Gå til innhold
Hundesonen.no

Shih tzu


Artemis
 Share

Recommended Posts

Det er altfor lite om shih tzu-en her inne!

Jeg har ikke møtt så altfor mange shih tzu-er, men de jeg har møtt har vært valper eller nedklippede voksne, og veldig veldig menneskekjære. Jeg innser at jeg muligens sitter med et forvrengt bilde av rasen, men jeg har blitt litt sjarmert :innocent:

Er det noen her inne som har erfaring med rasen som har lyst å fortelle litt om gemytt, aktivitetsnivå o.l.? Duger de bare som pynt eller kan de brukes til noe? :whistle: Og hvordan er det med helsen på rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir kanskje ikke helt det du hadde tenkt deg,ettersom de hundene jeg har møtt av rasen har vært veldig dårlige hunder rett og slett( men så skal det nevnes at oppdretter ikke var så seriøs heller...)

Min mormor har eid to stk. Den ene var ikke riktig skrudd sammen på en flekk, og hadde i tillegg en del helseproblemer. Ble avlivet 6-7år gammel pga gemyttet. Nr2 var bedre i hodet, men begynte å vise noen mindre hyggelige tendenser etterhvert han og,men før det rakk å bli noe mer med det så døde han plutselig to år gammel. Hjertet stoppet bare. Og jeg vet at minst tre hunder til derifra også var syke enten psykisk eller fysisk. Så for rasens skyld får jeg håpe at jeg har vært svært uheldig med mine møter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir kanskje ikke helt det du hadde tenkt deg,ettersom de hundene jeg har møtt av rasen har vært veldig dårlige hunder rett og slett( men så skal det nevnes at oppdretter ikke var så seriøs heller...)

Jeg ønsker meg alt av svar. Kommer nok aldri til å få meg shih tzu selv, men ble oppriktig nysgjerrig på rasen :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt shih tzu, og bortsett fra at den for liten og har for mye pelsstell - er det en rase jeg virkelig har trivdes med!

Vi har hatt to hannhunder, og de har gått i flokk med flere bernere, også med bernerhannhund.

Shih tzu'ene vi hadde var i hvert fall utmerket i gemyttet - de har gått inn som suverene, ubestridte flokkledere, og hatt et fantastisk språk. De har styrt flokken bra, og vi har aldri sett antydning til konflikt - med unntak av én gang på 15 år. Og det er en avhengig av, når en har en rase som lett kan drepe den andre rasen med et hardt poteslag.

De har vært enormt sterke mentalt, uten å bikke over til arrogante og dårlige hunder (selv om det sies om rasen at den SKAL være arrogant, derav underbittet for å få et mer aristokratisk uttrykk...) i våre øyne.

Men pelsstellet klarte vi aldri. Før vi fikk shih tzu var vi alltid litt "fordømmende" mot de som skaffet pelsraser for å klippe de ned. Det ble for mye for oss, det var ikke lett å holde den i stand om gutta skulle få være med på det samme som bernerne. Det påstås at shih tzu'er i flott silkeutstillingspels også var på skogsturer - våre kunne ikke det, vi var kanskje ikke dedikert nok til pelsstellet. Så de ble klippet ned.

Jeg mener fremdeles at en må ta hele pakka når en velger en rase, og derfor kommer jeg aldri til å ha shih tzu igjen. Jeg synes også de blir for små, det er ikke nok "hund" for meg - for å si det litt flåsete. Men skulle jeg ombestemme meg og få lyst på miniatyr, ville jeg gått for shih tzu'en.

Helseproblem, tja, Admiralen slet mye med urinstein og urinveisinfeksjon, var operert for det en gang, men tetnet stadig og måtte tømmes manuelt med kateter. Aner ikke om det er et rasetrekk - Kimito, som hadde samme mamma, har aldri slitt med det. Men Admiralen var en fighter, vi var faktisk hos veterinæren to ganger for å avlive ham, fordi han var så plaget av urinplagene sine. Hadde ikke klart å tisse selv på flere dager, bare dryppet blod, måtte tømmes av oss. Men den som løfter beinet på veterinærens undersøkelsesbord og tisser jevnt og godt begge ganger, det var han... Han fikk spesialfôr som kurerte plagene, og kunne senere spise normalt fôr uten å få plagene tilbake. Han er den eneste hunden vi har hatt som har sovnet inn selv uten tilsynelatende sykdom. Jeg husker ikke helt alder, men han må ha blitt 12-13 år.

Broren lever enda, han blir 13 i mars. Han har ikke hatt annet enn gammelmannsplager de siste årene, før det var han frisk.

Et negativt trekk jeg har lagt merke til er dårlige tenner - de detter ut relativt tidlig, jeg er ikke vant til på berner at de mister tenner av seg selv... Men jeg har også hørt at det er tilfelle for miniatyrhunder generelt.

Det var et kjapt inntrykk og oppsummering av våre to shih tzu-gutter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et negativt trekk jeg har lagt merke til er dårlige tenner - de detter ut relativt tidlig, jeg er ikke vant til på berner at de mister tenner av seg selv... Men jeg har også hørt at det er tilfelle for miniatyrhunder generelt.

Er det vanlig at tennene på shih-tzu detter ut relativt tidlig av seg selv? Hvor tidlig er "relativt tidlig"? Det er stor forskjell på småhundrasene, og tannhelse har mye (men ikke alt) med hodefasong å gjøre. Det er kanskje shih-tzuens flate ansikt som gjør den mer utsatt ift. tannhelse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det vanlig at tennene på shih-tzu detter ut relativt tidlig av seg selv? Hvor tidlig er "relativt tidlig"? Det er stor forskjell på småhundrasene, og tannhelse har mye (men ikke alt) med hodefasong å gjøre. Det er kanskje shih-tzuens flate ansikt som gjør den mer utsatt ift. tannhelse?

Jeg var kanskje litt generaliserende, men begge våre mistet tenner - tja, fra fem-seks år og utover? Og vi fikk da høre at det var "vanlig for småhunder" fra andre med rasen, og jeg har hørt dommere bemerke at en ikke er like streng på tannmangel på voksne miniatyrer, de hadde dem sikkert som små...

Jeg har også ei venninne som driver med havanaise, og har fått inntrykk av at hundene hennes får løse tenner som må trekkes når de blir eldre.

Jeg har aldri tenkt på shih tzu'en som flat i ansiktet, men det er klart de har et kortere snuteparti enn lhasa'n og havanaise. Dog har de underbitt, så overkjeven og snuta kan virke kortere av den grunn. Men om tannløsning er knyttet til tannhelse, aner jeg ikke.

Det virker jo logisk at om en tar som gitt at hunder mister tenner, tar en ikke hensyn til det i avlsarbeidet, og en får en ond sirkel. Men nå bare fabulerer jeg.

Men, rasen var aldri og vil aldri bli primærrasen vår, så jeg kjenner ikke dens avlsarbeid og historie så godt som på berner, så jeg er litt på tynn is her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker jo logisk at om en tar som gitt at hunder mister tenner, tar en ikke hensyn til det i avlsarbeidet, og en får en ond sirkel. Men nå bare fabulerer jeg.

Hadde det enda bare vært fabuleringer... Det er vel desverre enkelte som bruker det som en hvilepute at andre tilsvarende raser også "er sånn" og feier hele problemet under teppet i stedet for å gjøre noe med det :innocent: Dette gjelder forsåvidt ikke bare miniatyrer, men hundeavl generelt.

Personlig ville jeg syns det var unaturlig om mine hunder skulle begynne å miste tenner allerede i 5-6 årsalderen. (Den ene jeg hadde før, hadde hele perleraden intakt og i god stand i en alder av 10 år. Den andre slet mye med tannstein og trakk et par (friske) tenner i 7-årsalderen som forebyggende tiltak. Han ville riktignok vært nødt til å trekke flere tenner i 10-årsalderen. Den nåværende er bare 1.5 år, så der gjenstår det å se.)

Ang. neselengde på shih-tzu så er den ikke så flat som f.eks en mops, men det er vel ikke så mange cm det er snakk om heller? Shih-tzu er vel ikke blant "verstingene", men uansett regnes rasen blant de brakycephale - kortnesede - rasene. Jo kortere nese en hund har, jo dårligere plass blir det til tennene, og dette går som regel utover tannstilling og tannhelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det enda bare vært fabuleringer... Det er vel desverre enkelte som bruker det som en hvilepute at andre tilsvarende raser også "er sånn" og feier hele problemet under teppet i stedet for å gjøre noe med det :whistle: Dette gjelder forsåvidt ikke bare miniatyrer, men hundeavl generelt.

Personlig ville jeg syns det var unaturlig om mine hunder skulle begynne å miste tenner allerede i 5-6 årsalderen. (Den ene jeg hadde før, hadde hele perleraden intakt og i god stand i en alder av 10 år. Den andre slet mye med tannstein og trakk et par (friske) tenner i 7-årsalderen som forebyggende tiltak. Han ville riktignok vært nødt til å trekke flere tenner i 10-årsalderen. Den nåværende er bare 1.5 år, så der gjenstår det å se.)

Ang. neselengde på shih-tzu så er den ikke så flat som f.eks en mops, men det er vel ikke så mange cm det er snakk om heller? Shih-tzu er vel ikke blant "verstingene", men uansett regnes rasen blant de brakycephale - kortnesede - rasene. Jo kortere nese en hund har, jo dårligere plass blir det til tennene, og dette går som regel utover tannstilling og tannhelse.

Nei, jeg synes heller ikke det er normalt at tenner detter ut på unge hunder (en shih tzu på fem år er en ung hund), derav at jeg så på det som negativt. Men disse var halvbrødre, kanskje de linjene var verre enn andre? Igjen, aner ikke.

Og ja, avlsarbeidet i en rase blir sjelden bedre av å overse problem :poke:

Nå fikk jeg veldig lyst til å klemme og kjenne på hodet til Kimito, for jeg innbiller meg at nesa hans har litt lengde - men han sitter i Bodø, det er rart hva en ikke husker på en hund en kjenner godt, når en plutselig må vite det... :innocent:

Men det er klart - det er ikke samme lengde på snuta som på en havanaise, det er markante forskjeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Morsomt å lese kommentarer om Shih Tzu.

En S.T nese skal være ca 2,5 cm, ikke lengre.

S.T skal være underbitt og noen er mer plaget med tenner enn andre. Imidlertid har jeg aldri hørt om noen som mister tenner i 5 - 6 års alder untatt ved slossin, biting i grinder etc...

Det som er vanlig er tannsten. Om man passer på å fjerne dette jevnlig, så vil ikke S.T heller miste tenner. S.T er en stor hund i en liten kropp. Rolig, arrogant, uredd ogimøtekommende, pratsom (ja noen prater), full av personlighet, snill, aldri agressiv (isåfall er det en syk hund).

Masse pelsarbeide som igjen begrenser turer for utstillingshundene.

Anbefaler likevel de som ikke tenker å stille ut, en S.T, klippe den kort å ta den med på tur. En kan gjerne si at da bør en velge en annen rase, men pga S.T herlige vesen så anbefaler jeg likevel det. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...

Dette var en tråd som ikke var brukt på lenge. Jeg puster like godt litt liv i den. Jeg var nettopp på tur i skogen og jeg synes at det er et flott syn når jeg ser min lille tispe med full utstillingslengde på pelsen hoppe over stokker og steiner. Jeg må plukke ut noen små pinner og greiner og børste eller bade henne når vi kommer hjem. Det er litt arbeid med pelsen. Men det er verdt det.

Hvorfor shih tzu: I kinesisk folketro er de ekstremt lykkebringende og skremmer bort onde ånder. Jeg pleier å spøke med at om man kan få noe med disse egenskapene, hvorfor da skaffe seg noe som ser ut som en hund :-)

Dette er alergivenlige hunder som i prinsippet ikke skal bjeffe. Men når det gjelder bjeffingen er det individuelle forskjeller.

De går ikke i bratte trapper. Men de er så forskjellige. Jeg har en som kan hoppe over gjæret på en meter eller grave seg under mens den andre aldri i verden ville funnet på noe slikt.

De er svert ulike personligheter og passer dermed til så mangt. Jeg har en som har gått en mengde lydighetskurs og en som ikke har gått et eneste kurs men som kan og kan brukes til så mye mer.

Hun presterte en glimrende freestyle oppvisning denne helgen, mens han bestemte seg for å forsvinne ut av ringen etter en tispe:-)

Shih tzu er kan trenes i lydighet agility eller freestyle. At det ikke er så mange som gjør det, er vel fordi det ikke er så mange som har denne rasen og de som har er fornøyd med å gå korte turer og stelle pels på noen herlige sosiale individer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke rasen selv, men naboen eier en :ahappy:

Nyydelig liten tispe! Går alltid løs, hilser pent på både folk og andre hunder.

Pleier sitte utenfor hagen når eiern klipper plen osv.

Første gang jeg hilse på den polerte jeg bilen. Hunden kom tuslende å kikket på meg, så fort jeg snakket til den satt den seg ved siden av meg og forventa litt klapp.

Typisk "once in a lifetime" hund, som sjarmerer alt og alle med sin lille rosa sløyfe i panna hehe

Undervurdert rase flere burde eid :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Det er altfor lite om shih tzu-en her inne!

Jeg har ikke møtt så altfor mange shih tzu-er, men de jeg har møtt har vært valper eller nedklippede voksne, og veldig veldig menneskekjære. Jeg innser at jeg muligens sitter med et forvrengt bilde av rasen, men jeg har blitt litt sjarmert ;)

Er det noen her inne som har erfaring med rasen som har lyst å fortelle litt om gemytt, aktivitetsnivå o.l.? Duger de bare som pynt eller kan de brukes til noe? ;) Og hvordan er det med helsen på rasen?

Jeg har vært stolt Shih tzu eier i mange år, jeg valgte å holde min hund kortklipt, vi gikk to timers turer hver dag til hun ble 14 år, elsket skog og mark, var også med på fjellet, der gikk jeg vardevandring og kunne være ute i opp til 7,8 timer og hun var med hele veien.

I vårt boretslag var det helt klart hun som var dronninga, hun hadde en egen evne til gjøre de store hundene perplekse med sin arogante holdning, hun fikk altid gå i fred ;)

Når det gjelder helse så er tennene en utfordring på små raser, begynn tidlig med tannpleie og tannstensfjerning hos dyrlegen så beholder hunden tennene lengere.

Etter min erfaring så er dette en real og flott turkompis til tross for størelsen, Jeg har erfaring med større hunder før henne, det var en Samojed og en mix mellom Border colli og Labrador.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge er alergivenlige, Lasa Apso er et hakk større en Shih tzu. Vi var å så på begge raser. Shih tzu har muntrere og mer spesiell personlighet. Jeg har aldri hørt at Lasa Apso skal være lykke bringende og jage bort onde ånder ;-) Så da sier det vell seg selv:-)

Å ja stell av pels, det er jo ikke så mye på en liten valp, men når vi er over seks månedersalderen så er vi oppe i bad føning og børsting som tar mellom 1,5 til 2 timer, hver femte eller syvende dag, børsting 5min hver dag.

Kort klipt: bad, børst og føning på en halv time, mellom hver syvende og fjortende dager.

De har mye energi og kan gå lange turer, serlig når de er kortklipte. Jeg foretrekker dem med lang pels. Jeg kan ikke forestille meg hvor energisk den yngste min kan bli om hun hadde vert kortklipt, så det har jeg ikke tenkt å finne ut av :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kusinen min fra USA har en såkalrt miniatyr shih tzu. Den er kjempe snill, ikke sånn kjempe sosial med andre hunder, men ingen ting er bedre enn å ligge på fanget å kose syns nå han. Ikke typen som verken bjeffer eller er kravstor når det kommer til aktivisering osv men det har kanskje noe med hvor vandt den er til aktivitet =)

098.jpg

086.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge er alergivenlige, Lasa Apso er et hakk større en Shih tzu. Vi var å så på begge raser. Shih tzu har muntrere og mer spesiell personlighet. Jeg har aldri hørt at Lasa Apso skal være lykke bringende og jage bort onde ånder ;-) Så da sier det vell seg selv:-)

HAH, da har du ikke møtt Lhasa´n Chivas. :) :) Alle blir i godt humør når de hilser på han. (Han er en veldig god terapeut den hunden.) Og, bank i bordet, jeg har ikke en eneste ond ånd i huset mitt, jeg! :wub:

Det er noen forskjeller på de to. Shih tzu har liksom kræsja nesa i en murvegg mens Lhasa´n har sånn ca 4 cm snute. Shih tzu har mer "kulerunde og store øyne." Også har de nok litt forskjellig kroppsbygning.

Når det gjelder temperament og lynne - ei som jeg kjenner som er hundefrisør har erfart at Shih tzuen har kortere lunte og "mer meninger" enn Lhasa´n når det er noe pelsstell osv som de ikke er enige i. Men når det gjelder lynne og temperament så er det sikkert variasjoner både hos Shih tzu og Lhasa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem liker vell å bli lugga i pelsen. Dessuten kan det virke som en trend blant enkelte norske oppdrettere at dette med pelsstell skal være en styrkeprøve hvor eier må vise at hun er sjef. Dette medfører ikke akkurat hunder som trives hos frisøren. Svenske opdrettere derimot gjør pelsstell til en kosestund. Hunden trenes gradvis til å trives med stell av pelsen. Vi har en av hver, hadde ikke hjerte til å beholde pelsen på den norske hunden.

Når det gjelder kuleøyne er øynene ganske forskjellige også på hunder innen standarden.

En forskjell til på lasa og shih tzu er at man setter opp topp på utstilling øynene får synes, og så varierer man størelsen med hvor mye man strammer strikket. Dette blir jo ikke noe spørsmål når hundens øyne ikke synes som på Lasa apsoen. Men egentlig så er det vist samme rase.Bare med avvik av lenger nese og ør lite i størrelse på Lasa Apsoen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Lhasa er ikke akkurat er no rasetypisk utgave av arten. Han har store kulerunde øyne, et jæ*** underbitt (og da snakker vi om minst 1/2 cm) og finnes ikke skeptisk overfor fremmede. :ahappy: Så da naturen først hadde startet med "galskapen" så kunne jeg like gjerne følge opp, fant jeg ut. :whistle: Så han er en kortklippet (klipper og barberer) og kjekk liten herremann. :wub:

Men dette ble jo laaaaangt utenfor temaet Shih tzu. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 3 weeks later...
  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...