Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere med Sheltie


Tonje

Recommended Posts

I forrige hundesport leste jeg om hunderaser som SKK har listet opp som; raser som har eksteriøre særtrekk som påvirker eller kan komme til å påvirke hundens helse. Disse er igjen delt inn i tre kategorier,og innunder "raser som bør holdes under oppsikt" finner jeg Sheltien.

Og da er mitt spørsmål,hva gjør sheltien der? Hva synes dere sheltie-eiere/oppdrettere? Hører rasen hjemme på den lista?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Feilstilte hjørnetenner er grunnen til at sheltien står på den lista. Skal prøve å finne linken til den komplette lista, et øyeblikk :rolleyes2:

Finner ingen bedre link enn dette: http://kennet.skk.se/skk/iframe.aspx?url=h...i-bin/search.pl men hvis du klikker på den tredje "Särskilda Rasspecifika Domaranvisningar (SRD) rörande exteri" sett ovenfra, så har du rasene i gruppe 1.

Ellers så er det jo om andre raser der også. Om sheltien hører hjemme der eller ikke har jeg ingen mening om, da jeg er en veldig fersk sheltieeier. Me jeg vet at rasen sliter med feilstilte hjørnetenner (de må ofte trekkes ved tannfellinga) og noe manglende tenner.

Men ellers har jeg et inntrykk av at sheltien generelt er en sunn rase uten det helt store sykdomsbildet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig syns jo og at rasen burde ta tak i HD-problematikken.... Noe jeg får masse pes for, og maaange som er uenige med meg i :)

Jeg spør, ikke fordi jeg egentlig har en egen mening om dette, det er jeg for fersk til, jeg spør for å lære og for å "utvide horisonten" litt om du skjønner :)

Var på sheltieseminaret i begynnelsen av oktober (arrangert av NSSK), og der fikk vi lære masse (referatet ligger på nssk.no). Men en ting blant mange jeg snappa opp, var det med HD. Ulla Berg-Person snakka om helse, og fortalte om en slags studie de hadde gjort i Sverige, der de hadde røntga en del hunder. Kjenner desverre ikke helt til alle detaljene. Men i hvert fall, resultatet ble noe sånt som at litt over 80 % ble røngta med A eller B, rundt 12 % ble røntga med C, og kun 4 % ble røntga med verre enn C.

Jeg vet jo at denne undersøkelsen kanskje ikke er representativ for alle verdens sheltier, men jeg synes den allikevel gir et visst pekepinn. Hvordan kan man da si at sheltien da har noe HD-problematikk?

Og når det i tillegg blir hevda at HD kan være en kombinasjon av miljø såvel som arv, da stusser jeg enda mer, derfor er jeg ute etter å høre hva "HD-tilhengerne" blant sheltie mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør, ikke fordi jeg egentlig har en egen mening om dette, det er jeg for fersk til, jeg spør for å lære og for å "utvide horisonten" litt om du skjønner :)

Var på sheltieseminaret i begynnelsen av oktober (arrangert av NSSK), og der fikk vi lære masse (referatet ligger på nssk.no). Men en ting blant mange jeg snappa opp, var det med HD. Ulla Berg-Person snakka om helse, og fortalte om en slags studie de hadde gjort i Sverige, der de hadde røntga en del hunder. Kjenner desverre ikke helt til alle detaljene. Men i hvert fall, resultatet ble noe sånt som at litt over 80 % ble røngta med A eller B, rundt 12 % ble røntga med C, og kun 4 % ble røntga med verre enn C.

Jeg vet jo at denne undersøkelsen kanskje ikke er representativ for alle verdens sheltier, men jeg synes den allikevel gir et visst pekepinn. Hvordan kan man da si at sheltien da har noe HD-problematikk?

Og når det i tillegg blir hevda at HD kan være en kombinasjon av miljø såvel som arv, da stusser jeg enda mer, derfor er jeg ute etter å høre hva "HD-tilhengerne" blant sheltie mener.

Det jeg syns er problemet er at sheltien IKKE røntges i stor skala. Det vil si at de som faktisk har HD går videre i avl. Det som har vært argumentet er at en sheltie ikke lider av HD om den først har det og at det er så lite utbredt på rasen at det ikke er vits i.

At en sheltie ikke lider av en HD grad er bullshit. Selvsagt kan man være heldig og at hunden får leve lenge med hden sin. Men det er absolutt hunder som lider, som må avlives lenge før nødvendig og som har store smerter.

Det at det ikke skal være utbredt på rasen er jo forsåvidt greit, men det ER jo en del likvel, nok til at jeg syns man burde røntge. Nettopp for å stoppe kombinasjoner der man avler på HD og gjerne også dobler HD (noe som jeg vet faktisk skjer).

Ett annet av de yndede arugumentene er måten røntgingen skjer. Det menes at den knekken hunden ligger med under røntgingen er feil og at det derfor blir feil bilder....

(med tanke på at alle andre raser ligger i samme posisjon orker jeg ikke engang svare på det...)

Det har vært en del splid i miljøet angående røntging og jeg har motatt flere truende mailer og blikk på utstillinger fordi jeg åpent har gått ut å "spredd det glade budskap". Desverre er det også de som ikke klarer å skille sak og person og har latt det gå utover meg personlig.

Kan tro jeg er glad for å ha gått over til en rase der det forventes at alt røntges hehe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i hvert fall, resultatet ble noe sånt som at litt over 80 % ble røngta med A eller B, rundt 12 % ble røntga med C, og kun 4 % ble røntga med verre enn C.

Litt OT, men jeg har selv en rase hvor friprosenten de siste ti årene har vært på 75-80. Altså ikke mye mer HD enn det en finner på sheltie.

Og jeg finner det yderst paradoksalt at jeg får høre at jeg har en rase med STORT HD-problem, så lenge en annen rase med tilsvarende tall mener det IKKE er et problem hos dem.

Men, trådstarter spurte om problem som eksteriørdommere skal ta hensyn til, og HD er ikke noe en dommer kan eller skal ta hensyn til så lenge bevegelsesmønsteret ellers er som ønsket.

Utstilling og avl er ikke alltid to sider av samme sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men jeg har selv en rase hvor friprosenten de siste ti årene har vært på 75-80. Altså ikke mye mer HD enn det en finner på sheltie.

Og jeg finner det yderst paradoksalt at jeg får høre at jeg har en rase med STORT HD-problem, så lenge en annen rase med tilsvarende tall mener det IKKE er et problem hos dem.

Men, trådstarter spurte om problem som eksteriørdommere skal ta hensyn til, og HD er ikke noe en dommer kan eller skal ta hensyn til så lenge bevegelsesmønsteret ellers er som ønsket.

Utstilling og avl er ikke alltid to sider av samme sak.

Oisann, jeg leste ikke TS innlegg nøye nok, jeg ser nå at det var hva dommere skulle legge merke til! Beklager det :)

For meg er det ikke det at problemet er STORT, men det at det ikke kartlegges. Det at det foretas parringer på hunder med HD fordi man ikke har noe som helst avlskriterier angående HD.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...