Skal vi la alle dyr få leve?

[Benedicte]

Inspirert av denne musetråden, så lager jeg en ny tråd. Jeg lurer litt på hvordan folk her inne forholder seg til å ta livet av andre dyr, f.eks skadedyr som mus og rotter. Skal vi la alt rundt oss leve fordi liv er like mye verdt? Hva da med alle dyr vi indirekte tar liv av når vi kjøper hundemat, evt kjøtt til oss selv? Er det greit å ta livet av dyr fordi vi skal spise dem (selv om mennesket faktisk ikke trenger kjøtt for å overleve), men å ta livet av skadedyr er ikke greit?

Og hvor går grensen i så fall? Søte pattedyr med pels skal slippes fri, mens ekle kryp som maur kan tas i maurfanger?

[Hampus]

Nei jeg lar ikke alle dyr leve.

Har stall hjemme, og plages til tider med mus.

Og jeg innrømmer det gjerne, jeg har massevis av åtestasjoner hvor det ligger musegift i stallen.

I mine øyne er mus skadedyr, men bare de ikke kommer inn i huset eller stallen min, får de gjøre som de vil egentlig.

Og for å gjøre saken værre for enkelte så tenker jeg over hodet ikke på hvor mange dyr som går med i produksjon av hverken dyrefor, eller biffen jeg spiser.

>Jeg er "desverre" ikke vegeterianer eller veganer, sånn er det bare.

Og jeg kommer aldri til å pålegge hundene mine å bli det heller.

[SusanneL]

Jeg synes det er ganske enkelt - man skal ikke drepe dyr bare fordi man har lyst eller fordi man kan..

For å spise dem, å bekjempe skadedyr, osv er greit. Å drepe noe som helst fordi vi "kan" blir feil. F.eks. jakt for å få et trofè eller en skinnfell.. Eller fisking - OK hvis man spiser fisken, ikke greit hvis man bare tar livet av dyret og kaster det etterpå.

Susanne

[Lola Pagola]

Hvor skal man gjøre av musa når den har gått i fella da? Slippe den ut hos naboen og håpe den trives der?

Nei man tar den selvfølgelig ut i skogen, eller annen natur. Såklart slipper man den ikke inn i naboens hage liksom.

Nei, jeg har ikke tatt stilling til hvor maten til Casper kommer fra, annet enn det står proplan på sekken. Jeg har sagt mitt syn på å spise kjøtt før i en annen tråd, og kort oppsumert ser jeg faktisk ikke ned på dere som velger å spise kjøtt, det er helt greit for meg. Jeg synes bare det er viktig å tenke på hvor det kommer fra, og at man kjøper økologisk.

Debatten om musen har ikke noe med spise/ikke spise kjøtt og gjøre, det handler om å drepe et dyr bare fordi det er i veien og ikke passer oss der og da. Nå blir kanskje saken en litt annen når det var en så liten mus, som kanskje ikke ville klart seg her i verden, men i utgangspunktet burde ikke situasjonen oppstått. Har man hund så er man vel gjerne ofte i skogen osv, og da er det vel ikke noe problem å ta med seg musefelle-buret og slippe musen fri vel? Men det er kanskje om å gjøre å utføre ting så raskt og effektivt som mulig, selv om det går på bekostning av et lite liv. Dere kan godt se på meg som en vegetarisk hippie nå, men det er jeg faktisk ikke, jeg mener bare at man kanskje burdet stoppe opp og tenke hvorfor man absolutt skal drepe dyret istedenfor å gi det en sjanse.

Debatten om vegetarisme versus kjøtteting orker jeg ikke ta flere ganger nå, kan love jeg har vært i den mange ganger iløpet av livet.

Kan forresten legge til at jeg ikke ble vegetarianer pga. et ønske om å "leve og la leve", redde alle dyr i verden osv osv. Nei, jeg er faktisk født veggis jeg, og har aldri spist kjøtt i hele mitt liv, og det var ikke noen stor tanke bak det i det hele tatt (kanskje mamma hadde det men). Og slik har jeg forblitt, kjøtt er faktisk bare ikke en del av det som er mat for meg.

Kunne nesten skrevet det selv, med unntak av veggis-biten.

Jeg er HYSTERISK stressa for noen insekter/dyr, men drepe dem, nope.

En gang satt jeg en time i gangen og ventet på at en veps skulle finne veien ut av verandadøren selv, for ikke pokker om jeg ville smelle den død. Og jeg turte iaf ikke å "vise" den veien...

Og hardt holdt det da en diger, fet, svart *orker ikke en gang skrive navnet* krøp over gulvet her. Den fikk et glass over seg, jeg satt ti min og "kvinnet" meg opp til å dytte den mot døren og få den ut. Men det gikk, og nå har den laget en flott vev i et hjørne av balkongen min og der får den bo i fred.

Godt å høre a det ikke bare er meg

[Benedicte]

Jeg synes det er ganske enkelt - man skal ikke drepe dyr bare fordi man har lyst eller fordi man kan..

Men det er her noen mener at å bekjempe skadedyr på den måten ikke er nødvendig, og at man derfor "dreper for å drepe".

Nei man tar den selvfølgelig ut i skogen, eller annen natur. Såklart slipper man den ikke inn i naboens hage liksom.

Men i tilfellet med musen, så måtte jo den fostres opp av mennesker, siden den er så liten. Og en mus forstret opp av mennesker vil aldri overleve i naturen - er det ikke ta bedre å ta knekken på den med en gang, i stedet for å la den lide?

Edit: Til opplysning, Lola Pagola, så er jeg vegeterianer selv og har vært det siden jeg var 13-14 år gammel. Og ja, jeg reagerer på at folk på død og liv skal redde alt som beveger seg, men tydeligvis har helt ren samvittighet over at de selv spiser kjøtt, sålenge de slipper å se det selv. Hvor går forskjellen på hva som er greit og ikke?

[Lola Pagola]

Men i tilfellet med musen, så måtte jo den fostres opp av mennesker, siden den er så liten. Og en mus forstret opp av mennesker vil aldri overleve i naturen - er det ikke ta bedre å ta knekken på den med en gang, i stedet for å la den lide?

Ja, og som jeg skrev blir kanskje saken en litt annen. Jeg er ikke sikker på hva jeg ville gjort faktisk, men jeg hadde ikke klart å la noen drepe den iallefall, da måtte jeg gått til en vet og fått en sprøyte eller noe, om de gjør slikt på så små dyr. (Jeg må jo bare si, i tilfelle noen trodde noe annet, enn at jeg selvfølgelig skjønner at noen ganger må man la hunden "slippe" med en sprøyte om den er uhelbredelig syk og alt det der, men det igjen er også en annen diskusjon)

[Benedicte]

Ja, og som jeg skrev blir kanskje saken en litt annen. Jeg er ikke sikker på hva jeg ville gjort faktisk, men jeg hadde ikke klart å la noen drepe den iallefall, da måtte jeg gått til en vet og fått en sprøyte eller noe, om de gjør slikt på så små dyr. (Jeg må jo bare si, i tilfelle noen trodde noe annet, enn at jeg selvfølgelig skjønner at noen ganger må man la hunden "slippe" med en sprøyte om den er uhelbredelig syk og alt det der, men det igjen er også en annen diskusjon)

Jeg forstår at du ikke klarer det, men er det ikke litt egoistisk? Jeg tør å vedde på at en villmus får en bedre død av å bli kakket i huet der og da, enn å bli puttet i bur, fraktet til veterinæren og inn der for å få en sprøyte.

[Lola Pagola]

Ja kanskje er jeg det... men jeg har sett mus most i musefeller, og det er iallefall ikke et pent syn, tarmer og alt skvist utover. Jeg ville dratt til vetrinæren.

[PsychoLynx]

Nei man tar den selvfølgelig ut i skogen, eller annen natur. Såklart slipper man den ikke inn i naboens hage liksom.

Hva?? Skal man ikke? Musa vi tok på kjøkkenet her, med STØVSUGER (!), havnet visst i søpla til naboen... Der løp den rundt i en ny støvsugerpose av papir og kunne gnage seg ut når som helst...

[Benedicte]

Ja kanskje er jeg det... men jeg har sett mus most i musefeller, og det er iallefall ikke et pent syn, tarmer og alt skvist utover. Jeg ville dratt til vetrinæren.

Så det du sier her er at dyrets beste egentlig ikke kommer først, men egen egoisme? At tarmer og innvoller blir most, men at musen dør akutt, er langt bedre i mine øyne enn en stresset mus som dør av en sprøyte. Og jeg er glad noen her inne ikke bestemmer når mine dyr skal ende livet hvertfall

[tulip]

Så det du sier her er at dyrets beste egentlig ikke kommer først, men egen egoisme? At tarmer og innvoller blir most, men at musen dør akutt, er langt bedre i mine øyne enn en stresset mus som dør av en sprøyte. Og jeg er glad noen her inne ikke bestemmer når mine dyr skal ende livet hvertfall

Helt enig med deg!

Jeg er kjempeglad i dyra mine, store som små, men samtidig er jeg realist etter å ha vokst opp på både gård og i reinflokk. Døden er en del av livet uansett, og alt skal ikke leve for enhver pris. Jeg er glad jeg har grundig innføring i avlivning av dyr, slik at jeg bla kan ta livet av påkjørte dyr om nødvendig, istedenfor å la de seigpines til en jeger ev dukker opp. (Hund/katt taes til vet om jeg tror det er håp, men har avlivet en katt med knust bakpart. Den ble også levert til vet, for å prøve å finne eier. Vet var enig med meg, de ville også avlivet den.)

Gubben er korsbåndsoperert, han taklet det greitt og er frisk idag. Hadde Valpis måtte gjennomgå det samme nå mens hun er så ung, så hadde hun blitt avlivet. Hun har hverken mentaliteten eller fysikken til å gjennomgå noe sånt ennå, kanskje når hun er fullt utviklet.

[simira]

Hva med hunder? Nå skjer ikke dette veldig mye i Norge, men her i England avlives det masse hunder hver eneste uke fordi folk ikke vil ha dem. De fleste er friske.

I tillegg drives det enkelte "kampanjer" for å få hjelp og pengestøtte til å redde/hjelpe hunder som har skader og sykdommer som gjør at de trenger omfattende behandling, og som redningsorganisasjonene ikke har råd til å hjelpe. Det kan være en operasjon, proteser, medisiner o.l.

Antallet hunder er alt for stort i forhold til antall potensielle eiere. De kan såklart ikke slippes løs i det fri, da vil de bli et problem ganske snart. Er det greit å avlive dem? Er ikke alternativet å stappe alle sammen på kenneler til de dør av sykdom, slosskamp eller motløshet?

[tm100001]

Jeg synes det er ganske enkelt - man skal ikke drepe dyr bare fordi man har lyst eller fordi man kan..

Signeres!

For å spise dem, å bekjempe skadedyr, osv er greit. Å drepe noe som helst fordi vi "kan" blir feil. F.eks. jakt for å få et trofè eller en skinnfell.. Eller fisking - OK hvis man spiser fisken, ikke greit hvis man bare tar livet av dyret og kaster det etterpå.

Susanne

Synes du det blir galt hvis man fisker i ett vann med overbefolkning, og spiser det med en viss størrelse og dreper det som er smått? Da vil jo resten av fisken få det bedre i stedet for at alle skal sulte?

Edit:

Henter en quote fra den andre tråden, hvis det er greit?

ikke for å være stygg, men fikk den unge oksen du spiste til middag i går sjangsen til å leve opp? som avlsokse f,eks? Eller va med grisen du spiste i forrige uke? Fikk den en sjanse? Eller va med sauen som ligger på gulvet for å varme føttene dine. Hva med den?

Misforstår jeg deg nå? Mener du ulla til sauen? Sauen blir jo ikke drept når man tar ulla, hvis ikke skinnet er med?

Edit2: Nå var et akkurat en reklame øverst på siden her med:

Skadedyr Nei Takk

Lett å fjerne med våre "gjør det selv" produkter.

[Rocket]

Edit:

Henter en quote fra den andre tråden, hvis det er greit?

Misforstår jeg deg nå? Mener du ulla til sauen? Sauen blir jo ikke drept når man tar ulla, hvis ikke skinnet er med?

Ikke ulla som i den du klipper/barberer av som lages klær av, men slike sauskinn(med ull og skinn og alt).

Nå har ikke jeg så voldsomt mye imot akkurat disse saueteppe sakene. Har noen selv også. Det kommer helt and på hvordan sauen har levd før den ble slaktet. (Akkurat i det innlegget var det snakk om dyret hadde noen valg/fått en sjanse. Noe fåtallet av slaktedyr får.)

[Gjest]

Jeg syntes det er bedre å ta livet av vilt som har levd fritt fremfor å holde dyr i fangenskap, for å få mat.

Selv om jeg innser at det er dobbelmoralsk ettersom jeg selv har hest i fangenskap, og jeg syntes ikke hester nødvendigvis har det bedre enn produksjonsdyr. (Noen hester har det supert, noen produksjonsdyr har det supert og omvendt..)

Men jeg tenker sånn at det hjelper ikke dyrene om de som kan gi dem et godt liv i fangenskap lar være, da er det bare andre som har de samme dyrene.

Også er det et spørsmål om hvor godt de ville dyrene har det også, ettersom naturressursene blir færre og færre jo flere mennesker som lever og krever områder osv. Som et eksempel tror jeg dyr som blir avlivet på slakteri lider mindre enn en elg som dør av blodtap etter å ha blitt angrepet av en hord hjortelusfluer.

Jeg syntes ikke det er riktig at art og utseende skal ha noe å si egentlig. Selv om jeg personlig syntes det er lettere med en død huggorm, enn med et dødt rådyr innser jeg at de følelsene ikke er 'riktige'. Samtidig var det kanskje de følelsene hos mennesket som fikk oss til å holde husdyr til å begynne med, i tillegg til nytteverdien da.

Men det er ikke riktig at det finnes for mange av de dyrene vi syntes er søte og lever fint med, kontra de som er ekle eller konkurrerer om ressursene våre.

For å ro meg mer inn mot temaet igjen, mener jeg at vi ikke må tenke egosistisk men økologisk når det gjelder spørsmålet om hvilke dyr vi skal la få leve og ikke.

[Djervekvinnen]

Jeg har det fra barndommen om hvilke dyr som jeg ser på som matdyr, skadedyr og kjæledyr. Man får ulikt forhold til de ulike typer dyr, og jeg kan ikke spise hest feks, fordi jeg har et mer personlig forhold til det enn kyr. (fordi jeg har drevet mye med hest)

Kjæledyr for meg er katt og hund som betyr noe for meg og blir glade i, og skadedyr er rotter og mus, og de er det greit å avlive hvis det er nødvendig. Da tenker jeg på når de er i husene og ødelegger. Jeg har selv prøvd å berge mus i skogen og avlivet halvdøde mus som blir toturert av maur. Jeg liker ikke at noen dyr lider og hvis de må dø, må det skje fort og humant. Jeg er den personen som slipper ut fluer fra vinduet og humler og sommerfugler. Jeg mater også fuglene om vinteren.

jeg er glad i dyr generellt, men har et ganske "normalt" syn på de ulike gruppene. Sau ,kyr og gris får man ikke så stort forhold til (ihvertfall burde man ikke det) Så de blir naturlig mat. Jeg har selv jobbet med kyr, og det var litt trist når de måtte slaktes. Men de fortjener et så godt liv som mulig mens de lever, og en rask avlivning. Her er det endel forbedringspotensiale i landet.

Jeg har ingenting mot jakt innenefor rimelighetens grenser( ikke trofejakt!), men jeg kunne aldri tenkt meg selv å ta livet av et dyr på den måten.

Fisking syns jeg selv er ganske groteskt egentlig, men jeg fisker fordet. (for matens skyld) Er veldig rask med å avlive fisken så snart jeg får tak i den. Men det ser litt fælt ut..

Så i mine øyne har noen dyr mer rett til å leve enn andre. Det har vel med synet mitt og barndomslæren. En hund har mer betydning enn en mus i mine øyne.

[Evelzz]

Så det du sier her er at dyrets beste egentlig ikke kommer først, men egen egoisme? At tarmer og innvoller blir most, men at musen dør akutt, er langt bedre i mine øyne enn en stresset mus som dør av en sprøyte. Og jeg er glad noen her inne ikke bestemmer når mine dyr skal ende livet hvertfall :rolleyes2:

Jeg vil ikke kalle det egoisme jeg da.... Er det egoistisk å ville avslutte livet til et dyr verdig, fordi man ikke har hjerte til å knuse musen i kjøkkenveggen selv? Man vil jo gjøre det som er best for lille mus da... Hva folk mener er rett varierer jo helt tydelig, men synes ikke man kan kalle en som vil dyrets beste egoist... For meg hadde det vært uaktuelt å knuse mus i veggen/hive den i fryseren fordi jeg mener det er feil mot musen, og fordi jeg ikke hadde klart å gjennomføre det. Dermed ville jeg a) ringt etter hjelp, slik at noen kunne tatt livet av den fort for meg, b) prøvd å holde liv i den selv, c) kjørt den til dyrlegen og fått det gjort stille og rolig der.

Jeg er heller ikke en la-alt-leve-person, ikke i det hele tatt.. Men jeg mener at alle bør få en sjanse....

Min syke hund fikk flere sjanser, men når jeg så ingenting hjalp, var jeg med og tok ham.... Traveren vi hadde, kunne levd videre, men da med moderate smerter og null belastning, men da valgte jeg å la henne slippe det, for det var det beste for hennes del, ikke min. Du skal så absolutt få bestemme når dine dyr skal ende livet sitt, på samme måte som jeg skal bestemme det ang. mine. Mine skal hvertall leve så lenge de er friske, uten smerter, og har det bra med seg selv.

Jeg har det fra barndommen om hvilke dyr som jeg ser på som matdyr, skadedyr og kjæledyr. Man får ulikt forhold til de ulike typer dyr, og jeg kan ikke spise hest feks, fordi jeg har et mer personlig forhold til det enn kyr. (fordi jeg har drevet mye med hest)

Kjæledyr for meg er katt og hund som betyr noe for meg og blir glade i, og skadedyr er rotter og mus, og de er det greit å avlive hvis det er nødvendig. Da tenker jeg på når de er i husene og ødelegger. Jeg har selv prøvd å berge mus i skogen og avlivet halvdøde mus som blir toturert av maur. Jeg liker ikke at noen dyr lider og hvis de må dø, må det skje fort og humant. Jeg er den personen som slipper ut fluer fra vinduet og humler og sommerfugler. Jeg mater også fuglene om vinteren.

jeg er glad i dyr generellt, men har et ganske "normalt" syn på de ulike gruppene. Sau ,kyr og gris får man ikke så stort forhold til (ihvertfall burde man ikke det) Så de blir naturlig mat. Jeg har selv jobbet med kyr, og det var litt trist når de måtte slaktes. Men de fortjener et så godt liv som mulig mens de lever, og en rask avlivning. Her er det endel forbedringspotensiale i landet.

Jeg har ingenting mot jakt innenefor rimelighetens grenser( ikke trofejakt!), men jeg kunne aldri tenkt meg selv å ta livet av et dyr på den måten.

Fisking syns jeg selv er ganske groteskt egentlig, men jeg fisker fordet. (for matens skyld) Er veldig rask med å avlive fisken så snart jeg får tak i den. Men det ser litt fælt ut..

Så i mine øyne har noen dyr mer rett til å leve enn andre. Det har vel med synet mitt og barndomslæren. En hund har mer betydning enn en mus i mine øyne.

Jeg er veldig enig i det du skriver (og gjør. Mater fugler selv hver vinter, redder fluer og veps og andre ekkle innsekter ut fra mitt hus istedenfor å klaske dem). Alle skal få bruke den sjansen de er gitt, mener jeg da. Det kvalmeste jeg ser er "liksomjegere" fra byen (ofte leger faktisk) som skal ut å jakte bare for å¨ha gjort det liksom. Dyrene blit i de verste tilfellene bare hevet tilbake etter skrytebilder er tatt... Slik jakt er forkastelig.. Man skal skyte det man trenger for å spise, det er min mening.

[Benedicte]

Jeg vil ikke kalle det egoisme jeg da.... Er det egoistisk å ville avslutte livet til et dyr verdig, fordi man ikke har hjerte til å knuse musen i kjøkkenveggen selv? Man vil jo gjøre det som er best for lille mus da... Hva folk mener er rett varierer jo helt tydelig, men synes ikke man kan kalle en som vil dyrets beste egoist... For meg hadde det vært uaktuelt å knuse mus i veggen/hive den i fryseren fordi jeg mener det er feil mot musen, og fordi jeg ikke hadde klart å gjennomføre det. Dermed ville jeg a) ringt etter hjelp, slik at noen kunne tatt livet av den fort for meg, b) prøvd å holde liv i den selv, c) kjørt den til dyrlegen og fått det gjort stille og rolig der.

Det er jo helt klart bedre for musen å dø kjapt der og da, enn å bli puttet i bur, satt i bilen, vente litt hos veterinæren, fremmede lukter, mennesker, stikk og så sovne.

[fly]

Det er jo helt klart bedre for musen å dø kjapt der og da, enn å bli puttet i bur, satt i bilen, vente litt hos veterinæren, fremmede lukter, mennesker, stikk og så sovne.

Men uansett hva du syntes labbis, så finnes det mennesker som ikke klarer under noen omstendigheter å avlive et dyr selv. Og da må man godta at de menneskene velger en annen avlivningsmetode en deg:)

[MarteV]

Hadde jeg fått et dyr i hendene som helt klart ikke hadde annen utvei enn å ende det hele, så hadde jeg valgt det beste for dyret. Som alle andre. Men i mine øyne ville det beste vært for dette dyret at jeg ringte noen andre, eller lot fagfolk sørge for at det kunne skje helt rolig. At jeg skulle tatt dyret i egne hender og kakket det med noe hadde garantert vært mislykket. Ikke hadde jeg fått den nødvendige kraften, sikkert ikke truffet bra nok til at det døde momentant, og det hele hadde endt med at dyret hadde lidd enda litt mer enn nødvendig. Jeg er ikke i tvil om at alle dyrevenner velger det beste for et dyr som lider. Men å kalle noen egoister fordi de velger å ikke ta saken i egne hender, det syns jeg var veldig på kanten. En person som bryr seg om dyret sitt beste, klarer å ta valget om at "dette dyret må dø" og finner en måte. Om man gjør det selv, eller lar andre gjøre det blir for meg helt uvesentlig.

[Akita]

Så det du sier her er at dyrets beste egentlig ikke kommer først, men egen egoisme? At tarmer og innvoller blir most, men at musen dør akutt, er langt bedre i mine øyne enn en stresset mus som dør av en sprøyte. Og jeg er glad noen her inne ikke bestemmer når mine dyr skal ende livet hvertfall :rolleyes2:

Det er jo helt klart bedre for musen å dø kjapt der og da, enn å bli puttet i bur, satt i bilen, vente litt hos veterinæren, fremmede lukter, mennesker, stikk og så sovne.

Hvordan avliver du dine dyr ?

[Djervekvinnen]

Jeg klarer ikke å avlive dyr selv.. Har fått naboen til å ta livet av en halvdød fugl jeg fant på veien, og moren min til å ta livet av en halvdød mus på skogstien. Noe større enn det ser jeg ikke for meg hvordan jeg skal klare å avlive alene. Tenker da på en hund eller katt feks. Klarer å avlive en flue eller maur da. haha.

Men hvis det VIRKELIG gjelder, må jeg jo klare det da.. Men hvis jeg har andre muligheter, velger jeg dem. Om jeg så må kjøre til en veterinær.

[Benedicte]

Hvordan avliver du dine dyr ?

De dyrene jeg har avlivet har blitt det hos veterinæren, men så er faktisk dyrene mine vant til mennesker, noe en villmus ikke vil være.

Jeg har aldri klart å avlive dyr selv, når vi fant en halvdød kråke måtte jeg løpe inn mens min bror tok livet av den. Og angående musen, så ville jeg helt klart fått noen andre til å ta knekken på den, i stedet for å utsette den for unødvendig stress.

[fly]

De dyrene jeg har avlivet har blitt det hos veterinæren, men så er faktisk dyrene mine vant til mennesker, noe en villmus ikke vil være.

Jeg har aldri klart å avlive dyr selv, når vi fant en halvdød kråke måtte jeg løpe inn mens min bror tok livet av den. Og angående musen, så ville jeg helt klart fått noen andre til å ta knekken på den, i stedet for å utsette den for unødvendig stress.

Stress vil nok et dødene dyr føle uansett hvordan det blir avlivd av mennesker. Men det blir en smule dumt å kritisere andres valg av avlivningsmetoder når man ikke klarer å gjøre slike ting selv.

[Emilie]

Det ER lett og si at man ikke er i stand til å drepe ett dyr, men har man ingen annen mulighet, så er det pussig hva man kan få seg til å gjøre likevel. Kommer jeg oppi en situasjon hvor jeg kan velge a) la dyret lide seg gjennom en langsom, smertefull død, eller b) ta knekken på det selv, så har jeg ikke samvittighet til noe annet enn å gjøre slutt på lidelsen, kjapt og kontant. Likevel unngår jeg så langt det lar seg gjøre å avlive dyr på egenhånd, men må man så må man.

Men altså, jeg respekterer og forstår dem som ikke orker å knerte dyr selv, likevel tror jeg at mange undervurderer sine egne evner i en nødsituasjon.