Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan legger dere ut "pølse spor"?


Renate A

Recommended Posts

Lurer på hvordan dere legger ut "pølse spor"? Hvor store mellomrom osv for en nybegynner hund og eier :innocent:

Og hvordan legger dere ut leker osv i skogen som hunden skal finne? Også nybegynner hund og eier :)

Jeg har prøvd meg frem med å legge ut småting i skogen hvor Chicka først får lukte på tingen også går jeg å legger den ut,mens hun må vente på start stedet, her er hun veldig flink og finner tingen med en gang (alt fra mobil, nøkkelknipe, klesklype hansker osv.)

Veldig fint om dere forklarer hvordan dere gjør disse to tingene, Chicka syntes det er kjempe gøy,men jeg føler at jeg trenger litt input om hvordan jeg gjør det riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rundering burde man være flere personer for å trene, for i rundering skal hunden lete etter figuranter og sendes ut i terrenget den skal dekke fra noe som kalles "midtlinja" hvor hundefører står. Hvis hunden finner en figurant skal de melde (bringkobbel eller halsmelding) for å signalisere om funn.

Søk etter leker, gjenstander osv. kalles feltsøk - det går ut på at hunden skal dekke et område på 50 x 50m og komme inn med alle gjenstandene den finner og avlevere dem (i utgangsstilling)

Pølsespor er en måte å lære inn spor på - men det finnes haugevis av de, og man MÅ ikke ha mat i sporet. Jeg har brukt mest sluttgjenstander og gjenstander i sporet til My, og hun blir glad når hun finner slikt for hun vet det betyr at hun kan få ball eller godbiter hvis hun viser meg hva hun fant. :innocent:

Jeg syns man skal se på hvordan hunden faktisk går spor før man begynner å slenge godbiter i hytt og pine rundt i hele sporet. Har man en hund med veldig høy fart kan det sikkert være lurt en stund, men i mange tilfeller tror jeg det er bortkastet - for høy fart kommer ofte av en form for stress, og da er det sjeldent godbiter interesserer hunder så alt for hardt. Man kan legge godbiter i "depoer" rundt i sporet, f.eks etter vinkler, for å "belønne" disse. Og man kan legge godbiter her og der i begynnelsen av et spor hvis man er plaget med at hunden ikke fester seg på sporet fort nok.

Men, for mange hunder kan godbiter gi mer krøll enn hjelp - siden mange hunder vil begynne å gå godbitsøk (runde rundt i sporet og utenfor for å finne flere godbiter) osv.

Man må rett og slett studere sin egen hund og fundere på hva som kan fungere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg lærte hvordan vi skulle legge spor. Tråkket godt og la et par biter på starten, så la vi en pølsebit i hvert tråkk, vippet opp foten, la en bit under og tråkket ned før jeg flyttet neste bein. La ikke så langt spor første gangen, en 30-50 meter. Og la et par depoer på 2-3 pølsebiter underveis i tilfelle hunden ble sliten, for da kunne vi avslutte ved et depot. I enden av sporet la vi også et depot og roste masse.

Så la vi ett spor til mens hundene hvilte. Da la vi noen biter på starten og 3-4 tråkk ut, gikk 4-6 korte skritt (gned beina litt i bakken liksom) så la vi en pølsebit i hvert tråkk noen skritt igjen, så noen skritt uten osv osv. I vinklene la jeg et depot og en bit i 3-4 tråkk ut. Depoer innimellom så man kan avslutte i tilfelle, eller for at hunden skal få premie for å gidde å fortsette. Så et depot i enden og rose masse.

Jeg liker ikke å slippe hundene der jeg legger spor for da går de plutselig bakspor, bakspor er ikke greit! Når hunden går spor går den med nesa godt nedi bakken. La hunden jobbe og ikke forstyrr. Tror de fleste gangene hunden går av sporet så er det førers feil. Jeg har sluttet å merke annet enn begynnelse og slutt på mine spor fordi jeg bare forvirret hunden med å titte etter merkene mine. Går hunden av sporet og ikke finner det igjen innen rimelighetens grenser så ta den tilbake der den hadde spor sist.

Det kan jo forsåvidt være leke den finner i enden av sporet.

Jeg har bare lagt ut leke en gang. Da tråkket jeg opp et område på ca 20x20 meter, et sted inni der la jeg leken. Hentet hunden og ba henne søke. Da gikk hun på overvær.

Øvelser som sporing med nesa nedi bakken og som går på overvær er visst ikke anbefalt å blande. De fleste lærer spor først. Har jeg hørt da. Det er jo snørrogførti trenere med like mange meninger, mange veier til Rom osv :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øvelser som sporing med nesa nedi bakken og som går på overvær er visst ikke anbefalt å blande. De fleste lærer spor først. Har jeg hørt da. Det er jo snørrogførti trenere med like mange meninger, mange veier til Rom osv :innocent:

Jeg tror de fleste hunder skjønner forskjellen på å bli sendt ut i et feltsøk og på å få gå et spor med sporsele og sporline og hele pakka. Under feltsøk kan man også bruke tjenestedekken for å signalisere hva den skal gjøre :) Samme i rundering, som også går på overvær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror de fleste hunder skjønner forskjellen på å bli sendt ut i et feltsøk og på å få gå et spor med sporsele og sporline og hele pakka. Under feltsøk kan man også bruke tjenestedekken for å signalisere hva den skal gjøre :innocent: Samme i rundering, som også går på overvær.

Det er jo greit å kanskje lære de forskjellen før man begynner å mixe det? Jeg ville ikke lært inn begge deler med f.eks en hund som Dina, som mer enn gjerne vil løse problemer i sporet ved hjelp av overvær. Jeg er også forholdsvis nøye (ikke med Dina kanskje, hun blir jo aldri trent mot konkurranse, men med Emma var jeg nøye) på at det er visse rutiner vi følger før hunden settes på sporet, evt. feltet/runderingsløypa..

Men, til spørsmålet. Pølsespor er ganske enkelt, du starter med å legge et godbitdepot i sporstarten, så tar du en pølsebit (eller en annen godbit, om pølser blir for sterkt) i hvert fotspor du går. Sånn omtrent sånn:

aDSC_7577.jpg

Og i slutten så har du leke eller et nytt godbitdepot..

Så kutter du ned til f.eks annenhver, så sjeldnere - hvor fort man kutter det ut kommer jo an på hvor viktig det er at den søker i hvert eneste fotspor, hvor kjapt den skal gå, hvor fort den tar poenget, hvor sterkt det blir med belønning osv.. Sånn kjapt forklart..

Feltsøk, da tråkker du opp et felt hvor du har tenkt å legge ut ting. Et fullt feltsøk er 50X50 meter, men du må jo ikke ha så stort felt. Jeg foretrekker å ha smalere felt med helt ferske hunder, 10-15 meter bredt og 50 meter dypt - jeg vil jo helst at de skal søke rett ut fra meg, og jeg vil de skal søke så langt ut fra meg, men jeg har tenkt til å få brukt for feltsøk i konkurranse, har man ikke sånne planer så må man jo ikke pirke på bagateller som antall meter, søksmønster og sånt..

Men man tråkker feltet, sånn at hunden ikke kan gå spor til gjenstanden, for i feltsøk og rundering så skal hunden gå på overvær, og ikke velge å spore (bare for å være vanskelig). Det lønner seg å legge ut ting hunden faktisk gidder å hente i begynnelsen, så kan man avansere til andre ting etterhvert (men for alle del, om man har en hund som alt henter mobiltelefoner og nøkler, så er det jo bare å fortsette med sånne gjenstander! :) ). Om man skal pirke, skal hunden apportere gjenstandene, altså komme inn på plass med de og holde til du sier takk, men det kommer etterhvert, poenget er først og fremst å få hunden til å løpe ut og hente gjenstandene du har lagt ut..

Det kan være greit å huske på at hundene kan slå på steder gjenstandene har ligget før også, så man kan jo være litt grei og legge gjenstandene på de samme stedene hver gang.. Og passe på at man ikke går samme stien frem og tilbake, slik at det blir spor.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for flotte svar!! :lol:

Jeg har ikke tråkket opp noen rute når jeg har gjemt ting i skogen, har bare bindt Chicka så hun ikke ser meg også har jeg gått og gjemt tingen som hun har fått sett og luktet på før jeg.

Deretter så går jeg og henter hun og hun sporer enten løs eller i bånd, ser at å la hun spore løs ksnakje er nybegynner feil, eller er det ok? Hun ruser ikke avgårde fra meg.

Jeg begynte med å gjemme en liten knute som hun liker godt, så har jeg gjemt litt pinner (i mangel på noe i lommene som hun kan spore opp) og da det gikk bra så begynte jeg på mobil, nøkkelknipe, klesklyper osv...

Hun kommer alltid på plass og leverer når jeg sier takk (nesten alltid, noen ganger er hun litt "slapp i kjeften).

Nå skal vi jammen begynne å trene på dette som jeg har lært her, tusen takk!!

Nb; hvor mange spor eller gjenstander lar dere hunden gå på en økt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...