Gå til innhold
Hundesonen.no

Det blir ingen Cavalier! :(:(:(:(:(


Basse

Recommended Posts

I dag sa mamma det, hun og pappa har bestemt seg for at dei første omgang sier nei til at jeg kan få en Cavalier til sommeren..

Hun sa også at jeg ikke kunne levert en bedre søknad, men det var liksom det at de måtte jo ta seg av hunden om ikke jeg var hjemme...

Herregud! Jeg er jo Mye mindre gærent enn Alle andre og jeg Er faktsik (eller har i alle fall vært det mye i det siste) mye hjemme... men det er transporten de tenker på også!

F**** ass, er så j*liv skuffa og lei at det kunne ikke være mulig!

:P:P;);):P:P:(:(:(;):P:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff da, det var trist å høre :D

Men jeg skjønner det jo også. Hvis ikke foreldrene dine er innstilt på å ta seg av hunden når du er borte, og du kommer til å være borte, så går det jo ikke.

Men jeg er jo ikke så mye borte! Det er det jeg stusser over...

Jeg har omtrendt ikke vært utenfor huset den siste mnd og hvis jeg har vært det så har det vært på plasser jeg kunne tatt med Cavalieren!

Arg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg er jo ikke så mye borte! Det er det jeg stusser over...

Jeg har omtrendt ikke vært utenfor huset den siste mnd og hvis jeg har vært det så har det vært på plasser jeg kunne tatt med Cavalieren!

Arg..

Nei, men sant.. Foreldrene dine har jo ansvaret for deg. Hvis det plutselig skulle skje noe som gjør at du ikke kan ha hunden, og de ikke er villig til å gjøre det, så blir jo det et problem... Men skjønner at du er lei deg altså..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så er det ikke den letteste tiden av livet å ha hund på - har selv to herlige Cavalierer (og ville aldri vært dem foruten), men det er ikke bare lett å skaffe leilighet, du får ikke den samme friheten til å kunne reise ut som andre (Cavalieren er ikke en rase som skal være mye alene - den er en selskapshund) og du vil være forundret over hvor store problemer mange mennesker i samfunnet kan gjøre av en 30 cm høy Cavalier.

Vet hvordan følelsen er jeg også, men for all del ikke begynn å tross foreldrene dine og skaff deg hund samma søren - du trenger hjelp; det koster å ha hund; selv om det er en Cavalier :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så er det ikke den letteste tiden av livet å ha hund på - har selv to herlige Cavalierer (og ville aldri vært dem foruten), men det er ikke bare lett å skaffe leilighet, du får ikke den samme friheten til å kunne reise ut som andre (Cavalieren er ikke en rase som skal være mye alene - den er en selskapshund) og du vil være forundret over hvor store problemer mange mennesker i samfunnet kan gjøre av en 30 cm høy Cavalier.

Vet hvordan følelsen er jeg også, men for all del ikke begynn å tross foreldrene dine og skaff deg hund samma søren - du trenger hjelp; det koster å ha hund; selv om det er en Cavalier :D

Hei Tuppetroll, har du presentert deg...? ;) (kan være jeg som er blind, men finner ikke noe..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men sant.. Foreldrene dine har jo ansvaret for deg. Hvis det plutselig skulle skje noe som gjør at du ikke kan ha hunden, og de ikke er villig til å gjøre det, så blir jo det et problem... Men skjønner at du er lei deg altså..

Ja, jeg vet jo det.. og jeg kommer jo til å måtte være borte noen ganger.. håpet er jo Ikke helt borte uansett, og de sa det var det de hadde bestemt seg for nå i første o,gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...