Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor studere?


Benedicte

Recommended Posts

Hva er fordeler/ulemper ved å studere i Norge/utlandet?

Det ser ut til at jeg har nok poeng til å komme inn i Norge på veterinærhøyskolen, noe jeg aldri hadde trodd jeg ville klare. Kan komme inn med primærvitnemålet mitt, og de krever at man har kjemi 1 og 2 (evt andre alternativer, men dette har jeg) og R1 matte (som jeg har).

Det frister også å studere i utlandet, da i Ungarn, Budapest. Her er det mye enklere å komme inn, og det er en opptaksprøve (så de driter vel i karakterer og det som er?). På opptaksprøven er det spørsmål rundt biologi, kjemi og medisin-engelskrelaterte spørsmål. Denne er skriftlig og etterpå er det en muntlig eksamen.

Jeg klarer ikke å bestemme meg for hva jeg bør satse på, norske studier eller utenlandske. Trenger argumenter for og mot :innocent: Har sittet opp en liste for og mot

For studier i Norge:

- Jeg er kjent her og kjenner hundemiljøet, konkurranseformene osv

- Er vel enklere å starte i Norge og så heller gå over til utlandet, enn omvendt? Dersom jeg savner Norge og vil studere hjemme...

For studier i Budapest:

- Jeg elsker utlandet, og er lei av Norge, jeg VIL oppleve Budapest og man lever bare en gang. Om jeg ikke drar, kommer jeg kanskje til å angre resten av livet?

- Rundt 50% av alle norske veterinærstudenter drar til Budapest. Det er et stort, og visstnok godt, norsk miljø der

- Møter mange studenter fra hele verden

- Jeg drømmer om å flytte til England en gang, da er det en fordel at jeg har hatt mye muntlig engelsk gjennom studiene

- Jeg lærer litt av et nytt språk og en ny kultur

- Lånekassen godkjenner studiene i Budapest så jeg får et heftig stipend/lån. Det er billigere å bo i Budapest enn i Norge, så jeg kan få en fin leilighet og allikevel leve i luksus (ifg kilder :) )

Mot studier i Budapest:

- Jeg må ta biologi og fysikk for å klare opptaksprøven, men det er jo verdt det

- Det er litt skummelt, men samtidig kommer jeg til å angre om jeg ikke kaster meg i det

- Det blir vanskelig å komme hjem til Norge. Jeg har da tre hunder, hvor enkelt (og billig) er det å få de hjem til jul og ferier?

- Hvordan er det med konkurransene der nede? Det betyr faktisk mye. Jeg skal konkurrere med hundene, om jeg så må reise hjem til Norge hver gang jeg må gjøre det. Er det lydighetskonkurranser, og hvordan foregår dette? Og hvordan er det med utstillinger og brukshundkonkurranser? Er det stort hundemiljø der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv studert utenlands, og anbefaler alle som har muligheten til å gjøre det. Man lærer veldig mye mer om verden når man reiser ut av den lille boblen Norge er.

Men ang studiene er det greit å sjekke opp:

* Hvor godt er studiene lagt opp i forhold til utenlandske studenter?

* Snakker foreleserne godt engelsk?

* Hvor enkelt er det å få seg jobb i Norge (om det er det man ønsker) etter endt studie?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går/gikk ikke brukeren "pokoli" på veterinærstudiene i Budapest? Du kan jo eventuelt sende en mail og høre hvordan hundemiljøet er.

Jeg er overbevist om at det er veldig sunt å komme seg ut av Norge, og jeg er helt klar på at jeg skal ta i alle fall deler av bachelor og master i utlandet. Men med dette har jeg også valgt å prioritere bort hundelivet for noen år. Det å være student kan i og for seg være krevende nok, om man ikke er i et helt fremmed land og har med seg hund i tillegg. For meg er det dessuten viktig at jeg faktisk har muligheten til å reise hjem uten at det koster skjorta og mere til (noe det fort gjør om man har hund - og i alle fall du som skal ha tre).

For meg høres det ut som om du er veldig sugen på å studere i Budapest, men at det som holder deg igjen er hundene, muligheten til å konkurrere også videre. Jeg anbefaler deg at du prøver å snoke deg fram på nettet - finn et ungarsk hundeforum (og skriv på engelsk og håp på at noen forstår deg :innocent:), ta kontakt med den ungarske kennelklubben, ta kontakt med oppdrettere av rasene dine i Ungarn også videre. Prøv å finne ut av hvor vanskelig det er å skaffe seg et sted å bo med hunder, hvordan det er å bo i Budapest med hunder, om det finnes noen klubber også videre.

Jeg er enig i at hund er viktig - det er nok viktigere for deg enn for meg - for jeg har i alle fall valgt å prioritere utdanning i utlandet framfor aktivt hundeliv i årene framover. Spørsmålet er vel i bunn og grunn om du kan få til begge deler?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søs anbefaler norge, og ikke utlandet. Hun sier at nivået ofte er lavere på de som har studert i utlandet (nå spurte jeg henne ikke spesifikt om ungarn). Når studenter har kommet fra utlandet og skal fullføre i norge har de slitt veldig. Mulig lettere å få jobb dersom du har studert i norge. Hun sier også at studiemiljøet på vethøyskolen er døds bra! :innocent:

Kanskje verdt å sjekke opp disse tingene nærmere i alle fall? Men dersom studiene er like bra i norge som i ungarn, og det er like lett å få bra jobb uavhengig av hvor du studerer, så syns jeg du skal ta ungarn. :) Virker som du har veldig lyst til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma som har studert i Norge mener at man blir bedre forberedt på norske forhold ved å gå i Norge :)

Men jeg drømmer om å flytte til London etter endt veterinærstudie. Men jeg kan jo ombestemme meg. Om jeg vil til England senere er det en fordel at undervisningen har foregått på muntlig.

Jeg har selv studert utenlands, og anbefaler alle som har muligheten til å gjøre det. Man lærer veldig mye mer om verden når man reiser ut av den lille boblen Norge er.

Men ang studiene er det greit å sjekke opp:

* Hvor godt er studiene lagt opp i forhold til utenlandske studenter?

* Snakker foreleserne godt engelsk?

* Hvor enkelt er det å få seg jobb i Norge (om det er det man ønsker) etter endt studie?

Hvordan finner jeg ut av dette? Ansa, veterinærstudiene i Budapest osv? Er vel viktig å spørre noen som er objektive.

Går/gikk ikke brukeren "pokoli" på veterinærstudiene i Budapest? Du kan jo eventuelt sende en mail og høre hvordan hundemiljøet er.

Jeg er overbevist om at det er veldig sunt å komme seg ut av Norge, og jeg er helt klar på at jeg skal ta i alle fall deler av bachelor og master i utlandet. Men med dette har jeg også valgt å prioritere bort hundelivet for noen år. Det å være student kan i og for seg være krevende nok, om man ikke er i et helt fremmed land og har med seg hund i tillegg. For meg er det dessuten viktig at jeg faktisk har muligheten til å reise hjem uten at det koster skjorta og mere til (noe det fort gjør om man har hund - og i alle fall du som skal ha tre).

For meg høres det ut som om du er veldig sugen på å studere i Budapest, men at det som holder deg igjen er hundene, muligheten til å konkurrere også videre. Jeg anbefaler deg at du prøver å snoke deg fram på nettet - finn et ungarsk hundeforum (og skriv på engelsk og håp på at noen forstår deg :( ), ta kontakt med den ungarske kennelklubben, ta kontakt med oppdrettere av rasene dine i Ungarn også videre. Prøv å finne ut av hvor vanskelig det er å skaffe seg et sted å bo med hunder, hvordan det er å bo i Budapest med hunder, om det finnes noen klubber også videre.

Jeg er enig i at hund er viktig - det er nok viktigere for deg enn for meg - for jeg har i alle fall valgt å prioritere utdanning i utlandet framfor aktivt hundeliv i årene framover. Spørsmålet er vel i bunn og grunn om du kan få til begge deler?

Takk for link til kennelklubben. Sender de en mail og hører og graver litt :) Får se om jeg finner noen av rasene mine i landet også...

At jeg får konkurrert med den nye valpen, og de andre hundene, er veldig viktig, og kan bety forskjellen på å studere i utlandet og å studere i Norge

Må sjekke litt på priser hjem også.

Søs anbefaler norge, og ikke utlandet. Hun sier at nivået ofte er lavere på de som har studert i utlandet (nå spurte jeg henne ikke spesifikt om ungarn). Når studenter har kommet fra utlandet og skal fullføre i norge har de slitt veldig. Mulig lettere å få jobb dersom du har studert i norge. Hun sier også at studiemiljøet på vethøyskolen er døds bra! :D

Kanskje verdt å sjekke opp disse tingene nærmere i alle fall? Men dersom studiene er like bra i norge som i ungarn, og det er like lett å få bra jobb uavhengig av hvor du studerer, så syns jeg du skal ta ungarn. :P Virker som du har veldig lyst til det.

Jeg har hørt at veterinærstudiene i Budapest er blant de beste i verden, men hvordan får jeg en objektiv mening/statestikk på det? :innocent:

Tusen takk for svar :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har jo allerede fått en del gode tips og som du selv sier studerer jo svært mange i ungarn og er fornøyd med det.

men en ting du kanskje også må tenke på er om utdannelsen blir godkjent i england uten evt ytterlige eksamen ol? Siden du ønsker å flytte til england etter endte studier er det jo nesten vel så viktig å undersøke hvordan en ungarsk utdannelse blir akseptert/ mottatt der kontra Norsk utdannelse?

3 hunder blir nok svært krevende å ha ved siden av veterinærstudiene, uansett om du bor i Norge eller Ungarn og det kompliserer jo selvfølgelig hjemreise ol. Helt ærlig tror jeg 3 hunder blir vel mye for en student og også vel mye om man skal studere utenlands og ha med seg hundene hjem fra tid til annen. Men det ser du jo. Nå vet ikke jeg hvor mye du har studert tidligere, men merker iallefall selv at en hund også kompliserer en del ting for studentitlværelsen. 3 hunder tar mer tid, krever mer og vil derme ta mer tid fra alt det morsomme og viktige studielivet innebærer med fester, grupper, morro og opplevelser. Selv har jeg vært avhengig av ett nettverk rundt meg som kan passe hunden om ting krever det. Har du ett slikt nettverk i Norge? Hordan får du det i Ungarn? ikke for å være veldig vanskelig her, men veterinærstudiet er ett svært krevende studiet og 3 hunder kan bli litt i overkant tror jeg. Og utlandet blir vel neppe enklere. Jeg ville ventet med valp (om du har to inntil du får valpen) til studiene kom i gang og du så hvor mye de krevde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg studerer ved St Istvàn University i Budapest.

En ting man skal tenke på ang Budapest er at ja, det er lett og komme inn, men det er veldig vanskelig og komme ut.

Det er et fåtall av de som begynner i Budapest som faktisk fullfører, enten flytter de hjem og fullfører der, eller de fullfører i andre land, eller de slutter helt og holdent fordi de ikke møter kravene som skolen stiller underveis.

Når det gjelder jobb senere så stiller studenter på lik linje med de uteksaminert fra Norge, at vi skal være så mye dårligere enn de Norske studentene er bare tull.

Lånekassen har et ganske generøst lån nå til dags, men skolepengene tar det meste av dette er jeg redd. Ja, det er relativt billig og bo her, enn så lenge. Ungarn har blitt medlem av EU og har blitt et populært feriemål, så prisene stiger kontinuerlig er jeg redd.

Ang konkurrering vet jeg ikke desverre, men jeg vet at det er flere her nede som har hatt konkurransehunder (Lp og IPO) og de har funnet aktive hundeklubber og trene med.

Ikke nøl med og ta kontakt om det er noe mer du lurer på! Jeg sitter og leser til eksamen om dagen, men svarer mer enn gjerne på spørsmål som måtte komme opp! :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har jo allerede fått en del gode tips og som du selv sier studerer jo svært mange i ungarn og er fornøyd med det.

men en ting du kanskje også må tenke på er om utdannelsen blir godkjent i england uten evt ytterlige eksamen ol? Siden du ønsker å flytte til england etter endte studier er det jo nesten vel så viktig å undersøke hvordan en ungarsk utdannelse blir akseptert/ mottatt der kontra Norsk utdannelse?

3 hunder blir nok svært krevende å ha ved siden av veterinærstudiene, uansett om du bor i Norge eller Ungarn og det kompliserer jo selvfølgelig hjemreise ol. Helt ærlig tror jeg 3 hunder blir vel mye for en student og også vel mye om man skal studere utenlands og ha med seg hundene hjem fra tid til annen. Men det ser du jo. Nå vet ikke jeg hvor mye du har studert tidligere, men merker iallefall selv at en hund også kompliserer en del ting for studentitlværelsen. 3 hunder tar mer tid, krever mer og vil derme ta mer tid fra alt det morsomme og viktige studielivet innebærer med fester, grupper, morro og opplevelser. Selv har jeg vært avhengig av ett nettverk rundt meg som kan passe hunden om ting krever det. Har du ett slikt nettverk i Norge? Hordan får du det i Ungarn? ikke for å være veldig vanskelig her, men veterinærstudiet er ett svært krevende studiet og 3 hunder kan bli litt i overkant tror jeg. Og utlandet blir vel neppe enklere. Jeg ville ventet med valp (om du har to inntil du får valpen) til studiene kom i gang og du så hvor mye de krevde.

Takk for svar, men jeg kommer ikke til å vente med valp. Det er ikke et spørsmål om jeg kan klare det, jeg skal klare det, uansett om det blir i Budapest eller Norge. Om det er slik at det blir vanskelig å frakte hundene hjem, så får jeg heller sjeldnere dra hjem til Norge. For både utdannelsen og hundene og det å konkurrere er utrolig viktig for meg. Jeg tror jeg er avhengig av hundene og det å ha et ny valp å satse med for å klare å komme gjennom et studie. Folk sa jeg ikke kunne klare å bo flytte hjemmefra som 16åring med 2 hunder og full vgs, for senere å få jobb og i tillegg gå kveldskurs, men jeg klarer det helt utmerket. Selv om vet.studiene blir tøffere, så tror jeg det handler om prioriteringer, og når jeg har funnet en knallgod kombinasjon som jeg liker godt, så klarer jeg ikke vente over 2 år før jeg får meg valp.

Jeg studerer ved St Istvàn University i Budapest.

En ting man skal tenke på ang Budapest er at ja, det er lett og komme inn, men det er veldig vanskelig og komme ut.

Det er et fåtall av de som begynner i Budapest som faktisk fullfører, enten flytter de hjem og fullfører der, eller de fullfører i andre land, eller de slutter helt og holdent fordi de ikke møter kravene som skolen stiller underveis.

Når det gjelder jobb senere så stiller studenter på lik linje med de uteksaminert fra Norge, at vi skal være så mye dårligere enn de Norske studentene er bare tull.

Lånekassen har et ganske generøst lån nå til dags, men skolepengene tar det meste av dette er jeg redd. Ja, det er relativt billig og bo her, enn så lenge. Ungarn har blitt medlem av EU og har blitt et populært feriemål, så prisene stiger kontinuerlig er jeg redd.

Ang konkurrering vet jeg ikke desverre, men jeg vet at det er flere her nede som har hatt konkurransehunder (Lp og IPO) og de har funnet aktive hundeklubber og trene med.

Ikke nøl med og ta kontakt om det er noe mer du lurer på! Jeg sitter og leser til eksamen om dagen, men svarer mer enn gjerne på spørsmål som måtte komme opp! :innocent:

Takk for svar! At det er miljø for LP der nede er det jo knall. Og er det IPO-miljø er det nok bruksmiljø også (for jeg tenker at de har type NBF-konkurranser?).

Hva er det ved kravene skolen stiller som gjør at så mange slutter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, men jeg kommer ikke til å vente med valp. Det er ikke et spørsmål om jeg kan klare det, jeg skal klare det, uansett om det blir i Budapest eller Norge. Om det er slik at det blir vanskelig å frakte hundene hjem, så får jeg heller sjeldnere dra hjem til Norge. For både utdannelsen og hundene og det å konkurrere er utrolig viktig for meg. Jeg tror jeg er avhengig av hundene og det å ha et ny valp å satse med for å klare å komme gjennom et studie. Folk sa jeg ikke kunne klare å bo flytte hjemmefra som 16åring med 2 hunder og full vgs, for senere å få jobb og i tillegg gå kveldskurs, men jeg klarer det helt utmerket. Selv om vet.studiene blir tøffere, så tror jeg det handler om prioriteringer, og når jeg har funnet en knallgod kombinasjon som jeg liker godt, så klarer jeg ikke vente over 2 år før jeg får meg valp.

Da høres det vel egentlig ut som om du har "studert" selv om du kanskje ikke har gått på høgskole eller noe, at du vet litt av hva som kan kreves iallefall. Hvilket er veldig bra for 3 hunder er jo mye å ta seg av.

Og om du har funnet drømmekobinasjonen skjønner jeg at du vil ha valpen NÅ. he he.

Var bare ment som gode råd;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er positive og negative ting med både å studere i Norge og å studere i utlandet. Det som hadde vippet vektskålen for meg er hundene; med tre hunder ville jeg ikke dratt ut av landet for å studere, når jeg kunne kommet inn i Norge. Akkurat det har litt med trygghet, forutsigbarhet for systemet og så videre, å gjøre, og i tillegg det å ha et system rundt seg som kan steppe inn og hjelpe med ekstra hektiske perioder. Jeg har en kusine som studerer på vet.høyskolen i Oslo, og hun bruker mye av ferier o.l. på å skaffe seg praktisk erfaring- følge med veterinærer rundt, jobbe i fjøs, og så videre. Det tror jeg er enklere å få til når man har base i Norge. I tillegg skal du jo ut senere, så selve utenlandsopplevelsen går du ikke glipp av. MEN- alt handler om nøyaktig HVOR lyst du har til å studere i Ungarn. Dersom du har veldig mye mer lyst til å studere der enn i Norge, så får du det jo til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikkesant. Men jeg vil gjerne høre andres erfaringer med å ha hund der nede også! Derfor prøver jeg å søke litt rundt for å se om det dukker opp veterinærstudenter i Budapest som har med hund. Hvordan det har vært å få leilighet, hvordan samfunnet er ovenfor hunder, om det er stort hundemiljø der osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikkesant. Men jeg vil gjerne høre andres erfaringer med å ha hund der nede også! Derfor prøver jeg å søke litt rundt for å se om det dukker opp veterinærstudenter i Budapest som har med hund. Hvordan det har vært å få leilighet, hvordan samfunnet er ovenfor hunder, om det er stort hundemiljø der osv.

Norwegian, som er det eneste flyselskapet som flyr direkte, tar kun 2 hunder med pr flyvning. Dessuten, det er mange andre studenter her nede som har hunder som vil ha de med hjem i ferier etc. Så til tider kan det være litt vanskelig og komme seg hjem til jul og påske. Jeg har selv hatt hund her nede, og har måttet bli her ei jul, og noen påsker.

Ellers er det ikke noe problem å ha hund her! Ungarere er veldig glad i hunder, og man må regne med å bli stoppet på gata, frislipp i parkene med hunder i alle retninger er normalt.

Hund og skole er som regel greit og kombinere, folk tar med hundene på skolen og i forelesninger, selv om dette egentlig ikke er lov. I 4 klasse begynner man med skiftordning på stor- og smådyrslinikken, disse går over 12 timer, da trenger man barnevakt.

Hvorfor folk slutter underveis har jeg ikke ett godt svar på, det er nok en god kombinasjon av hjemmlengsel, at de ikke var godt nok forberedt på hva veterinærmedisin innebærer, at de møter motgang skolemessig osv.

Det er ikke til og stikke under en stol at det ER forskjell på å studere her og i Norge. Her er det veldig mye teori, man blir møtt med en litt "ovenfra og ned" holdning fra proffessorer, det er endel intrikate regler ang eksamener osv, alt dette er ting det tar litt tid til og venne seg til.

Ang jobbing i England så er dette ikke noe problem etter endt studie, Ungarn er medlem av EU.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ANSA vil nok kunne hjelpe endel. Ang jobb så ville jeg rett og slett sjekket med veterinærene jeg, hvem de ville ansatt. Er det forresten et alternativ å studere i England? Husk isåfall at søknadsfristene der er i desember.

Ok, om jeg tar kontakt med veterinærhøyskolen, kan de svare meg på hvordan det er å bli veterinær på norske dyreklinikker når man har studert i utlandet? Å studere i England hadde vært drømmen, men jeg har hørt at man går enda raskere frem der og at studiene er veldig dyre, i tillegg til at det er veldig dyrt å bo der.

Norwegian, som er det eneste flyselskapet som flyr direkte, tar kun 2 hunder med pr flyvning. Dessuten, det er mange andre studenter her nede som har hunder som vil ha de med hjem i ferier etc. Så til tider kan det være litt vanskelig og komme seg hjem til jul og påske. Jeg har selv hatt hund her nede, og har måttet bli her ei jul, og noen påsker.

Ellers er det ikke noe problem å ha hund her! Ungarere er veldig glad i hunder, og man må regne med å bli stoppet på gata, frislipp i parkene med hunder i alle retninger er normalt.

Hund og skole er som regel greit og kombinere, folk tar med hundene på skolen og i forelesninger, selv om dette egentlig ikke er lov. I 4 klasse begynner man med skiftordning på stor- og smådyrslinikken, disse går over 12 timer, da trenger man barnevakt.

Hvorfor folk slutter underveis har jeg ikke ett godt svar på, det er nok en god kombinasjon av hjemmlengsel, at de ikke var godt nok forberedt på hva veterinærmedisin innebærer, at de møter motgang skolemessig osv.

Det er ikke til og stikke under en stol at det ER forskjell på å studere her og i Norge. Her er det veldig mye teori, man blir møtt med en litt "ovenfra og ned" holdning fra proffessorer, det er endel intrikate regler ang eksamener osv, alt dette er ting det tar litt tid til og venne seg til.

Ang jobbing i England så er dette ikke noe problem etter endt studie, Ungarn er medlem av EU.

Okei! Kjekt å lese litt om hva man kan vente seg. Har måttet tilbringe ferier alene før, det er ikke bare-bare å frakte hunder Trondheim-Bergen heller uten bil, så det tror jeg at jeg skal klare om jeg ikke kommer meg hjem :innocent: Men er det dyrt å fly hjem til Norge? *sjekke*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt an på når du bestiller, jeg flyr tur retur Oslo for 700-800 som regel, men da flyr jeg uten hund og bestiller i god tid.

Angående å få jobb i Norge så er det ikke noe problem selv om man har studert utenlands. Jeg og mine to roomies sitter nå og leser på siste eksamen, og vi har alle tre jobb som starter umiddelbart når vi kommer hjem om to uker.

Og forresten, all obligatorisk praksis kan bli gjort hjemme, om man organiserer det selv. Jeg har tatt all praksis hjemme, og dette har ikke vært noe problem og få organisert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville iallefall tenkt enda litt mer på dette med tre hunder og utlandet. Ikke fordi det ikke er gjennomførbart, men når man begynner på studier er det mye sosialt å være med på, og mange nye vennskap som "skal" dannes. Nå vet jeg ikke hvordan de har det på akkurat det studiet i Budapest (ElZorro kan kanskje si mer om det?) - men jeg opplevde at jeg "falt litt utenfor" det sosiale når jeg hadde valp og begynte på universitetet, selv her i hjembyen min. Når de andre hadde fest på fest, kinoturer, konsert-turer, fjellturer og overnattinger på skole og hytter og gud vet hva, så ble det vanskelig å få med meg alt. Selv med foreldre som hundepassere.

Jeg er absolutt ingen fester, drikker ikke eller noe - men å ha et godt sosialt nettverk er veldig viktig på en hver utdanning, både for trivsel og faglig samarbeid. Ser for meg akkurat det kan bli enda ett hakk vanskeligere når man drar til utlandet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner flere som studerer/har studert i Budapest. Bloggen til Pia er her: Pias blogg Pia kjøpte seg DP Dinho mens hun studerte og har han med hjem. Han er så liten at han får plass i kabinen.

Vi har mange studenter innom klinikken, både fra Budapest og NVH, synes ikke det er noe forskjell på dem jeg :lol:

Håper du finner ut av det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...