Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Eh.. du sier med andre ord at det å gjøre noe frivillig er noe som blir gjort under tvang fordi de ikke har andre valg?? Må si jeg ikke helt skjønte den vrien.

Jeg får ta et fint eksempel som jeg har tatt før. Vår særdeles bilsyke hund vil absolutt ikke kjøre bil (go figure, liksom). Likevel er det svært sjelden han setter seg i mot, eller i det hele tatt må få beskjed om å hoppe inn. Døra går opp, han hopper inn og legger seg ned. Hvorfor gjør han det, helt frivillig? Fordi han vet at han ikke har noe valg. Vi har selvsagt tvunget ham til å hoppe inn.

Likeledes kan det være med bur, når "hunden går frivillig inn når vi skal legge oss". Ja, den vet hva den skal, fordi den kjenner rutinen. Og den har jo blitt "tilvennet" å være der, ved hjep av tvang (ikke slippe hunden ut før den er rolig, osv).

Og si meg, du syns ikke det er ganske drøyt å sitte å TRO at de fleste som du sier bruker for små bur?? På hvilket grunnlag kan du sitte å tro det sånn egentlig.. Ganske mange hunder i Norge og ganske mange med bur, så jeg vil tro at man ikke bare kan dra alle over en kam i full fart.

Jeg kan godt si at jeg vet istedet. Basert på hva folk selv forteller, og basert på hvor store bur som finnes der ute, samt hvilken størrelse folk snakker om, sammenholdt med deres hunderase, er det ikke vanskelig å skjønne at burene er for små. Jeg mener de kunne egne seg til bilbruk, ikke om natta og arbeidsdagen.

Det er ingen grunn til å tro at førstegangseiere som går i dyrebutikken og kjøper bur (for det må man jo ha), og spør hvilken størrelse de skal ha, har noe større bur enn førstegangseiere på diverse fora som spør, eller forteller hvilken størrelse de har/bør ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar

jeg synes ikke noe om det å ha hunden i bur hele dagen.

jeg har hunden min i bur da jeg er på skolen. grunnen til dette er at vi har sykkelbane som går forbi oss og vanilla blir fort stresset da det går forbi hunder! da jeg kommer hjem går hun hvor hun vil, men sover ofte i buret sitt med døren åpen. hun kan da ikke hate buret sitt da hun går å legger seg der uten at jeg behøver å be henne om det ?

skjønner ikke helt hva som er problemet... greit at noen ikke liker å ha hnden i bur mens andre synes det er greit.. ok for meg, synes osm dere vil :o

Men jeg er enig i det at hunden ikke skal stå i hundegård/bur mens du selv er hjemme så hunden blir utestengt av flokken !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bare blir hunden puttet i bur i bil, men de er visst også veldig fantastiske til å få valper stuerene, tillegg er de veldig praktiske hvis man får besøk eller skal på besøk. Tillegg er de en god venn når man spiser, gjør husarbeid eller inntar ett bedre måltid.

Sist men ikke minst ikke glem at valpen/hunden slipper å ødelegge hjemmet, sjansen er også minimal for at faren for at vovsen ødelegger seg er minimal.

For alle dere som bruker Buret slikt: endelig har det kommet noe jeg har ventet lenge på skulle komme:

www.topdog.no trykk på hundetrille spesielt den dobbelt utgaven så veldig festlig ut.

Ha ett 100% problem fritt hundehold! :)

Jeg bruker kun bur i bil, kan forstå at det er praktisk på utstilling/stevne men alle de andre fantastiske gode unnskyldningene forstår jeg rett og slett ikke.

Neste blir vel å putte barna i bur, så slipper man oppdragelsen å pottetreningen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste blir vel å putte barna i bur, så slipper man oppdragelsen å pottetreningen :)

Tja, med fare for å gå litt off-topic - veldig veldig mange småbarnsforeldre har noe de kaller "lekegrind" midt i stua. Mange har også noe som kalles sprinkelseng - som også er et slags bur med innlagt madrass da. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bare blir hunden puttet i bur i bil, men de er visst også veldig fantastiske til å få valper stuerene, tillegg er de veldig praktiske hvis man får besøk eller skal på besøk. Tillegg er de en god venn når man spiser, gjør husarbeid eller inntar ett bedre måltid.

Sist men ikke minst ikke glem at valpen/hunden slipper å ødelegge hjemmet, sjansen er også minimal for at faren for at vovsen ødelegger seg er minimal.

For alle dere som bruker Buret slikt: endelig har det kommet noe jeg har ventet lenge på skulle komme:

www.topdog.no trykk på hundetrille spesielt den dobbelt utgaven så veldig festlig ut.

Ha ett 100% problem fritt hundehold! :)

Jeg bruker kun bur i bil, kan forstå at det er praktisk på utstilling/stevne men alle de andre fantastiske gode unnskyldningene forstår jeg rett og slett ikke.

Neste blir vel å putte barna i bur, så slipper man oppdragelsen å pottetreningen :)

Så en sånn i en annonse! Syke greier.... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, folk gjør så mye rart og dumt. Er det noen som virkelig finner på å trille dyra på tur? :)

Forresten er nå "prosjekt-slutte-med-bur" gjort! :) Prince sover nå på rommet ved siden av meg om natten, med grind foran døra, og her kan han også være noen korte perioder om dagen, hvis den som er hjemme med han er i butikken :) Dette funker utmerket! Jo mer han lærer seg hva han ikke skal tygge på, ikke tisse på ( :) ) osv... Jo mer frihet får han. Målet er jo at han skal få bruke huset som han vil både dag og natt, og bare ha hundesenga framme til å sove i. (Buret står fremdeles framme med døra åpen, og utrolig nok har jeg ikke sett han inni det siden vi ga han valget, men vi venter med å kjøpe en litt finere hundeseng til han har sluttet å rasere og ødelegge alt han får å ligge på.)

Så jeg vil bare si til dere andre hundeeiere, at det går fint ann å la vær å bruke bur! Ta til dere det mange har sagt her i "bur-tråden" , for nå har jeg selv erfart at det absolutt ikke har bydd på så mange problemer foreløpig å la buret stå urørt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, folk gjør så mye rart og dumt. Er det noen som virkelig finner på å trille dyra på tur? :)

Forresten er nå "prosjekt-slutte-med-bur" gjort! :) Prince sover nå på rommet ved siden av meg om natten, med grind foran døra, og her kan han også være noen korte perioder om dagen, hvis den som er hjemme med han er i butikken :) Dette funker utmerket! Jo mer han lærer seg hva han ikke skal tygge på, ikke tisse på ( :D ) osv... Jo mer frihet får han. Målet er jo at han skal få bruke huset som han vil både dag og natt, og bare ha hundesenga framme til å sove i. (Buret står fremdeles framme med døra åpen, og utrolig nok har jeg ikke sett han inni det siden vi ga han valget, men vi venter med å kjøpe en litt finere hundeseng til han har sluttet å rasere og ødelegge alt han får å ligge på.)

Så jeg vil bare si til dere andre hundeeiere, at det går fint ann å la vær å bruke bur! Ta til dere det mange har sagt her i "bur-tråden" , for nå har jeg selv erfart at det absolutt ikke har bydd på så mange problemer foreløpig å la buret stå urørt :P

BRA! :)

Stå på!! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn i tilfelle noen trenger et eksempel på omfanget:

"På treningsgruppa er det kun hunden min som ikke bruker bur på dagtid i tillegg til natten, totalt 23 hunder!"

http://www.canis.no/redirect.php?target=/i...g.php?id=427414

Altså; hvis vi er snille og forutsetter at folk sover i syv timer og er borte i forbindelse med jobb i åtte; 15 av døgnets 24 timer i bur (for de som ikke kan telle, så er det over halvparten).

104 timer i uka (forutsatt at folk har helgefri), 416 timer i måneden, rundt 5000 timer i året (hvis vi regner med at folk har noen ukers ferie her og der, og at hunden er så heldig å ikke måtte ligge i buret likevel).

Lever hunden i åtte år, blir det nærmere 40000 timer i bur. Det er fire og et halvt år, det. Hvis vi regner med at det første (og andre?) leveåret har større utbredelse av burbruk grunnet "dressur" (spiser på ting, tisser, bæsjer, må "roe seg", osv), så kan man jo bare tenke seg regnestykket.

Noen som fortsatt mener at motforestillingene mot burbruk er overdrevne, og at "de aller fleste burhunder" har det aldeles toppers?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir rett og slett kvalm og forbannet av folk mishandler hundene sine på denne måten...!

Stakkars, stakkars hundene...de har jo ikke gjort noe galt! Hvorfor skal de da sitte livstid i fengsel! Har ikke disse menneskene samvittighet?

Har INGEN sympati for disse menneskene! INGEN!

"Hunden tygger på skoene mine og møblene mine", så la være å skaffe deg dyr da! Dette hører med! Da jeg flyttet fra min forrige leilighet måtte jeg betale 500 kr i skadeerstatning for sofaen, som katten hadde kost seg med (les: brukt som klorebrett), og betalte det gjerne. Satte ikke katten i bur for det!

Skal man ha dyr må man leve med enkelte tap, etter hvert lærer de seg å la tingene være i fred. Sette dyrene mine i bur hadde jeg ikke klart, ikke for èn time engang, hadde fått så dårlig samvittighet at jeg hadde vært på gråten.

Og at de trives der? Det tror jeg null og niks på!

De går frivillig inn i buret for de VET at dersom de ikke gjør det, så blir de tvunget, så da er det like greit å gå frivillig.

Jeg visste når jeg var liten når leggetiden min var, jeg ville det ikke, men visste at jeg ble tvunget om jeg lot være, så jeg gikk til sengs.

Dyrene er ikke så dumme som man tror...de er ikke mennesker, men de er ikke dumme heller. De skjønner sammenhenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lever hunden i åtte år, blir det nærmere 40000 timer i bur. Det er fire og et halvt år, det. Hvis vi regner med at det første (og andre?) leveåret har større utbredelse av burbruk grunnet "dressur" (spiser på ting, tisser, bæsjer, må "roe seg", osv), så kan man jo bare tenke seg regnestykket.

Urk, det var mye det. :)

Har pleid å bruke bur på natta til min. Det står fortsatt der men med døra alltid åpen. Så har jeg satt en stol i gangen og et pledd på gulvet så han får velge selv hvor han vil sove. Det blir som regel i buret uansett, han trives der - men han har iallefall valget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn i tilfelle noen trenger et eksempel på omfanget:

"På treningsgruppa er det kun hunden min som ikke bruker bur på dagtid i tillegg til natten, totalt 23 hunder!"

http://www.canis.no/redirect.php?target=/i...g.php?id=427414

Altså; hvis vi er snille og forutsetter at folk sover i syv timer og er borte i forbindelse med jobb i åtte; 15 av døgnets 24 timer i bur (for de som ikke kan telle, så er det over halvparten).

104 timer i uka (forutsatt at folk har helgefri), 416 timer i måneden, rundt 5000 timer i året (hvis vi regner med at folk har noen ukers ferie her og der, og at hunden er så heldig å ikke måtte ligge i buret likevel).

Lever hunden i åtte år, blir det nærmere 40000 timer i bur. Det er fire og et halvt år, det. Hvis vi regner med at det første (og andre?) leveåret har større utbredelse av burbruk grunnet "dressur" (spiser på ting, tisser, bæsjer, må "roe seg", osv), så kan man jo bare tenke seg regnestykket.

Noen som fortsatt mener at motforestillingene mot burbruk er overdrevne, og at "de aller fleste burhunder" har det aldeles toppers?

Takk. Om du ante hvor takknemlig jeg er for at stadig flere synes å få øynene opp for denne stille og skjulte mishandlingen som foregår bak lukkede dører i "pene" hjem over det ganske land.

Selv jeg som vet at det er ille, ble regelrett kvalm av dette Argyros... Det er så usannsynlig trist, unødvendig og leit.

Midt i elendigheten gleder jeg meg over Denise som gjør store framskritt og gleder seg over valpen sin, som ikke lenger må ligge i bur... Det er lys i tunnelen...

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til kommentaren om sprinkelseng og lekegrind..

JEG (i min enfold) trodde at sprinkelseng ble brukt for at ikke baby'n skulle falle i bakken og skade seg, jeg.. Hadde man bodd i et hus uten senger, og sov rett på gulvet ville jeg synes det var veldig merkelig å skaffe sprinkelseng. Men sånn som vi har det i vårt samfunn - er en sprinkelseng nok neppe for at barnet ikke skal få "gå fritt", men av sikkerhetshensyn.

Lekegrind er det ikke "alle" foreldre som har - faktisk få av de jeg kjenner... Den ene har det dog - men det er pga logrende haler på hundene - så det lille barnet faktisk får sitte og leke selv av og til også.

Joda, endel skylder på at bur brukes av sikkerhetshensyn ovenfor valpen sin. Det er jo SÅÅÅ mye livsfarlig denne valpen kan gjøre - og gjør. Men de fleste valpene overlever faktisk - tro det eller ei. Det finnes mange måter å sikre hjemmet sitt på - og det funker faktisk vel så bra som å bure valpen inne.

Av mine to yngste jenter er den ene oppvoskt i "fritt miljø" - dvs uten bur, men likevel kontrollert (stor binge av hensyn til de andre voksne hundene i huset) i en mnds tid.

Etter det ver hun løs hjemme alene, "fått" gnage på ting, og lære seg ved at jeg sier til henne hva som er OK og hva som slettes ikke er ok. Når hun var 5 mndr kom den andre tispen i hus. Hun var oppvokst i kennel og bur i et tidl. østblokkland, og kom hit som 11 mndr gammel.

De to var da akkurat like "ille" å ha i hus - ang. tygging på ting, stjele sko, herje med sofaputene til det begynte å "snø", etc..

Tror man at hunder lærer noe av å ikke ha tilgang til å gjøre noe galt? At bur-oppvekst automatisk oppdrar hunden til å ikke gjøre ugang?

Det blir som å tro at hvis man bærer hunden rundt så trekker den ikke i båndet (noe som forsåvidt er riktig, men den lærer ikke noe)..

MEN - det jeg skulle frem til, var at av de to hundene der - hvorav den ene har tygget over flere ledninger, gnagd i seg mye merkelig, og gjort mye galt - så er det den andre som er skadet for livet av sin oppvekst! Hun eldste kom til meg med sår på nesen og flere brukne tenner - etter å ha brutt seg ut av et bur. Hun var meget skeptisk til metallbur etter den hendelsen (men flykassen hun kom i + stoffbur var greit), men gikk likevel inn i slike hvis man ledet henne frem til et.

Hun kan nå faktisk legge seg ned og roe seg i et metallbur - men derifra å tro at hun LIKER det - ja, det er et giganthopp.

Men jeg kan garantere at de som ser henne tror at hun har det såååå fint der inne, ligger jo helt stille, "slapper av", går frivillig inn, etc.. (Men det er ikke positivt det som skjer inne i hennes hode - det er jeg sikker på!)

Så akseptere det er ikke slett ikke det samme som å like det... At endel hunder ikke greier å slappe av på andre steder enn inne i sin "hule" - eller at eieren ikke tillater dem det - ja DE hundene er det synd på.

TENK så deilig det er å ha en hund som kan slappe av hvorsomhelst - med eller uten bur! Og man behøver ikke å utsette hunden sin for (ved å trene) flere tusen timer i året for å få til det heller. Tenk det!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

TENK så deilig det er å ha en hund som kan slappe av hvorsomhelst - med eller uten bur! Og man behøver ikke å utsette hunden sin for (ved å trene) flere tusen timer i året for å få til det heller. Tenk det!

Susanne

Ja, tenk det............. rart det der, tross burbruk så kan også mine det - hvorsomhelts, nårsomhelst, på toget, trikken, utenfor butikken på utstilling, på hotellrom, hvorsomhelst............ selv uten bur......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til kommentaren om sprinkelseng og lekegrind..

JEG (i min enfold) trodde at sprinkelseng ble brukt for at ikke baby'n skulle falle i bakken og skade seg, jeg.. <klippet>

Uhum...nå var da den kommentaren sagt i spøk da - legg merke til "blunke-smily'en" på slutten av setningen - den pleier være et hint. :)

Men - du er inne på noe egentlig - mange bruker de samme unnskyldninger om bur som på lekegrind etc - at det er for valpens sikkerhet - og den biten du skriver om det er jeg forøvrig helt enig i.

Uansett, bur eller ikke bur, så synes jeg debattene her begynner å bli veldig "sort-hvite" - at enten gjør man som "den-og-den" eller så er man dyremishandler. Selv er jeg burmotstander til annet enn hva jeg selv kaller "fornuftig bruk" (dvs transport, bil, stevner etc - ikke i det daglige hundeholdet), men jeg ville vært litt mer forsiktig med å kalle andres hundehold for dyremishandling uten å kjenne dem godt. Mange av mine meningsfeller er desverre litt mer løssluppen i bruken av ordet dyremishandling - og jeg tror vi er i ferd med å ødelegge ordet. Til slutt får det liten mening - vi hører ordet men tenker kanskje "annet dyrehold enn hva vi selv ønsker". Dermed blir reaksjonene på dyremishandling også deretter. En tanke bare...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til kommentaren om sprinkelseng og lekegrind..

JEG (i min enfold) trodde at sprinkelseng ble brukt for at ikke baby'n skulle falle i bakken og skade seg, jeg.. Hadde man bodd i et hus uten senger, og sov rett på gulvet ville jeg synes det var veldig merkelig å skaffe sprinkelseng. Men sånn som vi har det i vårt samfunn - er en sprinkelseng nok neppe for at barnet ikke skal få "gå fritt", men av sikkerhetshensyn.

Lekegrind er det ikke "alle" foreldre som har - faktisk få av de jeg kjenner... Den ene har det dog - men det er pga logrende haler på hundene - så det lille barnet faktisk får sitte og leke selv av og til også.

Når du sier det, så... Jeg har klart å få to rimelig levedyktige unger uten noen gang å ha eid en lekegrind. Sprinkelsenga har jeg tatt ned den ene siden på, når ungen ble stor nok til å kravle ut, lagt en dyne under for å forhindre slagskader og vips så har ungen kunnet stabbe inn til mamma fra ett- ettogethalvt års alderen.

Parallet med disse barna har vi alltid hatt hund (eller hunder) som også har beveget seg fritt rundt uten å skade verken seg selv eller andre!

TENK så deilig det er å ha en hund som kan slappe av hvorsomhelst - med eller uten bur! Og man behøver ikke å utsette hunden sin for (ved å trene) flere tusen timer i året for å få til det heller. Tenk det!

Susanne

Skal man trene på burbruk?? Det vet ikke buret her! :) Det har stått mer eller mindre (helst mer) tomt i det året vi har hatt det i hus! Hundene ligger fint i bur når situasjonen krever det om det er hos dyrlegen, i bil, eller overfølsomme gjester <_< (veeeldig skjelden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uhum...nå var da den kommentaren sagt i spøk da - legg merke til "blunke-smily'en" på slutten av setningen - den pleier være et hint. :)

Men - du er inne på noe egentlig - mange bruker de samme unnskyldninger om bur som på lekegrind etc - at det er for valpens sikkerhet - og den biten du skriver om det er jeg forøvrig helt enig i.

Uansett, bur eller ikke bur, så synes jeg debattene her begynner å bli veldig "sort-hvite" - at enten gjør man som "den-og-den" eller så er man dyremishandler. Selv er jeg burmotstander til annet enn hva jeg selv kaller "fornuftig bruk" (dvs transport, bil, stevner etc - ikke i det daglige hundeholdet), men jeg ville vært litt mer forsiktig med å kalle andres hundehold for dyremishandling uten å kjenne dem godt. Mange av mine meningsfeller er desverre litt mer løssluppen i bruken av ordet dyremishandling - og jeg tror vi er i ferd med å ødelegge ordet. Til slutt får det liten mening - vi hører ordet men tenker kanskje "annet dyrehold enn hva vi selv ønsker". Dermed blir reaksjonene på dyremishandling også deretter. En tanke bare...

Signerer den jeg..... B) Synes man begynner å ta en smule av her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kaller en spade for en spade.

Ja - og det er bra at moderatorene tillater det - men veldig mange kaller også en rive for en spade her inne, og gjør man det lenge nok, vil alle tenke "rive" når noen sier "spade".

Dyremishandling er straffbart i Norge, ikke nok med at dyrene blir tatt fra eier, men eier blir også straffet for forholdet. Om jeg tar på meg kappen "hundens beste venn" og går til sak mot alle som har blitt kalt dyremishandler her inne - hvor mange skreller tror du jeg går på? Mange - tror jeg! Hvor mange arrestasjoner og domfellelser tror du jeg får? Jeg tipper ingen..

Om mine gjetninger er rett, vil det si at hver gang noen sier "dyremishandler" på sonen, så er det en injurie... Om jeg bare har litt rett, er det likevel mange injuriesaker klare her inne :)

Poenget mitt er at jeg, etter å ha diskutert her inne en stund, ikke lengre reagerer når noen blir kalt dyremishandler - for jeg tror ikke i realiteten at den som påståligvis er dyremishandler virkelig er det. Jeg tenker automatisk at her er noen som ikke holder hunder på den måten som flertallet eller enkelte debatanter ønsker at et "godt hundehold" skal være. Jeg har tilogmed sett folk bli stemplet som dyremishandlere fordi de hadde hund i tillegg til (fyskam) fulltidsjobb - og ikke hadde minst 10 mål tomt til sin firbente venn.... Da drar vi den litt langt, kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja - og det er bra at moderatorene tillater det - men veldig mange kaller også en rive for en spade her inne, og gjør man det lenge nok, vil alle tenke "rive" når noen sier "spade".

Dyremishandling er straffbart i Norge, ikke nok med at dyrene blir tatt fra eier, men eier blir også straffet for forholdet. Om jeg tar på meg kappen "hundens beste venn" og går til sak mot alle som har blitt kalt dyremishandler her inne - hvor mange skreller tror du jeg går på? Mange - tror jeg! Hvor mange arrestasjoner og domfellelser tror du jeg får? Jeg tipper ingen..

Om mine gjetninger er rett, vil det si at hver gang noen sier "dyremishandler" på sonen, så er det en injurie... Om jeg bare har litt rett, er det likevel mange injuriesaker klare her inne :)

Poenget mitt er at jeg, etter å ha diskutert her inne en stund, ikke lengre reagerer når noen blir kalt dyremishandler - for jeg tror ikke i realiteten at den som påståligvis er dyremishandler virkelig er det. Jeg tenker automatisk at her er noen som ikke holder hunder på den måten som flertallet eller enkelte debatanter ønsker at et "godt hundehold" skal være. Jeg har tilogmed sett folk bli stemplet som dyremishandlere fordi de hadde hund i tillegg til (fyskam) fulltidsjobb - og ikke hadde minst 10 mål tomt til sin firbente venn.... Da drar vi den litt langt, kanskje?

Nå synes jeg at de som har hunden i buret om natten OG dagen burde bli tatt fra hunden, rett og slett fordi det ER mishandling. Ingen kan da kalle det noe annet. Hunden hadde nok fått det mye bedre hos eiere som ikke behandler hunden som en ting de kan stappe vekk når de er lei den.

Synes egentlig bare det å ha den i buret om natten er ille nok jeg, 8-9 timer innestengt er mye det også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå synes jeg at de som har hunden i buret om natten OG dagen burde bli tatt fra hunden, rett og slett fordi det ER mishandling. Ingen kan da kalle det noe annet. Hunden hadde nok fått det mye bedre hos eiere som ikke behandler hunden som en ting de kan stappe vekk når de er lei den.

Synes egentlig bare det å ha den i buret om natten er ille nok jeg, 8-9 timer innestengt er mye det også!

Ja, i prinsippet er jeg helt enig med deg, men heldigvis baserer ikke norske lover seg automatisk på hva hver og enkelt synes. Hvis en hund lever mesteparten av sitt liv i bur, men blir luftet ofte, får bryne seg både fysisk og psykisk på tur i endel grad og med høy nok hyppighet, så vil du aldri få eier dømt for dyremishandling. At det er dårlig hundehold, er jeg helt enig i. At hunden hadde fått det bedre hos andre eiere, er jeg også helt enig i. At vi får automatisk rett til å slenge ut injurier, er jeg ikke enig i.

For hvor drar vi så grensa? At samtlige som har hund som ikke har fri hele dagen, bor på landet, har enorm tomt, og kun lever for hunden kan ha hund? For disse menneskene finnes der ute, gjerne på landet og er enten pensjonerte, har formuer de lever av eller er uføretrygdet/arbeidsledig - bør vi da ta hundene fra alt av "byfolk" - for snevert sett ville sikkert disse hundene fått det bedre på landet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyrevernloven sier i alle fall noe om påbudt størrelse på burene som blir brukt. Ikke sikkert at alle holder seg innenfor de rammene...

Jeg har fått på pukkelen i andre forum for å bruke ordet dyremishandler i forbindelse med burbruk. Jeg trenger ikke mer informasjon enn at hunden er i bur hele natten og hele arbeidsdagen for å komme fram til en slik konklusjon. For det er det I MINE ØYNE. Har for lengst skjønt at ikke alle er enige med meg, men at jeg nesten har blitt utestengt fra et forum (ikke her) pga en slik kommentar, synes jeg er horribelt. Det er MIN mening at det er mishandling å sperre hunden inne i 14-18 timer i døgnet. Noe mer om det hundeholdet trenger jeg ikke vite for at jeg setter en slik merkelapp på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det er det I MINE ØYNE.

And there she blows..

Akkurat - det er det i dine øyne. Og man skal alltid rope ut det man synes passer i enhver situasjon? Prøv å finne en politimann du ikke liker, gå opp til ham og rop ut hva du synes han er, helst kl 03 på lørdags kveld - og finn ut hvor mye det koster deg. At du virkelig synes det du ropte, pleier ikke ha særlig påvirkning på utfallet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyremishandling er straffbart i Norge, ikke nok med at dyrene blir tatt fra eier, men eier blir også straffet for forholdet.

Dyremishandling er straffbart ja, men definisjonen av "dyremishandling" ifølge loven er altfor diffus og smal. Straffene er heller ikke noe å skryte av (eller frykte). Teoretisk sett skulle den omfatte den typen burbruk som skisseres her av flere, men rettspraksis finnes ikke, det er vanskelig å bevise og helt ærlig, jeg tviler på at det ville kommet noen vei uansett, nettopp fordi lovteksten er for diffus.

De aller fleste som er engasjert for dyrs rettigheter i Norge i dag er enige om at loven ikke er god nok. Du er tydeligvis ikke i denne gruppen. Du snakker om at andre blir "sort/hvite", mens du selv sier at alt swom ikke er ulovlig er helt greit (?).

Om mine gjetninger er rett, vil det si at hver gang noen sier "dyremishandler" på sonen, så er det en injurie... Om jeg bare har litt rett, er det likevel mange injuriesaker klare her inne :)

Hvis jeg sier at regndekken er mishandling, så kan ikke alle som bruker regndekken gå til sak mot meg for injurier. Heller ikke hvis de spør om jeg synes de er en, basert på deres bruk av regndekken. Om regndekken defineres som mishandling av loven, og jeg går ut og sier at NN bruker det, DA kan de gå til sak, om det ikke er sant.

Ja, i prinsippet er jeg helt enig med deg, men heldigvis baserer ikke norske lover seg automatisk på hva hver og enkelt synes.

At demokratiet i Norge er en vits er det vel fler og fler som begynner å forstå. Norske lover baserer seg på hva enkeltpersoner synes, gjerne mennesker helt strippet for kompetanse. Ringer hundeloven en bjelle?

I Sverige derimot, er systematisk burbruk ulovlig, bur kan kun benyttes "tilfälligt", altså sporadisk, og da skal helst tiden ikke strekke seg over mer enn 1 time (i døgnet?). Så vær forsiktig på harrytur folkens, plutselig bryter dere loven (og ja, den gjelder dere selv om dere kommer fra et idiotland uten rettsvern for dyr).

Jeg antar at bur i bil ikke omfattes her, da det er sikring av last, og omfattes av helt andre lover enn dyrevern.

Hvis en hund lever mesteparten av sitt liv i bur, men blir luftet ofte, får bryne seg både fysisk og psykisk på tur i endel grad og med høy nok hyppighet, så vil du aldri få eier dømt for dyremishandling. At det er dårlig hundehold, er jeg helt enig i. At hunden hadde fått det bedre hos andre eiere, er jeg også helt enig i.

Er du enig i at å holde en hund i bur over halvparten av dens liv BØR være ulovlig?

Dyrevernloven sier i alle fall noe om påbudt størrelse på burene som blir brukt. Ikke sikkert at alle holder seg innenfor de rammene...

Dessverre ikke. Det du referer til er oppstalling hos pensjonater og liknende. For privatpersoner finnes ingen slik lov, ikke engang retningslinjer. Burbruk hos hund er ikke nevnt i dyrevernsloven med ett ord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyremishandling er straffbart ja, men definisjonen av "dyremishandling" ifølge loven er altfor diffus og smal. Straffene er heller ikke noe å skryte av (eller frykte). Teoretisk sett skulle den omfatte den typen burbruk som skisseres her av flere, men rettspraksis finnes ikke, det er vanskelig å bevise og helt ærlig, jeg tviler på at det ville kommet noen vei uansett, nettopp fordi lovteksten er for diffus.

De aller fleste som er engasjert for dyrs rettigheter i Norge i dag er enige om at loven ikke er god nok. Du er tydeligvis ikke i denne gruppen. Du snakker om at andre blir "sort/hvite", mens du selv sier at alt swom ikke er ulovlig er helt greit (?).

Nei - jeg sier ikke at det er greit - på ingen måte. Men..

At demokratiet i Norge er en vits er det vel fler og fler som begynner å forstå. Norske lover baserer seg på hva enkeltpersoner synes, gjerne mennesker helt strippet for kompetanse. Ringer hundeloven en bjelle?

Helt enig! Men....

Er du enig i at å holde en hund i bur over halvparten av dens liv BØR være ulovlig?

Ja - jeg er enig med deg at det BØR være ulovlig.

Men... (ja - nå kommer men'et fra hvert avsnitt)

Se for deg følgende tenkte situasjon:

Jeg skulle ut å kjøpe hund for første gang, og er helt grønn. Noen "lærer" meg at jeg "bare mååå kjøpe bur, og trene med det fra dag 1". La oss si jeg hørte på dem, og ser at hunden etterhvert ser fornøyd ut i buret sitt i timesvis av gangen - "den ligger jo så rolig og fint - ja den ser tilogmed glad ut, hver gang jeg sjekker på den, logrer den" :rolleyes:

Hva tror du da er mest effektfullt: Å komme til meg i ett debattforum og fortelle at jeg bedriver dyremishandling av dyret jeg er glad i? Eller alternativet, å argumentere saklig på at hunden ikke trives i bur, den bare godtar det - og at den vil få et helt annet liv om jeg heller tar jobben med å venne den til å kunne være i hus uten bur.

Hvilke av disse to fremgangsmåtene tror du fungerer? Jeg tror at ihvertfall jeg, om jeg var fersk og totalt uten kunnskap om hund, i første tilfelle ville gått rett i forsvarsposisjon. I andre situasjon ville jeg søkt mer kunnskap om emnet, og kanskje begynt som denise - å kvitte meg med bur og starte "hustrening uten bur"

Så er da spørsmålet hva man i debattene ønsker å oppnå - om man helst vil rakke ned på flest mulig burbrukere, bør man velge å rope "dyremishandler" høyest og oftest mulig. Om man derimot vil prøve å bidra til færre såkalte "bur-hunder", tror jeg man kommer lengre med siste metode. Eller hva tror du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...