Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Joda, jeg driver litt med hundekjøring selv. Da gamle naboen gjorde det og veninna til moren min driver med det.

Men mitt poeng var vell da at de har et pittelite hundehus, vell å merke for å holde varmen, og i tilleg har en meter med kjetting... Og det som en gang var en grønn og fin gressplen er ikke så grønn å fin mere.

De bor i sin egen møkk, eter i sin egen møkk og de sover faktisk der også. Og jeg vet og har sett at de fleste av hundene velger heller å sove utenfor huset enn å gå inn.

Nå var vel dette bare en digresjon på at stort ikke nødvendigvis er det beste i alle settinger. De bikkjene lå i hengeren på veien. De kjørte framover. Det var vel ikke noe annet alternativ enn å ligge i hengeren. De kunne liksom ikke ligge noe annet sted. :)

Det var ikke noe om hundehusene de har ute hjemme... Så har jeg kanskje forklart litt bedre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar
Det skal vi ikke se bort i fra, men dermed kan man også gjøre husene litt større :)

Jada, for hundene hadde sikkert hatt mye mer lyst å bruke stoooore hundehus, med karnapper og glaserte takpanner, romslig hall, kjøkken med spisekrok og en trapp som gikk opp og en som bare gikk ned... :rolleyes:

(Det kan jo ikke tenkes at hundehus skal være relativt små fordi bikkjene da lettere klarer å holde varmen der...)

Jeg syntes at hunder som er avlet opp til å være bruks hund burde også få være det, og ikke familie hund fordi familien syntes den var fin. Da dem ikke får bli brukt til det de kom til verden for.

Så enig, så enig - la labradorer og golden retrivere få jakte, JRTer være hihunder, border collier gjete, pudler være vannapportører og pyreneere vokte saueflokken sin...

- Og slippe å ligge i bur, det være seg om dagen eller om natta...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, for hundene hadde sikkert hatt mye mer lyst å bruke stoooore hundehus, med karnapper og glaserte takpanner, romslig hall, kjøkken med spisekrok og en trapp som gikk opp og en som bare gikk ned... :rolleyes:

(Det kan jo ikke tenkes at hundehus skal være relativt små fordi bikkjene da lettere klarer å holde varmen der...)

Så enig, så enig - la labradorer og golden retrivere få jakte, JRTer være hihunder, border collier gjete, pudler være vannapportører og pyreneere vokte saueflokken sin...

- Og slippe å ligge i bur, det være seg om dagen eller om natta...

Var alt sarkstisk eller..? :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, for hundene hadde sikkert hatt mye mer lyst å bruke stoooore hundehus, med karnapper og glaserte takpanner, romslig hall, kjøkken med spisekrok og en trapp som gikk opp og en som bare gikk ned... :rolleyes:

(Det kan jo ikke tenkes at hundehus skal være relativt små fordi bikkjene da lettere klarer å holde varmen der...)

Så enig, så enig - la labradorer og golden retrivere få jakte, JRTer være hihunder, border collier gjete, pudler være vannapportører og pyreneere vokte saueflokken sin...

- Og slippe å ligge i bur, det være seg om dagen eller om natta...

Ja, lurte æ også på, sarkastisk?

Så sant så sant^^

Men den bur greia gidder ikke jeg kommentere en gang, fordi alle bare missforstår og kaller meg dyremisshandler.

Og det er jeg så langt ifra. Jeg har dyr så langt man rekker og se, og har ikke fått en eneste klage over mitt dyre hold. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var vel dette bare en digresjon på at stort ikke nødvendigvis er det beste i alle settinger. De bikkjene lå i hengeren på veien. De kjørte framover. Det var vel ikke noe annet alternativ enn å ligge i hengeren. De kunne liksom ikke ligge noe annet sted. :)

Det var ikke noe om hundehusene de har ute hjemme... Så har jeg kanskje forklart litt bedre..

Tror egnetli det var jeg som skulle forklart litt bedre til deg :)

For jeg snakket om hundehus helt fra starten, og du blandet inn hengeren og jeg sa at jeg snakket om husene. For all del, det er jo bra det ikke endte galt. Og de skal få ligge på hengeren så mye de vill når de kjører bil.

Men det jeg ville fram til var at jeg ikke snakket om henger i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder større hundeflokker har jeg bare erfaring med Aynïs oppdretters flokk, som består av ca 8 hunder, pluss minus. De er dønn rolige innendørs, de ligger og sover, de blir kastet ut i gården for å gjøre fra seg, og de våkner når de får mat. De er ute på to timers joggetur i skogen (løse) hver dag, så de får nok mosjon. Spørsmålet mitt er vel litt undrende; er raseforskjellene så store? Eller hva er grunnen til at cairn terrierne er så rolige innendørs mens DSG herjer og leker? Og for at det er sagt; flokken består av flere unghunder, og både unghunder og evt valper som skal bli igjen hos oppdretter bor inne, løse, med alle andre hundene. Hundene skilles kun ved løpetid, da har de et eget hunderom de bytter på å være på sammen med andre. Saken er jo at jeg ikke tror at størrelsen på flokken har noe å si for disse hundene; de samhandler jo kjempelite i forhold til hva deres hunder gjør. Men de er likevel fryktelig rolige innendørs. De endrer heller ikke oppførsel om noen av hundene er borte og flokken blir betydelig mindre.

Men helt ærlig, BOR du sammen med dem? Har du samme mulighet til å studere flokken, for så å studere hver enkelt hund etterpå? Jeg bor i flokk til vanlig, jeg har innsikt over flokken og hvordan de oppfører seg sammen.

Om hundene er rolige eller ikke er helt opp til oss, vi tillater lek til en viss grad.. Vi har mulighet til å stoppe det any time.

Hvor har jeg skrevet at HUNDENE endrer oppførsel dersom flokken blir mindre, det jeg skrev var at MIN hund endret oppførsel når HUN kom i en mindre flokk.

Våre hunder får et par timer på stranden hvor de får springe løse, det er ikke slik at vi lar dem mosjonere hverandre i hagen liksom :rolleyes:

Jeg har to hunder, jeg. De jobber, leker, mosjoneres ute og spiser, koser, sover inne. De stimuleres av meg og har en viss glede av hverandre, men jeg tror slett ikke de er avhengige av hverandre på noen som helst måte, egentlig. Egentlig tror jeg ikke de er så avhengige av meg heller, men vil tilpasse seg hvilken som helst flokk, bare deres daglige behov blir dekket. Er det tilløp til lek inne, er det egentlig et signal om at det er på tide med en tur. Ikke det at noen nekter dem å leke inne, men det er helt unaturlig. Ute bruker vi energi, hjemme samler vi den.

Springe mongo klarer mine hunder helt alene, de. Artig å ha noen å fly etter, eller bli flydd etter av, men slett ikke nødvendig.

Sikkert mye riktig i det du skriver her.... Jeg tror at når hundene har vokst opp sammen, så blir de knyttet til hverandre. Men ingen er jo avhengig av noen... jeg er hverfall ikke det.

Forskjell i aktivititetsnivået inne har veldig veldig veldig mye med eieren å gjøre (for ikke å si ALT).

Før tillot jeg ALDRI lek innendørs, og hadde hunder som knapt rørte seg når de var inne - men var desto mere aktive ute. Nå de senere år har dette sklidd ut litt, så de får lov til å leke litt inne (ikke løpe - men dra- og brytekamper er i orden) - og hundene ER mere aktive innendørs nå enn den flokken jeg hadde for 8-10 år siden (selv om de er færre i antallet).

Så jeg tror at det er mulig med enhver rase å lære dem at de skal være rolige inne og herje ute - det er ikke noe unikt på den ene eller andre måten for verken DSG, cairn eller beardiser. Det er hvordan man legger opp sitt liv med hundene som eier.

Men helt hva dette har med burbruk å gjøre er jeg ikke sikker på, da.. Bortsett fra at det kanskje er enklere for eieren å putte inn aktive hunder i bur for egen del, mens avslappede hunder i større "flokk" kanskje velger å legge seg i buret selv..

Susanne

:lol: AMEN.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men helt ærlig, BOR du sammen med dem? Har du samme mulighet til å studere flokken, for så å studere hver enkelt hund etterpå? Jeg bor i flokk til vanlig, jeg har innsikt over flokken og hvordan de oppfører seg sammen.

Om hundene er rolige eller ikke er helt opp til oss, vi tillater lek til en viss grad.. Vi har mulighet til å stoppe det any time.

Hvor har jeg skrevet at HUNDENE endrer oppførsel dersom flokken blir mindre, det jeg skrev var at MIN hund endret oppførsel når HUN kom i en mindre flokk.

Våre hunder får et par timer på stranden hvor de får springe løse, det er ikke slik at vi lar dem mosjonere hverandre i hagen liksom :rolleyes:

Jeg tror ikke det har noe med mosjon å gjøre, i alle fall ikke i dette tilfellet (i andre tilfeller kan det ha noe å si, og jeg merker på mine at hvis jeg sitter i flere dager med en oppgave og de får lite aktivisering, leker de mer). Jeg har aldri skrevet at dine får for lite mosjon, jeg skrev at jeg ikke tvilte på at de fikk nok!

Ja, jeg BOR med de til tider. Da bor jeg i huset de vanligvis bor i, og det gjør jeg i perioder på forskjellige lengder. Altså; jeg kan bo der bare en langhelg, eller jeg kan bo der i en uke eller to, eller jeg kan bo der i to mnd sammenhengende. Jeg mener jeg absolutt klarer å observere flokken slik den fungerer, og jeg mener jeg kan si hva som forårsaker at de er så rolige. Som jeg var inne på tidligere: en sjefstispe som vil ha ro, gode vaner som yngre hunder vokser opp i, og nok mosjon for alle. Jeg kan også tenke meg at det er tildels rase/linjedisponert noen av de tingene de (ikke) gjør.

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med "studere hver enkelt hund etterpå"? Etterpå hva da? Og hvorfor skulle jeg studert hver enkelt hund? Jeg ser at hundene er dønn rolige samma søttan hva mosjon de har fått og ikke fått (og for å si det sånn, de får betydelig mindre mosjon når jeg er der, for jeg jogger ikke to timer i skogen på vinterstid! og ei heller får mange av de gå løse heller, ganske enkelt fordi jeg ikke kjenner de godt nok til å vite hvem av de som kan finne på å stikke av og ikke). De finner ikke på noe tull, de blir ikke mer aktive, de ligger og sover når de er inne og finner ikke på sprell. Det er mer enn hva jeg kan si om mine.. :lol: Det eneste jeg har merket, var at eldstehannen, Aynïs oldefar, "kviknet til", ble mer livsglad og leken når den andre hannen var på "ferie" hos noen andre. Men det går ikke på flokken som helhet, eller at de blir understimulert av mangel på samhandling. Ellers har jeg hørt at Aynïs mor blomstret opp da hun ble omplassert til en i oppdretterens familie, men det går heller ikke på at hun ikke ble stimulert av flokken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror egnetli det var jeg som skulle forklart litt bedre til deg :)

For jeg snakket om hundehus helt fra starten, og du blandet inn hengeren og jeg sa at jeg snakket om husene. For all del, det er jo bra det ikke endte galt. Og de skal få ligge på hengeren så mye de vill når de kjører bil.

Men det jeg ville fram til var at jeg ikke snakket om henger i det hele tatt.

Mener å huske at jeg skrev OT. Noe jeg trodde var vanlig å skrive når man kom med en liten digresjon på det som det ble snakket om. Så jeg snakket ikke om dine hundehus. Dette var en kommentar parallelt. Men da har vi klart opp i dette.. begge to.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det har noe med mosjon å gjøre, i alle fall ikke i dette tilfellet (i andre tilfeller kan det ha noe å si, og jeg merker på mine at hvis jeg sitter i flere dager med en oppgave og de får lite aktivisering, leker de mer). Jeg har aldri skrevet at dine får for lite mosjon, jeg skrev at jeg ikke tvilte på at de fikk nok!

Ja, jeg BOR med de til tider. Da bor jeg i huset de vanligvis bor i, og det gjør jeg i perioder på forskjellige lengder. Altså; jeg kan bo der bare en langhelg, eller jeg kan bo der i en uke eller to, eller jeg kan bo der i to mnd sammenhengende. Jeg mener jeg absolutt klarer å observere flokken slik den fungerer, og jeg mener jeg kan si hva som forårsaker at de er så rolige. Som jeg var inne på tidligere: en sjefstispe som vil ha ro, gode vaner som yngre hunder vokser opp i, og nok mosjon for alle. Jeg kan også tenke meg at det er tildels rase/linjedisponert noen av de tingene de (ikke) gjør.

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med "studere hver enkelt hund etterpå"? Etterpå hva da? Og hvorfor skulle jeg studert hver enkelt hund? Jeg ser at hundene er dønn rolige samma søttan hva mosjon de har fått og ikke fått (og for å si det sånn, de får betydelig mindre mosjon når jeg er der, for jeg jogger ikke to timer i skogen på vinterstid! og ei heller får mange av de gå løse heller, ganske enkelt fordi jeg ikke kjenner de godt nok til å vite hvem av de som kan finne på å stikke av og ikke). De finner ikke på noe tull, de blir ikke mer aktive, de ligger og sover når de er inne og finner ikke på sprell. Det er mer enn hva jeg kan si om mine.. :D Det eneste jeg har merket, var at eldstehannen, Aynïs oldefar, "kviknet til", ble mer livsglad og leken når den andre hannen var på "ferie" hos noen andre. Men det går ikke på flokken som helhet, eller at de blir understimulert av mangel på samhandling. Ellers har jeg hørt at Aynïs mor blomstret opp da hun ble omplassert til en i oppdretterens familie, men det går heller ikke på at hun ikke ble stimulert av flokken.

Det har nok noe å si hva enkelte tillater eller ikke. Vi tillater lek inne, dermed leker de inne, hadde vi nektet dem det, så hadde det vært rolig her og. Vi har mulighet til å stoppe all aktivitet inne dersom det er ønskelig.

Jeg har "studert" hundene i flokk, men også individuelt. Jeg ser hvordan hundene fungerer individuelt, og i flokk, dermed kan jeg si at de faktisk aktiviserer hverandre når de går i flokk, og at aktivitets behovet faktisk blir større når de ikke er i flokken sin.

Vår flokk blir heller ikke mer aktive dersom de ikke får springe løse, det skjer jo ganske ofte at vi går to-tre timer på stranden uten mulighet til å slippe dem, og det er de fornøyd med. Men hvis de kan aktivisere hverandre mer når de kommer hjem, slik at de faktisk er slitne og skikkelig fornøyde når kvelden kommer, så ser jeg ikke noe gale i det. At vi har det sånn betyr ikke at andre nødvendigvis har det slik.

Jeg har heller aldri skrevet at dersom flokken blir mindre så blir aktiviteten mindre eller større, for flokken er den samme om de er 10 eller 5. Det er veldig individuelt, MIN hund krever mer om hun ikke er i flokk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg ikke har lest hele tråden, da den har begynt å bli litt vel lang.

Jeg er en av de ferskere hundeeierne, har bare hatt to hunder, de jeg har nå, og det har blitt seks lærerike år. Min første hund er en omplasseringshund, og setter jeg henne i bur og går ut av huset, ja da er jeg sikker på at hun tar livet av seg, for hun skal UT! Prøvde å trene litt på dette med tanke på kennelopphold, da jeg ikke har noen hundepassere, men ble nødt til å gi opp da det ble for risikabelt, så da får jeg vel heller betale litt ekstra for hundepasset de få gangene jeg har behov for det.

Da vi kjøpte hund nr.2 ble vi anbefalt bur med tanke på sikkerheten til valpen, de første ni mnd av hans liv var vi hjemme så det sto og støvet ned i garasjen, men han ble da trent til å kunne bruke det.

Han ble kjapt husren, tenk vi sto til og med opp om natta for å slippe han ut... Vi unngikk at han tygde opp de dyreste skoene mine, men noen få svinn ble det jo. Vi overlevde.

Så etterhvert ble det til at vi flyttet til byen, og begynte og jobbe, var vel ca fire-fem timer hundene ble alene om dagen, vi tørket støvet av buret og tok det i bruk, skulle jo være så trygt og bra og alt det der, buret ble lukket og vi gikk på jobb, tispa gikk løst i huset.

Nå ble det til at vi ikke brukte buret mer enn noen mnd, vi trengte det jo faktisk ikke, og den dag i dag har det støvet fullstendig ned i garasjen igjen, tas fram ved skiveutgliudning på minsten, og en sterilisering etter livmorbetennelse hos frøkna (hun ligger pent i buret så langt hun kan se meg)

Men grunnen til at jeg kuttet ut bur, utenom at det var helt unødvendig etter normal valpeoppdragelse, var jo at ingen av mine hunder ligger pal stille i fem timer. Det har kanskje skjedd noen svært få ganger i deres liv, og aldri uten at det har vært en dagstur på fjellet i forkant, de vil opp av senga og tusle noen meter før de i halvsøvne kanskje legger seg på en annen mer kjølig plass, i ett bur har de jo ikke dette valget.

For å være ærlig, jeg ser rett og slett ikke vitsen, er det så vanskelig å valpesikre ett hus? Slippe ut bikja når den må på do? Da bør man kanskje vurdere hundeholdet sitt, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kaster meg inn i diskusjonen. Mine hunder elsker å være i bur. Hjemme har jeg bur i forskjellige størrelser,men ikke mange nok så alle kan være i bur samtidig, men de tenker som så, "man tager hva man haver". Legger ved to bilder hvor Trixie, en ikke helt liten beardistispe bare måtte prøve Atlas 29, når Lhasa Apsoen kom i hus, og et hvor Diesel tok til takke med trådbur størrelse small. (Ser ikke helt bra ut, men egne valg.)

Alle er løse i huset når jeg er på jobb og kan ligge hvor de vil, men noen ønsker å ligge i bur (åpne) så da får de gjøre det, jeg pakker ikke vekk burene selv om de ikke er helt nødvendige i det daglige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...
Guest LeenaM

Litt lenge siden noen har skrevet her, men vi bruker bur og har alltid gjort det. Både på natten og fra kl 9-14 ca. Hvis hunden ikke har noe imot bur, så synes jeg at det er lurt å ha dem der, for tenk hvis det blir brann, da vet brannmennene akkurat hvor de finner hunden (selv om hunden kan flykte unna brannen hvis den ikke har bur, men da er det jo også vanskelig å finne hunden). Jeg er for bur, men bare hvis hunden er komfortabel med det. Eira har aldri opplevd noe negativt med buret sitt, og tusler inn i buret sitt selv når vi begynner å slokke lyset på kvelden, og om morgenen når faren min kommer opp (han setter hun inn i buret). Hun kan også kommandoen "inn i buret", da går hun rett inn, og hun får alltid godbiter når hun har gått inn i buret, med eller uten kommando (på kvelden og morgenen, altså). :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt lenge siden noen har skrevet her, men vi bruker bur og har alltid gjort det. Både på natten og fra kl 9-14 ca. Hvis hunden ikke har noe imot bur, så synes jeg at det er lurt å ha dem der, for tenk hvis det blir brann, da vet brannmennene akkurat hvor de finner hunden (selv om hunden kan flykte unna brannen hvis den ikke har bur, men da er det jo også vanskelig å finne hunden). Jeg er for bur, men bare hvis hunden er komfortabel med det. Eira har aldri opplevd noe negativt med buret sitt, og tusler inn i buret sitt selv når vi begynner å slokke lyset på kvelden, og om morgenen når faren min kommer opp (han setter hun inn i buret). Hun kan også kommandoen "inn i buret", da går hun rett inn, og hun får alltid godbiter når hun har gått inn i buret, med eller uten kommando (på kvelden og morgenen, altså). :lol:

Det var det dårligste argumentet i tråden til nå syns jeg :) Skal man bruke bur på hunden såpass mange timer hver dag, i tilfelle du skulle være så uheldig å oppleve brann en gang i livet? Og hvordan kan brannmennene vite hvor buret står? Om det hadde vært brann, så tror jeg faktisk hunden har bedre sjanse for å overleve om den er løs.

Romkameraten min glemte en gang stekeplaten med pom frites på, og gikk inn på sitt eget rom. Når hun kom ut hadde hele stuen vært stappfull av røyk. Heldigvis går hundene mine løse og hadde søkt tilflukt på det innerste rommet i leiligheten hvor det såvidt var noe røyk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest LeenaM
Det var det dårligste argumentet i tråden til nå syns jeg :) Skal man bruke bur på hunden såpass mange timer hver dag, i tilfelle du skulle være så uheldig å oppleve brann en gang i livet? Og hvordan kan brannmennene vite hvor buret står? Om det hadde vært brann, så tror jeg faktisk hunden har bedre sjanse for å overleve om den er løs.

Romkameraten min glemte en gang stekeplaten med pom frites på, og gikk inn på sitt eget rom. Når hun kom ut hadde hele stuen vært stappfull av røyk. Heldigvis går hundene mine løse og hadde søkt tilflukt på det innerste rommet i leiligheten hvor det såvidt var noe røyk.

Ehm, altså, jo.. :);) Jeg bekrefter herved at jeg dreit meg ut.

Om de i det hele tatt vet at det er en hund der inne..

Hvis de går inn hoveddøren, så henger det en lapp siden av døren :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om brannmenn pleier å lese notater når de bryter seg gjennom røyk jeg?

Har dere ikke sett sånne klistremerker som man får, som man skal henge ved hoveddøra og verandadøra feks? Der står det noe sånt som "Her bor det ..." Også er det bilde av mennesker, og en rute, hund, og katt, og en rute, også skal man skrive inn hvor mange av hver, sånn at de vet hvor mange som bor her, og evt hvor mange som må reddes.

Ikke det at det har noe med bur å gjøre, men ja. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest LeenaM
Vet ikke om brannmenn pleier å lese notater når de bryter seg gjennom røyk jeg?

:) Selvsagt leser de den ikke hvis det er fullt av røyk der, men de ser kanskje en knall gul lapp hvis røyken ikke er ved døren. Skjønner selvsagt at de ikke stopper og leser lappen, men de skjønner kanskje hva det betyr når det er bilde av en stor hund på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere ikke sett sånne klistremerker som man får, som man skal henge ved hoveddøra og verandadøra feks? Der står det noe sånt som "Her bor det ..." Også er det bilde av mennesker, og en rute, hund, og katt, og en rute, også skal man skrive inn hvor mange av hver, sånn at de vet hvor mange som bor her, og evt hvor mange som må reddes.

Ikke det at det har noe med bur å gjøre, men ja. :)

Jo, jeg har slike lapper selv, men de vender utover, slik at man kan lese det fra utsiden. Er det på innsiden av huset, slik jeg forstod på LeenaM, så tviler jeg på at de er særlig synlige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest LeenaM
Jo, jeg har slike lapper selv, men de vender utover, slik at man kan lese det fra utsiden. Er det på innsiden av huset, slik jeg forstod på LeenaM, så tviler jeg på at de er særlig synlige.

Vi har på utsiden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil heller at mine hunder skal ha et skikkelig hundeliv mens de lever, så får jeg heller ta en råsjangs på at de overlever en brann uten bur, framfor å ha dem i bur både natt og dag sånn i tilfellet. Ingen skal få meg til å tro at de har hundene sine i bur i tilfelle brann. Man har dem i bur fordi det er lettest for en sjøl. Heldigvis visste jeg ikke engang at det gikk an å ha hunder i bur hjemme, da jeg fikk min første hund. Dermed har jeg av en eller annen grunn aldri hatt behov for det. Ikke hundene heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkja sov i bur til hun var rundt 6 mnd, på dagtid er hun ute i hundegård med en annen hund. Nå sover hun på gangen, men jeg synes det er veldig greit at hun er komfortabel med buret( det står på gangen så hun sover i det med døra åpen og legger seg der på kveld/ettermiddag når hun sover litt. ( Nå har jeg ikke bur i bilen, siden de ikke er plass så der er det bilsele) Så jeg mener at alle hunder bør være komfortabel med bur enten det er i bur eller hjemme dersom en engang MÅ ha hunden i bur det være flytranspot, hos veterinær o.l

Men å ha hund i bur hele arbeidsdagen og hele natta syns jeg ikke noe om. En hund bør ikke ha problemer med å oppholde seg i bur men den bør heller ikke BO i buret

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine hunder kan og har kunnet ligge i bur. De hopper glade inn i buret i bilen og har ingen problemer med å gå inn i et bur og oppholde seg der om det skulle være nødvendig. Det er ingen grunn til å bruke det i hjemmet og er slett ikke noe man trenger å trene på. Hvis man er så redd for at bikkja får så store traumer av å ligge i bur at man må trene på det, ville jeg iallfall se varsellampene blinke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...