Bur

[Mud]

Nope: gamlefar så ikke ut til å lide noen nød og sannsynligvis gjør han nok ikke det heller.Tror det er veldig få av "burmotstanderene" her inne som mener at en hund som er i bur i perioder av døgnet lider noen større nød, men når det blir opp i mot 16-17 timer så er det faktisk mesteparten av døgnet og da begynner mine alarmklokker å ringe. Jeg har hatt en undulat som var mindre i bur enn det og den hadde mye bedre plass. Jeg har også hatt en belger som likte seg best i buret, men han var ikke representativ for en normal hund. Man kan ikke bruke hunder som er så redde for omverdnen at de finner det best å gjemme seg i en hule som et argument. Nå i den senere tid har jeg innsett at den hunden hadde det aller best i hundehimmelen, med eller uten bur.

Når hunden må i buret hver gang eier ikke har tid, ork eller mulighet til å følge med på hunden uten at det er et ledd i en treningsplan så blir det for meg misbruk . Merkelig nok har jeg ikke møtt så mye lettbente holdninger til burbruk døgnet rundt hos menigmann, det er mest hos hundefolket hunder ødlegger og sliter med å roe seg tydligvis.

Btw: nei, jeg ser fortsatt ikke noen forskjell på å være borte fra hunden på dagtid eller natterstid..Mine hunder har alle vært svært så opptatt av å sove i samme rom som meg.Tilmed pusekatten foretrekker at vi alle er samlet om natten, til tross for at et ikke skjer så veldig mye nei - sannsyligvis like lite som skjer når hunden ligger og sover om dagen...

Men hva hvis man jobber nattskift? Er det greit å jobbe fullt da? Fordi det er mørkt liksom?

Edit: det skjærer kanskje enkelte i hjertet dette her, men jeg har faktisk muligheten til å ha hunden min med på jobb og velger å la være. Loke har vært med flere ganger han og jeg tar han ofte med når vi skal noe rett etterpå. Men stort sett velger jeg å la han bli hjemme fordi han roer seg bedre der og han må være i stoffbur eller i bilen når jeg ikke kan følge med.Joda, når jeg får valp skal den selvfølgelig være med på jobb og bo i en valpebinge der når jeg må begynne å jobbe igjenn (har 5 ukers ferie), men det blir nok ikke for resten av livet.

[Toya]

Det bør være motsatt. Om du skal få kjøpe valp, skal du kunne takle det helt uten bur. Du skal tåle tissedammer, du skal tåle valpebiting i hender, føtter, stoler og sofaer, og du skal JOBBE med det, ikke stue det vekk.

jeg har da valpen min i bur, men den er da ikke redd ting og tang i hverdagen, den ser på buret som sin pass, samme f om det hadde vært en madrass, kurv eller hva det måtte være, og buret er KUN brukt om natta, er ikke sånn at jeg stuer henne inn der på dagen, skal jeg noe, så tar jeg med meg valpen, eller får mamma til å passe henne, så aldri i bur andre tider på døgnet enn natta, så skjønner ikke helt hva det store problemet er...

jeg hadde skjønt det hvis hunden tilbrakte alle timene pr dag i bur, men når den alikevel sover, og har god plass til å bevege seg inni buret, så ser jeg ærlig talt ikke hva som er problemet...

min hund har i alle fall ikke tatt noe skade av det...

HU er den tøffeste valpen jeg kjenner av i alle fall... og det trur jeg de her inne på sonen som har møtt Ruby kan skrive under på ( den tbg turen vi arrangerte... ) Ikke mye pyse valp...

[Lotta]

Lotta:

Kommentaren om at de fleste ville avlet på henne gjaldt ikke bare medoppdrettere på belger, det gjaldt oppdretterstanden i sin helhet - jeg kan nevne opptil mange raser hvor folk har vært for å se på valper og de har tatt moren vekk for at den ikke er egnet til å omgås folk - blant annet ett par eksempler på hunder som har vunnet mye på utstilling men som utenfor utstillingsringen hverken var hyggelige eller sosiale.......

Så den kommentaren gikk til oppdretterstanden generelt faktisk - det er lett å avle på en hund som aldri har vist seg på en negativ måte i utstillingssammenheng og som i tillegg vinner.......

Heldigvis for potensielle valpekjøpere så levde denne hunden før jeg egentlig begynte å tenke oppdrett......

Men vi er tydeligvis på hver vår planet i denne settingen og det vil vi nok fortsette å være - og vel, nei - jeg er ikke spesielt opptatt av materielle ting sånn egentlig - men jeg synes det er greit at det ser ok ut rundt meg - det behøver ikke se ut som om huset er eiet av hundene, og totalt domineres av dem. Man ser at det bor hund her - men ikke at de har tatt helt overhånd liksom........ og det får jeg til ved å bruke bur når det er påkrevd.

Belgerpia eller ei - i min verden er ikke bur noen måte å unngå at huset ser ut som om det er overtatt av hund. Enten så får man finne seg i hva det innebærer å ha hund og ha antallet på et slikt nivå at man kan leve med det (gjerne fra 1 til 100, for min del) eller så får man la være å ha hund. Det er faktisk ingen menneskerett!

Forøvrig synes jeg ikke det er stort bedre at du slenger dritt om ALLE Norges oppdrettere, enn om du hadde begrenset utgytelsene dine til å gjelde egne raser. Drittslenging er det åkke som.

Flash:

Så langt så har jeg ikke solgt valp til folk som jobber normalt - eller jo - det har jeg vel, men de har hatt anledning til å ha med seg valpen på jobb i alle fall mens den har vært liten.

Jeg synes ikke tre ukers ferie og litt avspassering er nok tid til at en valp skal begynne å være alene i så mange timer - da må man ha en løsning på det. Heldigvis så har jeg aldri hatt potensielle valpekjøpere som ikke på forhånd har hatt dette klart - mulig jeg har vært heldig - men de som har kjøpt valp her har vært folk som har planlagt valpekjøpet sitt over lang tid og har det meste tilrettelagt før de omtrent har tatt kontakt......

Jeg har heller aldri solgt valp til folk som "jobber normalt", dvs fra 8 til 4, uten muligheter for å gå hjem og lufte hund. Men, det er intet problem for valper av min rase (som dog er nokså i vater,vanligvis, vel å bemerke...) å innarbeide gode rutiner og trygghet på 3 uker! (At man resten av hundens liv forventes å legge til rette for at den aldri er for lenge hjemme alene uten tissepauser, f eks - eller at man har avspaseringsmuligheter som man kan bruke ved behov er da selvsagt?!)

Å forvente at folk har planlagt valpekjøpet og har tid til å ta seg av nyanskaffelsen har ingenting med flaks å gjøre, det er en selvfølge det også...

[LiLi]

Jeg for min del foretrekker en hund som er trygg og omgjengelig også utenfor buret, og som ikke trenger et bur å gjemme seg bort i for å være trygg. Det er i alle fall et argument jeg ser svært mange bruker, i tillegg til at de ødelegger inventar. Altså at de er så trygge og liker seg så godt i buret. Min hund er derimot trygg overalt og kan ligge akkurat hvor det passer henne.

[Flash]

Flash:

Så langt så har jeg ikke solgt valp til folk som jobber normalt - eller jo - det har jeg vel, men de har hatt anledning til å ha med seg valpen på jobb i alle fall mens den har vært liten.

Jeg synes ikke tre ukers ferie og litt avspassering er nok tid til at en valp skal begynne å være alene i så mange timer - da må man ha en løsning på det. Heldigvis så har jeg aldri hatt potensielle valpekjøpere som ikke på forhånd har hatt dette klart - mulig jeg har vært heldig - men de som har kjøpt valp her har vært folk som har planlagt valpekjøpet sitt over lang tid og har det meste tilrettelagt før de omtrent har tatt kontakt.......

Selvsagt skal man ikke la valpen være hjemme hele dagen - man tar ut maksimal ferie og ordner det til i forhold til jobb. Jeg stusset nå mest på når den var voksen og trent til å være alene uten å gå amok.

Fram til nå har vår frøken (som er litt over to år) sjelden vært alene en hel arbeidsdag, da jeg og min samboer har hatt litt ulik arbeidstid (hun var vel 7 mndr første gang det skjedde). Men av ymse grunner blir det til høsten dessverre slik at Molly må være alene hjemme fra 8 til 16 (hun går forresten fritt i huset). Det skjærer i hjertet, men så lenge hunden er prioritet nummer én resten av døgnet håper og tror jeg det vil gå greit. 16 av døgnets timer får hun tross alt være i direkte kontakt med meg om hun ønsker det.

For et halvt år siden hadde jeg både mulighet til å ha med hunden på jobb og å legge opp dagen noenlunde selv. Siden da har det blitt "åpent landskap" i stedet for kontor, med de følgene det medfører av økt hensyn til allergikere og hunderedde kolleger. I tillegg jobber jeg nå i team - noe som betyr at jeg ikke kan jobbe fleksi-/overtid uten at min kollega må gjøre det samme. Jeg liker det ikke, men sånn er det forbaska livet.

Jeg vil neppe skaffe meg valp igjen så lenge situasjonen er sånn, bare så det er sagt - men ser ikke at det skulle være omplasseringsgrunn heller, akkurat...

Beklager avsporingen av tråden, forresten...

[QUEST]

Min mening:

Bur til hverdagsbruk i hjemmet er totalt unødvendig, og en ensidig fordel for eier, ikke hunden.

Det finnes kun ETT argument som ikke kan krangles på hva "gyldighet" angår - og det er at det er lettere for eieren. Men så er det jo ikke sånn at lett = riktig. SÅvidt jeg forstår, er det det tittelen på "ikke skyt hunden" spiller på også, om du skyter bikkja så får du kurert alt på en gang. Ikke tisser den ikke, ikke tygger den på ting, osv osv.

Og når det gjelder hunder som går frivillig inn i buret - hunder er vanedyr, og gjør i stor grad de de får beskjed om (særlig når de faktisk ikke har noe valg).

Vil man gi hunden en trygg hule, kjøp en pappeske, eller fjern hele døra på buret. Et teppe fungerer utmerket som "hulevegg" for den åpne enden, hvis man på død og liv må ha det.

Burene de fleste bruker, tror jeg er altfor små, og mange bruker bur som er i grenseland til mishandling, og tilogmed over grensen. Bur hele arbeidsdagen, hele natten, og ellers når det passer seg sånn.

Jeg syns du sammenfatter årsaken til at burbruk har blitt så populært og akseptert (DESSVERRE!) de senere år, 100% i åpningsfrasen din.. jeg er så pass gammel at jeg synes jeg kan uttale mg m en viss erfaring. jeg har vært omgitt av hunder siden min aller spedeste barndom, og da var bruk av bur til hund, ett HELT ukjent fenomen.. De senere år virker d som om bur er ett minst like viktig tilbehør til hunden, som mat og vannskåler.. Utrolig nok så fikk man hvalpene renslige, uten bruk av bur i gammle dager også, og ikke er jeg i stand til å erindre hyppig utskifting av møblementet heller.. Men så klart, var d utskudd som ikke taklet en normal tilværelse, så kom d fram.. Problemet ble ikke "skjult" av burbruk. Og akkurat der ser jeg en stor fare.. ved å bruke bur, så kan selv de mest "umulige" individer holdes ved liv og ikke minst, brukes i avl... <_< Så d hele blir en ond sirkel, hyperaktive/mentalt dårlige individer kan enkelt og greit beholdes, d er bare å putte dm i bur og så vips, er problemet ute av verden.. Problemhunden avles på og så har vi d gående..

[Guest Belgerpia]

Jeg for min del foretrekker en hund som er trygg og omgjengelig også utenfor buret, og som ikke trenger et bur å gjemme seg bort i for å være trygg. Det er i alle fall et argument jeg ser svært mange bruker, i tillegg til at de ødelegger inventar. Altså at de er så trygge og liker seg så godt i buret. Min hund er derimot trygg overalt og kan ligge akkurat hvor det passer henne.

Ja, du har lest nøye ser jeg...

Det der med tyggheten gjaldt en hund - som forøvrig nå er dø og som det aldri ble avlet videre på.

Forøvrig så digger mine hunder burene sine med eller uten døren igjen - de er også trygge, sosiale og veltilpassede individer som slår seg til ro overalt - også utenfor bur.

De er dessuten skjelden i bur etter at de blir voksne .......... Og bortsett fra den ene hunden har jeg aldri hatt hunder som har gjemt seg i burene med mindre de har stjålet noe de vil ha i fred for de andre - eller ønsker fred og fordragelighet......

[SusanneL]

Belgerpia - Ja, jeg har sett og møtt alle de koselige hundene dine hjemme. Og Nei, de ser absolutt ikke ut som om de har tatt noen som helst skade av burbruk - ikke på noen måte.

Men nå er jeg jo umåtelig imponert av deg som hundeeier og kursinstruktør på kurset vårt, så jeg tror du nok kunnet forvandle gull til gråstein, uansett bur eller ikke... Så nei Lotta (og alle andre) - dårlig samspill og kommunikasjon er ikke særlig tema i det hjemmet.

Og ja da, alt kan misbrukes på hundene våre - vi som oppdretter kan selvsagt aldri gardere oss for dette. Men man behøver jo ikke å anbefale det samtidig som valpebåndet, matkoppen og valpefôret, fordet - slik man fikk inntrykk av ditt første innlegg.

Bur KAN være et fint treningsredskap (eller nødløsning), men vi er vel alle enige i at burbruken til hunder bare vokser og vokser nå for tiden? Og det er klart at en riktig dyktig, aktiv, kunnskapsrik hundeeier KAN faktisk tillate seg å gjøre ting med (mot) hundene - som den generelle hundeeier kanskje ikke engang behøver å vite om, eller?

Og det er jo det rent generelle, prinsipielle, ang burbruk som det reises varselsflagg om i slike diskusjoner. Ikke deg eller meg som personer (håper jeg!).

Helt enig med siste avsnittet ditt til meg ang. oppbevaring av hund i bur 20 timer i døgnet. Men JEG hører i alle fall om (nesten) slike tilfeller - i buret om natten, lufting på morgenen - så inn i buret de 8-9 timene man er på jobb/skole etc. "Den sover jo likevel", "kan ikke skade seg", "trygt for den", "ikke vakte hele huset", "ikke spise på møbler", "ikke tisse på teppene", etc, etc.

Så ja, når "vi" som har holdt på i årevis, er aktive og har hunder mange folk møter - og kanskje kjøper valper etter også utdyper hvor fabelaktig bur er å bruke - hva skal en stakkars ny hundeeier tro?

Jo, denne eieren venner valpen til å ligge i bur - og "guess what!" valpen er jo SÅ rolig og snill i buret, går helt frivilling inn der hver gang, varsler også MYE høyere når den må på do, ødelegger ikke noe hjemme, og hopper ikke på gjestene. Selvsagt er dette utrolig praktisk for enhver - og bare en time her og en time der + natten blir fort maaaange timer i døgnet.

Også burstørrelsen, da.. Hva slags hund skal ha plass i et bur som er 30x20x40 cm stort? Selv en kattunge må nærmest ligge dobbelt.. Til min rase anbefales det str. large (på Varikennel) - 93x61 cm og høyde 66 cm, og hvis en såpass liten hund som beardiser (ca 25 kilo, 50-60 cm mankehøyde) allerede er på "large" buret - hvor trangt blir det da ikke for de rasene som er nærmest dobbelt så store (i alle fall i vekt) - eller mer.. SÅ mange større størrelser finnes faktisk ikke å få tak i.

Og folk har en tendens å høre på "han i butikken" - og da blir det godt og trangt i buret. Hunden skal jo føle "trygghet", det er jo dens egen lille "hule" etc..

Så gi meg gjerne standardbur på et par kvadratmeter - så skal jeg også slutte å sutre for økende burbruk..

Jeg hadde riktignok ikke hatt plass til disse burene i min lille leilighet, så jeg måtte nok likevel bare leve med gnagde hjørner, en og annen stressless som har møtt sin skaper og et gulvbelegg som man helst ikke viser fram til folk - på grunn av disse hundene som akkurat nå prøver å imitere vegg-til-vegg teppe i stua (og de greier det nesten!), og sover.

Susanne

[vipsen]

Er det noen sammenheng mellom den økende burbruken og de stadig mer populære 'myke metodene'? Som vi har vært enig i både en og mange ganger er det forskjell på å trene positivt og misforstått 'positivt'. Disse misforståtte, som skal forhindre ting i å oppstå, kanskje har en feil oppfatning og bruk av time-out (negativ straff), er totalt ukjent med å sette grenser og være konsekvent, leser det de vil lese, hører det de vil høre, roter og knoter - er det rart løsningen blir lettvindt?

Ikke tolk dette som et 'alle under/over/gjennom samme kam', det er de 'positive' jeg tenker på, ikke de som virkelig kan og mestrer metodene og hundene sine.

[Mud]

Er det noen sammenheng mellom den økende burbruken og de stadig mer populære 'myke metodene'? Som vi har vært enig i både en og mange ganger er det forskjell på å trene positivt og misforstått 'positivt'. Disse misforståtte, som skal forhindre ting i å oppstå, kanskje har en feil oppfatning og bruk av time-out (negativ straff), er totalt ukjent med å sette grenser og være konsekvent, leser det de vil lese, hører det de vil høre, roter og knoter - er det rart løsningen blir lettvindt?

Ikke tolk dette som et 'alle under/over/gjennom samme kam', det er de 'positive' jeg tenker på, ikke de som virkelig kan og mestrer metodene og hundene sine.

Tydligvis ikke..så vidt jeg har sett har vel ingen av de som har pratet varmest om bur her inne akkurat vært klikkertrenere eller? I den andre diskusjonen var det vel en "nordenstammer" som pratet varmest

Forskjellen på myke metoder og den mer tradisjonelle er at når du ikke straffer så må du være j/&¤%/& konsekvent for ikke å bruke p.s De som ikke klarer dette gir stort sett opp relativt fort og går over til å straffe når de blir frustrerte.

[ida]

Hei, jeg satte en grense for Fibi her om dagen da hun prøvde å true en dobbelt så stor og dobbelt så gammel rottweilertispe til å gi fra seg ballen hun "rettmessig" hadde knabbet. Da brummet jeg litt for å markere at jeg ikke ville ha noe av at hun knurret og stengte veien for den andre hunden, men pent fikk vente med å snappe ballen til den ble "ledig". Hm, tror det var sist gang jeg "straffet", ja.

I skogen i dag kom en venninne av meg bort og ble "overfalt" av gjensynsglede. Hun sa "ikke hopp". Jeg ba henne snu seg bort, hvis hun ikke ville at hunden skulle hoppe. Etter to sekunders ignorering, hilste prinsessa sittende (og logrende). Når hun hører "HEIII Fibi", så tar hun selvfølgelig helt av. Vil du ha et rolig møte med min hund, får du tilby henne et rolig møte. Så enkelt er det. "Ikke hopp" er en ukjent instruks, så du kan like gjerne si "det blåser på månen".

Det jeg egentlig prøver å si, er at vi trener positivt, som dere kaller det. Det vil si at jeg forsterker atferd jeg vil ha mer av og ekstingverer (forholder meg ikke til) atferd jeg ikke vil ha. Men ingen regel uten unntak. Når bikkja mi står i fare for å erte på seg 60 kilo rottweiler (eller hvor mye en slik hund veier), så bremser jeg henne litt!

Da jeg fikk min første hund, var nok ikke buret oppfunnet, for jeg har klart meg utmerket uten gjennom to hvalper/oppvekster med noen års mellomrom, deres seks små kjærlighetsbarn og nå disse tollerprinsessene. I fjor sommer kom det første buret i hus og vi har brukt det litt som brannslukker/roarena for Fibi, men under streng kontroll og aldri døra helt igjen. Kunne like gjerne ha bundet henne de minuttene hun trengte hjelp til å "lande". Buret står også alltid åpent som et tilbud til soveplass.

Tror de fleste som har skjønt at det er avlegs (og lite langsiktig effektivt) å drive med avstraffelser i hundedressur, også har et svært bevisst forhold til burbruk og alt annet som vedrører deres hundehold.

[lotti_5]

Min mening:

Bur til hverdagsbruk i hjemmet er totalt unødvendig, og en ensidig fordel for eier, ikke hunden.

Det finnes kun ETT argument som ikke kan krangles på hva "gyldighet" angår - og det er at det er lettere for eieren. Men så er det jo ikke sånn at lett = riktig. SÅvidt jeg forstår, er det det tittelen på "ikke skyt hunden" spiller på også, om du skyter bikkja så får du kurert alt på en gang. Ikke tisser den ikke, ikke tygger den på ting, osv osv.

Bare et argument? vel jeg brukte aldri bur før jeg heller, men da fantes ikke tilbudet og jeg priser meg lykkelig for at man har tilgang til bur. hvorfor jo får å spare huset eller rettere sagt invitaret. For mange år siden opplevde en valpekjøper av meg , at huset sto i full fyr, det var heldigvis folk hjemme som fikk varslet brannvesenet og fikk reddet ut hunden, hunden lå i gangen og den hadde i kjedsomlighet tatt tak i noen ledninger som hang der og vips så laget den kortslutning og det begynte å brenne opp etter veggen. Nei det finnes mange grunner til å ha hunden i bur/eget sikret rom når hunden er aleine hjemme. Ja selv når man er hjemme kan det være greit å "sikre" hunden med å ha den i bur.

Skal si deg en annen ting, jeg hadde ikke bur i bilene mine heller, en gang opplevde jeg at en av mine unghunder, spiste inne bilen for 50 000 kroner, ja det var det det kostet å reparere for etterpå. Så det finnes mange og meget gode grunner til å bruke bur. Men selvsagt alt med måte.

<_<

[athene]

vi bruker bare bur i bilen

de hundene vi har hatt har aldri ganget på ledinger

den første hunden hun hadde gangd litt på et gelender da hun var lita.

det er faktisk det eneste.

men jeg synes faktisk ikke om og ha bur inne i huset

greit nok noen liker det. men jeg har dem ikke .

det funker bra.

fordelen er at dem vekker meg hvis dem måå på do.

tenk hvis vi måtte på do men ikke fikk lov fordi vi var i et bur og dem som eide oss ikke

hørte oss

[Lotta]

Bare et argument? vel jeg brukte aldri bur før jeg heller, men da fantes ikke tilbudet og jeg priser meg lykkelig for at man har tilgang til bur. hvorfor jo får å spare huset eller rettere sagt invitaret. For mange år siden opplevde en valpekjøper av meg , at huset sto i full fyr, det var heldigvis folk hjemme som fikk varslet brannvesenet og fikk reddet ut hunden, hunden lå i gangen og den hadde i kjedsomlighet tatt tak i noen ledninger som hang der og vips så laget den kortslutning og det begynte å brenne opp etter veggen. Nei det finnes mange grunner til å ha hunden i bur/eget sikret rom når hunden er aleine hjemme. Ja selv når man er hjemme kan det være greit å "sikre" hunden med å ha den i bur.

Skal si deg en annen ting, jeg hadde ikke bur i bilene mine heller, en gang opplevde jeg at en av mine unghunder, spiste inne bilen for 50 000 kroner, ja det var det det kostet å reparere for etterpå. Så det finnes mange og meget gode grunner til å bruke bur. Men selvsagt alt med måte.

<_<

Så du tror stasjonsvogner m/hundegitter og innerdører i hus er noe nymotens greier som kom samtidig med hundebur og konseptet "rydding"? (Forresten så skal all last sikres i bil, inklusive hunden, så hvis den går i "fri flyt" når du er på veien så bryter du veitrafikkloven...)

Jeg har møtt folk som har fått hunden sin lemlestet av et nettingbur mindre enn 30 minutter etter at de gikk hjemmefra, valpen de kjøpte som erstatning for den som måtte bøte med livet har aldri sett et bur annet enn i bilen...

[Artemis]

En ting(dette var jo en fri diskusjon om bur...) Jeg lurer på om det økende "behovet" for bur kanskje har noe med folks hunderase å gjøre? Det er jo så "in" med raser som border collie, og med en aktiv stressende hund i hjemmet så er visst løsningen bur? Kanskje burde man ha tenkt seg om både en og to ganger til før man velger veldig aktive og arbeidsomme hunder som det? Dessuten har jo folks hjem blitt så fryktelig pene, og man tåler ikke lengre ødeleggingen som for meg følger med på kjøpet når man velger å skaffe seg hund.

[Argyr]

Bare et argument?

Ja, det finnes bare ett argument som ikke kan motsies, og det er at det er lettere for eieren. Ingen påstår vel at det er vanskeligere å få en hund husren og omgjengelig om man putter den i bur?

Resten av det du sier har blitt sagt mange ganger før, og det er ekstremt lett å argumentere mot.

[Lotta]

En ting(dette var jo en fri diskusjon om bur...) Jeg lurer på om det økende "behovet" for bur kanskje har noe med folks hunderase å gjøre? Det er jo så "in" med raser som border collie, og med en aktiv stressende hund i hjemmet så er visst løsningen bur? Kanskje burde man ha tenkt seg om både en og to ganger til før man velger veldig aktive og arbeidsomme hunder som det? Dessuten har jo folks hjem blitt så fryktelig pene, og man tåler ikke lengre ødeleggingen som for meg følger med på kjøpet når man velger å skaffe seg hund.

Ja, jeg tror at det er en faktor, dessverre. I tillegg kommer folks bekvemmelighetstrang, luksusbehov og latskap inn i bildet. Vi skal ha det rent og pent hjemme, hunden skal (som barna?) tas fram ved behov (ikke så ofte) og ellers skal vi ikke se særlig mye til den.

I "hunderiet" forøvrig tror jeg det handler om stor vilje (til å "være med", beholde valper fra egne kull, ikke få solgt, ha "avlsdyr", importer etc, etc etc) uten å ha ressursene som storoppdrettere og hundefantaster hadde før i verden, og dermed også tilgang på kennelbygninger og kennelhjelper. DEN epoken er en saga blott.

Tror aldri jeg kommer til å glemme den nitriste artikkelen i en av våre større tabloider som i vinter presenterte en storvinner i norske ringer og samarbeidspartneren hans. Der var et hopetall lodne miniatyrhunder linet opp i bur i kjelleren - og så ble det måket et par ganger om dagen når hundene ble sluppet ut for å lufte seg... Men vinner på utstilling, DET gjør de....

Jeg mener ellers å kunne se at "hunderiet" er overbefolket av folk med større og mindre problemer som lever gjennom hundene sine (rekk opp hånda alle som kjenner en oppdretter/utstiller med 8-10 hunder (eller mer) hjemme, men som er uføretrygdet pga dårlig rygg/nakke/firbomyalgi, f eks). OT kanskje, men kan noen forklare meg hvordan man kan ta hånd om så mye hunder på ordentlig vis, men ikke være i stand til å jobbe? ...

[cl]

Mitt standpunkt til bur er klart. Bur skal brukes som en sikkerhetsforanstaltning i bil, som oppbevaring

på utstilling og ellers med åpen dør.

Bur er ikke et dressurverktøy i mine øyne, og skal derfor heller ikke brukes som det.

Har man kjøpt en hund som MÅ ha bur, er det noe fundamentalt galt med hund, eier, begge eller antallet hunder man har.

Forøvrig: Rekker opp hånda jeg lotta

mh

cl

[Guest Belgerpia]

Jeg mener ellers å kunne se at "hunderiet" er overbefolket av folk med større og mindre problemer som lever gjennom hundene sine (rekk opp hånda alle som kjenner en oppdretter/utstiller med 8-10 hunder (eller mer) hjemme, men som er uføretrygdet pga dårlig rygg/nakke/firbomyalgi, f eks). OT kanskje, men kan noen forklare meg hvordan man kan ta hånd om så mye hunder på ordentlig vis, men ikke være i stand til å jobbe? ...

Hahaha - og nå må jeg bare slippe burdiskusjonen - ha ha ha ha ha ha - guri land - ha ha ha ha ha - jeg ler så jeg griner - vi er kanskje ikke helt på forskjellige planeter allikevel.... ha ha ha ha..

Veldig OT - men jeg har ofte lurt på det samme, for det er jo faktisk ekstremt mange - jeg kjenner til hauger og lass........... så jeg rekker hånden HØYT i været.............

Jeg kommer aldri til å forstå hvordan man kan ta vare på 10-20 hunder om man er så syk og svak at man blir uføretrygdet - men det er utrolig hva man klarer bare viljen er der liksom.

[Frisbee]

Jeg bruker bur nå vi er på agilitystevner, og en sjelden gang på utstilling. Før brukte jeg det i bilen, men nå har jeg ikke plass, så for tiden bruker vi sele på kjøreturer.

Har vent mine hunder til å være i bur slik at det går problemfritt for seg om så skulle være nødvendig. Frisbee har til og med opplevd å bli stengt i bur pga at vi har fått besøk (to ganger har det skjedd ). Og grunnen til den løsningen er at han gnagde seg halveis gjennom døra når jeg prøvde å stenge han i andre etage. Han har hittil gjort det samme med to dører og ett par vegger. Så da fikk han ligge i bur i samme rom med oss. Lettvinnt? Joda absolutt. Og skåntsomt for veggene. Og Frisbee slapp å spytte trefliser i flere timer etterpå.

Brukte også bur om natta sist Tinka hadde løpetid. Og det har ingenting å gjøre med for mange hunder, for liten plass etc. Vi har stor plass ute og inne til hundene. Men etter å ha hørt Taco hyyyyle nede i første etage i en og en halv natt så tok jeg tøyburet og satt i fotenden på dobbetsenga, og puttet han inn i det. Da ble det nattero. Han var tydelig sliten etter stressinga nede og sovnet med en gang. Lettvint for meg? Absolutt. Men også bedre for Taco, å sove i buret akkurat der han pleier å sove (bare uten bur) i stedet for å være nede og stresse og hyle.

Før var Taco mye hos moren min men nå som hun bor i Spania halve året, så begynnte han med den her ulinga og stressinga når han ikke fikk være hos oss.

Hva er så galt med at det er lettvint med bur? Så lenge ikke burbruken tar helt av? Man må ikke gjøre ting på den mest tungvinne/upraktiske/ubekvemme måten for å være en god hundeeier. For av og til så er det alternativet som stresser deg mest og er mest ubehagelig for deg, det samme som stresser hunden mest.

[Lotta]

Jeg bruker bur nå vi er på agilitystevner, og en sjelden gang på utstilling. Før brukte jeg det i bilen, men nå har jeg ikke plass, så for tiden bruker vi sele på kjøreturer.

Har vent mine hunder til å være i bur slik at det går problemfritt for seg om så skulle være nødvendig. Frisbee har til og med opplevd å bli stengt i bur pga at vi har fått besøk (to ganger har det skjedd ). Og grunnen til den løsningen er at han gnagde seg halveis gjennom døra når jeg prøvde å stenge han i andre etage. Han har hittil gjort det samme med to dører og ett par vegger. Så da fikk han ligge i bur i samme rom med oss. Lettvinnt? Joda absolutt. Og skåntsomt for veggene. Og Frisbee slapp å spytte trefliser i flere timer etterpå.

Brukte også bur om natta sist Tinka hadde løpetid. Og det har ingenting å gjøre med for mange hunder, for liten plass etc. Vi har stor plass ute og inne til hundene. Men etter å ha hørt Taco hyyyyle nede i første etage i en og en halv natt så tok jeg tøyburet og satt i fotenden på dobbetsenga, og puttet han inn i det. Da ble det nattero. Han var tydelig sliten etter stressinga nede og sovnet med en gang. Lettvint for meg? Absolutt. Men også bedre for Taco, å sove i buret akkurat der han pleier å sove (bare uten bur) i stedet for å være nede og stresse og hyle.

Før var Taco mye hos moren min men nå som hun bor i Spania halve året, så begynnte han med den her ulinga og stressinga når han ikke fikk være hos oss.

Hva er så galt med at det er lettvint med bur? Så lenge ikke burbruken tar helt av? Man må ikke gjøre ting på den mest tungvinne/upraktiske/ubekvemme måten for å være en god hundeeier. For av og til så er det alternativet som stresser deg mest og er mest ubehagelig for deg, det samme som stresser hunden mest.

Vel, hvis du etter å ha fulgt med på de siste burdiskusjonene på Sonen enda ikke har skjønt hva som er galt med å bruke bur, så antar jeg at det er helt bortkastet å forsøke å forklare det 1 gang til. Så det gir jeg blaffen i.

Når det gjelder den stressa hunden din, så synes jeg du burde gå i gang med noe real "alene-trening", normal oppdragelse, og kanskje investere i noen kompostgrinder. Hunder som beter seg på det viset du beskriver kan umulig ha det særlig greit med seg selv.

[Frisbee]

Vel, hvis du etter å ha fulgt med på de siste burdiskusjonene på Sonen enda ikke har skjønt hva som er galt med å bruke bur, så antar jeg at det er helt bortkastet å forsøke å forklare det 1 gang til. Så det gir jeg blaffen i.

Når det gjelder den stressa hunden din, så synes jeg du burde gå i gang med noe real "alene-trening", normal oppdragelse, og kanskje investere i noen kompostgrinder. Hunder som beter seg på det viset du beskriver kan umulig ha det særlig greit med seg selv.

Hvorfor begynne med Alene trening på Taco nå? Han er ti år gammel, har ikke problemer med å være alene bortsett fra når han vet at det er ei tispe med løpetid oppe i andre etage, og har heller aldri hatt problemer med det. Det blir bare for dumt. Å begynne med det nå, særlig da tispa mi nettopp er blitt sterilisert. LOL.

Snakker du om Frisbee som er blitt puttet i bur to ganger i løpet av ett år (snakk om å være fanatisk da) så er det en pågående trening hele tiden. Nå er han blitt mye bedre enn han var for ett halvt års tid siden, altså sist han var i bur.

Du ga meg en god latter nå. Det skal du ha! For så fantatisk burmotstander er bare komisk. At ei bikkje er i bur to ganger i året, gir ikke bikkja seriøse traumer. Gjør det det, har nok bikkja seriøse problemer fra før.

Edit: Har forresten ikke fulgt med på mer enn en burdiskusjon. Men den fulgte jeg virkelig med på, og ingen forklarte hvorfor man måtte ta de tungeste løsningene for å være en god hundeeier. Hva som er best for eieren er ikke alltid en kontrast til hva som er best for hunden.

Kompostgriner har vi rundt 40 av, men jeg vil da ikke ha de i senga

[Lotta]

Hvorfor begynne med Alene trening på Taco nå? Han er ti år gammel, har ikke problemer med å være alene bortsett fra når han vet at det er ei tispe med løpetid oppe i andre etage, og har heller aldri hatt problemer med det. Det blir bare for dumt. Å begynne med det nå, særlig da tispa mi nettopp er blitt sterilisert. LOL.

Snakker du om Frisbee som er blitt puttet i bur to ganger i løpet av ett år (snakk om å være fanatisk da) så er det en pågående trening hele tiden. Nå er han blitt mye bedre enn han var for ett halvt års tid siden, altså sist han var i bur.

Du ga meg en god latter nå. Det skal du ha! For så fantatisk burmotstander er bare komisk. At ei bikkje er i bur to ganger i året, gir ikke bikkja seriøse traumer. Gjør det det, har nok bikkja seriøse problemer fra før.

Edit: Har forresten ikke fulgt med på mer enn en burdiskusjon. Men den fulgte jeg virkelig med på, og ingen forklarte hvorfor man måtte ta de tungeste løsningene for å være en god hundeeier. Hva som er best for eieren er ikke alltid en kontrast til hva som er best for hunden.

Kompostgriner har vi rundt 40 av, men jeg vil da ikke ha de i senga

Nei, du kunne kanskje hatt kompostgrinder RUNDT senga hvis du ikke vil ha bikkjene oppi (men det krever jo endel tankevirksomhet å komme på slikt).

Hvis du har hatt en hund i 10 år uten å ta tak i de alvorlige separasjonsangstproblemene, så vil jeg anta at du har hatt et rimelig intenst forhold til hunden din - for ikke å snakke om hvordan hunden har hatt det. Jeg er ikke fantatisk burmotstander (hadde du lest hva jeg skriver så er det mulig du hadde fått med deg det), men synes synd på hunder som ikke får hjelp når de har alvorlige atferdsproblemer, slik du beskriver Taco.

Du sier ingenting om løpetid i ditt innlegg - du sier at hunden har vært alene to ganger i sitt liv:

Frisbee har til og med opplevd å bli stengt i bur pga at vi har fått besøk (to ganger har det skjedd ). Og grunnen til den løsningen er at han gnagde seg halveis gjennom døra når jeg prøvde å stenge han i andre etage. Han har hittil gjort det samme med to dører og ett par vegger. Så da fikk han ligge i bur i samme rom med oss.

Det er vel ikke bare burdiskusjoner du ikke har fulgt med på heller, vil jeg tro...

[Frisbee]

Nei, du kunne kanskje hatt kompostgrinder RUNDT senga hvis du ikke vil ha bikkjene oppi (men det krever jo endel tankevirksomhet å komme på slikt).

Hvis du har hatt en hund i 10 år uten å ta tak i de alvorlige separasjonsangstproblemene, så vil jeg anta at du har hatt et rimelig intenst forhold til hunden din - for ikke å snakke om hvordan hunden har hatt det. Jeg er ikke fantatisk burmotstander (hadde du lest hva jeg skriver så er det mulig du hadde fått med deg det), men synes synd på hunder som ikke får hjelp når de har alvorlige atferdsproblemer, slik du beskriver Taco.

Du sier ingenting om løpetid i ditt innlegg - du sier at hunden har vært alene to ganger i sitt liv:

Det er vel ikke bare burdiskusjoner du ikke har fulgt med på heller, vil jeg tro...

Noen misforståelser ute og går her tror jeg...

For å ta ti år gamle Taco først. Som stresset nede når løpetispa var oppe, og til slutt havnet i stoffbur i senga. Han har vært en del hjemme alene i løpet av sitt liv. Helt normalt mye, vil jeg tro. Ikke hatt noe angst for det, og har fortsatt ikke angst for det. No problem. Men når han visste at Tinka var oppe og hadde løpetid, synes han det var grusomt å være nede i første etage. Bikkjrnr mine ligger i senga, eller på golvet om de ønsker det. Det bestemmer de selv. Saken var den at ettersom Tinka var løs i senga, så kunne ikke Taco være det, da er jeg redd det hadde blitt valper. Kom,posttgrinder rundt senga har aldri vært aktuelt både pga plassen, fordi bikkjene ligger i senga alt ettersom hva e vil, og fordi taco lett hopper over de grindene om han ønsker det.

Når det gjelder Frisbee på ett år, så har han også vært alene hjemme normalt mye. Mens jeg er på skolen for eksempel. Han har ikke problemer med det i det hele tatt. Ikke har han vanligvis problemer med å bli stengt ute fra stuen heller. Det som har skjedd de gangene han har ødelagt vegger og dører, var at han som valp var så innmari gira på små barn, og når vi hadde besøk av små barn som ikke er trygge på hunder lot vi han ikke komme inn, fordi han er litt voldsom i sine kjærtegn. Det samme har vært de to gangene han har havnet i bur. Besøk av små barn som han vil overfalle. Sist var vel i desember 2005.

Vi øver på å hilse pent på barn (og andre også for den del), og han er blitt mye bedre, men på det tidspunktet var han ikke flink på det. Og jeg vil at vi skal trene på det på rolige, hundevante barn, ikke flaksende hysteriske barn.

Men det er jo litt artig å tenke på gutta mine, og hvor stødige de i grunn er i gemyttet, og at du sier de ikke har det godt for seg selv. Og ikke minst om min overdrevne burbruk da

Edit: overså kommentaren om Taco alvorlige atferdsvansker i sted og jeg må bare si Hahaha. Han er jo den som av meg selv og alle som kjenner han som "min klippe". Den som man alltid kan stole på er stødig og rolig. Atferdsvansker fordi han under en av Tinka's løpetider synes det var grusomt å bli stengt borte fra løpetispa? Jentegær'n på sine eldre dager kaller jeg det, om du kaller det atferdsvansker får så være.

Og når det gjelder hva jeg har fulgt med på så har du rett, har ikke fulgt med så mye på hundesonen. Er innom en gang i blandt. Men å ha fulgt med på alt og vite hva alle mener om alt er vel heller intet krav for å delta i diskusjoner?

[Lotta]

Noen misforståelser ute og går her tror jeg...

For å ta ti år gamle Taco først. Som stresset nede når løpetispa var oppe, og til slutt havnet i stoffbur i senga. Han har vært en del hjemme alene i løpet av sitt liv. Helt normalt mye, vil jeg tro. Ikke hatt noe angst for det, og har fortsatt ikke angst for det. No problem. Men når han visste at Tinka var oppe og hadde løpetid, synes han det var grusomt å være nede i første etage. Bikkjrnr mine ligger i senga, eller på golvet om de ønsker det. Det bestemmer de selv. Saken var den at ettersom Tinka var løs i senga, så kunne ikke Taco være det, da er jeg redd det hadde blitt valper. Kom,posttgrinder rundt senga har aldri vært aktuelt både pga plassen, fordi bikkjene ligger i senga alt ettersom hva e vil, og fordi taco lett hopper over de grindene om han ønsker det.

Når det gjelder Frisbee på ett år, så har han også vært alene hjemme normalt mye. Mens jeg er på skolen for eksempel. Han har ikke problemer med det i det hele tatt. Ikke har han vanligvis problemer med å bli stengt ute fra stuen heller. Det som har skjedd de gangene han har ødelagt vegger og dører, var at han som valp var så innmari gira på små barn, og når vi hadde besøk av små barn som ikke er trygge på hunder lot vi han ikke komme inn, fordi han er litt voldsom i sine kjærtegn. Det samme har vært de to gangene han har havnet i bur. Besøk av små barn som han vil overfalle. Sist var vel i desember 2005.

Vi øver på å hilse pent på barn (og andre også for den del), og han er blitt mye bedre, men på det tidspunktet var han ikke flink på det. Og jeg vil at vi skal trene på det på rolige, hundevante barn, ikke flaksende hysteriske barn.

Men det er jo litt artig å tenke på gutta mine, og hvor stødige de i grunn er i gemyttet, og at du sier de ikke har det godt for seg selv. Og ikke minst om min overdrevne burbruk da

Din beskrivelse av Taco var ikke av noen stødig hund i balanse med seg selv - det er mulig historien er mer nyansert enn som så, men i utgangspunktet så ga du intet flatterende bilde av hunden din.

Forøvrig mener jeg at det er misbruk av bur å sette hunden der når man gjør det i stedet for å lære hunden å beherske/mestre en situasjon. Om det skjer 1 gang i året, 1 gang i måneden eller 2 ganger i timen spiller ingen rolle, man velger bur fordi det er lettvint og fordi man ikke gidder (eller kan?) løse situasjonen på annen måte.