Gå til innhold
Hundesonen.no

Ingen skriftlige kritikker på WDS 2010


bardmand

Recommended Posts

DKK har bestemt at det ikke skal skrives kritikker på hundene på WDS 2010. Jeg synes det er trist - mer show og mindre substans - er det den retningen vi vil at utstillinger skal gå?

Her finnes en facebook-gruppe der du kan synes hva du mener om det:

http://www.facebook.com/group.php?gid=59251789377

Si gjerne hva du mener her også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Judgments

At the World Dog Show 2010, the judges will not be giving critiques like they usually do at DKK CACIB shows. This is getting more and more common at World and Section shows and is in full accordance with the FCI show regulations.

Instead the exhibitor will receive a signed diploma for the dog (except if the dog has been disqualified). The obtained qualifications and titles will appear from the diploma.

ref.

http://www.worlddogshow2010.dk/?GB/About%2.../Judgments.aspx

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dette diplomet er á la deltagerdiplomet vi fikk i Stockholm i fjor, er det da ingenting verdt! Og i Stockholm fikk en diplom selv om en fikk null også...

Det ble skrevet kritikker i Bratislava i år og i Stockholm i fjor - selv om FCI gir rom for det i sine regler, er det ikke noe som tilsier at en MÅ gjøre det, det virker som andre VV-arrangører ser betydningen av kritikker, og hvorfor skal ikke DKK klare det også da? Danmark er jo faktisk det eneste landet jeg kan komme på i farta hvor kritikkene skrives på maskin, i Sverige ble de knotet ned for hånd!

Jeg synes det vil være et stort savn om kritikkene faller bort. Både for den individuelle utstiller, og for rasemiljø og oppdrettere.

Jeg som enkeltperson vil gjerne vite hva dommer synes om hunden min, hvorfor vi fikk det resultatet vi fikk. Det er for meg både lærerikt og viktig. Jeg går også tilbake i kritikker for å se hva en dommer har sagt før, for å se hvordan hunden har utviklet seg, også videre.

Det er i mange klubber vanlig å transkribere kritikker og formidle til de som er interessert - den danske raseklubben legger alle kritikker ut på nett. Det er verdifult, både for å se hva ulike dommere liker når en skal sjekke dommere for utstillinger - men enda viktigere er det at en får en objektiv persons vurdering av en hund som en vurderer for avl, eventuelt den hundens avkom/slektninger. Hvis en ikke alltid har like gode muligheter til å følge hunden over tid, er det å lese kritikker et verdifullt tilskudd for oppdretteres researcharbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke rent show det er da, uten noe mer substans - om å gjøre er vel å bli bra plassert. En reiser vel ikke dit for å få en åpenklassekritikk?

Hvorfor ikke?

Mange raser blir bedømt av spesialister, som kanskje ikke dømmer rasen i deres land så ofte, altså en mulighet til å få hunden vurdert av en rasespesialist, da er jo kritikken gull verdt.

Er det en utstilling som virkelig har substans, er det verdensvinneren - der får du virkelig brynet deg mot flere enn de lokale gjengangerne. Og selv om en da ikke blir plassert blant de fire (i en klasse på 55) kan en kritikk være veldig, veldig verdifull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke rent show det er da, uten noe mer substans - om å gjøre er vel å bli bra plassert. En reiser vel ikke dit for å få en åpenklassekritikk?

Joda, men om du da ikke er en av de 4 blandt kanskje 50 - så synd for deg da?

Helt enig med Emma, man vil jo gjerne vite hvorfor det gikk som det gikk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del kan ikke skjønne annet enn at det må være mindre tilfredsstillende for dommerne også. Man gjør seg sikkert mentale notater, men vil tro at det å diktere kritikker er med på å skjerpe både oppmerksomhet og kan være en støtte når man skal gjøre sine vurderinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper ikke dette er starten på noe som vil bli mer utbredt.

Om man slutter å skrive kritikker, så slutter jeg å reise på utstilling. Greit at man lager en konkurranse av det, og gjør det gøy. Men man må ikke ta vekk kvalitetsbedømmelsen og kritikken, da tar man vekk det som gjør utstilling til et avlsverktøy...

I dag balanserer vi mellom show og seriøsitet. Jeg synes ikke vi skal gi show en mye større plass på bekostning av seriøsiteten enn slik det er i dag...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, det her var teit synes jeg.. Greit nok at det er en verdensutstilling, men vi betaler da faktisk for å få en bedømmelse og om man da bare får en excellent, very good, good uten noen begrunnelse så er jo ikke det tilstrekkelig? Vi betaler jo mer for verdensutstillingen enn for andre utstillinger også og folk drar langveis fra..

Men om det får meg til å droppe WDS tviler jeg på, men jeg reiser jo først og fremst dit for å se på de andre hundene. Og når jeg først er der så får jeg nesten stille Marco også siden at jeg ville irritert meg grønn om kvaliteten ikke var bedre enn at han hadde hatt en sjanse til å plassere seg i det minste :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt greit at de dropper kritikker på akkurat den utstillingen. Man behøver ikke å reiser DIT for å få en bedømmelse av hunden sin - det finnes ørti andre utstillinger å gjøre akkurat dèt på.

La gjerne VV-utstillingen bare være show. Da vil også dommerne kunne dømme flere hunder så man slipper også å dele mange av rasene.

Men hunden(e) jeg stiller på slike utstillinger er heller ikke unge og "uprøvde" - så jeg vet hva jeg har i båndet. Gjør de det bra - kjempefint! Hvis ikke så spiller det ingen rolle hva dommeren sier heller, da.

Dog liker jeg ikke utviklingen - hvis dette plutselig blir greit på vinnerutstillinger og så til de internasjonale, osv, osv.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette liker jeg ikke. Greit nok at det er et stort show og alt sånt, men som sagt over her så betaler vi faktisk mer for å stille på WDS enn på andre utstillinger, og til gjengjeld får vi mindre? Det er ikke riktig. Kritikken jeg får er en stor del av utstillingen for meg, og det å miste den.. vel, det ødelegger ganske mye. Hadde jeg ikke allerede meldt på, hadde jeg seriøst vurdert å ikke dra dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke?

Mange raser blir bedømt av spesialister, som kanskje ikke dømmer rasen i deres land så ofte, altså en mulighet til å få hunden vurdert av en rasespesialist, da er jo kritikken gull verdt.

Er det en utstilling som virkelig har substans, er det verdensvinneren - der får du virkelig brynet deg mot flere enn de lokale gjengangerne. Og selv om en da ikke blir plassert blant de fire (i en klasse på 55) kan en kritikk være veldig, veldig verdifull.

Signerer denne!

Jeg stillte for første gang på ww i sverige (var død nervøs, var jo en verdens utstilling, og jeg hadde aldri stilt før, snakk om å hoppe i det da gitt) å den kritikken er mere verdt enn noen av de andre 30 kritikkene jeg har :whistle: Nå har jeg meldt på 3 hunder i danmark, men hadde jeg sett dette, så hadde jeg seriøst ikke dratt! Godt at vi tar det som en ferie i samme slengen sier jeg bare! Å at det bare er en dag for vår del. Utrolig synd om de ikke gir skriftlig kritikk. Som andre sier også, så mister vi jo "avelsmateriale". Jeg tar til meg det som står på kritikker, å det er en skikkelig nedtur å ikke kom hjem med en kritikk fra en verdens utstilling :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker heller ikke denne utvikligen. :whistle:

Her i USA gir de ikke kritikker, og jeg har i alle fall blitt stående som et spørsmålstegn med sløyfe i hånda, og lurt på hva dommeren synes om min hund og hvorfor han plasserte henne slik han gjorde.

Synes utstillinger mister nesten hele poenget uten kritikk, for her føles det ofte som om dommeren ikke en gang kikker på hunden. Jeg tror dommeren må tenke litt mer gjennom hvorfor h*n plasserer hunder som h*n gjør når de må skrive kritikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reiser hvertfall ikke for kritikken sin skyld, hundene jeg har med har stilt en GOD del i Norge så jeg vet godt hva de mangler og ikke, så kritikk er vel faktisk ikke så farlig på akkurat den ene utstillingen av de 20 vi er på i året!

Så får vi bare håpe på en god plassering:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man slutter å skrive kritikker, så slutter jeg å reise på utstilling. Greit at man lager en konkurranse av det, og gjør det gøy. Men man må ikke ta vekk kvalitetsbedømmelsen og kritikken, da tar man vekk det som gjør utstilling til et avlsverktøy...

Henger meg på den. Plutselig er jeg ikke så veldig missunelig på de som skal dra likevell, bortsett fra selve opplevelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt greit at de dropper kritikker på akkurat den utstillingen. Man behøver ikke å reiser DIT for å få en bedømmelse av hunden sin - det finnes ørti andre utstillinger å gjøre akkurat dèt på.

La gjerne VV-utstillingen bare være show. Da vil også dommerne kunne dømme flere hunder så man slipper også å dele mange av rasene.

Men hunden(e) jeg stiller på slike utstillinger er heller ikke unge og "uprøvde" - så jeg vet hva jeg har i båndet. Gjør de det bra - kjempefint! Hvis ikke så spiller det ingen rolle hva dommeren sier heller, da.

Dog liker jeg ikke utviklingen - hvis dette plutselig blir greit på vinnerutstillinger og så til de internasjonale, osv, osv.

Susanne

For min del blir dette andre gangen jeg har mulighet til å få hundene mine bedømt av det man kan kalle en speisal dommer fra hjemlandet. Sist var på AK spesialen i Sverige 2006..

Så ja, kritikken vil ha høy verdi for meg. Og det er eneste grunnen til at jeg også kommer til å stille Talli.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker heller ikke denne utvikligen. :whistle:

Her i USA gir de ikke kritikker, og jeg har i alle fall blitt stående som et spørsmålstegn med sløyfe i hånda, og lurt på hva dommeren synes om min hund og hvorfor han plasserte henne slik han gjorde.

Synes utstillinger mister nesten hele poenget uten kritikk, for her føles det ofte som om dommeren ikke en gang kikker på hunden. Jeg tror dommeren må tenke litt mer gjennom hvorfor h*n plasserer hunder som h*n gjør når de må skrive kritikk.

Enig. Men kommer dommeren til å si kritikken på alle hundene? I såfall må jeg få noen til å stå der med lydopptaker ... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig. Men kommer dommeren til å si kritikken på alle hundene? I såfall må jeg få noen til å stå der med lydopptaker ... :icon_redface:

Hehe, nysgjerrig eller?

Har desverre vondt for å tro at det blir en åpen bedømning.

Dette tar jo ganske lang tid da.

Var åpen bedømning på rasetreffet i Tollarp i sommer, noe jeg syntes var digg.

Har vel aldri sittet så mange timer og lyttet utenfor ringen før.

Meeeeen det tok sin tid da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Hehe, nysgjerrig eller?

Har desverre vondt for å tro at det blir en åpen bedømning.

Dette tar jo ganske lang tid da.

Var åpen bedømning på rasetreffet i Tollarp i sommer, noe jeg syntes var digg.

Har vel aldri sittet så mange timer og lyttet utenfor ringen før.

Meeeeen det tok sin tid da.

Får jeg spørre hva åpen bedømming er? Har stilt ut i snart 3 år altså, men har aldri vært med på eller hørt om åpen bedomming :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åpen bedømmelse er når dommeren høyt og tydelig forklarer for tilskuerne hvorfor han/hun har plassert hundene slik de står. Mest det positive som trekkes fram, så det er ikke så "ille" å stå der som det kanskje høres ut..

Oe Germundsson er en dommer som gjør dette mye - og ikke minst på en fantastisk måte. Anbefales å gå bort til hans ring bare for å høre dette! Man lærer seg utrolig mye når dommerne tar seg denne tiden (OG kan det de driver med, såklart).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oe Germundsson er en dommer som gjør dette mye - og ikke minst på en fantastisk måte. Anbefales å gå bort til hans ring bare for å høre dette! Man lærer seg utrolig mye når dommerne tar seg denne tiden (OG kan det de driver med, såklart).

Susanne

Ove Gjermundson dømte rasespesialen for DSG i Tollarp, Sverige i fjor, med åpen bedømning.

Utrolig morsomt, og mannen er jo i mine øyne beint fram en fantastisk dommer, flink med både hunder og eiere!

Og som du nevner, ALLE hunder ble omtalt som meget bra på et eller annet område, selv om de kanskje var langt utenfor standard.

En flott opplevelse! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...