spredd det glade budskap". Desverre er det også de som ikke klarer å skille sak og person og har latt det gå utover meg personlig.

Kan tro jeg er glad for å ha gått over til en rase der det forventes at alt røntges hehe :)

Skrevet
Men i hvert fall, resultatet ble noe sånt som at litt over 80 % ble røngta med A eller B, rundt 12 % ble røntga med C, og kun 4 % ble røntga med verre enn C.

Litt OT, men jeg har selv en rase hvor friprosenten de siste ti årene har vært på 75-80. Altså ikke mye mer HD enn det en finner på sheltie.

Og jeg finner det yderst paradoksalt at jeg får høre at jeg har en rase med STORT HD-problem, så lenge en annen rase med tilsvarende tall mener det IKKE er et problem hos dem.

Men, trådstarter spurte om problem som eksteriørdommere skal ta hensyn til, og HD er ikke noe en dommer kan eller skal ta hensyn til så lenge bevegelsesmønsteret ellers er som ønsket.

Utstilling og avl er ikke alltid to sider av samme sak.

Skrevet
Litt OT, men jeg har selv en rase hvor friprosenten de siste ti årene har vært på 75-80. Altså ikke mye mer HD enn det en finner på sheltie.

Og jeg finner det yderst paradoksalt at jeg får høre at jeg har en rase med STORT HD-problem, så lenge en annen rase med tilsvarende tall mener det IKKE er et problem hos dem.

Men, trådstarter spurte om problem som eksteriørdommere skal ta hensyn til, og HD er ikke noe en dommer kan eller skal ta hensyn til så lenge bevegelsesmønsteret ellers er som ønsket.

Utstilling og avl er ikke alltid to sider av samme sak.

Oisann, jeg leste ikke TS innlegg nøye nok, jeg ser nå at det var hva dommere skulle legge merke til! Beklager det :)

For meg er det ikke det at problemet er STORT, men det at det ikke kartlegges. Det at det foretas parringer på hunder med HD fordi man ikke har noe som helst avlskriterier angående HD.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...