Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere med Sheltie


Tonje

Recommended Posts

I forrige hundesport leste jeg om hunderaser som SKK har listet opp som; raser som har eksteriøre særtrekk som påvirker eller kan komme til å påvirke hundens helse. Disse er igjen delt inn i tre kategorier,og innunder "raser som bør holdes under oppsikt" finner jeg Sheltien.

Og da er mitt spørsmål,hva gjør sheltien der? Hva synes dere sheltie-eiere/oppdrettere? Hører rasen hjemme på den lista?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Feilstilte hjørnetenner er grunnen til at sheltien står på den lista. Skal prøve å finne linken til den komplette lista, et øyeblikk :rolleyes2:

Finner ingen bedre link enn dette: http://kennet.skk.se/skk/iframe.aspx?url=h...i-bin/search.pl men hvis du klikker på den tredje "Särskilda Rasspecifika Domaranvisningar (SRD) rörande exteri" sett ovenfra, så har du rasene i gruppe 1.

Ellers så er det jo om andre raser der også. Om sheltien hører hjemme der eller ikke har jeg ingen mening om, da jeg er en veldig fersk sheltieeier. Me jeg vet at rasen sliter med feilstilte hjørnetenner (de må ofte trekkes ved tannfellinga) og noe manglende tenner.

Men ellers har jeg et inntrykk av at sheltien generelt er en sunn rase uten det helt store sykdomsbildet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig syns jo og at rasen burde ta tak i HD-problematikken.... Noe jeg får masse pes for, og maaange som er uenige med meg i :)

Jeg spør, ikke fordi jeg egentlig har en egen mening om dette, det er jeg for fersk til, jeg spør for å lære og for å "utvide horisonten" litt om du skjønner :)

Var på sheltieseminaret i begynnelsen av oktober (arrangert av NSSK), og der fikk vi lære masse (referatet ligger på nssk.no). Men en ting blant mange jeg snappa opp, var det med HD. Ulla Berg-Person snakka om helse, og fortalte om en slags studie de hadde gjort i Sverige, der de hadde røntga en del hunder. Kjenner desverre ikke helt til alle detaljene. Men i hvert fall, resultatet ble noe sånt som at litt over 80 % ble røngta med A eller B, rundt 12 % ble røntga med C, og kun 4 % ble røntga med verre enn C.

Jeg vet jo at denne undersøkelsen kanskje ikke er representativ for alle verdens sheltier, men jeg synes den allikevel gir et visst pekepinn. Hvordan kan man da si at sheltien da har noe HD-problematikk?

Og når det i tillegg blir hevda at HD kan være en kombinasjon av miljø såvel som arv, da stusser jeg enda mer, derfor er jeg ute etter å høre hva "HD-tilhengerne" blant sheltie mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør, ikke fordi jeg egentlig har en egen mening om dette, det er jeg for fersk til, jeg spør for å lære og for å "utvide horisonten" litt om du skjønner :)

Var på sheltieseminaret i begynnelsen av oktober (arrangert av NSSK), og der fikk vi lære masse (referatet ligger på nssk.no). Men en ting blant mange jeg snappa opp, var det med HD. Ulla Berg-Person snakka om helse, og fortalte om en slags studie de hadde gjort i Sverige, der de hadde røntga en del hunder. Kjenner desverre ikke helt til alle detaljene. Men i hvert fall, resultatet ble noe sånt som at litt over 80 % ble røngta med A eller B, rundt 12 % ble røntga med C, og kun 4 % ble røntga med verre enn C.

Jeg vet jo at denne undersøkelsen kanskje ikke er representativ for alle verdens sheltier, men jeg synes den allikevel gir et visst pekepinn. Hvordan kan man da si at sheltien da har noe HD-problematikk?

Og når det i tillegg blir hevda at HD kan være en kombinasjon av miljø såvel som arv, da stusser jeg enda mer, derfor er jeg ute etter å høre hva "HD-tilhengerne" blant sheltie mener.

Det jeg syns er problemet er at sheltien IKKE røntges i stor skala. Det vil si at de som faktisk har HD går videre i avl. Det som har vært argumentet er at en sheltie ikke lider av HD om den først har det og at det er så lite utbredt på rasen at det ikke er vits i.

At en sheltie ikke lider av en HD grad er bullshit. Selvsagt kan man være heldig og at hunden får leve lenge med hden sin. Men det er absolutt hunder som lider, som må avlives lenge før nødvendig og som har store smerter.

Det at det ikke skal være utbredt på rasen er jo forsåvidt greit, men det ER jo en del likvel, nok til at jeg syns man burde røntge. Nettopp for å stoppe kombinasjoner der man avler på HD og gjerne også dobler HD (noe som jeg vet faktisk skjer).

Ett annet av de yndede arugumentene er måten røntgingen skjer. Det menes at den knekken hunden ligger med under røntgingen er feil og at det derfor blir feil bilder....

(med tanke på at alle andre raser ligger i samme posisjon orker jeg ikke engang svare på det...)

Det har vært en del splid i miljøet angående røntging og jeg har motatt flere truende mailer og blikk på utstillinger fordi jeg åpent har gått ut å "spredd det glade budskap". Desverre er det også de som ikke klarer å skille sak og person og har latt det gå utover meg personlig.

Kan tro jeg er glad for å ha gått over til en rase der det forventes at alt røntges hehe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i hvert fall, resultatet ble noe sånt som at litt over 80 % ble røngta med A eller B, rundt 12 % ble røntga med C, og kun 4 % ble røntga med verre enn C.

Litt OT, men jeg har selv en rase hvor friprosenten de siste ti årene har vært på 75-80. Altså ikke mye mer HD enn det en finner på sheltie.

Og jeg finner det yderst paradoksalt at jeg får høre at jeg har en rase med STORT HD-problem, så lenge en annen rase med tilsvarende tall mener det IKKE er et problem hos dem.

Men, trådstarter spurte om problem som eksteriørdommere skal ta hensyn til, og HD er ikke noe en dommer kan eller skal ta hensyn til så lenge bevegelsesmønsteret ellers er som ønsket.

Utstilling og avl er ikke alltid to sider av samme sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men jeg har selv en rase hvor friprosenten de siste ti årene har vært på 75-80. Altså ikke mye mer HD enn det en finner på sheltie.

Og jeg finner det yderst paradoksalt at jeg får høre at jeg har en rase med STORT HD-problem, så lenge en annen rase med tilsvarende tall mener det IKKE er et problem hos dem.

Men, trådstarter spurte om problem som eksteriørdommere skal ta hensyn til, og HD er ikke noe en dommer kan eller skal ta hensyn til så lenge bevegelsesmønsteret ellers er som ønsket.

Utstilling og avl er ikke alltid to sider av samme sak.

Oisann, jeg leste ikke TS innlegg nøye nok, jeg ser nå at det var hva dommere skulle legge merke til! Beklager det :)

For meg er det ikke det at problemet er STORT, men det at det ikke kartlegges. Det at det foretas parringer på hunder med HD fordi man ikke har noe som helst avlskriterier angående HD.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...