Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Vekta er faktisk ikke 26 kg, og høyden varierer. Du kan komme å måle selv :ahappy: Greiere å overdrive i egen blogg, enn i diskusjoner. For å være HELT ærlig, tror jeg hun hopper mellom 49 cm - 53 cm, og dag-til-dag vekta også varierer med 3 kg. For uansett hvor mange ganger jeg måler det, så er det aldri likt. Uten at det har noe DIREKTE med noe å gjøre, 2 cm eller 2 kg har lite å gjøre i den store sammenhengen hvor bikkja mi bare er en liten sjel som aldri kommer til å være noe utstillingshund.

2kg og 2cm har 'lite' å gjøre i den store sammenhengen - ja.

Men 2kg og 2cm er tydeligvis nok til å prøve å rettferdiggjøre burbruken din

Synes du kommer med den ene dårlige forklaringen etter den andre, jeg. At høyden varierer hver gang du måler henne, og at hun har ikke vokst noe særlig fra en alder på 4 mndr synes jeg er veldig interessant..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar
Forøvrig påstår jeg ikke at stort bur på noen måte rettferdighetsgjør burbruk, men det skal selvfølgelig være plass til å stå / sitte og ligge når man først bruker bur.

Her inngår SELVFØLGELIG også størrelsen på hunden. Det er gjerne sånn at størrelse på hund og bur gjerne er dynamisk og/eller parallell.

Forøvrig nevnte jeg størrelsen fordi jeg ville illustrere for labbis at min labrador også er liten. Det har jo litt å si når folk begynner å mase om at det er lite og nærmest insinuerer at buret er for lite. Ikke fordi det er noe bevis og retferdighetsgjøring, men fordi det var et bevis på at bikkja mi er mindre enn en vanlig Labrador.

Så vennligst ikke bruk ting som var siktet til andre i feil sammenheng :ahappy:

Men da melder jeg meg ut for i dag, ikke fordi jeg føler jeg er truet eller ikke kan stå opp for mer omskrivning, men fordi jeg skal på julebesøk. Dessuten er det ganske kjedelig når man aldri blir lest for det man skriver, men man blir lest for ei setning som blir tatt ut av sin sammenheng i det store og hele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wretch, du sier imot deg selv gang på gan. Først sier du at en labrador på 4 mnd ikke vokser særlig mye mer, og etterpå sier du at du overdriver vekt og høyde til din 8 mnd gamle hund slik at du slipper å redigere hele tiden?! Trodde hunden din ikke vokste mer når den var 4 mnd?

Og selv om labradoren din viser seg å være 50 cm høy, så er den fortsatt lengre enn min labrador som ikke har god nok plass i det samme buret.

Forøvrig nevnte jeg størrelsen fordi jeg ville illustrere for labbis at min labrador også er liten. Det har jo litt å si når folk begynner å mase om at det er lite og nærmest insinuerer at buret er for lite. Ikke fordi det er noe bevis og retferdighetsgjøring, men fordi det var et bevis på at bikkja mi er mindre enn en vanlig Labrador.

Jeg kommenterte at XL buret var for lite når min lille labrador ikke har god nok plass i det. Da hjelper det ikke at hunden din er like liten.

Og jeg venter spent på nytt bilde fra hvordan hunden din ser ut inni buret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun jeg kjøpte buret mitt av hadde nettopp oppgradert til sin Groenendal. Største buret jeg noen gang har sett.. det må ha vært rundt en meter bredt og halvannen minst i lengde. Dette brukte hun da kun noen ganger forsto jeg (i hvilke situasjoner det vet jeg ikke). Men hvis man skal bruke buret i lukket tilstand så er det jo greit at det er stort, med mindre det er for transport. Familiehunden har et bur som brukes på reiser hvor han bor på hotellrommet og de ikke tillater løse hunder på rommene. Han legger seg normal oppi menneske senga så det er jo forståelig med tanke på hår osv. Men ellers er han helt løs hjemme og sover hvor han vil (som regel helt inntil en av menneskene da).

Men etter at jeg prøvde uten bur, så skjønner jeg rett og slett ikke hvorfor man skal bruke det (med lukket dør) i det hele tatt. Selvsagt med mindre det er snakk om transport. Og etter litt skrekkhistorier her i inne med kjever som sitter fast i sprinklene skal jeg på mandag gå til innkjøp av tykk papp som jeg skal feste på innsiden og utsiden av buret (på sidene, som ikke er mot vegg) og på innsiden av baksiden (da den andre er mot veggen). Da håper jeg at jeg vil unngå slike uhell, men allikavel la vofsen ha et lite rom hun kan ha som sitt eget. Og når hun går inn der så har hun fri fra meg, da lar jeg henne være helt i fred akkurat som jeg ønsker av henne når jeg jumper oppi i min egen seng. (enn så lenge, med en gang jeg vet at kjæresten min ikke reagerer på henne så, og hun kan hoppe ned uten å skade seg så flytter hun inn der også tror jeg..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil ikke si at bikkja var stresset, bare hadde problemer med å roe seg ned. Altså trengte mye rotrening, som aktive hunder gjerne trenger i ny og ne som valper (og i voksen alder).

Atte hæ? Hun var ikke stresset, hun klarte bare ikke å roe seg ned? :ahappy:

Der jeg bodde før ble det brukt bur til ei stakkars småstresset vorstehertispe. Ikke at jeg er noen verdensmester, men jeg tror at med riktig stimulering skulle man fint klart seg uten bur til henne også, til tross for at hun faktisk var av typen som spiste gipsvegg dersom hun lå i et ryddig rom. Den gangen hadde dessverre ikke jeg så mye jeg skulle ha sagt fordi treningen av henne var en annens ansvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Forskjellen er at du tydeligvis "ser" på hundene dine at de ikke liker bur, siden du var så vanvittig klar på det. Dette tolket jeg som at de piper, klorer og ikke takler å sitte i bur, noe som kan både inneholde det at de forbinder bur med smerte, å være alene, at de ikke takler å være innestengt, at de ikke liker ditt eller datt. Poenget er at hunden tydelig ikke klarer å være i buret, og da mener jeg selvfølgelig at hunden skal slippe!

Bikkjer resignerer, på samme måte som folk. (Noe som har vært påpekt i utallige innlegg i denne debatten...).

Er det sånn at når innsatte i fengsler ikke står og kauker og river i celledøra så synes de egentlig at det er helt OK å sitte innesperra 23 timer i døgnet?

Det er forskjell på slike hunder, mot det dere burmotstandere sier: at hunden innerst inne ikke liker å være i bur. At den ikke får ligge på de måtene den innerst inne har lyst til og så videre. DER sier jeg at ingen kan si om bikkja liker det eller ei, hvis den ikke gjør noe motstand i buret. Ser du forskjellen? :lol:

Jeg ser at du krampeaktig forsøker å rettferdiggjøre burbruk. Og at du åpenbart vet forferdelig lite om atferd og om hund.

Labradoren min er liten. den er 50 cm og veier 24 kg. Kan godt ta bilder, men da må dere ha tålmodighet i ræva og ikke surke over å ikke få det med en gang. :D Forøvrig påstår jeg ikke at stort bur på noen måte rettferdighetsgjør burbruk, men det skal selvfølgelig være plass til å stå / sitte og ligge når man først bruker bur.

Hvis størrelsen ikke rettferdiggjør burbruk, hvorfor bruker du størrelsen og vekta på bikkja di som argument?

Som Landy sier, jeg ville også måttet bruke bur om min neste hund blir slik den jeg har nå er. Dog skjer det neppe siden jeg neste gang skal ha VOKSEN hund, og ikke valp :ahappy:

He, he! For en voksen hund vil aldri finne på å ødelegge noe eller ha unoter som du ikke evner å avlære den.

Jeg har sagt det før, og jeg gjentar så gjerne; naiviteten i hundfora er tilsynelatende grenseløs...

Her inngår SELVFØLGELIG også størrelsen på hunden. Det er gjerne sånn at størrelse på hund og bur gjerne er dynamisk og/eller parallell.

Ha, ha, ha! :ahappy: Jeg ler så jeg detter av stolen! Det er definitivt det beste argumentet FOR burbruk jeg noensinne har lest. Den dynamiske og/eller parallelle størrelsen (eller er det vekta, kanskje?)? Erre mulig???! *Skrattler*

(Men holder muligheten åpen for at den som oppfinner et bur med dynamisk størrelse antagelig sitter på ei gullgruve :ahappy:)

Forøvrig nevnte jeg størrelsen fordi jeg ville illustrere for labbis at min labrador også er liten. Det har jo litt å si når folk begynner å mase om at det er lite og nærmest insinuerer at buret er for lite. Ikke fordi det er noe bevis og retferdighetsgjøring, men fordi det var et bevis på at bikkja mi er mindre enn en vanlig Labrador.

Nettopp. (Skal vi tro det du sier så er bikkja di både mindre, større, lettere og tyngre enn en "vanlig" labrador" - hva nå det måtte være?) :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp. (Skal vi tro det du sier så er bikkja di både mindre, større, lettere og tyngre enn en "vanlig" labrador" - hva nå det måtte være?) :ahappy:

Siste hotte etter labradoodler Lotta - dverglabber, født med kork i ræva og firkantede ferdig tilpasset til bur..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke folk at det er MYE verre å valpesikre for en 10 mnd gammel hund som da endelig skal få være utenfor buret om natten/dagen mens eier er på jobb/skole, enn det er å valpesikre for en 10 uker gammel valp? Når hunden er blitt 10 mnd, og skal få være så heldig å få slippe å sove i buret, så er den jo blitt MYE større og kommer til på MANGE flere plasser enn en pitteliten valp gjør! Det er jo snakk om å bare utsette hele problemet med å lære hunden å oppføre seg innomhus, når man bruker bur. Hvis planen er at hunden en eller annen gang skal ut av buret - og sånn virker det jo på de fleste her - så er det jo ingen vits i å utsette denne "oppføre-seg-fint-i-hus-treningen"!

En liten valp kommer slett ikke til på kjøkkenbenken, men det kan det godt hende en 10 mnd gammel hund gjør. En liten valp har ikke så store tenner som en 10 mnd gammel hund, eller så store og kraftige klør som en 10 mnd gammel hund; en 10 mnd gammel hund kan gjøre større både bite og krafse-skade enn en liten valp. Jeg fatter ikke hvorfor noen vil utsette dette problemet?? Og det gjelder SPESIELT "vanskelige" valper; over-orale, monster, hærverkere eller hva de nå kalles..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil ikke si at bikkja var stresset, bare hadde problemer med å roe seg ned. Altså trengte mye rotrening, som aktive hunder gjerne trenger i ny og ne som valper (og i voksen alder).

Hva ser du på som en stresset hund lurer jeg litt på... Hvis ikke en aktiv valp/voksen hund som har problemer med å roe seg og trenger mye ro trening er det....? I mine øyne er den stresset, muligens understimulert, og da hjelper det kanskje ikke å bli stappet inn i ett bur eller?

Jeg lurer litt på når det blir vanlig med bur til barn jeg, det er jo stadig fler barn med ad/hd og andre bare veldig aktive eller rampete/uoppdragne barn, tenk så enkelt for foreldrene hvis barna ble vant til bur fra de er babyer, da vet de jo ikke om noe annet, protesterer sikkert ikke heller så da er det vel greit? :ahappy:

Jeg har tre aktive hunder i huset her selv. Gamlemor gjør aldri noe galt uansett, men vi har to andre her som gjerne kan spise både det ene og det andre hvis de kjeder seg. Min valp på 9mnd har aldri blitt satt igjen alene hjemme i bur, og det er merkelig hvor lite hun har ødelagt selv om hun vandrer fritt alene i huset. Jeg har alltid tilrettelagt så hun er sliten og fornøyd og har nok av ting hun har lov til å tygge på. Hun går løs i hele huset sammen med gamla. Det har gått med en del ting hun har ødelagt, men sånn er det bare å ha valp. Om jeg ikke hadde sikret huset så hadde to makulerings maskiner her i huset hatt masse å kose seg med. Det har likevel aldri vært i mine tanker å stappe de i bur. Bur er til transport sikring mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke folk at det er MYE verre å valpesikre for en 10 mnd gammel hund som da endelig skal få være utenfor buret om natten/dagen mens eier er på jobb/skole, enn det er å valpesikre for en 10 uker gammel valp? Når hunden er blitt 10 mnd, og skal få være så heldig å få slippe å sove i buret, så er den jo blitt MYE større og kommer til på MANGE flere plasser enn en pitteliten valp gjør! Det er jo snakk om å bare utsette hele problemet med å lære hunden å oppføre seg innomhus, når man bruker bur. Hvis planen er at hunden en eller annen gang skal ut av buret - og sånn virker det jo på de fleste her - så er det jo ingen vits i å utsette denne "oppføre-seg-fint-i-hus-treningen"!

En liten valp kommer slett ikke til på kjøkkenbenken, men det kan det godt hende en 10 mnd gammel hund gjør. En liten valp har ikke så store tenner som en 10 mnd gammel hund, eller så store og kraftige klør som en 10 mnd gammel hund; en 10 mnd gammel hund kan gjøre større både bite og krafse-skade enn en liten valp. Jeg fatter ikke hvorfor noen vil utsette dette problemet?? Og det gjelder SPESIELT "vanskelige" valper; over-orale, monster, hærverkere eller hva de nå kalles..

Godt poeng! :ahappy:

My fant ikke ut at man kunne stjele fra kjøkkenbenken før hun ble 10mnd. Hun var vel kanskje ikke høy nok før hun ble så gammel heller når jeg tenker meg om :ahappy: Men uansett, hun har aldri vært i bur med mindre det har vært i bil, på treninger eller om natta når hun sover i et stoooort bur med åpen dør... Og hun har nesten ikke ødelagt NOE. Hun har spist på en gammel sko som hun fikk som valp, men våre sko har hun aldri rørt. Hun har prøvd seg på duken som ligger på stuebordet men ga seg raskt når sambo sa hun måtte ryke å reise.

Da hun var valp brukte vi kompostgrinder foran det vi ville holde henne unna (store ledningshauger osv) - og jeg tror det må være grunnen til at hun ikke er intr. i slike ting nå. Hun har et enormt behov for å tygge på ting; men alikevel tygger hun jo ikke på noe hun ikke skal tygge på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke folk at det er MYE verre å valpesikre for en 10 mnd gammel hund som da endelig skal få være utenfor buret om natten/dagen mens eier er på jobb/skole, enn det er å valpesikre for en 10 uker gammel valp? Når hunden er blitt 10 mnd, og skal få være så heldig å få slippe å sove i buret, så er den jo blitt MYE større og kommer til på MANGE flere plasser enn en pitteliten valp gjør! Det er jo snakk om å bare utsette hele problemet med å lære hunden å oppføre seg innomhus, når man bruker bur. Hvis planen er at hunden en eller annen gang skal ut av buret - og sånn virker det jo på de fleste her - så er det jo ingen vits i å utsette denne "oppføre-seg-fint-i-hus-treningen"!

En liten valp kommer slett ikke til på kjøkkenbenken, men det kan det godt hende en 10 mnd gammel hund gjør. En liten valp har ikke så store tenner som en 10 mnd gammel hund, eller så store og kraftige klør som en 10 mnd gammel hund; en 10 mnd gammel hund kan gjøre større både bite og krafse-skade enn en liten valp. Jeg fatter ikke hvorfor noen vil utsette dette problemet?? Og det gjelder SPESIELT "vanskelige" valper; over-orale, monster, hærverkere eller hva de nå kalles..

Wow, tingen er. Det er direkte motsatt i huset her. :shocked:

Til alle dere andre gidder jeg ikke. :ahappy: Sorry macs, jeg har bedre ting enn å gjøre enn å bruke jula på å overbevise Torstein Dahle om at nazismen hadde enkelte ideer i seg som var relativt gode ideer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow, tingen er. Det er direkte motsatt i huset her. :shocked:

Til alle dere andre gidder jeg ikke. :) Sorry macs, jeg har bedre ting enn å gjøre enn å bruke jula på å overbevise Torstein Dahle om at nazismen hadde enkelte ideer i seg som var relativt gode ideer.

Forhåpentligvis så har du prioritert å få lest noen bøker om dyreatferd, etikk og moral.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Landy sier, jeg ville også måttet bruke bur om min neste hund blir slik den jeg har nå er. Dog skjer det neppe siden jeg neste gang skal ha VOKSEN hund, og ikke valp :)

Nå sa jeg at jeg ville ha VURDERT bur om jeg fikk en valp som lignet på labradoren jeg hadde, ikke at jeg ville ha måttet bruke...

I utgangspunktet er jeg ikke for bur, labbisen vi hadde lå i bur når den skulle sove, rett og slett fordi den var så hyper at den var umulig å få roet ellers. Den lå også i bur om natta i perioder da den var helt liten av samme grunn.

Nå ble denne labradoren avlivet drøyt 9 mnd gammel, først og fremst fordi det ble påvist kraftig HD.

Bortsett fra den uka vi var på camping ligger Toiwo feks (lapphunden vi har nå) kun i bur i bilen.

Så valp og bur er ingen naturlig kombinasjon her i huset, selv om det ble brukt på èn valp.

Men, det må da kunne gå an å ha et vettugt forhold til bur og kunne bruke det som et hjelpemiddel i kortere perioder uten at man dermed blir stemplet som lat, ressurssvak og en som ikke burde ha hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sa jeg at jeg ville ha VURDERT bur om jeg fikk en valp som lignet på labradoren jeg hadde, ikke at jeg ville ha måttet bruke...

Ett av hovedpoengene i denne tråden er jo nettopp at man nå for tiden "vurderer" bur til bikkja i enhver situasjon, der man tidligere ikke ville ha kommet på tanken, fordi det er blitt allment akseptert at bur er en glimrende løsning uansett hvilke utfordring man møter i hunderiet.

I utgangspunktet er jeg ikke for bur, labbisen vi hadde lå i bur når den skulle sove, rett og slett fordi den var så hyper at den var umulig å få roet ellers. Den lå også i bur om natta i perioder da den var helt liten av samme grunn.

Jeg undres hvilke forventninger folk har til hunder generelt og valper spesielt? Det er normalt at valper har raptuser og er "hypre", det er normalt at de ikke sover 9 timer i strekk om dagen, det er normalt at de tisser hyppig og finner på spillopper... Og det er faktisk normalt at det ikke er en vanlig av/på-knapp på dem, slik det er på briohunden fra ToysRUs...

Hvor "hyper" er en valp som ikke kan roes uten bur?

Nå ble denne labradoren avlivet drøyt 9 mnd gammel, først og fremst fordi det ble påvist kraftig HD.

Det er til å gråte av å tenke på at en voksende unghund med store skjelettplager har vært tvunget til å ligge med sterkt begrensede muligheter til å bevege seg, skifte stilling og liggeunderlag...

Men, det må da kunne gå an å ha et vettugt forhold til bur og kunne bruke det som et hjelpemiddel i kortere perioder uten at man dermed blir stemplet som lat, ressurssvak og en som ikke burde ha hund...

Jeg MENER faktisk at folk som ikke klarer å holde hund uten å bruke bur til den i det daglige ikke skulle hatt hund, jeg.

Og er i min fulle rett til å uttrykke det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, igår "måtte" (eller stor diskusjon med mamma og pappa liksom) jeg putte lille Tinka i bur i 1 time bare da.

Måtte ordne en del i huset og da måtte jeg opp og ned uten å ha mulighet til å passe på at hun ikke tygde på planter/ledninger eller prøvde å klatre i trapper. Vel, det store problemet var egentlig at soverommet mitt ikke var helt i orden, en del ting måtte ut og sånn.

Nå har jeg ordnet rommet og valpesikret det, så nå kan hun ihvertfall være der inne når jeg må noe. Hun "trives" sikkert ok i buret, men hun liker å bytte sovestilling og posisjon. Noen deler sover hun i buret, noen på gulvet osv. og jeg kan jo ikke nekte henne det. Hun har faktisk sovet mye bedre med åpent bur (og mulighet for å flytte seg) enn når hun de to første nettene var innestengt i et bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ordnet rommet og valpesikret det, så nå kan hun ihvertfall være der inne når jeg må noe. Hun "trives" sikkert ok i buret, men hun liker å bytte sovestilling og posisjon. Noen deler sover hun i buret, noen på gulvet osv. og jeg kan jo ikke nekte henne det. Hun har faktisk sovet mye bedre med åpent bur (og mulighet for å flytte seg) enn når hun de to første nettene var innestengt i et bur.

Ikkesant :) Mine hunder sover aldri på den samme kvadratmeteten hver natt. Noen ganger legger de seg i høyden (dvs sengen min :) ) fordi det er varmere, noen ganger liker de å ligge rett på gulvet fordi det er kjølig, noen ganger vil de ligge på teppene sine, noen ganger vil de ligge med hodet på gulvet og med rompa på noe annet. I et bur har de ikke mulighet til dette, og det kan ikke være kult å sove på et underlag som er for varmt, for kaldt, for hardt, for mykt. Er hundene løs kan de regulere dette selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett av hovedpoengene i denne tråden er jo nettopp at man nå for tiden "vurderer" bur til bikkja i enhver situasjon, der man tidligere ikke ville ha kommet på tanken, fordi det er blitt allment akseptert at bur er en glimrende løsning uansett hvilke utfordring man møter i hunderiet.

Om jeg synes bur er ok uansett hvilke hindringer man møter, hadde vel både schâferen og lappisen vært burhøns ?

Hvor "hyper" er en valp som ikke kan roes uten bur?

Veldig :)

Når han ble trett giret han seg bare mer og mer opp, øynene hans ble helt "tomme" og det hvite helt rødt. Vi forsøkte å binde ham som en del av ro-treninga, holde ham rolig mens vi klappet og strøyk osv. I båndet tiltet han helt og dro så i båndet at han skummet fra munnen mens han hostet på både ut og inn pust. Vi var bla hos vet og vi fikk "hjelp" av ulike instruktører/hundefolk med lang fartstid, han ble kastrert 6mnd gammel fordi vet`n håpet det kunne hjelpe osv osv. Den hunden var rett og slett ikke helt i vater.

Det er til å gråte av å tenke på at en voksende unghund med store skjelettplager har vært tvunget til å ligge med sterkt begrensede muligheter til å bevege seg, skifte stilling og liggeunderlag...

*rekker Lotta Kleenex`n*

Mmmm...du er kjapp til å trekke slutninger. Jeg skrev at han var i bur i en periode mens han var helt liten. Buret var et 6`er bur, og han var ferdig som "burhøne" lenge før det ble lite eller trangt.

Vi brukte det som et hjelpemiddel i en periode.

Han var ikke spes engstelig av seg og sa klart i fra når han ikke ville være i buret.

Jeg MENER faktisk at folk som ikke klarer å holde hund uten å bruke bur til den i det daglige ikke skulle hatt hund, jeg.

Og er i min fulle rett til å uttrykke det...

Er greit det, men da er det min like fulle rett å mene at bur som et treningsverktøy i korte perioder også er helt ok :)

Og nok en gang, jeg har brukt bur inne på 1 av 3 hunder i en kort periode, ergo ikke noen selvfølge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikkesant :D Mine hunder sover aldri på den samme kvadratmeteten hver natt. Noen ganger legger de seg i høyden (dvs sengen min :) ) fordi det er varmere, noen ganger liker de å ligge rett på gulvet fordi det er kjølig, noen ganger vil de ligge på teppene sine, noen ganger vil de ligge med hodet på gulvet og med rompa på noe annet. I et bur har de ikke mulighet til dette, og det kan ikke være kult å sove på et underlag som er for varmt, for kaldt, for hardt, for mykt. Er hundene løs kan de regulere dette selv.

Enig! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Landy: det spiller visst ingen rolle om hunden er i bur en liten periode av livet sitt, som trening i en periode, eller som hjelp i en periode, for hunden er visst uansett en stakkars burhøne som lider for resten av livet fordi burdøra er lukket. (skulle man tro på enkelte her) Her blir vi visst alle satt under samme kam som de som bruker bur til hverdags hele hundens liv natt og dag. :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Landy: det spiller visst ingen rolle om hunden er i bur en liten periode av livet sitt, som trening i en periode, eller som hjelp i en periode, for hunden er visst uansett en stakkars burhøne som lider for resten av livet fordi burdøra er lukket. (skulle man tro på enkelte her) Her blir vi visst alle satt under samme kam som de som bruker bur til hverdags hele hundens liv natt og dag. :closedeyes:

Takk -nettopp.

Det er jaggu meg utrolig hva enkelte klarer å lire av seg. Jeg har blitt mobbet hele min barndom fordi jeg var i overkant interessert i dyrevelferd (type vegetarianer, medlem av x antall dyrevernsorg og gikk rundt som en "preacher" og preiket dyrenes rett i en hver situasjon). Men jeg får allikevel beskjed om å lese om dyreetikk? Mhh. Ja. Jaja.

Jeg får rett og slett ikke lyst å fortelle at vi trapper ned på burbruken, har ikke lyst å fortelle om suksessen vi har hatt med buret og nå uten bur. For det er ingen som ser mer enn EN side. En svær vegg av ignorant stahet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Landy: det spiller visst ingen rolle om hunden er i bur en liten periode av livet sitt, som trening i en periode, eller som hjelp i en periode, for hunden er visst uansett en stakkars burhøne som lider for resten av livet fordi burdøra er lukket. (skulle man tro på enkelte her) Her blir vi visst alle satt under samme kam som de som bruker bur til hverdags hele hundens liv natt og dag. :closedeyes:

Og slik er det bare med den saken :)

En annen ting som nesten er litt fascinerende er at om man ikke er ihuga anti-anti-ANTI motstander er man FOR burbruk. Og da er man også selvfølgelig for å putte hunden i bur 8-9 timer når man er på jobb, vasker, dusjer, er på kino og har besøk. Og like naturlig er det da at "vi" er helt for at hunden må sove der om natta også. Selvsagt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, neida - men hvis man ikke tar et tydelig standpunkt IMOT burbruk på regelmessig basis så er man faktisk FOR å normalisere det vi ser skjer mer og mer i dagens samfunn i denne saken.

At noen enkelte, med mer eller mindre sinnessyke hunder MÅÅÅÅ bruke det i treningsøyemed er på INGEN måte normalt, ikke engang i den vanlige hundeieerens interesse å vite om. DET treningsverktøyet vil man enten oppdage selv, eller få hjelp til å bruke HVIS man må ty til slike steg.

Hvorfor mååå man absolut "ufarliggjøre" dette hele tiden...?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som driver med utstilling aktivt, hvor mange timer ca ligger deres hunder i bilen til og fra utstillinger?

Og på utstillingene?

Er det ok å ha hunder løse på feks hotell eller er det bur som gjelder der også?

Eller dere som farter rundt på andre typer stevner, AG, LP, ulike typer bruks osv?

Noen her som kan komme med ca tall?

Kunne vært artig å sammenlignet litt timer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når familiehunden var på utstillinger fikk han være løs på hotellet og på utstillingene gikk en av hos rundt med han (eller bare passet på ham) hele tiden. Så han satt bare i bur i bilen/på flyet og i bilen til og fra hotellet. Så på et helgestevne hvor vi flyr.. si 6 timer eller noe. Da regner jeg 2 timer hver vei med fly (de leveres jo til lasteområdet ganske tidlig) og 2 timer tilsammen med bilkjøring fram og tilbake til flyplass og fram og tilbake til stevne.

Nå vet jeg ikke hvordan det gjøres. Men han er sjeldent på utstillinger nå lenger, han har oppnådd det han kan oppnå uten jaktprøve :S.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Landy: det spiller visst ingen rolle om hunden er i bur en liten periode av livet sitt, som trening i en periode, eller som hjelp i en periode, for hunden er visst uansett en stakkars burhøne som lider for resten av livet fordi burdøra er lukket. (skulle man tro på enkelte her) Her blir vi visst alle satt under samme kam som de som bruker bur til hverdags hele hundens liv natt og dag. :closedeyes:

Jeg kommer ALDRI til å akseptere at tilsynelatende vanlige, oppegående folk planlegger å bruke bur som "hjelpemiddel" for å holde helt vanlige, normale, velfungerende hunder - selv FØR de har fått valpen i hus - og når de burde fatte at det er mulig å gjøre det uten. Det er totalt uakseptabelt. Fullstendig.

Men mot dumhet kjemper selv gudene forgjeves...

Takk -nettopp.

Det er jaggu meg utrolig hva enkelte klarer å lire av seg. Jeg har blitt mobbet hele min barndom fordi jeg var i overkant interessert i dyrevelferd (type vegetarianer, medlem av x antall dyrevernsorg og gikk rundt som en "preacher" og preiket dyrenes rett i en hver situasjon). Men jeg får allikevel beskjed om å lese om dyreetikk? Mhh. Ja. Jaja.

Jeg får rett og slett ikke lyst å fortelle at vi trapper ned på burbruken, har ikke lyst å fortelle om suksessen vi har hatt med buret og nå uten bur. For det er ingen som ser mer enn EN side. En svær vegg av ignorant stahet.

Du snakker meg om ignorant stahet - du er faktisk ikke den eneste her som har en hund som fungerer godt uten bur. Alle normalt utrustede bikkjer med ditto eiere klarer det.

Mao - det er totalt, komplett og fullstendig unødvendig å bruke bur med lukket dør for alle med vanlige bikkjer/valper med vanlige behov og atferd så sant eieren vet hva det innebærer å holde hund/valp og har lagt til rette for det.

Enklere tror jeg neppe jeg klarer å få sagt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...