Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere med Sheltie


Tonje

Recommended Posts

Skrevet

I forrige hundesport leste jeg om hunderaser som SKK har listet opp som; raser som har eksteriøre særtrekk som påvirker eller kan komme til å påvirke hundens helse. Disse er igjen delt inn i tre kategorier,og innunder "raser som bør holdes under oppsikt" finner jeg Sheltien.

Og da er mitt spørsmål,hva gjør sheltien der? Hva synes dere sheltie-eiere/oppdrettere? Hører rasen hjemme på den lista?

Skrevet

Feilstilte hjørnetenner er grunnen til at sheltien står på den lista. Skal prøve å finne linken til den komplette lista, et øyeblikk :rolleyes2:

Finner ingen bedre link enn dette: http://kennet.skk.se/skk/iframe.aspx?url=h...i-bin/search.pl men hvis du klikker på den tredje "Särskilda Rasspecifika Domaranvisningar (SRD) rörande exteri" sett ovenfra, så har du rasene i gruppe 1.

Ellers så er det jo om andre raser der også. Om sheltien hører hjemme der eller ikke har jeg ingen mening om, da jeg er en veldig fersk sheltieeier. Me jeg vet at rasen sliter med feilstilte hjørnetenner (de må ofte trekkes ved tannfellinga) og noe manglende tenner.

Men ellers har jeg et inntrykk av at sheltien generelt er en sunn rase uten det helt store sykdomsbildet.

Skrevet

Jeg personlig syns jo og at rasen burde ta tak i HD-problematikken.... Noe jeg får masse pes for, og maaange som er uenige med meg i :)

Skrevet
Jeg personlig syns jo og at rasen burde ta tak i HD-problematikken.... Noe jeg får masse pes for, og maaange som er uenige med meg i :)

Jeg spør, ikke fordi jeg egentlig har en egen mening om dette, det er jeg for fersk til, jeg spør for å lære og for å "utvide horisonten" litt om du skjønner :)

Var på sheltieseminaret i begynnelsen av oktober (arrangert av NSSK), og der fikk vi lære masse (referatet ligger på nssk.no). Men en ting blant mange jeg snappa opp, var det med HD. Ulla Berg-Person snakka om helse, og fortalte om en slags studie de hadde gjort i Sverige, der de hadde røntga en del hunder. Kjenner desverre ikke helt til alle detaljene. Men i hvert fall, resultatet ble noe sånt som at litt over 80 % ble røngta med A eller B, rundt 12 % ble røntga med C, og kun 4 % ble røntga med verre enn C.

Jeg vet jo at denne undersøkelsen kanskje ikke er representativ for alle verdens sheltier, men jeg synes den allikevel gir et visst pekepinn. Hvordan kan man da si at sheltien da har noe HD-problematikk?

Og når det i tillegg blir hevda at HD kan være en kombinasjon av miljø såvel som arv, da stusser jeg enda mer, derfor er jeg ute etter å høre hva "HD-tilhengerne" blant sheltie mener.

Skrevet

Uansett om Sheltien i dag har store problemer med HD eller ikke (det vet jeg faktisk ikke noe om), så er jeg enig med Silje om at rasen burde røntges! Hva er argumentet for å ikke gjøre det liksom? (og da snakker jeg gode argument).

Skrevet
Jeg spør, ikke fordi jeg egentlig har en egen mening om dette, det er jeg for fersk til, jeg spør for å lære og for å "utvide horisonten" litt om du skjønner :)

Var på sheltieseminaret i begynnelsen av oktober (arrangert av NSSK), og der fikk vi lære masse (referatet ligger på nssk.no). Men en ting blant mange jeg snappa opp, var det med HD. Ulla Berg-Person snakka om helse, og fortalte om en slags studie de hadde gjort i Sverige, der de hadde røntga en del hunder. Kjenner desverre ikke helt til alle detaljene. Men i hvert fall, resultatet ble noe sånt som at litt over 80 % ble røngta med A eller B, rundt 12 % ble røntga med C, og kun 4 % ble røntga med verre enn C.

Jeg vet jo at denne undersøkelsen kanskje ikke er representativ for alle verdens sheltier, men jeg synes den allikevel gir et visst pekepinn. Hvordan kan man da si at sheltien da har noe HD-problematikk?

Og når det i tillegg blir hevda at HD kan være en kombinasjon av miljø såvel som arv, da stusser jeg enda mer, derfor er jeg ute etter å høre hva "HD-tilhengerne" blant sheltie mener.

Det jeg syns er problemet er at sheltien IKKE røntges i stor skala. Det vil si at de som faktisk har HD går videre i avl. Det som har vært argumentet er at en sheltie ikke lider av HD om den først har det og at det er så lite utbredt på rasen at det ikke er vits i.

At en sheltie ikke lider av en HD grad er bullshit. Selvsagt kan man være heldig og at hunden får leve lenge med hden sin. Men det er absolutt hunder som lider, som må avlives lenge før nødvendig og som har store smerter.

Det at det ikke skal være utbredt på rasen er jo forsåvidt greit, men det ER jo en del likvel, nok til at jeg syns man burde røntge. Nettopp for å stoppe kombinasjoner der man avler på HD og gjerne også dobler HD (noe som jeg vet faktisk skjer).

Ett annet av de yndede arugumentene er måten røntgingen skjer. Det menes at den knekken hunden ligger med under røntgingen er feil og at det derfor blir feil bilder....

(med tanke på at alle andre raser ligger i samme posisjon orker jeg ikke engang svare på det...)

Det har vært en del splid i miljøet angående røntging og jeg har motatt flere truende mailer og blikk på utstillinger fordi jeg åpent har gått ut å "spredd det glade budskap". Desverre er det også de som ikke klarer å skille sak og person og har latt det gå utover meg personlig.

Kan tro jeg er glad for å ha gått over til en rase der det forventes at alt røntges hehe :)

Skrevet
Men i hvert fall, resultatet ble noe sånt som at litt over 80 % ble røngta med A eller B, rundt 12 % ble røntga med C, og kun 4 % ble røntga med verre enn C.

Litt OT, men jeg har selv en rase hvor friprosenten de siste ti årene har vært på 75-80. Altså ikke mye mer HD enn det en finner på sheltie.

Og jeg finner det yderst paradoksalt at jeg får høre at jeg har en rase med STORT HD-problem, så lenge en annen rase med tilsvarende tall mener det IKKE er et problem hos dem.

Men, trådstarter spurte om problem som eksteriørdommere skal ta hensyn til, og HD er ikke noe en dommer kan eller skal ta hensyn til så lenge bevegelsesmønsteret ellers er som ønsket.

Utstilling og avl er ikke alltid to sider av samme sak.

Skrevet
Litt OT, men jeg har selv en rase hvor friprosenten de siste ti årene har vært på 75-80. Altså ikke mye mer HD enn det en finner på sheltie.

Og jeg finner det yderst paradoksalt at jeg får høre at jeg har en rase med STORT HD-problem, så lenge en annen rase med tilsvarende tall mener det IKKE er et problem hos dem.

Men, trådstarter spurte om problem som eksteriørdommere skal ta hensyn til, og HD er ikke noe en dommer kan eller skal ta hensyn til så lenge bevegelsesmønsteret ellers er som ønsket.

Utstilling og avl er ikke alltid to sider av samme sak.

Oisann, jeg leste ikke TS innlegg nøye nok, jeg ser nå at det var hva dommere skulle legge merke til! Beklager det :)

For meg er det ikke det at problemet er STORT, men det at det ikke kartlegges. Det at det foretas parringer på hunder med HD fordi man ikke har noe som helst avlskriterier angående HD.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...