Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Vekta er faktisk ikke 26 kg, og høyden varierer. Du kan komme å måle selv :ahappy: Greiere å overdrive i egen blogg, enn i diskusjoner. For å være HELT ærlig, tror jeg hun hopper mellom 49 cm - 53 cm, og dag-til-dag vekta også varierer med 3 kg. For uansett hvor mange ganger jeg måler det, så er det aldri likt. Uten at det har noe DIREKTE med noe å gjøre, 2 cm eller 2 kg har lite å gjøre i den store sammenhengen hvor bikkja mi bare er en liten sjel som aldri kommer til å være noe utstillingshund.

2kg og 2cm har 'lite' å gjøre i den store sammenhengen - ja.

Men 2kg og 2cm er tydeligvis nok til å prøve å rettferdiggjøre burbruken din

Synes du kommer med den ene dårlige forklaringen etter den andre, jeg. At høyden varierer hver gang du måler henne, og at hun har ikke vokst noe særlig fra en alder på 4 mndr synes jeg er veldig interessant..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar
Forøvrig påstår jeg ikke at stort bur på noen måte rettferdighetsgjør burbruk, men det skal selvfølgelig være plass til å stå / sitte og ligge når man først bruker bur.

Her inngår SELVFØLGELIG også størrelsen på hunden. Det er gjerne sånn at størrelse på hund og bur gjerne er dynamisk og/eller parallell.

Forøvrig nevnte jeg størrelsen fordi jeg ville illustrere for labbis at min labrador også er liten. Det har jo litt å si når folk begynner å mase om at det er lite og nærmest insinuerer at buret er for lite. Ikke fordi det er noe bevis og retferdighetsgjøring, men fordi det var et bevis på at bikkja mi er mindre enn en vanlig Labrador.

Så vennligst ikke bruk ting som var siktet til andre i feil sammenheng :ahappy:

Men da melder jeg meg ut for i dag, ikke fordi jeg føler jeg er truet eller ikke kan stå opp for mer omskrivning, men fordi jeg skal på julebesøk. Dessuten er det ganske kjedelig når man aldri blir lest for det man skriver, men man blir lest for ei setning som blir tatt ut av sin sammenheng i det store og hele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wretch, du sier imot deg selv gang på gan. Først sier du at en labrador på 4 mnd ikke vokser særlig mye mer, og etterpå sier du at du overdriver vekt og høyde til din 8 mnd gamle hund slik at du slipper å redigere hele tiden?! Trodde hunden din ikke vokste mer når den var 4 mnd?

Og selv om labradoren din viser seg å være 50 cm høy, så er den fortsatt lengre enn min labrador som ikke har god nok plass i det samme buret.

Forøvrig nevnte jeg størrelsen fordi jeg ville illustrere for labbis at min labrador også er liten. Det har jo litt å si når folk begynner å mase om at det er lite og nærmest insinuerer at buret er for lite. Ikke fordi det er noe bevis og retferdighetsgjøring, men fordi det var et bevis på at bikkja mi er mindre enn en vanlig Labrador.

Jeg kommenterte at XL buret var for lite når min lille labrador ikke har god nok plass i det. Da hjelper det ikke at hunden din er like liten.

Og jeg venter spent på nytt bilde fra hvordan hunden din ser ut inni buret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun jeg kjøpte buret mitt av hadde nettopp oppgradert til sin Groenendal. Største buret jeg noen gang har sett.. det må ha vært rundt en meter bredt og halvannen minst i lengde. Dette brukte hun da kun noen ganger forsto jeg (i hvilke situasjoner det vet jeg ikke). Men hvis man skal bruke buret i lukket tilstand så er det jo greit at det er stort, med mindre det er for transport. Familiehunden har et bur som brukes på reiser hvor han bor på hotellrommet og de ikke tillater løse hunder på rommene. Han legger seg normal oppi menneske senga så det er jo forståelig med tanke på hår osv. Men ellers er han helt løs hjemme og sover hvor han vil (som regel helt inntil en av menneskene da).

Men etter at jeg prøvde uten bur, så skjønner jeg rett og slett ikke hvorfor man skal bruke det (med lukket dør) i det hele tatt. Selvsagt med mindre det er snakk om transport. Og etter litt skrekkhistorier her i inne med kjever som sitter fast i sprinklene skal jeg på mandag gå til innkjøp av tykk papp som jeg skal feste på innsiden og utsiden av buret (på sidene, som ikke er mot vegg) og på innsiden av baksiden (da den andre er mot veggen). Da håper jeg at jeg vil unngå slike uhell, men allikavel la vofsen ha et lite rom hun kan ha som sitt eget. Og når hun går inn der så har hun fri fra meg, da lar jeg henne være helt i fred akkurat som jeg ønsker av henne når jeg jumper oppi i min egen seng. (enn så lenge, med en gang jeg vet at kjæresten min ikke reagerer på henne så, og hun kan hoppe ned uten å skade seg så flytter hun inn der også tror jeg..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil ikke si at bikkja var stresset, bare hadde problemer med å roe seg ned. Altså trengte mye rotrening, som aktive hunder gjerne trenger i ny og ne som valper (og i voksen alder).

Atte hæ? Hun var ikke stresset, hun klarte bare ikke å roe seg ned? :ahappy:

Der jeg bodde før ble det brukt bur til ei stakkars småstresset vorstehertispe. Ikke at jeg er noen verdensmester, men jeg tror at med riktig stimulering skulle man fint klart seg uten bur til henne også, til tross for at hun faktisk var av typen som spiste gipsvegg dersom hun lå i et ryddig rom. Den gangen hadde dessverre ikke jeg så mye jeg skulle ha sagt fordi treningen av henne var en annens ansvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Forskjellen er at du tydeligvis "ser" på hundene dine at de ikke liker bur, siden du var så vanvittig klar på det. Dette tolket jeg som at de piper, klorer og ikke takler å sitte i bur, noe som kan både inneholde det at de forbinder bur med smerte, å være alene, at de ikke takler å være innestengt, at de ikke liker ditt eller datt. Poenget er at hunden tydelig ikke klarer å være i buret, og da mener jeg selvfølgelig at hunden skal slippe!

Bikkjer resignerer, på samme måte som folk. (Noe som har vært påpekt i utallige innlegg i denne debatten...).

Er det sånn at når innsatte i fengsler ikke står og kauker og river i celledøra så synes de egentlig at det er helt OK å sitte innesperra 23 timer i døgnet?

Det er forskjell på slike hunder, mot det dere burmotstandere sier: at hunden innerst inne ikke liker å være i bur. At den ikke får ligge på de måtene den innerst inne har lyst til og så videre. DER sier jeg at ingen kan si om bikkja liker det eller ei, hvis den ikke gjør noe motstand i buret. Ser du forskjellen? :lol:

Jeg ser at du krampeaktig forsøker å rettferdiggjøre burbruk. Og at du åpenbart vet forferdelig lite om atferd og om hund.

Labradoren min er liten. den er 50 cm og veier 24 kg. Kan godt ta bilder, men da må dere ha tålmodighet i ræva og ikke surke over å ikke få det med en gang. :D Forøvrig påstår jeg ikke at stort bur på noen måte rettferdighetsgjør burbruk, men det skal selvfølgelig være plass til å stå / sitte og ligge når man først bruker bur.

Hvis størrelsen ikke rettferdiggjør burbruk, hvorfor bruker du størrelsen og vekta på bikkja di som argument?

Som Landy sier, jeg ville også måttet bruke bur om min neste hund blir slik den jeg har nå er. Dog skjer det neppe siden jeg neste gang skal ha VOKSEN hund, og ikke valp :ahappy:

He, he! For en voksen hund vil aldri finne på å ødelegge noe eller ha unoter som du ikke evner å avlære den.

Jeg har sagt det før, og jeg gjentar så gjerne; naiviteten i hundfora er tilsynelatende grenseløs...

Her inngår SELVFØLGELIG også størrelsen på hunden. Det er gjerne sånn at størrelse på hund og bur gjerne er dynamisk og/eller parallell.

Ha, ha, ha! :ahappy: Jeg ler så jeg detter av stolen! Det er definitivt det beste argumentet FOR burbruk jeg noensinne har lest. Den dynamiske og/eller parallelle størrelsen (eller er det vekta, kanskje?)? Erre mulig???! *Skrattler*

(Men holder muligheten åpen for at den som oppfinner et bur med dynamisk størrelse antagelig sitter på ei gullgruve :ahappy:)

Forøvrig nevnte jeg størrelsen fordi jeg ville illustrere for labbis at min labrador også er liten. Det har jo litt å si når folk begynner å mase om at det er lite og nærmest insinuerer at buret er for lite. Ikke fordi det er noe bevis og retferdighetsgjøring, men fordi det var et bevis på at bikkja mi er mindre enn en vanlig Labrador.

Nettopp. (Skal vi tro det du sier så er bikkja di både mindre, større, lettere og tyngre enn en "vanlig" labrador" - hva nå det måtte være?) :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp. (Skal vi tro det du sier så er bikkja di både mindre, større, lettere og tyngre enn en "vanlig" labrador" - hva nå det måtte være?) :ahappy:

Siste hotte etter labradoodler Lotta - dverglabber, født med kork i ræva og firkantede ferdig tilpasset til bur..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke folk at det er MYE verre å valpesikre for en 10 mnd gammel hund som da endelig skal få være utenfor buret om natten/dagen mens eier er på jobb/skole, enn det er å valpesikre for en 10 uker gammel valp? Når hunden er blitt 10 mnd, og skal få være så heldig å få slippe å sove i buret, så er den jo blitt MYE større og kommer til på MANGE flere plasser enn en pitteliten valp gjør! Det er jo snakk om å bare utsette hele problemet med å lære hunden å oppføre seg innomhus, når man bruker bur. Hvis planen er at hunden en eller annen gang skal ut av buret - og sånn virker det jo på de fleste her - så er det jo ingen vits i å utsette denne "oppføre-seg-fint-i-hus-treningen"!

En liten valp kommer slett ikke til på kjøkkenbenken, men det kan det godt hende en 10 mnd gammel hund gjør. En liten valp har ikke så store tenner som en 10 mnd gammel hund, eller så store og kraftige klør som en 10 mnd gammel hund; en 10 mnd gammel hund kan gjøre større både bite og krafse-skade enn en liten valp. Jeg fatter ikke hvorfor noen vil utsette dette problemet?? Og det gjelder SPESIELT "vanskelige" valper; over-orale, monster, hærverkere eller hva de nå kalles..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil ikke si at bikkja var stresset, bare hadde problemer med å roe seg ned. Altså trengte mye rotrening, som aktive hunder gjerne trenger i ny og ne som valper (og i voksen alder).

Hva ser du på som en stresset hund lurer jeg litt på... Hvis ikke en aktiv valp/voksen hund som har problemer med å roe seg og trenger mye ro trening er det....? I mine øyne er den stresset, muligens understimulert, og da hjelper det kanskje ikke å bli stappet inn i ett bur eller?

Jeg lurer litt på når det blir vanlig med bur til barn jeg, det er jo stadig fler barn med ad/hd og andre bare veldig aktive eller rampete/uoppdragne barn, tenk så enkelt for foreldrene hvis barna ble vant til bur fra de er babyer, da vet de jo ikke om noe annet, protesterer sikkert ikke heller så da er det vel greit? :ahappy:

Jeg har tre aktive hunder i huset her selv. Gamlemor gjør aldri noe galt uansett, men vi har to andre her som gjerne kan spise både det ene og det andre hvis de kjeder seg. Min valp på 9mnd har aldri blitt satt igjen alene hjemme i bur, og det er merkelig hvor lite hun har ødelagt selv om hun vandrer fritt alene i huset. Jeg har alltid tilrettelagt så hun er sliten og fornøyd og har nok av ting hun har lov til å tygge på. Hun går løs i hele huset sammen med gamla. Det har gått med en del ting hun har ødelagt, men sånn er det bare å ha valp. Om jeg ikke hadde sikret huset så hadde to makulerings maskiner her i huset hatt masse å kose seg med. Det har likevel aldri vært i mine tanker å stappe de i bur. Bur er til transport sikring mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke folk at det er MYE verre å valpesikre for en 10 mnd gammel hund som da endelig skal få være utenfor buret om natten/dagen mens eier er på jobb/skole, enn det er å valpesikre for en 10 uker gammel valp? Når hunden er blitt 10 mnd, og skal få være så heldig å få slippe å sove i buret, så er den jo blitt MYE større og kommer til på MANGE flere plasser enn en pitteliten valp gjør! Det er jo snakk om å bare utsette hele problemet med å lære hunden å oppføre seg innomhus, når man bruker bur. Hvis planen er at hunden en eller annen gang skal ut av buret - og sånn virker det jo på de fleste her - så er det jo ingen vits i å utsette denne "oppføre-seg-fint-i-hus-treningen"!

En liten valp kommer slett ikke til på kjøkkenbenken, men det kan det godt hende en 10 mnd gammel hund gjør. En liten valp har ikke så store tenner som en 10 mnd gammel hund, eller så store og kraftige klør som en 10 mnd gammel hund; en 10 mnd gammel hund kan gjøre større både bite og krafse-skade enn en liten valp. Jeg fatter ikke hvorfor noen vil utsette dette problemet?? Og det gjelder SPESIELT "vanskelige" valper; over-orale, monster, hærverkere eller hva de nå kalles..

Godt poeng! :ahappy:

My fant ikke ut at man kunne stjele fra kjøkkenbenken før hun ble 10mnd. Hun var vel kanskje ikke høy nok før hun ble så gammel heller når jeg tenker meg om :ahappy: Men uansett, hun har aldri vært i bur med mindre det har vært i bil, på treninger eller om natta når hun sover i et stoooort bur med åpen dør... Og hun har nesten ikke ødelagt NOE. Hun har spist på en gammel sko som hun fikk som valp, men våre sko har hun aldri rørt. Hun har prøvd seg på duken som ligger på stuebordet men ga seg raskt når sambo sa hun måtte ryke å reise.

Da hun var valp brukte vi kompostgrinder foran det vi ville holde henne unna (store ledningshauger osv) - og jeg tror det må være grunnen til at hun ikke er intr. i slike ting nå. Hun har et enormt behov for å tygge på ting; men alikevel tygger hun jo ikke på noe hun ikke skal tygge på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke folk at det er MYE verre å valpesikre for en 10 mnd gammel hund som da endelig skal få være utenfor buret om natten/dagen mens eier er på jobb/skole, enn det er å valpesikre for en 10 uker gammel valp? Når hunden er blitt 10 mnd, og skal få være så heldig å få slippe å sove i buret, så er den jo blitt MYE større og kommer til på MANGE flere plasser enn en pitteliten valp gjør! Det er jo snakk om å bare utsette hele problemet med å lære hunden å oppføre seg innomhus, når man bruker bur. Hvis planen er at hunden en eller annen gang skal ut av buret - og sånn virker det jo på de fleste her - så er det jo ingen vits i å utsette denne "oppføre-seg-fint-i-hus-treningen"!

En liten valp kommer slett ikke til på kjøkkenbenken, men det kan det godt hende en 10 mnd gammel hund gjør. En liten valp har ikke så store tenner som en 10 mnd gammel hund, eller så store og kraftige klør som en 10 mnd gammel hund; en 10 mnd gammel hund kan gjøre større både bite og krafse-skade enn en liten valp. Jeg fatter ikke hvorfor noen vil utsette dette problemet?? Og det gjelder SPESIELT "vanskelige" valper; over-orale, monster, hærverkere eller hva de nå kalles..

Wow, tingen er. Det er direkte motsatt i huset her. :shocked:

Til alle dere andre gidder jeg ikke. :ahappy: Sorry macs, jeg har bedre ting enn å gjøre enn å bruke jula på å overbevise Torstein Dahle om at nazismen hadde enkelte ideer i seg som var relativt gode ideer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow, tingen er. Det er direkte motsatt i huset her. :shocked:

Til alle dere andre gidder jeg ikke. :) Sorry macs, jeg har bedre ting enn å gjøre enn å bruke jula på å overbevise Torstein Dahle om at nazismen hadde enkelte ideer i seg som var relativt gode ideer.

Forhåpentligvis så har du prioritert å få lest noen bøker om dyreatferd, etikk og moral.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Landy sier, jeg ville også måttet bruke bur om min neste hund blir slik den jeg har nå er. Dog skjer det neppe siden jeg neste gang skal ha VOKSEN hund, og ikke valp :)

Nå sa jeg at jeg ville ha VURDERT bur om jeg fikk en valp som lignet på labradoren jeg hadde, ikke at jeg ville ha måttet bruke...

I utgangspunktet er jeg ikke for bur, labbisen vi hadde lå i bur når den skulle sove, rett og slett fordi den var så hyper at den var umulig å få roet ellers. Den lå også i bur om natta i perioder da den var helt liten av samme grunn.

Nå ble denne labradoren avlivet drøyt 9 mnd gammel, først og fremst fordi det ble påvist kraftig HD.

Bortsett fra den uka vi var på camping ligger Toiwo feks (lapphunden vi har nå) kun i bur i bilen.

Så valp og bur er ingen naturlig kombinasjon her i huset, selv om det ble brukt på èn valp.

Men, det må da kunne gå an å ha et vettugt forhold til bur og kunne bruke det som et hjelpemiddel i kortere perioder uten at man dermed blir stemplet som lat, ressurssvak og en som ikke burde ha hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sa jeg at jeg ville ha VURDERT bur om jeg fikk en valp som lignet på labradoren jeg hadde, ikke at jeg ville ha måttet bruke...

Ett av hovedpoengene i denne tråden er jo nettopp at man nå for tiden "vurderer" bur til bikkja i enhver situasjon, der man tidligere ikke ville ha kommet på tanken, fordi det er blitt allment akseptert at bur er en glimrende løsning uansett hvilke utfordring man møter i hunderiet.

I utgangspunktet er jeg ikke for bur, labbisen vi hadde lå i bur når den skulle sove, rett og slett fordi den var så hyper at den var umulig å få roet ellers. Den lå også i bur om natta i perioder da den var helt liten av samme grunn.

Jeg undres hvilke forventninger folk har til hunder generelt og valper spesielt? Det er normalt at valper har raptuser og er "hypre", det er normalt at de ikke sover 9 timer i strekk om dagen, det er normalt at de tisser hyppig og finner på spillopper... Og det er faktisk normalt at det ikke er en vanlig av/på-knapp på dem, slik det er på briohunden fra ToysRUs...

Hvor "hyper" er en valp som ikke kan roes uten bur?

Nå ble denne labradoren avlivet drøyt 9 mnd gammel, først og fremst fordi det ble påvist kraftig HD.

Det er til å gråte av å tenke på at en voksende unghund med store skjelettplager har vært tvunget til å ligge med sterkt begrensede muligheter til å bevege seg, skifte stilling og liggeunderlag...

Men, det må da kunne gå an å ha et vettugt forhold til bur og kunne bruke det som et hjelpemiddel i kortere perioder uten at man dermed blir stemplet som lat, ressurssvak og en som ikke burde ha hund...

Jeg MENER faktisk at folk som ikke klarer å holde hund uten å bruke bur til den i det daglige ikke skulle hatt hund, jeg.

Og er i min fulle rett til å uttrykke det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, igår "måtte" (eller stor diskusjon med mamma og pappa liksom) jeg putte lille Tinka i bur i 1 time bare da.

Måtte ordne en del i huset og da måtte jeg opp og ned uten å ha mulighet til å passe på at hun ikke tygde på planter/ledninger eller prøvde å klatre i trapper. Vel, det store problemet var egentlig at soverommet mitt ikke var helt i orden, en del ting måtte ut og sånn.

Nå har jeg ordnet rommet og valpesikret det, så nå kan hun ihvertfall være der inne når jeg må noe. Hun "trives" sikkert ok i buret, men hun liker å bytte sovestilling og posisjon. Noen deler sover hun i buret, noen på gulvet osv. og jeg kan jo ikke nekte henne det. Hun har faktisk sovet mye bedre med åpent bur (og mulighet for å flytte seg) enn når hun de to første nettene var innestengt i et bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ordnet rommet og valpesikret det, så nå kan hun ihvertfall være der inne når jeg må noe. Hun "trives" sikkert ok i buret, men hun liker å bytte sovestilling og posisjon. Noen deler sover hun i buret, noen på gulvet osv. og jeg kan jo ikke nekte henne det. Hun har faktisk sovet mye bedre med åpent bur (og mulighet for å flytte seg) enn når hun de to første nettene var innestengt i et bur.

Ikkesant :) Mine hunder sover aldri på den samme kvadratmeteten hver natt. Noen ganger legger de seg i høyden (dvs sengen min :) ) fordi det er varmere, noen ganger liker de å ligge rett på gulvet fordi det er kjølig, noen ganger vil de ligge på teppene sine, noen ganger vil de ligge med hodet på gulvet og med rompa på noe annet. I et bur har de ikke mulighet til dette, og det kan ikke være kult å sove på et underlag som er for varmt, for kaldt, for hardt, for mykt. Er hundene løs kan de regulere dette selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett av hovedpoengene i denne tråden er jo nettopp at man nå for tiden "vurderer" bur til bikkja i enhver situasjon, der man tidligere ikke ville ha kommet på tanken, fordi det er blitt allment akseptert at bur er en glimrende løsning uansett hvilke utfordring man møter i hunderiet.

Om jeg synes bur er ok uansett hvilke hindringer man møter, hadde vel både schâferen og lappisen vært burhøns ?

Hvor "hyper" er en valp som ikke kan roes uten bur?

Veldig :)

Når han ble trett giret han seg bare mer og mer opp, øynene hans ble helt "tomme" og det hvite helt rødt. Vi forsøkte å binde ham som en del av ro-treninga, holde ham rolig mens vi klappet og strøyk osv. I båndet tiltet han helt og dro så i båndet at han skummet fra munnen mens han hostet på både ut og inn pust. Vi var bla hos vet og vi fikk "hjelp" av ulike instruktører/hundefolk med lang fartstid, han ble kastrert 6mnd gammel fordi vet`n håpet det kunne hjelpe osv osv. Den hunden var rett og slett ikke helt i vater.

Det er til å gråte av å tenke på at en voksende unghund med store skjelettplager har vært tvunget til å ligge med sterkt begrensede muligheter til å bevege seg, skifte stilling og liggeunderlag...

*rekker Lotta Kleenex`n*

Mmmm...du er kjapp til å trekke slutninger. Jeg skrev at han var i bur i en periode mens han var helt liten. Buret var et 6`er bur, og han var ferdig som "burhøne" lenge før det ble lite eller trangt.

Vi brukte det som et hjelpemiddel i en periode.

Han var ikke spes engstelig av seg og sa klart i fra når han ikke ville være i buret.

Jeg MENER faktisk at folk som ikke klarer å holde hund uten å bruke bur til den i det daglige ikke skulle hatt hund, jeg.

Og er i min fulle rett til å uttrykke det...

Er greit det, men da er det min like fulle rett å mene at bur som et treningsverktøy i korte perioder også er helt ok :)

Og nok en gang, jeg har brukt bur inne på 1 av 3 hunder i en kort periode, ergo ikke noen selvfølge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikkesant :D Mine hunder sover aldri på den samme kvadratmeteten hver natt. Noen ganger legger de seg i høyden (dvs sengen min :) ) fordi det er varmere, noen ganger liker de å ligge rett på gulvet fordi det er kjølig, noen ganger vil de ligge på teppene sine, noen ganger vil de ligge med hodet på gulvet og med rompa på noe annet. I et bur har de ikke mulighet til dette, og det kan ikke være kult å sove på et underlag som er for varmt, for kaldt, for hardt, for mykt. Er hundene løs kan de regulere dette selv.

Enig! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Landy: det spiller visst ingen rolle om hunden er i bur en liten periode av livet sitt, som trening i en periode, eller som hjelp i en periode, for hunden er visst uansett en stakkars burhøne som lider for resten av livet fordi burdøra er lukket. (skulle man tro på enkelte her) Her blir vi visst alle satt under samme kam som de som bruker bur til hverdags hele hundens liv natt og dag. :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Landy: det spiller visst ingen rolle om hunden er i bur en liten periode av livet sitt, som trening i en periode, eller som hjelp i en periode, for hunden er visst uansett en stakkars burhøne som lider for resten av livet fordi burdøra er lukket. (skulle man tro på enkelte her) Her blir vi visst alle satt under samme kam som de som bruker bur til hverdags hele hundens liv natt og dag. :closedeyes:

Takk -nettopp.

Det er jaggu meg utrolig hva enkelte klarer å lire av seg. Jeg har blitt mobbet hele min barndom fordi jeg var i overkant interessert i dyrevelferd (type vegetarianer, medlem av x antall dyrevernsorg og gikk rundt som en "preacher" og preiket dyrenes rett i en hver situasjon). Men jeg får allikevel beskjed om å lese om dyreetikk? Mhh. Ja. Jaja.

Jeg får rett og slett ikke lyst å fortelle at vi trapper ned på burbruken, har ikke lyst å fortelle om suksessen vi har hatt med buret og nå uten bur. For det er ingen som ser mer enn EN side. En svær vegg av ignorant stahet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Landy: det spiller visst ingen rolle om hunden er i bur en liten periode av livet sitt, som trening i en periode, eller som hjelp i en periode, for hunden er visst uansett en stakkars burhøne som lider for resten av livet fordi burdøra er lukket. (skulle man tro på enkelte her) Her blir vi visst alle satt under samme kam som de som bruker bur til hverdags hele hundens liv natt og dag. :closedeyes:

Og slik er det bare med den saken :)

En annen ting som nesten er litt fascinerende er at om man ikke er ihuga anti-anti-ANTI motstander er man FOR burbruk. Og da er man også selvfølgelig for å putte hunden i bur 8-9 timer når man er på jobb, vasker, dusjer, er på kino og har besøk. Og like naturlig er det da at "vi" er helt for at hunden må sove der om natta også. Selvsagt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, neida - men hvis man ikke tar et tydelig standpunkt IMOT burbruk på regelmessig basis så er man faktisk FOR å normalisere det vi ser skjer mer og mer i dagens samfunn i denne saken.

At noen enkelte, med mer eller mindre sinnessyke hunder MÅÅÅÅ bruke det i treningsøyemed er på INGEN måte normalt, ikke engang i den vanlige hundeieerens interesse å vite om. DET treningsverktøyet vil man enten oppdage selv, eller få hjelp til å bruke HVIS man må ty til slike steg.

Hvorfor mååå man absolut "ufarliggjøre" dette hele tiden...?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som driver med utstilling aktivt, hvor mange timer ca ligger deres hunder i bilen til og fra utstillinger?

Og på utstillingene?

Er det ok å ha hunder løse på feks hotell eller er det bur som gjelder der også?

Eller dere som farter rundt på andre typer stevner, AG, LP, ulike typer bruks osv?

Noen her som kan komme med ca tall?

Kunne vært artig å sammenlignet litt timer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når familiehunden var på utstillinger fikk han være løs på hotellet og på utstillingene gikk en av hos rundt med han (eller bare passet på ham) hele tiden. Så han satt bare i bur i bilen/på flyet og i bilen til og fra hotellet. Så på et helgestevne hvor vi flyr.. si 6 timer eller noe. Da regner jeg 2 timer hver vei med fly (de leveres jo til lasteområdet ganske tidlig) og 2 timer tilsammen med bilkjøring fram og tilbake til flyplass og fram og tilbake til stevne.

Nå vet jeg ikke hvordan det gjøres. Men han er sjeldent på utstillinger nå lenger, han har oppnådd det han kan oppnå uten jaktprøve :S.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Landy: det spiller visst ingen rolle om hunden er i bur en liten periode av livet sitt, som trening i en periode, eller som hjelp i en periode, for hunden er visst uansett en stakkars burhøne som lider for resten av livet fordi burdøra er lukket. (skulle man tro på enkelte her) Her blir vi visst alle satt under samme kam som de som bruker bur til hverdags hele hundens liv natt og dag. :closedeyes:

Jeg kommer ALDRI til å akseptere at tilsynelatende vanlige, oppegående folk planlegger å bruke bur som "hjelpemiddel" for å holde helt vanlige, normale, velfungerende hunder - selv FØR de har fått valpen i hus - og når de burde fatte at det er mulig å gjøre det uten. Det er totalt uakseptabelt. Fullstendig.

Men mot dumhet kjemper selv gudene forgjeves...

Takk -nettopp.

Det er jaggu meg utrolig hva enkelte klarer å lire av seg. Jeg har blitt mobbet hele min barndom fordi jeg var i overkant interessert i dyrevelferd (type vegetarianer, medlem av x antall dyrevernsorg og gikk rundt som en "preacher" og preiket dyrenes rett i en hver situasjon). Men jeg får allikevel beskjed om å lese om dyreetikk? Mhh. Ja. Jaja.

Jeg får rett og slett ikke lyst å fortelle at vi trapper ned på burbruken, har ikke lyst å fortelle om suksessen vi har hatt med buret og nå uten bur. For det er ingen som ser mer enn EN side. En svær vegg av ignorant stahet.

Du snakker meg om ignorant stahet - du er faktisk ikke den eneste her som har en hund som fungerer godt uten bur. Alle normalt utrustede bikkjer med ditto eiere klarer det.

Mao - det er totalt, komplett og fullstendig unødvendig å bruke bur med lukket dør for alle med vanlige bikkjer/valper med vanlige behov og atferd så sant eieren vet hva det innebærer å holde hund/valp og har lagt til rette for det.

Enklere tror jeg neppe jeg klarer å få sagt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...